Fra 22. til 24. Mars gikk Trondheim Tangoklubbs nysatsing "Tango i Hell", som foregikk på Scandic Hell hotell på Stjørdal. Ved inngangspartiet ble det solgt sko. Dette var i hovedsak helt nye sko, men det var tydeligvis også tillat å forsøke å selge sine brukte sko. Det var også mulig å kjøpe en t-sjorte hvor det sto (om jeg husker riktig): "I have been dancing in Hell"
Det hovedsaklige danselokalet så slik ut:
Personlig synes jeg det var for mye bruk av rødt lys i dette danselokalet. Det samme lokalet hadde litt mer behagelig lyssetting på dagtid. Det var også tilrettelagt for at man kunne danse ved baren, hvor det ble spilt alternativ musikk (fra 21.00 til 01.00 på fredag og lørdag)
Ifølge deltagerlisten som lå i lokalet, var det minst 50 deltagere som tok del i arrangementet. Jeg kunne jeg se at en stor prosentandel av deltakerne var tilreisende. Minst 12 stykker kom fra Sverige. Mange av de tilreisende var ellers i hovedsak fra ulike plasser sør i Norge.
Det var mulig å melde seg på arrangementet så tidlig som på høsten 2018. Selv meldte jeg meg ikke på før i midten av februar, kort tid etter festivalen i Ås. Siden jeg har vært med i klubbens styre tidligere, så husker jeg godt til hvordan man lett kan føle på et slags ubehag, hvis det ikke er relativt mange som melder seg på tidlig.
Antall påmeldte menn, setter på mange måter betingelser for hvor mange kvinner som kan melde seg på. I utgangspunktet kunne man melde seg på som single, helt til det ble en overvekt av deltagere av et kjønn. Jeg vet ikke helt hva slags ratio som var grensen. Kanskje var det på omtrent 5 eller 10 stykker overvekt av kvinner, før registrering for dette kjønn ble midlertidig (eller permanent) satt på vent.
Det er mer korrekt å si at det handler om roller, fremfor kjønn. Førere kunne fortsatt melde seg på, mens følgere ikke kunne det. Jeg tror det var lov for kvinner å registrere seg som følgere, men jeg tror også at dette sjeldent skjer. En relativt tidlig påmelding av meg, uten dansepartner og i en fører-rolle, var noe jeg vurderte som et viktig tiltak for å støtte arrangementet. I tillegg synliggjorde jeg at jeg kom til å delta, via klubbens publisering på Facebook.
Jeg registrerte meg kun til de 4 milongaene til en pris av 700 kroner (og ikke hotell og/eller mat). På det tidspunkt, var det ikke mulig å melde seg på til individuelle milongaer. Dette ble det åpnet opp for senere, til en pris av av 300 kroner per milonga. Klubbens styre fant sannsynligvis ut at de burde gjøre det mye mer attraktivt for klubbens egne medlemmer å støtte opp om arrangementet.
Hvor mye av arrangementet jeg ønsket å delta på, var jeg på forhånd usikker på. Jeg satt på som bilpassasjer til en av klubbens medlemmer, og vi var totalt 3 stykker som reiste sammen: fra Ranheim klokken 20.30 og fremme ca 20.55. Vi reiste tilbake til Trondheim ca klokken 02.00
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å droppe dagmilongen på lørdag, men valgte å bli med på den likevel. Denne gangen var vi bare 2 stykker som reiste sammen. Vi reiste fra Ranheim klokken 15.00. Jeg var bare litt aktiv på denne milongaen, som varte frem til klokken 18.00. Jeg valgte så å bli værende i Stjørdal frem til neste kveldsmilongaen som begynte klokken 21.00. Å drøye 3 timer i Stjørdal, var kanskje ett bedre valg enn å bruke nesten en time på transport, for så å drøye 2 timer i Trondheim.
Tiden mellom milongane ble å hovedsak brukt til å dra til Stjørdal sentrum, for å spise pizza og prate sammen der. Senere satt jeg i en sofa eller en stol ved hotellet og slappet av. Jeg deltok på kveldsmilongaen fra ca 21.15. Vi valgte å reise fra kveldsmilongaen ca klokken 01.00. Dagmilongen på søndagen droppet jeg helt, delvis fordi ikke hadde krefter og lyst til å delta, og delvis fordi jeg i helgen fikk besøk fra min bror Sindre, som hadde reist fra der han bor i Kristiansand.
Jeg fikk med meg at klubben allerede har planlagt å gjenta arrangementet omtrent i samme tidsrom til neste år. Jeg kan spekulere litt for meg selv om hvor attraktivt arrangementet egentlig er. Det er kanskje ikke så lurt å kun bruke meg selv som et referansepunkt. Min generelle interesse for tango er svært redusert, i forhold til hva det har vært tidligere. For min egen del, opplevde jeg arrangementet som å handle om å danse med relativt gamle mennesker, som i hovedsak kun er sånn passe god til å danse, i tillegg til støtte opp rundt egen tangoklubb.
Mentalt sett føler jeg at jeg får mye mer igjen fra å delta på en vanlig tirsdagspraktica hos tangoklubben. Jeg er positiv til at det er mange i klubben, som iløpet av det siste året, har blitt betraktelig flinkere til å danse. Hvis dette fortsetter, så tror jeg at min generelle interesse for tango, kan øke igjen.
Det er vanskelig å forstille seg hva eventuelt tilreisende har opplevd arrangementet. Styret har kanskje tenkt av valg av disc jockeys, kan være med å lokke folk til å delta. For min engen del, opplevde jeg DJ Eva Lena og Nisse som veldig trygge valg. Disse to var også aktivt med å danse i løpet av helgen, noe jeg regner som noe positiv i et arrangement som ikke har så ekstremt mange deltagere.
De andre som var DJs på fredag og lørdag, appellerte ikke til meg. Dette er kanskje mest en estetisk kritikk, siden jeg ikke liker musikk som er for alternativ. Jeg vurderer det som ganske håpløst å danse til den type musikk, men jeg kan absolutt skjønne at andre liker det.
Tilreisende vil kanskje ellers vurdere det som relativt trygt å bo i samme bygg som hvor danselokalet befinner seg. På andre arrangement, kan det være slik at folk føler en utrygghet ved å eventuelt vandre (alene?) mellom et danselokale og et hotell. Det var forresten nesten storm i Stjørdal denne helgen.
Potensielt kan det også være at tilreisende var fornøyd med maten som var servert ved hotellet. Jeg bestilte ikke noe måltid ved hotellet, så jeg har ingen egen vurdering rundt det.
Med litt uflaks, kunne man ende opp med å bestille hotellrom som befant seg rett over hotellets bar, og oppleve musikk og andre ting som bråk. Det virker for meg som det andre danselokalet var lydtett (det på bildet), og jeg oppleve det som ganske behagelig å kunne slippe å høre musikk, nesten rett utenfor dette lokalet.
Jeg kunne kanskje valgt å bo på hotellet, og bestille en full pakke (enmannsrom) til omtrentlig 3200 kroner. Hvis jeg gjorde det, ville det kanskje føltes som sløsing av penger, siden jeg allerede bor i Trondheim. Samtidig må det sies at det å skulle reise flere ganger fram og tilbake mellom Trondheim og Stjørdal i løpet av en helg, føltes litt som et ork. Neste gang kun melder jeg meg antakeligvis kun en kveldsmilonga.
Jeg mistenker at en del av klubbens egne medlemmer, av potensielt ulike årsaker, valgte å droppe hele arrangementet. Dette kan ha vært knyttet til plassering, pris, eller at det føltes utrygt å delta for de som føler at de har drevet for lite med tango.
Har bloggleser noen tanker noen tanker om arrangementet?
Innlegg
