Brachiosaurus fail-aura

Det er ingen som feiler som brachiosaurus.
Han er dinosaurus som liker brus fra krus.
Mye går galt i hans glassbutikk.
Ingen god logikk å ha keramikk panikk.

Vil det noen gang komme bedre tider?
Vil han noen gang få mange kunder?
Ser dystert ut denne forretning.
Brå avslutning uten mer forhåpning.

Herr potet -dikt

Mange dikt av herr potet

som skal bli en stor poet?

Rytme og intim rim,

fra en  åndelig pilgrim?

Dikt om ape og sjimpanse,

som gir åndelig renessanse?

O, send en romanse ambulanse

for diktet trenger eleganse!

Diktet hindre at mitt indre blir mindre,

når jeg annet en smerten vil erindre.

Potet har derfor blitt poet,

men hva er det riktige tempoet?

Øglens triste skjebne - dikt

Øglens triste skjebne

Usselt øgle-hyl i det uendelige univers.
Livet er kort. Øglen synger på siste vers.
Det er en tåre i øyekrok på vesle øgle.
Været er kaldt. Snart vil det hagle.

Ute i det fjerne hører øglen en stemme.
Det er en dyster røst som sier: snart vil det ende.
Akk, så trist, håpets gnist blir ei ild.
Øglens hjerte har nå såvisst fryst til.

(Av Geir Holstad Ellingsen)

Drøm 20 november 2010 - Sjels-lenker

Det var kaldt, mørkt og det lynet. Jeg var i en fraktvogn på vei mot en stor borg. Inne i borgen blir jeg fraktet til et spesielt laboratorium-rom. Det kommer en jente jeg kjenner igjen fra vanlige universitet-omgivelser, ikledd kun vanlig dongeri klær. "Ok, dette er en drøm, men jeg har lyst å se hvor dette ender", tenkte jeg.

Vitenskapsmenn arbeidet travelt rundt meg, og fraktet meg gradvis mot et apparat, mens hun forklarte meg hva som skulle skje:

"En del ting har endret seg siden sist vi snakket sammen. Jeg har fått en viss økonomisk kapital, en rimelig stor teknologisk makt. For å komme til poenget: du vil bli passert der borte ved alt utstyret, deretter vil vi feste mine ønskede "sjels-lenker". Sjels-lenker er et nyutviklet teknologisk konsept. Den som er festet av sjel-lenkene kan i stor grad bli styrt av den som har plassert sjels-lenkene.

Etter hvert som alle nødvendige ønskede sjels-lenker er festet, vil vi installere et forcefield rundt deg på utsiden. Hensikten med dette, er å hindre at andre skal bruke sjels-lenke teknologi på deg. Altså, force-field hinder at uønskede sjels-lenker blir festet. Kanskje er det bare jeg som har slik teknologi, men jeg kan like gjerne gå for en idiotsikker løsning når jeg først er igang. Jeg tar ingen sjanse på at andre kan ha slik teknologi, og vil prøve å styre deg.

Selvfølgelig vil ikke mine sjels-lenker være helt nådeløse. Jeg vet jo at du som person har en tendens til å ville være så borti gran-skauens korrekt i alt du gjør, foretar deg og sier. Det får bare være. Uansett... Jeg er fornøyd med at ting skal endelig bli slik jeg alltid ville."

Hun smilte fint, og virkelig koste seg i det hun løftet fjernkontrollen. Hun nølte et sekund... Men så var hun plutselig skråsikker og trykket på startknappen.



Drømmen endte under lenking-prosessen.

Dagens tomme time - Tar systemet over verden?

Den tyske filosofen Jürgen Habermas mener at språket er en viktig betingelse for å komme til enighet. Språket bygger opp sementen mellom mennesker og holder samfunnet sammen.

De viktigste krefter i vårt moderne samfunnssystem er byråkrati, penger og kanskje mest av alt: makt. Det moderne mennesket er typisk et menneske som sitter hjemme i huset sitt og er opptatt av å bli underholdt. Det er som regel veldig åpent for hva markedet prøver å selge. Når og hvor er det dette mennesket tar seg tid til å være kritisk til det som foregår i samfunnet? Ved å se på debattprogram på tv, er man egentlig involvert da? Er den såkalte dialogen som foregår i disse debatt-program, fokusert på å underholde, fremfor å ha noe viktig å si? Noen sier noe, og så blir det kanskje applaus. Den andre som sier noe, blir gjerne avbrutt. Tematikken i debattene er ofte uviktige. Det hele er kanskje et sirkus.

Hvor skal det vanlige menneske komme til ordet? Gjennom Internet; blogger,videoer kanskje? Kanskje er det ingen som leser det, det vanlige mennesket skriver, men det bare blir glemt og nedgravd i det søppel som finnes. Det blir aldri sett, og det blir aldri diskutert.

Habermas mener at i en kort periode i menneskets verdenshistorie, fantes det en resonerende offentlighet: på kafeer før i tiden kunne man møtes for å kritisere samfunnet. I dagens samfunn, er kafeene for å diskutere trivielle ting. Kanskje:
-var handlingen til reality stjerne x rasjonell ?
-Nei det synes jeg ikke.

Hva burde man ta seg tid til å diskutere? Tar samfunnet over din livsverden? Ingen telt-tur uten en statlig påkrevd ekspert-psykolog, i tilfelle det blir tåke? Da er det umulig å fritt menneske, fordi statens makt dominerer ditt liv. Da må først gå til krig mot systemet, for å bli fri. Men mennesket er kanskje fornøyd med å fokusere på den trivielle underholdning?

...Ok, det var dagens tanker.

Drøm 12 nov 2010 - nekte å akseptere

Jeg husker at jeg drømte mange ting som hjernen min ikke ville akseptere som sant. For eksempel drømte jeg at min gammel-tante (altså min over 80 år gamle farmors søster), levde i et rotete hus. Dette er ikke mulig tenkte hjernen min, for dette mennesket er kanskje noe av det strengeste ordensmennesket i verdenshistorien. Kanskje til og med mer ordensmenneske enn min brors kjæreste. Altså, brors kjæreste, hun omplasserer et te-lys 5 cm til høyre, slik at bordet ser mer ryddig ut, og hun rister en saccosekk etter at noen har sittet i den. 

At slikt type menneske skulle være rotete var noe min hjerne nektet å akseptere, og jeg forsto at hjernen måtte prøve å komme ut av drømmen. Jeg tror jeg drømte lignende drømmer der hjernen min nektet å akseptere. Eksempel:  spesifikk hunnkjønn menneske som jeg i mitt dagligdagse liv, til tider ser gående omkring på universitetet, uventet tar initiativ for samtale. I denne samtalen er hun interessert i hvordan jeg utvikler meg som menneske. Skriver du i klokeboken, spør hun. Totalt absurd, tenker hjernen min, for min hjerne har et et bilde av personen som menneske som aldri kunne tatt initiativ for samtale. Hvorfor? Enten fordi ikke har spesiell interesse for meg i virkelighet, eller at hun er for passiv til å handle, eller at hun ikke klarer å tenke hva som hadde vært passende handling.

Uansett... Alle disse drømmene som min hjerne nektet å drømme, førte til at jeg prøvde å våkne. Da drømte jeg at jeg våknet, men så la jeg merke til at det var noe som ikke stemte. Å nei, jeg har kun drømt at jeg våknet, da trengs mer våkne-konsentrasjon, tenkte jeg. Omsider klarte jeg å våkne, men da jeg våknet, var jeg så trøtt at jeg bare sovnet igjen.

Job i bibelen, geirknappen og Babels tårn

For noen dager siden lagde jeg spørsmål angående Job i bibelen.

"Fantes det en moral i den fortellingen, eller var det bare Gud som kjedet seg, og ville plage Job? Noen som vet?"

Jeg har undersøkt litt nettbibel, og funnet ut følgende:

" 3 Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Fremdeles er han like from. Uten grunn har du egget meg til å føre ham i ulykke.» 4 Men Satan svarte: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. 5 Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» 6 Da sa Herren til Satan: «Han er i din makt. Spar bare livet hans!»"

Altså, for meg ser det ut som bibelgud var ganske lettlurt. Satan er vesenet som bare vil at folk skal plages, og så klarte han å lure Gud til å plage Job.

Et annet sted i mosebok står det om Babeltårn forvirring...

"4 «Kom,» sa de, «la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»
  5 Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. 6 Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. 7 La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!»"

Altså bibelgud liker ikke at mennesket skal være så flink?  Kanskje bibelgud ikke hadde likt klokeboken? Hva tror blogleser?

Massevis av statistikker for 2010

For geirknappens blog 2010:

Nettlesere, operativsystem




For land



(her kan man forstå årsaken til at jeg heller valgte å skrive min blogg på norsk)


Populære innlegg





(min allerede upopulære blog ble mer upopulær etter sommeren)


For Geirknappen youtube 3 siste år.

Populære videoer...




(legg merke til at på 13 plass har vi en video "katt angriper hund", som en person ved navn Nils trodde ville få en million seere, ettersom katt og hund videoer er populære på youtube)

Land...



(Av en eller annen grunn, er det noen få hundre amerikanere som søker etter flyvende maurslukere på youtube, ellers har jeg og Jakob sett litt ofte på våre videoer. Det fantes bedre og finere oversikts kart på youtube før i tiden.)

Ideal verden...

I min tenkte ideal verden finnes ideal dataspill...

Oppskrift for ideal dataspill:
*Ideal dataspill følger ikke strømmen av allerede eksisterende dataspill, det er dermed ikke ett første-person skytespill, eller sports spill.
*Ideal dataspillet er basert på nye ideer. Det kan gjerne handle om en fisk, eller brachiosaurus, eller kanskje en intergalaktisk nebbdyr på cowboy-eventyr ute i galaksen.
*Ideal dataspill må stimulere hjernen på en positiv måte, gjerne bidra til økt kreativitet i personen som spiller. Spillet må ikke være kjedelig.
* Spillet må ha kule og varierte soundtracks/lydspor
* Personlighetene i spillet må være varierte og helst ganske geniale. Hovedpersonen i spillet bør kunne gradvis oppgraderes, og man må velge hva man vil prioritere av egenskaper.
* Det må være en omfattende verden man kan utforske i spillet, slik at man ikke blir presset til å følge en vei.
* Oppdragene i spillet må være utfordrende og det bør eksistere varierte måter å løse spillet på. Oppdragene bør utfordre menneskehjernens logiske evner. Fantasien bør også stimuleres.
* Grafikken i idealspillet er ikke så viktig. Ikke så mange bryr seg om spillet ser bra ut i full hd, det viktigste er innholdet i spillet.
* Spillet bør både gi mulighet for at man spiller alene i en lukket verden, med mulighet til å justere vanskelighetsgrad, og å det å spille sammen med andre.



I min tenkte ideal verden finnes ideal levekår og nærmiljø.
(oppskrift for ideal levekår og nærmiljø er under konstruksjon)




I min tenkte ideal verden finnes ideal romanse.

*Grunnstenen i ideal romanse må være at de to parter i romansen forstår hverandre godt, ut fra at begge parter er sitt sanne jeg.
*Neste grunnsten er at man kan se verdi i hverandre, den baserer seg på første grunnsten, for hvordan kan man se verdi i hverandre om man ikke forstå hverandre godt?
* Den positive følelsen i romansen må eksistere.
* De to parter i romansen må til en viss grad ha lik eller lignende estetisk dømmekraft. Eksempel, hvis en part elsker bråk 24 timer i døgnet, men den andre part elsker stillhet 24 timer i døgnet, så er de neppe forenelig/kompatibel.
* Tillit må eksistere.
* Man får nok tid til å være sammen.

Nå vil jeg ikke skrive en full liste over hva som skal til for idealromanse, for jeg tror at flere er skeptisk til et slikt konsept. Et spørsmål man kan stille kan for eksempel være: Er ikke romanser basert på rent følelser og ingen fornuft? Nei, vil jeg si. Hvis man kun gjør det man har lyst til, eller føler behagelig, så blir man tvunget til å følge sin egen lyst, og da er man ikke fri. Om man følger bare sin fornuft, så blir man tvunget til respekt, selv om man ikke har følelsene, og da er man heller ikke fri. Det eneste som kan bli helt riktig, er om man personlig finner en estetisk balanse mellom å følge sin lyst og følge sin fornuft.

Denne tanken er ikke helt selvoppfunnet, for jeg finner stadig ut at andre har tenkt på ting jeg har tenkt på. I dette tilfellet er det den tyske filosofen Friedrich Schiller, som presenterte en slik tanke mellom balanse mellom følelse og fornuft. Er det en feil type tanke kanskje?

Drøm 30 okt 2010

Drømte at jeg våknet at to menn drev å lagde stønn lyder. Jeg gikk ut av sengen og jeg vitnet at det foregikk bevegelser under dynen, rett ved siden av hvor jeg hadde ligget. Det er kanskje best å gå ut herfra uten å lage forstyrrelser, tenkte jeg, og gikk så ut døren med mine klær. Mens jeg tok på klærne mine, prøvde jeg å forstå hvor jeg var, og antok at bygget jeg hadde sovet i var et slags kinesisk hotell. I bukselommen min fant jeg nøkkelen til rommet jeg hadde vært på. 

Nede i hotell-resepsjonen forsøkte jeg å forklare min situasjon, men det virket ikke som kineseren jeg snakket til, forsto så godt hva det var som hadde skjedd. Her omtrent klarte hodet mitt å få drømmen til å slutte.

Livet er urettferdig? Hvem har skylda?

Eksempel:

Organisme A lever et flott, lykkelig og harmonisk liv, og er til glede og nytte for alle sine tenkende-organisme omgivelser.

Organisme B lever et ulykkelig, strevsomt og tragisk liv fra start til slutt, uten å være til nytte eller glede for noen av sine tenkende-organisme omgivelser.

Lykke er (nesten uten unntak) kjernen av hva tenkende-organismer ønsker at livet skal være fylt med. I eksempelet var  A lykkeligere enn B, altså A fikk noe B ikke fikk, og man kan si at livet var urettferdig i forhold til lykke.

Hvem har skylda?

La oss forestille oss at en høne legger to egg. Det første egget (egg A) plasseres i en frittgåendehøne-farm, det andre egget (egg B) plasseres i et trangt bur, som er optimalisert for effektiv eggproduksjon. Begge egg er av høner som er genmanipulert slik at det legges flere egg om dagen, og i tillegg er begge kyllinger som klekkes, satt til å spise kjemisk fremstilt mat. En annen høne legger også ett egg (egg C). Det er av en høne som ikke er genmanipulert, og egget legges på en naturlig mais-åker som er inngjerdet og er uten rovdyr, og ellers også glemt av menneskeheten.

I det kyllinger av egg A, B og C hadde levd ut sine liv, møtes de i kylling-himmelen de diskuterer litt sammen og de kommer til enighet at kylling C levde det beste livet, og at A og B sitt liv var urettferdig. "Hvem har skylda?", spør kylling A. "En mektigere organismes behov for mat, har skylda", sier kylling B. Da sier kylling C: (hva tror bloggleser at kyllig C sier?)

Jeg ble brått oppmerksomhetsyk

Av og til når jeg er oppmerksomhets-syk går jeg inn på facebook, og jeg vurderer om jeg skal skrive noe på min eller Jakobs facebook vegg. Men... Det gjør jeg aldri, for hvis jeg skrev noe der, så ville det kun bli overtydelig at så å si ingen bryr seg om meg, og jeg bryr meg om ingen.

Av og til dagdrømmer jeg litt om hvordan det ville vært (hvis jeg ser bort fra min familie, min bror bloggleseren av blogglesere som kan telles på en finger) å være betydningsfull for andre mennesker. Etter hvert tenker jeg heller litt rasjonelt hva jeg tror jeg er for andre mennesker. Jeg tror kanskje jeg og Sokrates kunne hatt noe til felles, for når jeg samtaler med mennesker har jeg en tendens til å avdekke at ting kunne vært bedre, tanker kunne vært mer rasjonelle og så videre, og det liker ikke folk, tror jeg.  Senere har jeg lært at jeg skal unngå i samtaler, å få folk til å tenke så rasjonelt, men jeg tror min oppførsel sitter negativt menneskers hukommelse.

Jeg antar at jeg er en smule kritisk, bare se hvordan jeg forhåndsvurderte jenter generelt i et par innlegg tidligere. Jeg er også kritisk til en stor variasjon av ting. For eksempel en foreleser jeg har, vurdert under min lupe gir følgende data:

*Begynner setningene i et høyt tonefall og glir sakte ned til å bli en lav summelyd, før den så går høy tone og sakte ned til summelyd igjen. (med en hypnotisk søvneffekt)

*Bruk av fyllord: altfor mye repetisjon av det samme fyll setningen "i og for seg... ehhh ja", ingen variasjon

*Repeterte ting som allerede var sagt, altfor ofte

Min liste bare fortsetter, og den sier vel mer om min kritiske dømmekraft enn den sier noe om forelesnings-holderen.

Tibake til dette med oppmerksomhets-syk... Jeg går jo pedagogikk, og jeg tror oppmersomhets-sykdom kan avlæres, eller med andre ord:  lære seg til å ikke bry seg om andre folk skal bry seg om en. Altså, hvis man satt alene i en kjeller i et nabolag, i en by slik som Trondheim, og ingen tenker på en, så er ikke det problem, for en klarer å ta vare på seg selv.

Nå er det omtrent 1 år siden jeg drømte at jeg måtte adoptere en alien baby, og nå er jeg onkel til lille Nora. Hun er ikke grønn men med litt fiks og triks på gimp så ligner det litt...



Jeg er litt udannet antropolog (som handler mye om å forstå sosiale prosesser og meningsinnhold i forskjellige kulturer), og litt utdannet pedagogikk (som så å si handler om hvordan et individ kan få personlig utvikling). En slik kombinasjon av utdanning kunne kanskje vært passende basis for å oppdra en utenomjordisk livsform, eller? 

Dagens tomme time...

I den tomme tid i dag, drev jeg å spekulerte i muligheten for kjæreste. Jeg innså at jeg hadde en slags forut-antagelse om hvordan de fleste jenter er bare problematiske: slitsomme å være med, klønete, ikke i stand til å komme til fornuftige beslutninger basert på sine erfaringer, ikke til å stole på, håpløse fremtidsplaner (for eksempel reise til et håpløst slumland), ikke i stand til å formidle sine tanker og hvordan man opplever verden, anti-genial, uselvstendig, illojal (for eksempel flørte med flere samtidig), og min liste over negative forut-antagelser angående jenter bare fortsetter og fortsetter...

Jeg innså følgende:Å leve et liv med i hovedsak kun meg selv som selskap er kanskje ikke så ille. Det må være å foretrekke fremfor å være med et slitsomt og klønete menneske, tror jeg.

Den tomme tiden.

Hver tirsdag fra klokken 8.15 til 10, har jeg pedagogikk forelesning. Jeg har en til forelesning i et annet pedagogikk-fag fra klokken 12.15 til 14. Altså mellom klokken 10 og 12 er en tid hvor det ikke gir noe mening å dra noe sted.

Siden jeg nettopp har hatt forelesning gidder jeg ikke å gjøre mer skole. Jeg gidder å pause, men hvor kjedelig høres det ut å pause i to timer alene på skolen. Av og til tenker jeg at tilfeldigheter kan føre til at et eller annet trivelig vil skje i løpet av disse to timene. Kanskje noen finner ut at de vil prate til meg, eller noe lignende. Av erfaring vil jeg heller si at denne tiden mellom 10 og 12 på tirsdager, er den tomme tiden, hvor meget lite skjer og gjerne at en håpløs illusjons-tanke lever ut sitt liv.

Liv

Omtrent klokken 6 i dag morges fikk min ett år eldre bror, Sindre, sin første datter.

Omtrent klokken 9.30 i dag, lærer jeg på skolen Nietzsches argument for at alt liv er kun grufullt, og at det beste for mennesket er å ikke bli født, og at det nest beste er å dø.

Personlig synes jeg livet har en tendens til å ha en klang av ironi over seg, men det har jeg ikke lyst til å utdype.

Uansett... fra og med i dag, 12 oktober 2010, vil en liten jentebaby begynne sin utvikling i sørlandsbyen Kristiansand. Med tanke på jordklodens utvikling, med befolkningvekst, hull i ozonlaget, global oppvarming og mye mer, så er det muligheter for at den babyen vil ha en tøff og slitsom fremtid i møte. Likevel tror jeg Sindre kan klare å få det beste ut av situasjonen.


...

Hvis jeg skal nevne noe nyttig for menneskeheten, så må det være at kanskje var det best for menneskeheten at geirknappens blog aldri ble født.

Siste Blaff?

Geirknappens blog... Det føles sannelig som et tapt prosjekt. Jeg klager ikke på entusiasmen for geirknappens blog ute i verden, for 2 blogg lesere er ganske fint (og en hver leser kan se det på statcounter nederst på siden). Det er mer slik at det føles som om siste blaff av bloggskrivings energi sakte ebber ut, fordi jeg tror jeg begynner å utvikle et ganske kjedelig liv. Jeg har ikke klart å være nyskapende i min egen ensomhet. Ideer for nyskaping er mye enklere hvis man er flere som vil bidra med ideer. Jeg bidrag-syter offesiellt på ingen bidrags-ytere i mitt dagligdagse ikke-elektroniske miljø.

Hva gir fremtiden? Vanskelige og problematiske livs-leveforhold? Knekte bein og armer i vm eller nm i qwankido? Kanskje blir det motsatt, og jeg ser lyset og det blir fred på jord? I oktober så blir jeg sannsynligvis onkel til min bror sindres jentebarn, vil det være genetisk likhetstrekk med meg? Neppe. Hvem skal ta vare på min kamerat, slik at han ikke blir ødelagt av et korrupt bergensk samfunn? Vil utenomjordiske vesen invitere menneskeheten til å ta del i det intergalaktiske samfunn? Vil min far noen gang få orden på alle papirene? Når skal jeg stille et spørsmål som utgir en forskjell? Vil jeg bli spøkelse i verdenshistorien?

Alle disse ting vil geirknappen blog kanskje aldri gi svar på... Fordi... Siste bbbl ... bll BLaff...d øøø uthhhhhh.

Mine blogglesere

Mine blogg lesere kan telles på en hånd, eller mer presist: på 2 fingre. For jeg har 2 blogglesere: Jakobo-san og krille. Disse har vitnet turbulente tider i geirknappen bloghistorie. I en periode så det ut som om bloggen skulle få en nokså dramatisk skjebne. Hva er vitsen med blogging hvis mine eneste lesere er min bror og min kamerat? Da kunne jeg jo heller bare ringe. Likevel skjedde det noe med bloggen, og den ble mystisk gjenopplivet.

Jeg er egentlig ganske fornøyd med å ha hele 2 blogglesere. Tenk om jeg hadde hatt ingen. Da vet jeg sannelig ikke om jeg hadde giddet å blogge. Alternativt kunne jeg satse på at fremtidsmennesket ville gidde å lese min blogg. Jeg klarer likevel ikke å forestille meg at det skulle skje. Det kan jo være at googles data en tilfeldig dag ble ved uhell slettet, eller noe lignende. Sett at det ikke skulle skje, og vi forestiller oss år 2176: et fremtidsmenneske kjedet seg en dag, og han tenker at i dag har han veldig lyst til å lese blogg som er over hundre år gammel. Vil hans sinn bli beriket? Vil han tenke at fortidsmennesket burde vært mer avansert? Vil han finne en annen blogg som er over hundre år gammel og som er mer interessant og underholdene? Så tenker han kanskje: vitsen med å lese geirkappen blog, når det finnens bedre ting å lese.

Kanskje vil fremtidsmennesket som gidder å lese geirknappen blog være en slekting av enten Jakobo-san eller krille? Kanskje blir kunnskapen av at geirknappens blog eksisterer, skrevet inn i en dna kode og så mediterer fremtidsmennesket over hva som står i dna kodene sine: her står det geirknappen blog. Hva kan det være mon tro?

Jeg tror nettopp jeg lot en del tanker spore av. Det kan være fordi jeg har blitt litt forkjølet og min badstue og solbærsaft kur ikke har vært så effektiv.

Hva jeg tror dagens menneske ikke lærer.

Jeg tror visse personlighets egenskaper kan læres. Da tenker jeg

*Vennelighet
*Ærlighet
*Ydmykhet
*Loyalitet
*Orden
*Tålmodighet
*Selvkontroll

Dette ville vært egnskaper hos mitt tenkte idealmenneske. Hvor ofte opplever jeg at jeg ser slike egenskaper i folk? Det er lite av den slags, tenker jeg. Hva er så årsaken? Jeg tror det kan skyldes dårlig oppdragelse og uansvarlige foreldre. Mange mennesker går inn i et forhold med hverandre som de vet ikke vil vare, og det blir skilsmisse. Da har de kanskje allerede barn de ikke vet hvordan skal oppdras. Barnet ser hvordan foreldrene oppfører seg, og tenker at de skal oppføre seg likedan.

For hundre år siden var standarden i Norge at man gifter seg med en person, og hoder seg så lojal i forhold til denne personen. Man finner ikke på noe tull før man er gift. I dag har jeg inntrykk av at de 10 år gamle barn, har gjerne 7-8 forskjellige kjærester i løpet av et år. Kanskje også 2-3 kjærester samtidig. Denne standarden vil de kanskje ha inntil de er 30 år gamle, hvor de etter hvert reduserer det til 1 kjæreste per 3 år, men kanskje de også har en god del hemmelige affærer utenfor sitt offesielle kjærestefohld.De barn som vokser opp med slike foreldre, vil ikke lære lojalitet og selvkontroll. De vil lære at de alltid skal prioritere å gjøre det som er gøy, uansett hvor moralsk forkastelig det skulle være.

Barn ser tv og er på Internet, de får ADHD eller blir feite og late. De har tid til å bruke opp hele dagen foran en skjerm, men de har ikke til til å lage seg mat. De har ikke tid til å puste den friske luften ute i naturen. Foreldrene vil ikke legge seg opp i hvordan ungene skal oppras. Samfunnets ansvar, tenker de kanskje. FEIL, sier jeg. En slik tenkemåte hos foreldre, kan føre til at vi, det norske samfunn, i fremtiden består av 13 år gamle alkoholikere og narkomane, og en pensjonist robot-oppfinner som lager maskiner til å gjøre alt arbeidet.

Geir tester personlighet system.

Det var midt på natten, og jeg fikk ikke sove. Jeg følte bekymring i nervebbanene i hendene mine knyttet til det å skaffe seg kjæreste og familie og den slags. Ting blir kanskje hindenburg-tjernobyl aktig i fremtiden, tenkte jeg.

Da fikk jeg en idee midt på natten: jeg skulle ty til slike online match personighet opplegg. Dette er ultra-patetisk og vil gi ingen resultater, tenkte jeg. Sannynligvis ment for pensjonister og handycappede, var neste tanke. Jeg fortsatte likevell med å svare på kanskje 60 spørsmål som ikke alltid var like gode. Etterhvert er testen ferdig og får resultatet av systemets personlighets-identifisering. Det sier at vitige verdier er universialisme, godhet, tradisjon, sikkerhet, konformitet og makt.

Noen få copy-paste utdrag:

"Som setter pris på ditt behov for å være sammen bare dere to i stedet for å være sammen med mange mennesker. Som deler sine følelser med deg og har positive følelser om at du uttrykker dine. Som bruker mye tid til å lytte til deg. Som er i stand til å innrette seg når du holder på ditt. Som vet å lese mellom linjene når dere kommuniserer, så det ikke er noen misforståelser. Som kan være intuitiv. Som er like organisert og samvittighetsfull som deg. Deler dine intellektuelle interesser og er i stand til å snakke om mange forskjellige emner...."

"Din mening er at kjærlighet handler om fullstendig forpliktelse."

"Din tilnærming til foreldrerollen er demokratisk. ... lar barn vokse opp lykkelige men samtidig vitende om hva de bør gjøre og hva de kan forvente fra andre. "

"du har en indre følelse av spiritualitet, du uttrykker det bare ikke ved å ta del i noen organisert religion."

Men... Testen sier ikke at jeg er tankefull. De glemte å spørre om klokeboken. Sikkert en feilet test.



Resultatene av testen gav forresten: ikke kompabilitet. ... Altså jeg passer ikke folk.

Nam nam nam som vokser på tre

Bake brød, helt ufarlig?

Neppe. 

Høstens første skoleopplegg 2010

I dag var jeg med på frivillig bli kjent opplegg med pedagogikk. Han som er lærer, har skrevet lærebøkene selv. Han demonstrerte idag sine lærer-ferdigheter. Han fortalte om noe interessant, og så ble det spilt klarinett og saksofon instrument i 4-5 sek.

Hva var det som var interessant? Ideer om vennlighet; hvordan man som foreldre prøver å lære sine barn vennelighet, og at det er vanskelig å få ungdommer til å oppføre seg vennlig. Hva kunne være årsaken? Kanskje at det er mange voksne som vil være og oppføre seg ungdommelig, og at barn dermed ikke lærer seg å være voksen?

*Klarinett musikk-lyd

Og så fortsatte det med noe. Ja, ja... Jeg skal ikke dra min blogg leser for dypt inn i hva som læres, men jeg tenker: Lærer som har skrevet lærebok i et fag som egentlig kan forstås som læren om hvordan man skal lære å bli klok... Hva kan gå galt? Høres idiotsikkert ut.

Huff...

Jeg lot meg rive med i sånne tekniske ting igjen. Mac, Windows, Linux, knapper som blir trykt på men ingen Geirknapp. Jeg burde virkelig ikke uttale meg om noe , for jeg tror man visstnok må være supercomputer-ekspert for å uttale seg om noe som helst. Jeg tror skaper av ingen skaper av en linux distro egentlig vil at jeg skal bruke den, for de tenker sikkert at jeg er ett hakk for håpløs til å bruke det. 

Jeg kan ikke få meg selv til å si at windows er spesielt bra, for etter å ha brukt det i 10 minutter, så står det ofte: microsoft not responding og alt på skrivebordsvinduet forsvinner. Man må bruke massevis av timer på vedlikehold, ellers kan man ende opp med en sånn pc jeg fikset en gang: den startet opp etter 5 minutter, og hvert program startet etter minst 40 sekund. Dessuten synes jeg microsoft tjener alt for mye penger. 

Jeg kan ikke få meg til å si at mac er bra. Men eneste grunnen til jeg sier er at det bare kan fungere på deres egne mac pc-er, og at de pc-er er altfor overpriset, og de tjener for mye. Dessuten må man alltid ha en sånn stygg bord-greie i bunnen, og man kan ikke få fullscreen alltid, selv om man ønsker.

Jeg kan ikke få meg til å si at linux er så bra, fordi det er alltid trøbbel med de som lager drivere som er lukket kode, at det ikke er bra nok. Et annet problem er at de aldri fortsetter på den samme linux versjonen: og enhver versjon varer maks 2 år, og de som lager linux distroer, lager gjerne 2 versjoner per år, med unntak av arch linux, som har en evigvarende, men visstnok også har sine ulemper.

Så det beste jeg kan gjøre er kanskje å fullstendig la være å holde på med sånne pc-greier, og heller bake brød.

What I think would be the perfect linux distro (2010)

It should look like this:  

*But it should also be easy to customize the way you wish.

*It should focus on being solid. Never ever crash.

*Focus on supporting as much hardware as possible. Supports a lot of printers. Keyboard and mouse never freeze. S-video works perfectly. Sound drivers, usb, wireless, everything: perfect.

*Standard programs: F-spot, Firefox, Pidgin, Open Office, VLC

* Have a nice beautiful boot screen.

Must be popular enough, so that I can install and use Opera browser.

I have only used ubuntu 9.04, 9.10, 10.04. Of these, I liked 9.04 the best, and I still use it. In October, 9.04 will no longer be supported. I have noticed that ubuntu 10.10 will come with a new installer,  and new sound indicator. That looks good, but if that to many thing are not working, that should be working, like hardware, and keyboard keys,  I guess I will give up on ubuntu, and maybe give centos (community enterprise operating system) a chance.

 

Liten brød-detalj pluss Nord-Norsk natur.

Min oppskrift for brød nevner ikke at den er ment for omtrent 3 brød. Til å begynne med, så ser det ikke så mye ut... 

... men så begynner deigen å heve.

Altså, vær på vakt.

Ellers vil jeg bare nevne at Nord-Norsk natur ser fint ut, ifølge meg. 

Bloggleser er kanskje uenig?

Å feile

I dag har jeg tenkt at den som vil være feilfri, tør kanskje ikke å gjøre så mye. Jeg også gjør feil, og jeg tror det vises i bloggen av og til. Jeg tror jeg hadde omtrent 3-4 blogg lesere, men sank ned til hele 1 bloggleser, da tror jeg at jeg har gjort den feil å være for kjedelig. Det kan også være at jeg ved et eller annet tidspunkt har skrevet noe avskrekkende. 

Monsieur skravlebøtte?

Drømmer ...

Alienbaby var ekstemt flink til å bevege seg fort, akkurat som en rotte. Hvis jeg satt fra meg alienbaby, og snudde meg rundt, så hadde baby allerede gjemt seg et sted. Jeg hadde lagt fra meg baby, snudd meg, mistet, letet og funnet. Og jeg tenkte: "endelig fant jeg baby". Men så gjør jeg det utenkelige... Jeg setter fra meg baby igjen, og han blir borte. Jeg blir oppgitt.

Jeg drømte at jeg gikk på fjellet alene på et åpent område. Jeg oppdager at det er 4-5 stykker som går der ute i fjellet også. Etter hvert som de kommer ganske nær, så oppdager jeg at de alle har håndvåpen. Jeg blir bedt om å vise alt jeg har, men det er bare 2 blyanter, 2 blypenner og et knøvlet papirark med rød teip. Da våknet jeg av at jeg var sulten og ville spise mat.

Drømmer om natten må ikke forveksles med drømmer om verden. Hvis jeg skulle tenke på en ideal-forbedret verden, så hadde malaria blitt utryddet, global fred, kanskje global 2-barnspolitikk, fri for miljøgifter, og paven sier halelujah brother og amen. Noe slikt.

Tv spill

Jeg nevnte at jeg spilte spill sammen med min søster. Jeg kom til å tenke at jeg kanskje burde lage beste spill 2010 anmeldelse iløpet av året, eller om det er spill fra 2010 som havner på min liste av tidenes beste spill. Av de spill jeg har spilt hittil i år (og det er ikke så mange), er kun Bioshock 2 jeg synes er verd å nevne. Jeg liker mange av ideene spillet tilbyr, altså litt passe sprø ideer. SuperMario har til sammenligning ganske få sprø ideer: flyvende skillpadde, spise rød sopp og bli større osv.  I bioshock skal man blant annet hjelpe en liten jente med å finne spesielle lik som hun stikker en gigantisk sprøyte i og tar ut noe som ligner blod som hun drikker litt av, og hun gir bort til deg. Deretter sier hun kanskje at du er bedre enn alle andre store fedre.

Man må passe på å forsvare den lille jenten, når hun henter blod. Man har en fin samling våpen: elektrisk hånd, flammehånd, frysehånd, hypnosehånd, fellehånd, telekinesehånd, spydvåpen, gigantisk drillmaskin og masse mer. Selve kamp området kan se ganske grotesk ut etter at fienden gir seg. Fienden er  mennesker som prøvde evolusjonere, men som ble zombier. Man han høre på lydkassetter hva som har foregått, mens man spiller. Av en eller annen grunn er et et slags koselig spill.

Brødbakst

Pling sa det fra ovnen, mens jeg spilte Bioshock. Og brødene var ferdig.

Denne gangen hadde jeg sånn ca oversikt over hva jeg puttet i brødet. Mest på grunn av at jeg egentlig var i ferd med å gå tom for mel- greier å ha i  brødet, og hadde egentlig tenkt å he i mer. En annen grunn til å nevne detter, er at blogleser kanskje blir påvirket og vil lage brød. Jeg har lagt merke til at i butikken finnes jukse- brødblanding poser. Sånt er ikke akseptabelt for meg å bruke. Jeg tror ikke man blir så fornøyd med sitt resultat om man tyr til jukse-pakker.

3-4 dl store havregryn

3-4 dl sammalt hvetemel

3-4 dl sammalt rug

1,5 l Hvetemel

1,5 l vann

1 gjær

+ litt salt og olje, og det hele mikset i en stor blande-greie. 

"Shopping"

Når jeg har mye ferie, tenker jeg det er lurt å skaffe klær, siden jeg glemmer det resten av året. Det finnes masse salg rundt omkring, men aldri en tøyelig bomullsbukse for en liten mann eller en stor unge. Min jakt etter å finne en bukse endte med å jeg skaffet kun en bukse på en sportsbutikk til vanlig pris. Jeg tror forresten også man blir mer lykkelig av tøyelig bukse.

Siste ting

Etter at alt dette er skrevet, oppstår et interessant spørsmål... Er jeg en solid skravlebøtte? Hvilke mennesker kan klare å utholde meg?

Tv spill og kano tur

Nå som alle mine brødre har reist, så plager jeg litt min søster Marie. Vi spilte tv spill litt sammen, det eneste spill for 2 spillere vi hadde: Resistance 2. Marie styrte en vanlig soldat, mens jeg styrte felt doktor. Soldaten tålte å bli skutt en hel masse, mens doktor tålte ingenting.

Doktor-våpenet fungerte slik: Dersom jeg klarte å drepe mutant monster med doktorstrålen, ble 2 førstehjelpspakker ladet opp. Jeg kunne ha maks 10 pakker. Strategien for å vinne ble følgende: Marie gikk til angrep på virus-muterte monster som en gal Rambo, mens jeg skjøt en doktor stråle med det absurde doktor våpen. Når soldaten nesten døde, så skjøt jeg 3 førstehjelp pakker, slik at soldat fikk full helse. Monster angrep kun soldat, men om soldat skulle dø, da hadde doktor liten sjanse, for han tålte ingenting. 

Det var tydeligvis bare en sone man kunne løse sammen, og da vi løste den, lot jeg Marie spille God of War 3. Jeg så på og påpekte stadig at hun døde ofte. Jeg sa gjerne: "Jasså, du trodde det var meningen at man skulle hoppe utfor det stupet i det spillet, og du prøver samme taktikk gang på gang, hmmm interessant."

Etter hvert dro vi på kano tur. Til å begynne med, var Marie ved godt humør.

Av en eller annen grunn ville hun ikke være med på at vi skulle padle hver vår retning i samme båt.  "Å nei, da går bare båten i sirkel", mente hun. Jeg ville padle i motsatt retning likevel, men da ble hun sur.

- Perfekt bilde for blogg.

- Ok, men ikke skriv noe stygt da. Hvor mange leser bloggen? 

- Oja, ifølge min teller nederst på siden på bloggen, som alle han se, så har jeg sånn ca kun 1 leser per dag, og bloggen handler litt om brødbakst som jeg tar bilde av. Oi, se en kjempefisk som hoppet, kanskje det var en hai.

- Å nei, da må vi padle til land.

Vi padlet til land og kanoturen var over. Når jeg først nevner min søster, så vil jeg også nevne at hun har 4 eldre brødre, og at noen av disse brødrene er sånn passe veltrent, og noen er trent i kung fu.

Bake brød...

Etter hvert spiste jeg opp mine brød, og måtte derfor lage nytt. Denne gangen laget jeg litt grovere. Jeg tror et hvert menneske blir lykkeligere av å lage sitt eget brød. Kanskje finner jeg opp spesial brød med alle nødvendige næringstoffer man trenger, isåfall skal jeg skrive ned i min bok. 

Altfor langt blogginnlegg

I dag har jeg tenkt tilbake på hvordan ferien utviklet seg. Tidlig juni smulet jeg en brødsmule utenfor mitt matfat. Min hukommelse sier at han jeg var på besøk til, påpekte at det var en absolutt uakseptabel hendelse, og at mye negative følelser fikk verbalt utløp. Vet det tidspunkt tenkte jeg at det å smule utenfor et matfat, ikke var slik en grufull hendelse, og at jeg kunne forlate området dersom slike uhell ikke skulle tolereres. 

I etterkant prøver jeg å tenke tilbake på slikt med en annen vinkling. For det første: ting som jeg tenkte på som direkte klaging, var kanskje ikke klaging. Enkelte mennesker hever stemmen og virker aggressive, selv om de i virkeligheten ikke er det.  Isåfall kan det være en slags svakhet, som den som blir utsatt for det tilsynelatende aggressive, bør ta hensyn til. Opplever jeg at jeg  hører "GeeeeeeeeiiiiiirrrrrrraaaaaaagggrrRRRrr AaAARrrRg" , så bør jeg oversette det i hodet mitt til " Geir, jeg hadde satt pris på at du sørger for at enhver smule som faller ut av brødskiven, faller ned på matfatet og blir der, fremfor at den spretter videre eller utenfor og lander på bordet. I smuler kan det nemlig danne seg bakterier som skitner til rommet, og før eller siden bør det bli vasket opp, og jeg har ikke lyst til å vaske det opp. Kortere fortalt, jeg er av den oppfatning at du bør passe bedre på når det gjelder brødsmuler"

For det andre: tilsynelatende kritikk kan være positivt ment. Kanskje bør jeg oftere lete i meg selv og finne ut at denne kritikk må jeg gjøre noe med. Men på en annen side klarer man ikke alltid å la positiv tenkning begynne med en selv.

For det tredje: Med mindre noen oppfinner at matfat som helt unikt tar til seg brødsmuler, kanskje demper smule-energien, slik at fatet bedre absorberer energien og smulen ikke kan sprette videre, så bør jeg kanskje tenke alternativ. Kanskje jeg må holde meg til næring kun gjennom veske,  eller kun spise utendørs. Eventuelt ta et kurs i hvordan ikke smule. 

Jeg omtalte min venn Jakob, på en måte som jeg i etterkant tenker burde vært bedre. Etter å ha kjent denne herremann over en periode av flere år, så tror jeg ordet kreativ, er det ord som best beskriver. Visste du at det var Jakob som lagde Geirknappen bildet, på toppen av siden? Det tror jeg ikke, for det har jeg nemlig ikke skrevet noe sted. En av mine youtube videoer er godt eksempel. Jakob tegnet ansiktet, etter at jeg lærte han å tegne styggest mulig ansikt. Deretter scannet jeg bildet, og la til farger, og sendte til Jakob. Jeg sendte også dvd disk med video slik at han kunne eksperimentere med spesialeffekter. Altså, alle spesialeffekter var laget av Jakob. Etter at videoen hadde ligget glemt en stund, tok jeg fatt i videoen som var uten lyd, og la til lyd, før jeg så la på youtube. Tilbake til poenget: det har vist seg over flere år at det er sammenheng mellom Jakob og kreativitet. 

Over til ferien i Nord-Norge.

Sånn på slutten av Juli skjedde følgende. Jeg, min søster Marie, mor og far kom dit først. Deretter kom min bror Kristian fra Tromsø, og så min bror Brage fra Bodø, og til sist min bror Sindre fra Kristiansand. Hele familien var samlet et kort øyeblikk, men så måtte Sindre reise, og deretter Brage, og snart også Kristian. 

Da Sindre var her, så kravlet han ut av en stor grotte gjennom et trangt hull. Slik at han kunne få en viss følelse av hvordan han baby-unge ville få det i Oktober. (Ps: Sindre var en nesten-bloggleser i en hel dag, men den dag i dag vet han ikke hva bloggen heter lengre. Jeg har hørt han uttrykke ordene geirebloggens blog) 

Brage ofret bagasjerommet i bilen til fordel for sitt eget konsept av ryggmassasje. Han bygget det selvfølgelig selv.

Brage selv, var ellers litt vanskelig å ta bilde av.

Jeg og Kristian drillet etter hvitt pulver i bakken

Hva min mor far, søster gjorde, nevnes ikke fordi jeg ville bli nødt å nevne bloggen, og innlegget hadde dessuten blitt lengre enn altfor langt.

Ranheim- Bodø Glimt 2- 1

I dag så jeg fotballkamp på tv. Det var Ranheim som spilte mot Bodø Glimt på den fotballbanen jeg brukte å spille på da jeg var liten. Jeg spilte fotball fra jeg var 11 til jeg ble omtrent 15, om jeg skal skryte kan jeg si at jeg var brukbar flink. Om jeg husker riktig så vant jeg med Ranheim junior en b- finale i en cup en gang.  De har tydeligvis klart å få opp noen tribuner siden den gang, med plass til hele 1000 mennesker, vil jeg tro. 

Jeg slo tilfeldigvis på tv midt i første omgang. Bodø Glimt ledet med 1 mål. Fotballkampen på det tidspunktet virket veldig amatør lignende. Ranheims fansens heia-rop var ikke alltid så kreativ. Det virker som om hovedsangen deres er mummitroll - kjenningsmelodi bare at de synger ra-ra-ra-ra-ra-ra-ra-ra-ranheim. Enkelte ganger hadde de ren kopi av Rosenborg heia rop, bare at de roper Ranheim, og i stedet for teksten i sangen, så synger de bare Ranheim, Ranheim, Ranheim om og om igjen. 

Jeg tenkte: Hvordan er det mulig at Ranheim er i mulig opprykk-posisjon til eliteserien med med den spiller-stilen? Er adeccoligaen virkelig på et så lavt nivå, og hva sier det om Bodø Glimt at de er dårligere enn Ranheim i den ligaen? Jeg tror jeg hørte en Ranheim spiller si i pausen at de har ikke lyst til å rykke opp engang. Det kan være fordi de sannsynligvis rykke rett ned igjen om et år, dersom det skulle skje. Det kan jo også være fordi Ranheim heiarop sanger blir for flaut for lokal-miljøet å få på tv. De har for liten stadion kanskje. 

Det var tydeligvis bedre spill i andre omgang, Ranheim ble etterhvert offensive og etter hvert lurer det seg inn et ikke så bra skudd under Glimt keeperen og inn i mål. 1-1. Komisk nok, tenkte jeg. Ranheim fortsatte offensiven og Glimt hadde ballen lite, for Ranheim spillerne var ganske flinke til å alltid klore til seg ballen, eller var det kanskje Glimt som alltid klønet den bort, jeg husker ikke.  Uansett, PANG, en Ranheim-spiller skyter rett i krysset i det 87 minutt og det er 2-1. Ranheim vinner. Altså, komisk for meg. 

Dro til Nord-Norge.

Jeg dro til Fauske i Nordland fylke, og dro så til en hytte ute på fjellet. Der levde jeg stort sett alene i 6 dager. På denne hytten finnes ikke noe elektrisitet og min mobiltelefon klikket litt og den gikk også tom for strøm. Jeg badet nesten hver dag i vannet, selv om det regnet, for å holde meg ren.

Det var tåke og regn alle disse dagene. Det var 100% stille, ikke en bølge på ferskvannet utenfor hytta, men det hoppet en fisk en sjelden gang som brøt stillheten. Min far kom ofte opp på fjellet med med epler og bananer. Jeg tror ikke jeg levde så sunt mens jeg var der, og mat besto gjerne av solbær-saft, banan, eple, brød, havregryn og ris. 

Hva gjorde jeg alene på fjellet? Jeg hadde selvfølgelig med boken min, og jeg kunne i fred og ro sortere alle mine tanker. Etter hvert fant jeg ut at det skal litt til for å faktisk høre stillheten, selv om det er helt stille, siden man hører sine tanker i stedet for stillheten.  På dag 5 begynte jeg å bli litt utålmodig der ute på fjellet, for jeg hadde lært meg å høre stillheten. Likevel tror jeg stillheten hadde vært sunt for min helse, for jeg tror om man alltid tenker på det neste og stadig hører for mye lyd, så kan man utvikle seg til en stressfull menneske uten toleranse og tålmodighet. 

 

Bloggleser nummer 2, Kristian a.k.a krølli bæ krille, kom etter hvert opp på hytta på fjellet. Han hadde tatt med koteletter, og jeg fikk spist kjøttmat som jeg ikke hadde spist på en stund. Jeg hinter for mye, hvis jeg skriver at han er en hemmelighetsfull person. Han hadde en hodelykt på når jeg tok bilde, så han blir litt anonym. 

Jeg bakte meg brød når jeg kom tilbake til et sivilisasjons-hus med strøm.

Du kan se at det må være sant, siden det ble en bøy, når jeg skjærte i brødet.

Dette innlegget ble lagd ved å koble en mobil telefon til en lap top og ubuntu 9.04. 

Drømmer

Jeg drømte at Cher kom og pratet til meg. Hun syntes det var synd at jeg ennå ikke hadde noen kjæreste, så hun ville ta på seg rollen som rådgiver, slik at det fortere kunne skje. Hun påpekte en rekke småting jeg måtte legge merke til. Plutselig stoppet hun helt å prate og hun tok fram et speil og sa at jeg skulle se. Jeg så ingenting, men hun påsto at i speilet kunne hun se hele 3 jenter som hun mente de synes jeg er attraktiv.

Vi ble så avbrutt av en person som kom bort til oss, og han sa at jeg egentlig skulle hatt B på en eksamen og at de har endret de har endret det nå slik at alt stemmer. Videre la han til at min andre eksamen var drit, og begynte å prate om de detaljene jeg burde tatt med, som for eksempel at Clifford Gertz kan røre på sin høyre lilletå og samtidig si bokstaven y, pluss ting jeg burde nevnt om han søster.

Igjen ble vi avbrutt. Denne gangen var det Cat Stevens som ville prate med meg. Han sa at Israelerne som blokkerer vedledighets skip til Gaza, og river ned Palestinske bostetninger på vestbredden, de er ikke religiøse jøder, men kun onde mennesker. På samme måte påsto han at de i taliban er ikke muslimer, men også onde mennesker, for slik terror er ikke oppførselen til religiøse moralske muslimer. Ting forværrer seg stadig i midt-østen, og han mente at jeg var eneste håp for å skape fred der. Bare bruk klokeboken, sa han.

Cher var tydeligvis ikke fornøyd med at ting hadde sporet av, og hun begynnte å nynne på en sang "believe". Cat Stevens gikk til motangrep og begynte synge "Morning has broken". Omtrent nå klarte jeg å våkne, og jeg tenkte på hva jeg hadde drømt.

Linux på Cuba

Jeg hadde for lenge siden hørt at Fidel Castro ville ha linux på Cuba, men jeg hadde aldri fått med meg hvorfor. Den gang tenkte jeg kun: så mange kule ting men kan finne på dersom man er diktator. Uansett... Jeg leste tilfeldigvis nyheten på nytt i dag. Det står:

"The government views the use of Microsoft systems, developed by US-based Microsoft Corp as a potential threat because it says US security agencies have access to Microsoft codes. "


Altså, Fidel stoler ikke på på Microsoft, altså han har en konspirasjons ide om at amerikanere kan prøve å spionere på landet hans. Det kan til og med virke som han ikke stoler på vanlige linux distribusjoner en gang, for nå har de laget sin egen linux disto ved navn nova. Og den ser omtrent slik ut. Det skal også nevnes at det er kun et fåtall cubanere som bruker linux.


Jeg vil herved advare alle mine bloglesere at jeg tror Fidel har rett, at man ikke kan stole på Windows, som sammen med C. I. A. kanskje spionerer på deg hva du gjør. Best å ikke ta noen sjanser. Jeg synes i allefall Fidel hadde en bra plan.

Hvis jeg skal anbefale en linux så må det være ubuntu 9.04, om et par måneder så er kanskje ubuntu 10.04 bra nok. Der kan man skaffe sin egen oppstartsskjerm, musepekere, ikoner, vindusknapper, kontrollknapper osv. på for eksempel gnomelook. Aldri skaff skjermsparer (lengre kode og man kan ikke stole på). Skrivebordsbakgrunner kan brukes på windows. Disse ting har jeg nevnt før.


Ellers anbefaler jeg alle lesere å tilbringe mer tid i naturen. Det er ikke sunt å være for mye på pc eller tv skjerm.


....

Geir og linux historie
Den første linux jeg prøvde var ubuntu 9,04. Etter hvert kom 9.10 ut og jeg testet det, men det fungerte dårlig, så jeg slettet det. Senere kom ubuntu 10.04 ut, og jeg prøvde det men det og fungerte ikke så bra, så jeg slettet det. Ubuntu 9.04 fungerer etter min erfaring bra. Enkle feil på noen ubuntu utgivelser kan være: vil ikke printe, klarer ikke å koble s-video til tv osv. Alt dette fungerer på 9.04 til meg. Jeg prøvde å få min lillesøster til å bruke linux en gang, med linux mint, den fungerte ikke så bra.

Uansett, jeg legger merke til at utviklere er helt hyperaktiv med å lage noe operativ system. Ubuntu lager 2 per år. Og det er ganske likt med mange andre også(1, 2, 3), unntak er for eksempel arch linux , men det er ikke så brukervennlig og jeg gidder ikke bruke tid på at ting skal fungere. Jeg forelsår ut i verden at disse folkene som stadig strever med å lage nytt operativsystem, at de heller bruker mer tid på å lage noe som fungerer i stedet for å lage så mange, som fungerer delvis.

De enkle ting.

En edderkopp base i garasjen.






Osteloff-pizzabolle-brød blir lagd personlig av meg.




En person blogger.









En hund hopper etter en pinne

Ensomhet og kjedsomhet.

Å lage dette blogg-innlegg var mer en desperat handling av en ekstremt kjedet mann? Kanskje. En tilstand fører fort til en annen. Han gubben i filmen Cast Away levde lenge alene på en øde øy, og han begynte derfor å kjede seg. I en slik situasjon er man avhengig av seg selv om å berike seg selv med ideer, slik at han ikke kjeder seg, men man vil uunngåelig kjede etter en viss tid.

Hvem skal klandres hvis man kjeder seg på en øde øy? Fra en synsvinkel kan man kanskje si at det var uheldig at han havnet på en øde øy, og at tilfeldigheter ikke var på hans side, og det ville vært enklere å bekjempe kjedsomheten om han var del av et samfunn, noe som ville vært mer heldig. Fra en annen synsvinkel så er det slik at man er kun avhengig av seg selv for å bekjempe kjedsomhet. Hvis man er rent kjedet, så kan man i verste fall lete etter årsaker for at man heller burde hatt eksistensiell angst og dermed får man en variasjon av forskjellige ikke-trivelige følelser, slik at man ikke har kun en type ikke-trivelig følelse og får variasjon.

Noe å tenke over... Hvis du ikke kjeder deg, er det fordi samfunnet krever av deg, og forteller deg hva du skal gjøre? Ville du dermed kjede deg om du ikke fikk ordre lengre? Hvis du kjedet deg over å lese dette, vil du klandre meg for å ha skrevet noe kjedelig, eller klandre deg selv for å oppsøkt noe som viste seg å være kjedelig? Hvis det er meg som skal klandres, blir din konklusjon at min eksistens og handlinger på jorden var uheldig for deg?

Ensomhet vs selskap. Hvis man er i selskap med noen som ikke har samme interesser som deg selv, da er det kanskje slik at det ikke er så mye faktisk selskap i denne person. Personer som ikke har samme interesser som deg, er ikke nødvendigvis kjedelig. Noen er interessert i alien, andre er interessert i romantiske filmer, og så har vi de mennesker som er i hovedsak interessert i å klage på andre mennesker og si at det ikke finnes noe positivt ved dem og mene at andre burde vært bedre og peke på et ideal, som man på ingen måte selv planlegger å følge. Det finnes de som ikke synes noe av det nevnte er interessant, men de som er så heldige å ha like interesser, passer kanskje godt sammen og gledes av hverandres selskap, slik at de ikke kjedes. Mennesker med særinteresser må kanskje glede seg selv i ensomhet inntil de kjeder seg. De kan ikke forvente at andre mennesker skal komme å berike sin verden med trivelige ideer og ta del av en trivelig felleskap-rik hverdag.

I dag var fin dag å sole seg på...

... men samtidig skremme naboer.

Kan det være slik?

Hvis jeg sier at blogg blir nedlagt/gravlagt så øker interessen for min blogg, men hvis jeg faktisk skriver noe, så er det ikke noen spesiell interesse likevel?


Kommentarer
Jeg har funnet ut at jeg aldri skal kommentere at noen har postet som anonym hvis det skjer. Det er utgått- på- dato- tema. Man kan med trygghet poste som anonym, og de som kommenterer og sier "oj, anonym kommentar, hva skal du gjøre Geir?", det blir slettet/ det lytter jeg ikke på, for det er mer koselig med anonym kommentar enn ingen kommentar. Gleder jeg hverdagen til anonym? Kanskje det ble sagt bare for å være grei. Når kommentarer først nevnes, og egentlig unødig å si: hvis noen skriver noe, og samtidig misbruker JakobR sin identitet, så de får sin kommentar slettet. Jakobs blog- id slutter på 54. Ingen vits å prøve seg.


Blogg-utforming og ideer
Jeg vurderte i dag å endre utformingen på bloggen slik at man fikk en følelse av ny start. Brukte masse tid på dette. Som du ser ble ingenting endret. Jeg tenkte å endre slik at teksten går mer i bredden, men google har ikke lagd funksjon for å endre dette. Jeg vurderte å putte på et inn et bakgrunnsbilde, men da blir det slitsomt å lese, spesielt om man blar nedover på siden. Jeg har lagd tags slik at man kan trykke på tags og lese om lignende tema.

Jeg har også brukt litt tid på prøve å skjønne hvordan jeg kan få nye lesere, for sånn som det er nå, så skriver jeg ofte i en stil som tar kun hensyn til at i hovedsak Jakob og Kristian skal lese, og dersom jeg får kanskje 20 lesere, så blir kanskje skrivestilen endret. Jeg har undersøkt litt hva blogg-rådgivere anbefaler for at man skal få flere lesere, og etter hva jeg kan skjønne så bør man skrive på andres blogger at man selv har skrevet om lignende og at andre må se på bloggen at man har rett. En annen strategi er å putte masse linker overalt. Jeg har prøvd å finne blogger som er underholdende, men det er vanskelig, man legger forresten merke til at bloggmiljøet domineres av hunnkjønn eller 14-åringer, eller pc nerder.

Enkelte blogg-rådgivere påstår at hvis man vil ha populær blogg, så må man være en av disse:
1: Pen blond jente med godt kamera.
2: Homofil mann
3: Person med livstruende sykdom

...Men jeg kan jo selvsagt ikke skrive som noe annet enn jeg er, og slikt blir derfor uaktuelt.

Blogg? Har jeg virkelig ikke bedre å finne på i ferien?

Geirknappens blog resurrected

Geirknappen verdensrekord...

Jeg gikk inn på google analytics for å se hvordan ting så ut... Sønday 27. juni ble det plutselig geirknappens blogg verdensrekord med hele 49 antall lesere. Jeg bestemte meg å zoome inn på datoen, kanskje ville antallet øke om jeg zoomet inn...


Oj, antallet ble plutselig 55 i verdensrekord. Jeg så på bloggen min hvordan bloggen ville sett ut for de som besøkte. Den ville sett slik ut. Da var det mange som så bloggen og tenkte: "denne bloggen er vist dessverre gravlagt. Ingen vits å følge med." ---> Tilbake på hele 3 lesere, hvis bloggen fortsetter.

Unntaksblogg 3

De Israelske krigsforbrytelsene

Jeg merket meg at mengden israelske krigsforbrytelser mot det palestinske folk har økt i løpet av den tiden hvor det har foregått fotball vm. Når jeg sier krigsforbrytelser, så mener jeg i hovedsak det å jage palestinere ut fra sine hjem før deretter å ødelegge det og så bygge nye israelske hjem der. Kanskje er det israelsk strategi å nettopp utøve mer krigsforbrytelser idet de tror verden har fokus på noe annet. Jeg lurer på hva den gjennomsnittlige isrealer egentlig tenker, altså, tenker de at det er greit at deres stat begår krigsforbrytelser? Betyr ikke det også isåfall at flertallet av israelske mennesker er onde/umoralske?

Afghanistan

Nylig var det 4 norske soldater som døde i Afghanistan. Den amerikanske generalen McCrystal har fått sparken grunnet provoserende kommentarer til et blad om blant annet Joe Biden. Uansett... Det virker ikke for meg som krigen mot taliban vil ende i den nærmeste fremtid. For meg virker det som om taliban har en enkel men effektiv strategi med å plassere enkle bomber langs de afghanske veiene, mens nato har en svært ineffektiv strategi med å kjøre på bombene. ... Jeg vet egentlig ikke hva som foregår. Jeg tror forresten at israelske krigsforbytelser, er en delvis motivasjon for taliban å krige.

Hvorfor unntaksblogg? Jeg forble våken om natten og jeg klarte ikke å sove + at jeg tenkte at min oppfatning av ting som foregår skulle noteres. Mine lesere liker kanskje ikke denne type innlegg? Har blogleser bedre oppfatning av hva som foregår?

Unntaksblogg 2: nok en rettelse.

Jeg tror at det klokeste er å være, eller forsøke å være klok. Noen mennesker mener kanskje at det klokeste er å være uklok, men det tror ikke jeg. Hva er egentlig klok? Jeg nevnte i forrige post at jeg burde fått en B for å kunne bli klok, men det blir bare en halv forklaring, fordi folk som er gode på skolen, er ikke nødvendigvis smarte.

Smart, klok, vis er relativt tror jeg. Om jeg likevel skal prøve å finne en forklaring på hva som er vis, så blir det omtrent slik:

* Å bruke forståelse kombinert med viten med hensikt å oppnå noe positivt.
* Å forstå hva som er fordelaktig og effektivt
* Å være fornuftig (med fornuftig kan forstås: å vite + handle etter hva som er til fordel for en selv)
* Eller kanskje like greit som det står på wikipedia: Å vise god dømmekraft

Det finnes kanskje ingen fasit på hva som er positivt, fordelaktig, fornuftig, for mennesker er kanskje uenig i hva som er det gode. Mennesker kan være uenig i hva som er mest intelligent, helse og velstands-bringende.

Forskning.no foreslår for eksempel at det ikke alltid er så lurt å være smart, spesielt om man er en flue. Er det de å spre sine gener videre som er det smarteste? Er det det å være lykkelig det smarteste? Er det å sørge for at liv overlever på planeten jorden det smarteste? Er det å putte sitt navn i verdenshistorien det smarteste? Hva tror blogleser?

Unntaksblogg: tanker + drømmer

Tanker om håpløshet

Da jeg fikk resultater fra vårens eksamener kom jeg til å tenke at jeg kanskje vil få kun C eller dårligere karakter gjennom hele mitt opphold på NTNU. Jeg vil isåfall ikke kunne ta ibruk ord som klok eller "klok" for å beskrive min aktivitet lengre, fordi en klok person burde kanskje ha minst en B. Jeg har lyst til å tenke at det heller er skolesystemet og lærere som ikke er klok, og derfor kan ikke mine resultater heller bli klok. Kanskje kan jeg få innsikt i slike ting ved å gå pedagogikk fra høsten av. Kanskje tar jeg en utdannings-vri med bachelor eller masteroppgave i pedagogikk i stedet for antropologi, alt jeg trenger er å klare å få en B i et pedagogikk fag. Jeg kommer sannsyligvis aldri til å få en B i noe antropologi fag iallefall, tror jeg.


Tanker om egoisme
Som sagt påstår jeg at jeg ikke er et egoistisk menneske, selv om jeg skriver en tilsynelatende egoistisk blogg. Jeg tror et finnes flere nivå av egoisme: hvis man tar til seg glede eller lykke på bekostning av andre, så er man mer egoistisk enn om man søker seg lykke som ikke er på bekostning av andre. På samme måte tror jeg og det finnes flere nivå av altruisme: hvis man gjør andre lykkelig på bekostning av seg selv, så er man mer altruistisk enn hvis man gjør andre lykkelig på en måte som ikke er på bekostning av seg selv.

Eksempel: hvis man gir en gave, så kan man kanskje ha rent altruist motiv; å gjøre en annen lykkelig, men det kan også være man har et ego motiv; at gaven skal gjengjeldes på en måte som er fordelaktig for en selv. Det kan også være at ens motiv for å gi gave kan være å gjøre seg selv lykkelig, slik som hvis en en far gir en gave til sin datter, og han tenker ikke at han skal få igjen noe men likevel ble han lykkelig av å gi en gave. Mitt poeng er at egoisme er det som dominerer uansett og at det kun er vits å klage på en egoist som tar til seg ting på andres bekostning og slik har geirknappens blogg ikke vært.

Her passer det kanskje å avsløre motiv for blogg-skriving. Jeg tror det i hovedsak er kreativ skaper lyst som blir mitt overordnet motiv. Selv om det kun er 2-3 mennesker som liker min skaperkunst, så er det likevel nok, men jeg tror det likevel er viktig å unngå å skape håpløs kunst, noe som er årsak til blogg-begravelse.




Den siste tidens drømmer (om natten)

I det siste har jeg drømt mye rart. Her er en liten liste i stikkordsform:

Drømte at Arnold Schwarzenegger var værmann. Han sier: "Look at me, I'm the awesome weatherman, JAaa"

Drømte at det var et spesielt tog som kjørte til en øy hvor det kun var badeland, og naboen var badevakt.

Drømte at jeg var far til en alien-baby igjen, og så gulpet babyen. Å nei, hvor mange ganger jeg blir nødt til å rydde opp alien gulp i tiden fremover. Jeg var oppgitt.

Drømte om stealth ufos kranglet med hverandre i jordisk luftrom. Jeg fikk kjennskap til hvordan alien rase A teknologi var mer utspekulert enn den andre og at de kunne fly hele 1 meter inntil alien rase B ufo uten å bli oppdaget.

Drømte at en kunstmaler hadde ansatt meg til å ligge på gulvet med åpen munn, og så brukte han munnen min til å blande maling, og så ble han veldig sur på meg da jeg fikk en ufølelse av ubehag av å ha maling i munnen og jeg måtte spytte det ut.

Skjebnen til geirknappens blog...

Det er på tide at geirknappens blog blir begravet og glemt. I nest siste post skrev jeg at den viktigste egenskapen selskap kan ha, er å berike deg med ideer du synes er verd å ta vare på. Jeg tror ikke denne blog beriket med ideer. Det ble også slik at kun Jakob og Kristian og et par tilfeldig besøkende anonyme giddet å lese den, og av den årsak nedgraderte jeg bloggen fra å strekke seg ut i den vide verden med engelsk tekst, til å heller skrive bloggen på norsk.

Jeg tror det første en vil tenke om man lese en slik type blog, er at selve blogforfatteren er egosentrisk, og at alt handler om seg selv. Dersom man nevner andre, så vil kanskje de andre foretrekke å bli fremstilt på en hovedsaklig positiv måte. Mine innlegg om Bergens-oppholdet burde da kanskje aldri eksistert. Jeg tolker forresten ego-sentrisme som noe annet enn å nevne seg selv, jeg tror ego-sentrisme i hovedsak kan forstås som det å ta til seg lykke på bekostning av andre, og jeg vil påstå at jeg ikke har gjort det i bloggen. Om noen mener ting som ikke burde vært skrevet, men likevel har blitt publisert på bloggen, så er det bare å sende melding, slik at det kan slettes.

Om geirknappens blog er egosentrisk, så tror jeg det å skrive sin status på facebook er minst ti ganger så egosentrisk, for der blir man omtrent tvangsforet med sine "venners" handlinger på den nyhetsoppdateringsgreia, men en blogg er noe som må oppsøkes mer aktivt.

Hva var egentlig den filosofiske tanken bak geirknappens blog likevel? Kanskje er det dagligdags underholdning, slik som tv-programmet Seinfield, som egentlig ikke handler om noen ting? Kanskje var det et at man kunne se et menneske som utviklet seg og lærte nye ting, og tilfeldige personer hadde muligheter til å påvirke i hvilken retning dette mennesket skulle utvikle seg? Kanskje var det slik at mennesker med like interesser kunne finne en likesinnet? Kanskje var forfatteren ensom? ... Jeg skal avslutte bloggen uten å presisere dens hensikt, det forblir et mysterium begravet med bloggen.

Det er lenge siden jeg tenkte "klok"

I dag måtte jeg sette meg ned å tenke på spørsmål om lykke og ensomhet. Jeg tror intet menneske kan bli lykkelig av å leve ett ensomt liv. Det finnes sikkert flere nivå av ensomhet. Hvis man sitter ute i sommersola og en sommerfugl lander på hagestolen man sitter på, da er man ikke helt ensom, for man har selskap av en sommerfugl. Likevel tror jeg den type selskap, havner nå et lavt nivå i et ensomhet-fellesskap rangering-system. En kontrast ville vært å ha en spesiell type menneske i sitt selskap. Den viktigste egenskapen dette mennesket kan ha, er å berike deg med ideer du synes er verd å ta vare på, tror jeg. En sommerfugl, et dement menneske eller et menneske som har interesser som du misliker, kan sannsynligvis ikke bidra med så mange ideer. .

Ensomhet blir kanskje dermed uunngåelig. Man må ha flaks på sin side, for å ikke bli ensom, eller havne på pluss-siden i fellesskap-ensomhet rangering-system Jeg mener å ha hørt et sitat: "sammen er vi mindre alene, men vi er alene". Her begynner "kloke" tanker å tåke vekk. I ensomhet bør man kanskje fokusere på å ta vare på seg selv og gjøre positive ting for seg selv, tenke over hvem man egentlig er... Noe slikt... Hva tror blogleser?

Drømmer... Guds konsept.

Jeg drømmer mye merkelig om nettene, og når jeg våkner så er alt litt tåkete og jeg husker ikke helt hva som skjedde. Dette bildet kan beskrive sånn ca en av drømmene:

Malte blide: sjel i flaske

Den store oppsummering av Bergensoppholdet

Mitt opphold i Bergen er over etter imorgen. Det var flere årsaker til at jeg velger å reise tilbake til Trondheim. I forrige uke oppfant jeg noe som jeg kalte Geirs personrangeringsystem. Mennesker som oppfører seg bra, kommer i pluss i systemet, mens mennesker som oppfører seg dårlig, går i minus.

Jeg listet opp flere minus-egenskaper:
ikke vise respekt,
ikke ta hensyn,
være innpåsliten,
snakke usant,
forsøke å stjele,
forsøke å ødelegge,
komme med nedsettende kommentarer,
være egosentrisk på andres bekostning,
omtale positive hendelser som negative,
krangle om uviktige ting,
ignorere andres tilstedeværelse når man ikke bør,
påpeke såkalte svakheter ved andre når man i høyeste grad har den svakhet selv
+++

Jakob gjorde det svært dårlig i forhold til mitt personrangeringssystem. Hans tittel ble ifølge meg: 14. nedgradering av bavian-baby nivået. Jakob vurderte å godkjenne mitt system når han først så det, men så ombestemte han seg. Uansett, det at Jakob oppførsel gjorde at han kom dårlig ut i systemet, ble en hovedsaklig grunn til å dra. Kanskje kommer jeg aldri tilbake. Jakob er fullt klar over konsekvensene av systemet, men likevel kan det virke som han har intet ønske om å bedre seg. Han satser mer på at alle fly vil streike, slik at jeg ikke kommer meg hjem. Kanskje er det Jakobs sanne natur å være et slemt menneske, og da ville det kanskje være galt å forsøke å forbedre seg. Det finnes kanskje delte meninger blant blogleser(ne).

Jeg kan forresten nevne at min bror krille, for å neven en kontrast, gjør det godt i personrangeringssystemet. Positive egenskaper kan være å komme med oppbyggende kommentarer, forsøke å støtte og den slags. Det kan være at ingen andre mennesker enn meg vil noen gang anerkjenne systemet, men det gjør ikke noe for det er kun jeg som handler i forhold til systemet likevel. Man vil få som man fortjener. Om man gjør det ekstremt godt i systemet så kan man få en viss tilgang til boken, om man gjør det dårlig så spanderer jeg ikke bort en kebab engang. Altså ingen kebab for Jakob.




Dataspill...

En av mine motivasjoner for å besøke Jakob var at jeg selv skulle unngå å bruke tid foran Tv-spill ved å gjøre andre ting, som å for eksempel besøke Jakob. En annen motivasjon var at Jakob var svært entusiastisk for at jeg skulle besøke han. Likevel ble det en del dataspill foran lap-top til Jakob. Altså, Jakob spilte og jeg førte statistikk over hans valg av i hovedsak uanstendige setning- og ordvalg for å få utløp for enten svært negative, eller svært positive følelser. Denne statistikken er over Jakobs ordbruk iløpet at en runde dataspilling (ca 40 min) i spillet HoN. Ordene er skrevet på en slik måte at man kan få en idee om Jakobs ordlyd og dialekt.

Omtrent slik ser det ut når Jakob spiller:



Fak: 7
Faaaaaaaak: 1
Fakfak: 1
Åååå fakfak: 1
Fakfakfaaaaaaak: 1
Fok: 1
Nei, Neeeeeeeeeeeeeeeei: 2
DvrrrRRrgg: 1

Shjt: 2
Holyshjt: 1
Fakinshjt: 1
Fakinhell: 1
Son of a Bfgrrrrr: 1
Holifukinhelno: 1

Gaaaad: 1
Gaaddamit: 2
Omaigaaaad: 16 (brukt i en stor variasjon sammenhenger, gjerne når det er like på grensen at enten han, en medspiller eller motspiller er likeved å dø, men overlever)
Gaadfakafakafaaakgaaaddaamit: 1


Jaaaa: 2
Oooo, han var flink: 1
O så pent: 1
Å... ÅÅååååååå: 1
Yesssss: 2
Yes baby: 1
Naaaaaaaaais: 1
Booommatterfukeryes: 1

Han var ikke flink: 1
Han suger: 1

Noter: antall ganger Jakob slå i bordet, ble ikke notert. Jeg vil tro det var minst 10 ganger. Jakob begynte å blø en gang. Jeg tror Jakob er for følelsesmessig involvert i dataspill og at han trenger avvenning.





Nevnes kort...

Hvis jeg skal nevne en topp 3 liste over sære forretninger i Bergen, så må det være: 1 julebutikken. 2 bilsetebutikken. 3 barnevogn butikken.

Den mest komiske boka jeg fant i Jakobs bokhylle var lost boka: teorier om hva som egentlig foregår i tv-serien lost.

Jeg fektet en del mot Jakob har en fektestil som i følge meg er skummel og merkelig. Det er som om han skakker på hodet og danser som en jente, noe som gjør at man bare får lyst til å angripe, men da strekker han bare ut armen sin som er svært lang, mens min arm er for kort. Den eneste måten å ta poeng mot Jakob var for meg å være passiv og sikte mot armen når han angrep.

Det eneste jeg lærte av japansk var: tomato ichiban desu ka. Jeg prøver å si "hva koster tomater?" men istedet ble det "tomater er best?".


En siste ting som må nevnes. Det kan kanskje virke som jeg i dette innlegget forsøker å sette Jakob i dårlig lys, men det gjør jeg ikke. Formeninger om hva som er bra og hva som er dårlig er svært varierende. Det kan kanskje være en jente som om oppdager geirknappens blog og blir fascinert av personen Jakob, at han har flotte egenskaper og den slags. Da vil jeg avsløre, selv om jeg kanskje i ifølge Jakobs formening avslører for meget, at Jakob er singel, det er bare å prøve seg jente å forsøke å kapre en Jakob.

Drøm 11 juni...

Jeg drømte at jeg hadde plutselig fått 7 kommentarer på mitt nyeste innlegg. Jeg tenkte: oi, det var overraskende. Da jeg våknet, måtte jeg sjekke bloggen, og jeg måtte vitne den opplagte sannhet: det var bare en drøm.

Mitt selvlagde spill...

Det var mer slik: Jeg begynte, men så giddet jeg ikke lage spill likevel.

Hva gjør Geirknappens blog galt?

Jeg tror jeg er oppe i hele 1 blogleser pr 5 dag, og jeg tror jeg har mistet de anonyme blogleserne som lesere. Det må være noe galt med Geirs blogskrivestil, tror jeg. Kanskje jeg må lage en typisk "følg med i neste episode"- greie. Altså, de fleste tv-serier har noe slikt at det skjer noe drama på slutten, slik at folk blir lurt til å se neste episode. Hvis jeg skal prøve med på noe slikt i dag, så kan jeg si at Geirmysterium spillet blir for tiden utviklet. Kanskje kan jeg lage en video om hvordan blir seende ut til slutt.

Jeg vet ikke hva jeg burde gjort som blogskriver for å få en bedre blog. Kom gjerne med forslag.

Drømte mye rart

I natt drømte jeg at jeg gikk blant en flokk vikinger over et fjellområde. Langt borte over et sletteområde så vi en annen flokk godt bevæpnete mennesker. Det var snakk om omtrent 5 kilometer avstand mellom oss og dem. Jeg var leder for vikinge-flokken og bestemte at vi måtte unngå å komme i kontakt med disse menneskene, fordi deres hensikt var sannsynligvis å skade oss. Vi bevegde oss gjennom et skogområde, men da vi kom til et åpent sletteområde igjen, så la jeg merke til at de hadde tatt oss igjen veldig mye. Det var nå omtrent 1 kilometer avstand mellom oss. Jeg bestemte derfor at vi skulle begynne å løpe idet vi kom til skogsområdet igjen. Vi løp alt i maktet, men da vi, etter å ha løpt i en god stund, snudde oss, da var de rett bak oss. Dette er umulig, tenkte jeg.

Plutselig drømte jeg heller noe helt annet... Jeg drømte at en del jenter som ikke liker meg, forklarte meg årsaken til at jeg ikke var for dem noe attraktiv. Vel... det var at min stemme hørtes ut som en defekt motorsag, at min stemme hørtes ut som stemmebånd som ikke hadde blitt stemt. Det var ifølge dem min største svakhet.

3.juni. dag 3 i Bergen

Ok... Jeg er altså foreløbig i Bergen. Det er flere ting som ikke fører til lykke. Jeg startet dagen med å spille litt spill, etter som Jakob foretrekker å sove lenge. Jeg er fortsatt ikke flink i spillet Heroes of Nevereth HoN, men spilte det likevel. Jeg liker best en hero heter vindicator. Det er en visdoms hero som går rundt med en klokebok. Hans magi fungerer slik at han forhekser fienden slik at de mister liv og magi helt til de selv bruker en magi, og han kan stillegjøre dem slik at de ikke kan bruke magi. Ellers liker jeg faktisk det treet som kan gjøre seg usynlig. Da kan jeg lage frostsverd, og når jeg går til angrep og blir synlig, så fryser de til is.

Det var vindicator jeg spilte i dag altså. Jeg tapte fordi Jakob våknet og dro ut datamusen mens jeg spilte, itillegg hadde Jakob snabbet mobilen min og sendte en tekstmelding til min tante, når jeg ikke la merke til det. Det er i slike tilfeller jeg får lyst til å ta ibruk qwankido triks, men jeg klarte å beherske meg.

Akkurat nå sitter jeg på en datamaskin på universitetet. Jeg hadde egentlig tenkt å plassere Jakob i en barnehage, eller noe lignende, og vandre rundt i Bergen alene, men slik ble det ikke. Jakob søkte på japanforum, men nå henger han over skulder og sier jeg skriver en håpløs tekst, og at omgivelsenen gjengis veldig nøyaktig. Kanskje det stemmer. Kanskje det også blir slik at mitt opphold i Bergen ikke blir langvarig.

Det var engang en agurk, denne agurken var del av en kebab i bergen. en feit kis hold på å forslynge denn agurken , agurken tenkte onei mnagevæske med særdeles sur ph what to do`?? , jo da kom super puddel inn i bildet og reddet dagen. (<--Jakob)

Sommerferien 2010 begynner

Jeg ble ferdig med vårens siste på mandag denne uken. Samme dag, fant jeg ut at jeg ville reise på ferie. Jeg bestilte derfor en billig flybillett til Bergen, som gikk samme kveld, for å besøke min venn Jakob. Jeg ringte Jakob og ba han skaffe en luftmadrass, slik at jeg ikke skulle måtte sove på et hardt gulv når jeg ankom.

Neste dag våknet jeg altså opp i Bergen. Jeg sjekket min blog for å se om min første Hjelpe-Geir-forbruker hadde blitt fornøyd med instruksene. Etter hvert måtte jeg plage Jakob, slik at han våknet. Altså, jeg tegnet japanske kanji tegn på armen hans, puttet en korkåpner i håret hans, og så videre. Vi dro så til svømmehallen.

Etter hvert spurte jeg Jakob om det fantes noen severdigheter i Bergen. Han svarte at den fine røde kirken, er jo en severdighet. Men er dette alt? Nei, vi kan dra på clas ohlson, svarte han. Det at man foreslått clas ohlson som severdighet, er ikke med å gi et godt førsteinntrykk av Bergen, og et oppgitthet øyeblikk oppsto...



...mens Jakob bare smurte seg med solkrem



Vi dro så til clas ohlson. De mye rart der, blant annet tid-pekere til klokker, og pepperspray til selvforsvar mot hunder. Noe sånt kunne vært morsomt å gi gaven til noen en gang, tenkte jeg. Det eneste butikken manglet, etter min mening, var en solcelle-drevet marsrover å selge, men da hadde kanskje butikken blitt for kul.

Etterhvert skjønte jeg at Jakob kunne ikke brukes til kilde for å utforske Bergen, selv om han har bodd her en stund. Jeg måtte derfor ta styring for å utforske Bergen, og oppdaget også fine ting. For eksempel Julehuset...



...som selger juleutstyr året rundt, og det er fullt mulig å kjøpe juletre midt på sommeren. Det fikk meg til å tenke at jeg kanskje burde lage en maursluker cornflakes restaurant i Trondheim.
Jakob måtte innrømme at han ikke hadde utforsket dette området så godt. Det var som en annen dimensjon midt i Bergen.



Studentboligene hadde forresten en merkelig standard.



Disse boligene hadde også innebygde feller slik at man kunne bli innelåst.



De nærliggende forretningene var også litt merkelige.



Forretningen fikk Jakob til å utstråle en aura av skadefryd.



Hva vil skje i Bergen? Hvem vet? Kanskje kan hva som helst skje.

Nb! Husk at hjelpe-Geir service vil fortsatt være tilgjengelig, selv om jeg har ferie.