Civilization 5 (del 4)

Fra turn 41 til 44 bygger jeg en til nybygger i Moskva.

Jeg sender de østover, sammen med en speider til å vokte dem.

Fra Novgorod kan jeg fjerne barbarenes camp.

Jeg sender så en speider for å fjerne restene av camp barbar.

Kuala Lumpur og Ur liker oss nå betydelig bedre.

Jeg sikter meg så inn på å lære sivilisasjonen filosofi.

Å fjerne en barbar camp for Colombo og Yerevan, har ingen effekt på dem, ettersom vi stakk av med et par arbeidere noen århundre tilbake.

Frem mot turn 58 bygget jeg de hengende hager i Moskva. Jeg bygger ellers 2 karavaner i Moskva og bruker de til å sende mat til St Petersburg og Novogorod. Vi fullfører ellers kulturpolitikkene fra tradisjontreet.

På turn 59 erklærer Gajah Mada og Dido krig mot meg. For Gajah har begeret rent over, da vi har lengre tilbake i tid hentet arbeidere fra bystater i øst, og med Novogorod, bygd en by som de mener er for nært deres territorium. Gajah har bygget allianse med Dido for å bygge et styrkforhold der Gajahs 152 og Didos 131 kan utfordre vårt Catherines 183.

Logikkreligionens 3de utkast

Til mitt 3de utkast til en logikkreligion tenkte jeg at bevissthet-bærende biologiske organismers livs-tilværelse ofte består av å forholde seg til 4 grunnleggende ting:

1 Det gode

2 Det som oppleves som det gode

3 Det som oppleves som ikke det gode

4 Det som ikke er det gode

Det gode er ønskelig i enhver situasjon. Det som oppleves som det gode, kan være av det gode, men det kan også være av det som ikke er det gode.

Kunnskap, orden, kreativitet og planlegging er elementer som kan være nødvendig for å oppnå det gode. Disse elementer er ofte avhengig av at man er inspirert til å søke dem.

En problemstilling kan være:

"Hvordan kan jeg finne inspirasjon til å ønske å arbeide med en eller flere elementer som kunnskap, orden, kreativitet og planlegging for å oppnå det gode?"

Hvis man historisk sett har klart å oppnå det gode tidligere gjennom for eksempel kunnskap og orden, kan disse resultater være til inspirasjon for å fortsette. For eksempel kan man bygge en slik erfaring: “igjennom god orden og god kunnskap  bygde jeg en god erfaring med å oppnå det gode”. Ødeleggende for inspirasjonen kan være innsats som ikke gav gode resultater.



En annen problemstilling kan være:

"Hvordan kan jeg med sikkerhet vite at det jeg oppfatter av å være av det gode, faktisk er det gode?"
 

PS: Tidligere utkast har vektlagt at det sjeldent er lurt å være skråsikker på det man tror.

 

Eksempel 1: “Å bygge kunnskap på riktig måte”

Noen tenker kanskje at universitetslektorer aldri tar feil, fordi de har gått gjennom et system der hvor de endt opp med å bli godkjent av andre til å drive på med det de gjør. Jeg sier likevel at det er stor sannsynlighet for at høyt anerkjente universitetslektorer kan gjøre en lang rekke feil.

Det jeg anser som den største risiko for feil hos en gjennomsnittlig lektor er en for svak samhandling med studenter. Kan alle lære hvor mye som helst? Jeg vil tro at nei er riktig svar her. Kan det oppstå et problem dersom den som skal lære, blir utsatt læring- og prestasjonspress som gjør at de får en uharmonisk utvikling? Her vil jeg definitivt svare ja.

Jeg kan referere til en lang rekke personligheter, for eksempel Jean Jaques Rosseau som mente barn måtte få tid til å vokse opp. Jeg vil også referere til David Elkind som mente at barneoppdragelse har fått preg av det haster med å bli voksen, og at stress gjennomsyrer tilværelsen vår.

Jeg vil referere til Friedrich Nietzsche som mente at universiteter var steder hvor man kunne lese seg til skade, ved at man ikke ble nok selvstendig tenkende rundt det man tar til seg av informasjon, fordi alle studentene blir presset til å følge et ugunstig studering-mønster som ikke gir rom for refleksjon, og som gjør at man blir en idiot som kun gjentar det andre har sagt.

Studenter kan bli utsatt for flere press-faktorer. En av dem er at, hvis de tar studielån, så er de med dagens studielån-ordning mer eller mindre forpliktet til å gjennomføre eksamener i alle fag de tar. Jeg har mistanker om at mange studenter bruker så mye tid å studere , at de knapt gir seg selv tid til å drive med andre ting.

En av de største potensielle skuffelser  og negative læring-erfaringer for en student, er å levere en oppgave som ikke blir godkjent. Dette kan bli spesielt tungt dersom man får en tilbakemelding som ikke er nok oppbyggende og som er uklar på hva som ville vært riktig. Studenten kan oppleve at den har gjort en betydelig innsats som ikke gav ønsket resultat, og som er spesielt ødeleggende for egen inspirasjon, da studenten kanskje allerede føler seg overarbeidet, og som ønsker å gi seg selv litt mer fri,  og i realiteten med hensyn til egen trivsel også burde gi seg selv fri.

Universitet-lektorers ståsted er kanskje ofte av formening at det er viktig å være streng med studenter. Studentens feil i semesteroppgaven er kanskje minimal, for eksempel å oppgi  ett feil sidetall i referansehenvisning. Hvis lektor ber studenten levere oppgaven med denne lille korrigering, hos en første-års student, mener jeg at lektor er unødvendig streng. Man bør gi studenten tid til å utvikle en slik ferdighet.

Jeg kan like godt referer til egen erfaring fra da jeg var første-års student. Jeg påbegynte høsten 2009 med et fag som het “sosial identitet og organisasjon-dannelse”, men da jeg fikk en tilbakemelding på semesteroppgave, som innebar at jeg måtte omskrive den, og tilbakemeldingen var så begrenset at jeg ikke skjønte hva jeg burde ha gjort. Derfor valgte jeg å trekke meg fra å løse hele faget.

Jeg hadde også andre fag å ta hensyn til, og min logikk dengang var at man kan løse x antall oppgaver, men hvis man forsøker å løse x +1 oppgave, der 1 er 1 for mye, så vil det kanskje føre til at jeg løser flere oppgaver dårlig. Dengang tenkte også jeg at jeg i stedet kunne ta faget en annen gang. Etter å ha studert mer pedagogiske fag, ble det med tiden svært lite appellerende å ta opp faget igjen, og jeg kommer nok aldri til å ta faget igjen.

Lektor vil kanskje si “din feil, ikke min”. Jeg mener at systemet i seg selv, er i alt for stor grad lagt opp slik at studenten blir “skyld i egen fiasko” med mindre studenten er ekstremt intelligent, og/eller kan hente betydelig hjelp fra andre. Når det det gjelder universitet-fagstoff er det usannsynlig at foreldre vil være i stand til å hjelpe. Språkstrukturen til universitet-fagstoff kan også være vanskelig å tilpasse seg.

Studenten kan havne i en situasjon der det tenker at dette systemet for læring er  av en slik art at det presser meg til å skulle forstå noe jeg ikke forstår. Fortvilelse vil så mest sannsynlig oppstå hos mange. Studenter kan føle et så sterkt press på læring, at de vil slite med å “koble fra”, når de tar seg fri, kanskje tenker på studier, når de forsøker å tenke på noe annet. Studier kan føre til at studenter føler ubehagelige følelser som nervøsitet, da studenten tviler på hva egen kapasitet er.

Jeg vil referere Hans Georg Gadamer, med å si at det ikke er mulig å presse noen til å forstå noe de ikke forstår. Sannhet kan tolkes det som fungerer i en gitt situasjon. Forståelse i form av: riktig sannhetsoppfatning, er noe som finner oss, hvis tilfeldighetene lar det skje. Det er ikke vi som finner den ved å presse oss selv til å finne den.


Kanskje er både student og lektor enig i at et “skyld i egen fiasko"- system ikke fungerer. Men hvis det var slik, burde ikke systemet justere seg for å fungere bedre for den som er ment å forstå? For å svare på dette vil jeg referere til et begreps-system jeg henter fra Jürgen Habermas. Mennesker får to typer verdener å forholde seg til: En verden som dreier seg om system, der for eksempel hvor opptil 10 +10 år skole blir påtvunget de unge. Og en livsverden som er grunnleggende for at man danner seg forståelse. Hvis man har for mange systemer som ikke tar nok hensyn til den som er ment å forså, kan det føre til at den som er ment å forstå, får reduserte ressurser for forståelse på grunn av påtvunget systemer.

De optimale betingelser for et individ å forstå noe universitet-releatert, er kanskje de betingelser han har ved å være utenfor hele utdanningssystemet til universalitet, hvor ingen vil presse deg til å forstå noe som helst, og at man kan avdekke sannheter for seg selv etter sitt eget tempo. De som begynner på videregående i dagens skole, må kanskje vente i over 10 år, før det oppstår de mest gunstige betingelser for læring.


Det riktige handlemønster i forhold til logikkreligionens 3de utkast, er å kommunisere med relevante parter, etter å ha forstått situasjonen til alle parter. Det er 4 spesielt relevante ledd å forstå og kommunisere med: student, lektor og politiker(e), og velgere.

Studentens case er allerede beskrevet. Lektorens arbeidsbetingelser kan være ugunstig i forhold til studenten, for eksempel ved at politikere krever at de skal publisere akademiske tekster hvert halvår, i tillegg til å forholde seg til  relativt mange studenter, da det på mange måter ville vært mer rimelig å kun ta hensyn til studenten for å få mest mulig kvalitet ut av lektor-student relasjon.

Det ser mistenkelig ut som om politiker(e) har skyld for studenters eventuelle negative læring-erfaringer på universitetene, altså at politikere har skyld i studentens "skyld i egen fiasko". Selv i Norge tenker jeg ofte mange politikere langt fra har den innsikt som er nødvendig, for å finne de løsninger som er gunstig for de som er ment å forstå. Akademikere, lektorer og sivile kan sende brev til politikere og be dem justere for et mer gunstig system, men jeg tror det er en veldig høy terskel for at de vil gjøre dette. Likevel mistenker jeg at det er mange tilfeller av at lektorer har forsøkt å bringe politiker(e) til fornuft, men at politiker(e) likevel ikke tar hensyn.

Dermed ser det mistenkelig ut som velger(e) av politiker har skyld i at de lar feil politiker(e)styre, men det er ikke bare bare å snakke fornuft til velger(e) heller.

Jeg hadde egentlig tenkt å lage flere eksempler rundt introduksjons-spørsmål "Hvordan kan jeg med sikkerhet vite at det jeg oppfatter av å være av det gode, faktisk er det gode?” . Best å unngå å skrive et for langt innlegg. Studenter trenger positiv anerkjennelse for den innsats de gjør. Mange generasjoner har sannsynligvis opplevd ugunstige læring-betingelser på universitetet.

 Jeg har vært forkjølet hele uka, og har kommet meg først i dag. Jeg tar gjerne tilbakemelding om innhold i dagens innlegg. Logikkreligionens 1ste og 2de utkast kan leses her (blogglink 1), og her (blogglink 2).

Civilization 5 (del 3)

Dette er del 3 i en fortsettelse-serie, staret med del 0 til 16, og senere fra 16 til
26 ( del1 , del 2 ).


På turn 26 går jeg med speideren til nærmeste fjelltopp for å finne ut hvordan landskapet ser ut. Jeg bygger også en ny speider for å ta over oppgaven til den gamle. Jeg fortsetter å helbrede krigeren i øst.

Da jeg oppdager Colombo ser jeg at de har en uvoktet arbeider.

Det blir derfor en kortvarig konflikt med disse, da henter billig arbeidskraft til moskva.

De vil være sure på Moskva i mange århundre, men vil planlegger å bygge en god relasjon senere en gang.

Yerevan har også en uvoktet arbeider som vi også henter til Moskva.

Jeg velger landed elite som 4de kultur policy.

Indonesia har reagert på hvordan vi har oppført oss mot Yerevan, og vi forsikrer dem om at vi ikke skal skape mer konflikt i området.

Etter at vi bygde speider bygde jeg en nybygger. Denne flyttet jeg nordover for å garantere minst en kyst-by.

Omtrent samtidig som vi har grunnlagt St petersburg, har vi bekjempet såpass mange barbarer for Kuala Lumpur, at de anser oss om venner. De velger å eksportere kultur til oss.

Innen nådde 41 turns har jeg også møtt på Bismark og Dido. Vi har en dårlig relasjon med 2 bystater vestover, fordi hentet sivilbefolkning og tillatelse. Vi har en god relasjon med 1 bystat østover. I vitenskaplig retning har jeg satset på kalenderen, etterfulgt av bronse og seiling.

Forsøk på å være løsningsorientert i Syriakonflikten

I disse tider hvor flyktninger fra Syria får mye oppmerksomhet i media, tror jeg det er viktig å fortsatt forsøke å være løsningorienterte for diplomatiske løsninger for å få ende på konflikten.

 

 

Kortholderne

Her er et kart av relevante kortholdere i konflikten: Moskva, Damaskus, Teheran, Ankara, Riyadh. En kortholder er det jeg kaller en part som vil være relevant i en diplomatisk løsning for å få slutt på konflikt.

Moskva

Moskva er kortholdere i to konflikter samtidig.  De tok Krim-halvøya med makt og har innflytelse over opprørsgruppe i Ukraina. De har en god relasjon med Damaskus, og har en veldig sterk innflytelse over dem. En god relasjon med Damaskus gir også Russland tilgang til middelhavet. Moskva har forøvrig også en god relasjon med Teheran.

Jeg mistenker at Moskva sliter med å være kortholdere i to konflikter samtidig. De er i fare for å havne i en posisjon hvor de kanskje  må velge hvilken konflikt de mest ønsker være diplomatisk involvert i. De bør kanskje fortest mulig få en diplomatisk slutt på konflikten i Ukraina med den klassiske "fred via: konflikt har ingen seierherre, men to parter med en viss grad av tap".

Konflikten i Ukraina gjør at det er vanskelig for Oslo å bygge en god relasjon med Moskva.

Ryiadh

Ryiadh er også kortholdere i to konflikter samtidig. De er veldig aggressivt militært involvert i konflikten i Jemen. De har en svært dårlig relasjon med Teheran, men også en dårlig relasjon med Damaskus. De er spesielt mistenkt for å ha ført inn våpen til opprørsgrupper sør for Damaskus.

Jeg mistenker at også Ryiadh sliter med å være kortholdere i to konflikter samtidig. Deres hovedfokus ligger antageligvis for øyeblikket i Jemen. De er også i fare for å havne i en posisjon hvor de kanskje  må velge hvilken konflikt de ønsker å være diplomatisk involvert i. Deres syn på Jemen, er antageligvis at intet annet enn 100% seier er godt nok, og ingen forhandlinger er interessante.

Teheran

Teheran har god relasjon med Moskva. De har også god relasjon med Damaskus og har en viss grad av innflytelse over disse. De har ellers en gjensidig svært dårlig relasjon med Ryiadh.

Ankara

Har en dårlig relasjon med Damaskus og Moskva. Har ellers slitt mye med kurdiske opprørsgrupper som ønsker opprettelsen av Tyrkisk Kurdistan. Er spesielt mistenkt for å vende hodet vekk fra å se at det flyter våpen til syriske opprørsstyrker til Syria over den Tyrkiske grensen.

Damaskus

Damaskus har en god relasjon med Moskva og Teheran. Vil sannsynligvis bøye seg for press fra Moskva om ulike diplomatiske forhandlingskrav. Har offentlig ønsket flere ganger å sette igang fredsforhandlinger med den syriske opposisjonen.


Mistanker om bruk av kjemiske våpen, har gjort at Damaskus har liten godkjenning av verdensopinionen. Høye sivile tap grunnet, grunnet konvensjonelle våpen og såkalte tønnebomber fra Assads militære styrker, har også ført til ytterligere mindre godkjenning av Assad fra fra verdensopinionen.

De har en dårlig relasjon med Ankara, som de mistenker for å levere våpen til opprørsstyrker nord for Damaskus. De har også en dårlig relasjon med Ryiadh, som de mistenker for å levere våpen til opprørsgrupper sør for Damaskus.

Forhandlinger

Jeg forestiller meg at fungerende forhandlinger kan se omtrent slik ut:

Damaskus vil sannsynligvis gjøre hva enn Moskva ber om. Moskva kan også velge å legge press på opprørsgrupper til å komme til forhandlingsbordet, ved å si at de er villige til å kjempe på Assads (Damaskus) side mot dem, hvis de ikke kommer til forhandlingsbordet. Teheran har også noe innflytelseskraft på Damaskus. Ryiadh og Ankara vil sannsynligvis ha noe innflytelseskaft over ulike parter i den Syriske opposisjon.

Det mest grunnleggende problemet er å klare å få representanter fra den syriske opposisjonen til forhandlingsbordet. Det vil være spesielt vanskelig å overbevise disse om at beste løsning er klassisk "fred via: konflikt har ingen seierherre, men to parter med en viss grad av tap".

Hvis Damaskus og opposisjonen kommer til en enighet, kan Damaskus vende blikket sitt til å bekjempe ISIL. Som kjent har ISIL som har ingen godkjenning av verdensopinionen. ISIL fremstår som eneste part som det ikke er mulig å forhandle med, og som må slås militært. Det er etter min oppfatning ISIL som forårsaker flest flyktninger.



Jeg ville likt å ha tilgang til en direktesending av slike forhandlinger for å kunne forså hvem som eventuelt er den urimelige part i slike forhandlinger.
 

Om min oppfatning

Jeg tar gjerne imot tilbakemelding fra bloggleser om elementer som eventuelt mangler eller er feilaktig i forhold til min forståelse av situasjonen i Syria.

Civilization 5 (del 2)

Her kommer del 2 i en ny innleggs-serie rundt Civilization 5. Del 1 kan ses i blogglink. Vi fortsetter fra turn 16. Vi kan tydelig se at en barbar er på vei fra nord, og jeg bygger en speider for å hjelpe til å beskytte hovedstaden.

Jeg velger å plassere igjen en kriger nær Kuala Lumpur, for å bygge en god relasjon med denne bystaten, men også fordi det er et ugunstig fjellparti nordover. Byen har skutt piler mot barbarene, og angrep mot dem foregår når de har nådd lav helse.

Ved å trykke på selve bystaten, kan vi bedre se at vi bygger en positiv relasjon med dem.

På turn 18 har vi akkumulert så mye tro, at jeg kan bygge på et religiøst grunnsyn. Her velger jeg å satse på stein-sirkler, fordi vi har et nærliggende steinbrudd og marmorbrudd.

Det er på tide å trene en arbeider, slik at vi kan dra nytte av det religiøse grunnsynet ved å bygge i steinbruddet. Speideren er med å beskytte hovedstaden.

Keiserinne Theodora fra det Bysasantiske riket har oppdaget oss, og vi tilbyr ambassade for gull.

Når min kriger får en oppgradering ved å forsvare Kuala Lumpur, velger jeg  få maks helse. De andre to oppgraderingene er ubrukelig, hvis jeg ikke kan opprettholde maks helse på min kriger.

Vår speider har også fått en oppgradering, men her velger vi +1 rekkevidde for syn, fordi denne speideren kan trygt søke tilflukt i hovedstaden.

Ved å trykke på selve byen, oppdager vi at det var hester i nærheten likevel. Her velger jeg å kjøpe en tile for 30 gull, slik at jeg kan dra nytte av produksjon derfra med en gang.

Frem til nå har jeg tilbudt ambassader for gull, men nå er det på tide å skaffe et skriftspråk, slik at jeg også kan få inn en ambassade i deres byer.

På turn 25 har vi arbeideren klar, og det er på tide å bygge steinbrudd for å dra nytte av etablert tro-system.

Vår kriger fortsetter å bygge god relasjon med bystaten, ved å forsvare seg.

Vi gir oss her og fortsetter neste del om en ukes tid.

Forsøk på å gjøre meg forstått som velger (politikk)

I August skrev jeg et innlegg om samtale med lokalpolitiker på gata (blogglink). I etterkant har jeg tenkt at jeg kan skrive et grundig innlegg som forklarer til hvilken grad det er attraktivt å stemme på ulike parti. Bildet under viser et forsøk på å tolke parti etter parameterne Sosialisme, Kapitalisme, Konservativ, Liberal.

Jeg vil så komme med en forklaring rundt til hvilken grad hvert parti appellerer til meg.

Sosialistisk Venstreparti

Det partiet på stortinget som i gjennomsnitt fremstår med de sterkeste sosialistiske idealer. Jeg tolker SV som en partinavn som er i konflikt med seg selv, fordi: av og til kan ikke en politisk løsning omtales som både sosialistisk og (sosial?)liberal. I realiteten er vel Sv et rent sosialist parti. De burde kanskje fjerne ordet Venstre fra sitt partinavn, for å unngå misforståelser.

SV er en av de partiene jeg per dags dato misliker mest. Jeg liker ikke lederskapet de velger. En karakter som står i risiko som å fremstå som både korrupt og arrogant, etter min mening den verst tenkelige karakter  for en partilederfigur for et slik.

En av Audun Lysbakkens mest synlige mangler kunne tydelig ses da han i 2012 måtte trekke seg som statsråd (wikipedia link), mest grunnleggende fordi han blant annet ble anmeldt til økokrim for økonomisk utroskap og korrupsjon. Jeg tolket også at Lysbakken til tider valgte ett relativt arrogant språk på hvem som hadde skylden. Dessuten har jeg ofte fått inntrykk av at Lysbakken har tatt ibruk relativt arrogante setninger i en lang rekke debatter på tv.

Sv valgte likevel Lysbakken som leder for partiet i 2012. En person som jeg tolker som arrogant, korrupt, og som jeg tenker drar helhetsbildet til partiet i negativ retning. Partiet bryr seg ikke om de har en kandidat som fremstår som arrogant, korrupt.

Hvis jeg kort skal kommenterer vurdering av Sv politikk, så vurder jeg den ofte som rimelig urealistisk.

Miljøpartiet de grønne

Jeg liker idealer i politikken om at ta vare på økologi og natur, men jeg liker ikke politikken til MDG. Ofte sliter jeg med å skjønne hva de i praksis ønsker. Representanter for partiet kan finne på å si at arbeidsdagen ikke bør vare lengre enn 6 timer. Jeg tolker dette som et forslag som har relativt lite med miljø å gjøre, da det er fullt mulig å drive med et arbeid ikke er miljøskadelig.

Når de snakker om arbeidstid på TV-debatter er de altfor upresis i hva de foreslår av faktiske lovforslag. Skal de påtvinge arbeidere i velfungerende bedrifter til å kun jobbe 6 timer per dag eller mindre? Vil ikke det føre til at en lang rekke bedrifter, påvirket av en eventuell slik lov, blir utkonkurrert av utenlandske bedrifter?


Man kan se mange løsninger i Norge som er bakvendt i forhold til naturen. For eksempel fremstår det som rimelig dumt at en bedrift i Trondheim skal kjøpe papp-esker fra Polen, som fraktes til Trondheim med trailer, når det finnes en fabrikk i Trondheim som lager lignende esker av resirkulert papir. Selvsagt dumt i forhold til naturen i forhold til fossil energi brukt på frakt. Men likevel nærmest en selvfølge for Trondheims-bedriften, hvis pappeskene fra den lokale fabrikken koster tre ganger så mye som eskene fra Polen.

Hva jeg forsøker å si til MDG: Hva er deres konkrete praksis-politikk i forhold til slike ting? Er MDG et parti som kun i hovedsak lager seg idealer, som de ikke klarer å finne praksispolitikk på?


Hvis jeg kort skal kommenterer vurdering av MDG politikk, så vurder jeg den også som rimelig urealistisk.

Senterpartiet

Har historisk sett vært bondens parti. Jeg tolker det som et parti som likevel ikke klarer å gjøre bønder som velgergruppe fornøyd. Dette kanskje fordi det norske land er et rimelig upraktisk landskap å være bonde i. 

Jeg er rimelig sikker på at jeg er uenig i en av deres kjernesaker: å holde på små kommuner. Jeg tolker at de tenker: "vi liker å ha det som det alltid har vært", dette selv om vi kan tydelig se at det er ekstremt mange upraktiske konsekvenser av dette. Jeg tror det er riktig at små kommuner ofte sliter med å tilby fullstendig tilbud til deres innbyggere, og at kommunene som ikke kan gi grunnleggende tilbud grunnet deres størrelse, må oppfordres og tilrettelegges for sammenslåing.

Når det gjelder flyktinger, mener jeg at det er statens ansvar å økonomisk dekke flyktningutgifter og ikke kommunene.  Hvis det likevel ikke tas slike hensyn til kommunene, og at kommunene blir pålagt å håndter flyktninger, så tror jeg større kommuner er mer praktisk for å løse dette. Jeg tolker det slik at SP ikke vil slå sammen en eneste kommune. Sp er et parti jeg ikke liker.

 Fremskrittspartiet

Det er en lang rekke årsaker til at jeg ikke liker FRP.  En av årsakene er at partiet har en svak miljøprofil. Relativt nylig sa Siv, at hver eneste dråpe olje var viktig for Norge. For et par år siden foreslo jeg på bloggen at Norge skulle investere oljepenger i fornybar energi utenfor egne grenser (blogglink). Siden den tid har oljeprisen falt betraktelig. Omtrentlig halvert er den.

De internasjonale samfunn har et lite problem med at brensel av fossile brennstoff fører til en økt mengde CO2 (karbondioksid) i atmosfæren, som ifølge vår vitenskaplige forståelse per dags dato fører til Jorden fanger mer varme, og blir dermed varmere. Den varmere overflaten fører på relativt kort sikt (50-250 år) til at isen ved nordpolen får mindre is-mengde ved sommerstid, og at isbreene på Grønland smelter. Hvis fastlands-isen i nordlige hemisfære smelter, så vil det føre til økt havnivå, som igjen fører til at et stort antall husstander og landareal havner under havnivå. Hvis fasltands-isen på sørlige hemisfære smelter fort, så vil menneskeheten definitivt slite med å tilpasse seg.

Mange vil si at det er en stor fordel å forsøke å brenne mindre mengder fossile brennstoff, for å unngå økt havnivå. Fordi det meste av verdens-samfunnet er markedsstyrt, tror jeg en av de mest effektive løsninger for å redusere forbruk av fossile brennstoff globalt er å tillegge avgifter på disse fossile brennstoff slik at brensel av kull er betraktelig dyrere enn brensel av olje, som igjen er betraktelig dyrere enn naturgass, som er igjen er litt dyrere en energikraftverk som tilbyr fornybar energi. Dette slik at det er mest økonomisk lønnsomt å tilby fornybar energi. Mitt forslag fra 2013 om bruk av oljepenger på fornybar energi kan ellers fremstå som et dårlig forslag ettersom oljepris ble halvert.

Jeg tviler forøvrig på verdens nasjoner blir enig i noe som fungerer i forhold til økologi, iløpet av klimakonferansen til FN i desember i år. Dette fordi det er for mange aktører som ønsker å prioritere økonomisk gevinst fremfor miljø og økologi.


En annen årsak til at jeg ikke liker Frp er den tilsynelatende utbredte skepsis til flyktninger. Siv Jensen og Per Sandberg har kanskje litt sympati for disse flyktingene, men jeg tror fortsatt at majoriteten av deres partimedlemmer og velgere fremstår som usympatisk. Flyktningkrisen har egentlig eksistert lenge, men har ikke blitt en krise før større mengde flyktninger har valgt å bevege seg nordover mot Europa. Jeg tror en lang rekke tragedier kunne vært unngått dersom Europas nasjoner hadde tatt på seg og fordelt ansvar med en gang problemet oppsto. Kanskje at de til og med hentet flyktningene, slik at de som bedrev menneskehandel ikke hadde hatt inntekt.

Kristelig folkeparti

Det eneste parti som har et kristen religiøst fundament. Partiet er internt splittet i en del saker. Noen er imot ekteskap av homofile mennesker, andre er for. Jeg liker ikke at partier som har religiøst fundament. Det står mye dumt i det som omtales som den helhetlige kristen bibel, i form av det gamle og nye testamentet.

I praksis er det vel slik at de fleste KRF-ere i praksis vektlegger de mer fornuftige element fra deres religiøse tekster, og at de ellers ofte fremstår som relativt humane i sitt tankemønster. Knut Arild Hareide gjør en relativt god partilederfigur, og er omtrent eneste årsak til at jeg ikke vil si at jeg misliker partiet.

Høyre

Jeg har ikke så ekstremt mye kapital, og dermed er det ikke spesielt logisk å stemme på et parti som fremstår som et parti som vil gi mer gunstige betingelser og mindre skatt for kapital-havere, på bekostning av etablerte velferdsordninger.

Arbeiderpartiet

Burde oppnådd betydelig mer i regjering. Levde ikke opp til forventinger. Fant enkelte løsninger som jeg mener var dumme, slik som å forby segway og lakrispiper. Jeg liker sosialisme til en viss grad, men ikke dumme løsninger. En selvfølge at jeg misliker dumme løsninger. De liker forøvrig å samarbeide med de 3 av de 4 partiene jeg misliker mest (SV, MDG, SP, ikke FRP). Jeg ser det forøvrig ikke som en selvfølge at et parti som kaller seg for et arbeiderparti, som et parti som kan skape mest arbeidsplasser. Jeg klarer ikke å se hvorfor de skulle være best til å oppnå dette.

Rødt

For mange saker jeg rett og slett ikke bryr meg om.

Venstre

Partiet jeg velger å stemme, etter en eliminering-metode, altså at jeg ser andre parti som mindre gunstig for meg.  Partiet har en miljøprofil, som jeg mener er betydelig bedre enn de større partiene som Arbeiderpartiet og Høyre har. De fremstår for meg som mer realistiske enn miljøpartiet, i miljøpolitikk. Venstre fremstår også som sympatisk for Syriske flyktinger. Jeg er ellers fornøyd med at partiet fremstår som hverken for kapitalistisk eller for sosialistisk. Jeg liker ellers at partiet ellers er grunnleggende sosial-liberalt parti.

De fikk min stemme for stortingsvalg, de har også fått min stemme for kommune og fylkestingsvalg.

Motiverende og demotiverende elementer ved å være tangodanser i Trondheim

Motiverende elementer

Det mest hovedsaklige motiverende element for meg innen tango er ideen om å personlig gjøre fremgang i noe, som også er ferdighet andre kan ha glede av, spesielt godt øvede kvinnelige dansere.

For litt siden kom Daniel Escobar tilbake til Trondheim for å undervise. Han var her sist i fjor høst (blogglink). I deler av samme tidsrom var det et ønske fra Nils og Kristian om at jeg skulle bli med på hyttetur. Jeg valgte å takke nei til hyttetur, for å heller få mest læringsutbytte av en slik tilreisende instruktør.


Fra Daniel lærte jeg denne gangen å bedre forstå hvilke type steg som passer inn i ulike deler av spilt tango-musikk. For eksempel er mange sanger utformet slik at man kan høre 3 forskjellige typer sekvenser i musikken. I del 1 er det mer naturlig med taktfaste steg. I del 2 er det naturlig å doble eller triple takten på stegene. I del 3 er det mer naturlig med sirkulære bevegelser på stedet.  Av ulike kurs lærte jeg også elegante steg som jeg har til hensikt å bake inn i min dansestil.

Demotiverende elementer

Det mest demotiverende element ved å være tangodanser i Trondheim er den observerte mangel på interesse for tango hos andre. I vårsemesteret hadde vi tidvis godt oppmøte for tango. De kunne komme opp mot 40 individer der for å danse på en tirsdags practica. Fredagsmilonga var betydelig mindre populært, og sjeldent mer enn 15-20 individer møtte opp. Ikke like mange har vært interessert i tango hittil i høst.


Interessen for tango i studentmiljøet via ntnui tango, ser ut til å bli svært begrenset i år.  Fra ifjor er erfaringen at selv om det blir et stort oppmøte de første gangene, er det stor sjanse for stort frafall i løpet av en måneds tid. Da det kom bare omtrent ti stykk til tango sist ved første leksjon, mandag, og typisk frafall er å forvente, mistenker jeg det er fare for at vi blir nødt til å avslutte tango-semesteret i studentmiljøet svært tidlig, da interessen for tango hos studenter er fraværende.

Jeg har ikke våget å i egen person alene forsøke å rekruttere folk til tango i høst, da jeg føler meg for blyg til å gjøre dette. Jeg har likevel fått sørget for at min søster Marie, har hengt opp plakater og flyers på ulike steder ved NTNUI dragvoll.

Dette begrensete oppmøte i høst har fått meg til å innse at det finnes et potensielt lavere bunnpunkt for erfaringer med tango i studentmiljøet. Før har jeg kanskje tenkt at forutsigbart frafall i tango hvert semester, er bunnpunkt. Jeg så for meg at dette ved tilfeldighet kunne snu til noe bedre og at tango kunne bli populært, og det kan bli større mengde kontinuitet av læring av de som begynner med det.

Nå innser jeg at det maksimale bunnpunkt for student tangoen er at vi får semester der når første tango-leksjon skal begynne, at ingen nybegynnere kommer, og dette selv om vi sprer info om tango, og prøver å få folk til å begynne med det. Diktet mitt om Brachiosaurus fra 2010 passer kanskje godt inn her (blogglink).

Knappeblogger spiller Civilization V Gods and King, Brave New World (del 1)

Jeg tenkte å lage en forutsigbar bloggserie, der hvor jeg forklarer mine vurderinger underveis når jeg spiller Civilization V. En slik blogg serie kan være til nytte for andre som ikke har klart å løse spillet. Dessuten tror jeg at jeg underveis kan klare å forklare hvorfor jeg opplever et slikt spill som et spill med god underholdningsverdi. Spillet ble sist nevnt i bloggen i et innlegg i 2012 (blogglink).

Jeg har først mange sivilisasjoner jeg kan spille for. Jeg har ikke løst spillet under Caterine 2, også kjent som Yekaterina Alexeyevna, Caterine den store, og velger derfor å forsøke å løse spillet under hun.

Spillet begynner med at man blir gitt kontrollen over en nybygger og en soldat. Jeg bruker 1 turn for å bevege min nybygger opp i en fjellside, fordi spillet gir tidlig fordel til fjellbyer fremfor byer på flatt landskap. Jeg bruker min kriger til å utforske nærliggende områder, slik at jeg kan være mer sikker på at min by har blitt plassert i et gunstig område.

Nå som byen Moskva er blitt grunnlagt, må jeg velge hva byen skal produsere. Det første jeg bygger et monument, som vil bidra til å utvide byens gul-svarte grense. Det neste jeg bygger er et hellig sted, som potensielt kan gi meg muligheten til å grunnlegge en religion, senere i spillet.

 Det tredje jeg bygger er et kornlager. Dette fordi at jeg ser muligheten for at bygrensen kan utvide seg til å omfatte hveteressurser i sør, samtidig som kornlageret blir ferdigbygd. Det nærliggende alternativ til dette kunne vært å fortest mulig bygge en arbeider for å bedre nærliggende ressurser, men man må man ofte holde igjen sin kriger i nærområdene for å vokte vedkommende. Jeg prioriterer alltid i starten å utforske nærliggende territorium.

For å kunne et hellig-sted som neste prosjekt var jeg avhengig av at jeg hadde satset på riktig vitenskap for å bygge dette. Denne vitenskapen er kalt keramikk og er nyttig for oppbevaring av mat.

Etter å ha satset på denne vitenskaplige retningen, satser jeg på husdyrhold som neste vitenskaplig retning. Dette er en ren gambling for sivilisasjonen hvis man ikke ser kveg eller sauer i nærheten, for man kan oppdage hester. I denne spillrunden viste det seg å være en unyttig gambling.

Hva det tredje jeg skal satse på er mer usikkert. Egentlig kunne det vært lurt å satse på skriftspråk rett etter å ha oppfunnet keramikk, men siden jeg ser 2 steinbrudd i nærheten kan det være best å satse på gruvedrift og murverk først.

På kulturpolitikk satser jeg ofte på tradisjon som kulturtrekk først.

Min kriger har i mellomtiden bevegd seg østover og jeg har kommet i kontakt med Gajah Mada, som er lederen for den indonesiske sivilisasjon. Jeg har ikke utviklet vitenskap for å utveksle ambassader, men kan tilby han ambassade for 1 gull.

På sin ferd østover har min kriger også oppdaget at bystaten Kuala Lumpur står i fare for å bli angrepet av barbarer.

Jeg lagrer spillet og gir meg på turn 13. Lykkenivået i sivilisasjonen er 4.  Disse turns er gjort på relativt få minutter. Neste episode av serien kommer når jeg bestemmer meg for å spille flere turns.

Ps: På grunn av vedlagte skjermbiler er det best å lese innlegget på teknologisk enhet som er minst 15 tommer laptopskjerm. En ulempe å lese på mobil altså.