lørdag 24. november 2012

Uke 47: Vurdering av kunst, maya kalenderen

Uken generelt
Ukens siste seminar for høsten gikk på mandagen. Hjernen min føles som den har nok å bearbeide av kunnskap for øyeblikket, samtidig som jeg egentlig tenker jeg burde få bedre oversikt. På kvelden ser jeg kanskje en episode stargate-sg1 på min laptop. Jeg hadde tidligere sett stargate atlantis, som varte i 5 sesonger, og som jeg mente hadde en ganske god kvalitet. Jeg likte ikke så godt stargate universe.

Sg1 synes jeg er bedre enn universe, men ikke så bra som atlantis. Det er ganske stor forskjell på kvaliteten fra episode til episode, der noen episoder er svært godt skrevet, mens andre er kjedelige. Jeg synes sg-1 fremstiller karakterer bra: Carter den teknisk orienterte kvinnen, Teal'c den æresfulle og høflige soldaten for sin sivilisasjon som løfter på øyenbrynet og sier "indeed", Jackson den kulturforstående og etisk moralske arkeologen, og MacGyver eller rettere sakt general O' Neill som reagerer på den språklige bablingen til folk.

Jeg vet ikke helt hva som finnes av elektrisk underholdning. Ut fra min smak så er fredagsunderholdningen på nrk med "skravland", "nytt på nytt" og "beat for beat" noe fantasiløst. Men jeg sitter gjerne der sammen med mor og far (og følger ikke med på tv engang) , dersom jeg ikke er hos min bror Kristian i stedet.

Vurdering av kunst
Min venn Jakob sendte meg disse to bildene. 






Jeg syntes det var en fin overraskelse å bli tilsendt noe slikt. Bildet til til venstre viser en forstilling om hvordan jeg ville sett ut dersom jeg var en hybrid mellom menneske og maursluker. Bildet til høyre viser hvordan jeg så ut for omtrent 5 år siden. Og forresten... siden disse bildene ikke stammer direkte fra meg, kan jeg ikke garantere for om det er skadevare og virus i bildene.

Sånn rent teknisk syntes jeg det var noe uvanlig med firkantmønster som skinner gjennom fra tegnearket, eller lerretet. Det kunne vært en ide å bruke akvarell papir. Det tekniske er kanskje ikke det mest viktige her, men selve motivet: hybrid skapningen.

Maurslukere har funnet en ganske interessant matkilde; maur, som blir slukt. Det er altså ingen tvil i hva maurslukeren bedriver dagene til. Jeg undrer meg over til hvilken grad maur kan føle smerte. Antageligvis er det en svært liten smerte for mauren å bli spist, fordi maur-"hjernen" er å særdeles liten. Men hvis maurene kan føle alvorlig smerte, da er jo maurslukeren kjempeslem.

Når det først nevnes om maursluker-kunst, kan jeg nevne at jeg for omtrent 5 år siden lagde maursluker- fat, ostehøvel, maske, keramikkvase, hanske, akvarell og akryl portretter, keramikk figur, trefigur, puslespill og mer. Jeg tror kanskje enkelte i mine omgivelser på den tiden følte seg litt plaget. Uansett tror jeg det er trygt å si at maurslukerens tidsepoke er over.

Maya kalender
21 desember 2012 (mindre enn fire uker til), ender syklusen til den mesoamerikanske langt-tellende kalenderen (også kjent som maya kalenderen). Jeg har lest om en del syke ideer folk har funnet på i den sammenhengen, men planeten Nibiru vil ikke krasje med jorden (engelsk wikipedia link), en geomagnetisk skift vil aldri skje i løpet av en dag (link engelsk), solsystemets innretning til galaksesentrum er ubetydelig (link engelsk), og det er ingen synlige utenomjordiske romskip på vei til jorden (link engelsk).

Jeg synes det er ganske merkelig med folks fantasi om hva som kan skje på denne bestemte dato. Forøvrig  tror jeg at det vil skje mer på nyttårsaften i form av fyrverkeri enn hendelser 21 desember. Tror den dagen vil bli ganske tam og kjedelig, og dagen etter vil folk si: hmm... ingenting spesielt skjedde.

lørdag 17. november 2012

Uke 46: Kvinners valg og rettigheter

Uken generelt

Jeg har tidligere i bloggen skrevet at jeg testet ut tango. Det er ett aspekt ved tango jeg ikke har beskrevet  og det er følgende: selve dansstilen krever at mannen skal plassere sin høyre hånd på ryggen til den (kvinnen) han danser med. Dette har jeg tenkt er en smule forbli en slags intimsone. Når jeg danset med noen brukte jeg å spørre pent om denne måten å holde på er akseptabel, for å forsikre meg om at ingen fikk opplevelsen av at noen hadde krysset grensen for intimsone.

Jeg har fortsatt å drevet med tango frem til nå, men jeg må innrømme at jeg har latt være å gi det inntrykket på bloggen. Jeg vurderte at jeg eventuelt kunne overraske bloggleserne senere med visuelt media som viste meg på et mer øvet nivå i tango. Nå ser det ut som det kan bli ett lite hinder i den planen, nemlig at judo er flyttet til å foregå på akkurat samme tidspunkt som tango, og i tillegg så foregår disse to aktivitetene i rom som er rett ved siden av hverandre. Jeg kan i teorien risikere følgende 2 situasjoner: Den første er at tango-deltagerne åpner døra og ser meg gjøre judo, og eventuelt tenke wtf. Den andre muligheten er at judo-deltagerne åpner døra og ser meg danse tango og eventuelt tenker wtf. Altså her blir jeg nødt til å velge mellom de to. I utgangspunktet har jeg minst lyst å bli oppdaget av judo folkene. 


Det skjedde en gang denne uka at jeg stirret på pensum-litteratur, og tenkte: "Jeg er for lat til å lese", deretter gjorde jeg meg enda latere, ved å sitte på en slakk måte i sofaen og spise troikasjokolade og drikke solo. Jeg er ikke så flink til å beskrive verbalt hvor lat jeg følte meg. Jeg var latere enn ett 0.000001 mikrobar lydtrykk jodling i Jotunheimen. Slappere enn en lat slakking. En lat person. Jeg var like inspirert til å lese, som jeg var for å spisen en inntørket kneipbrødskive uten pålegg. Det ble ikke mer lesing den dagen. Jeg tror ikke det går an å presse seg selv til å lære.

Jeg har forresten hatt en del merkelige nattes-drømmer i det siste. En om en gigantisk bie som fløy omkring og bar på en ku i nebbet sitt. En annen om en viss person som hoppet ned en skibakke helt naken. En om en person som kjørte motorsykkel og var ikledd en spedbarns-bleie og sære solbriller. Den merkeligste av drømmene dreide seg imidlertid om at jeg gav en trøsteklem til en kvinne. Ifølge drømmen hadde vi hatt en relasjon i mange år. Da jeg våknet undret jeg meg over at drømmehjernen min hadde fått meg til å tenke at vi hadde hatt en relasjon i mange år, når realiteten var at personen var helt ukjent, og jeg hadde aldri før møtt hun.

På grunn av mangel må actionfylte hendelser i hverdagen, blir jeg nødt til å ty til enda et reservetema. Jeg har samlet opp en del ideer for sånne. Ikke alle av dem er like interessant, og ikke på alle har jeg like god bakgrunnskunnskap. Følgende tema er et som jeg kanskje burde tenkt mer på før jeg skrev. Kanskje er det ikke min business å skrive slike tema.


Kvinners valg og rettigheter i ulike kulturer

Her i Norge har jeg møtt på individer som har uttalt at de har kjæreste, men at de gjerne kunne tenkt seg å droppe sin nåværende kjæreste dersom de så muligheten for å bytte ut sin nåværende med en kjæreste som er økonomisk rik. Personlig er jeg ikke særlig begeistret for slik holdninger. Jeg synes at et hovedsaklig premiss for å danne kjæresteparforhold er lojalitet, altså at man har til hensikt å være sammen over en lengre periode, i det et slikt forhold dannes. Det kan være at ideen om lojalitet er mest utbredt i Norge, men dette har jeg ikke noen oversikt over.

I en episode i tv-serien House, så ble det fremstilt en kvinnelig person som utga seg for å være singel, men som viste seg gift. Doktor Foreman havnet dermed i en stygg situasjon, da han oppdaget dette. Selv om dette eksempelet er basert på noe fiktivt, så mistenker jeg at slike tilfeller eksisterer til en viss grad i den virkelige verden.

Til sammenligning kan det trekkes frem uttaleleser fra den tsjetsjenske presidenten i 2009 til St. Petersburg tidene (engelskspråklig avislink), der han (Ramzan Kadyrov) forsvarer såkalte æresdrap. Dette innebærer at dersom en kvinne tukler rundt med en mann som hun ikke er gift med, så kan de ifølge deres tradisjoner, nærmest godta at kvinnens familie myrder henne. Slik myrding kan også foregå dersom kvinnen velger en mann etter eget ønske, eller nekter å godta tvangsekteskap.

Tsjetsjenia er en liten provins sør i Russland, nær Kaukasus- områdene, og består i hovedsak av en muslimsk populasjon. I Sovjetunionen, som da inkluderte Russland, var det slik at det ble oppfordret til atheisme blant hele den sovjetiske befolkningen. Det er kanskje uvisst til hvilken grad religion er en faktor for disse mordene. Tsjetsjenia er underlagt russisk lov, der mord straffes og dette med å myrde grunnet slike relasjoner, er selvsagt uakseptabelt ifølge Russlands lover, og forøvrig FNs (internasjonale) lover, og standard moral.

Et annet kulturtrekk ved en del muslimske land er dette med at mannen såkalt eier kvinnen. I vesten ville man kanskje ha vanskelig for å fatte hvordan slike vurderinger om kvinner fortsatt eksisterer, ettersom standarden er at alle er frie, både barn, kvinner og menn. Lignende standarder har likevel eksistert i vesten, altså dette med at mannen prøver å ha makt over kvinnen. Det mest kjente er antagelig vis dette med at kvinnen skulle være hjemme i huset, mens mannen skulle skaffe familien penger. Det kan godt være at trekk fra en slik kultur fortsatt henger litt igjen i dagens vestlige samfunn. Likevel antar jeg at barn født etter år 2000, ikke vil ha slike holdninger når de vokser opp.

Selve tanken om frihet, har røtter fra opplysningstiden og de franske idealene om likhet, frihet og brorskap. Når disse idealene først kom, var de i hovedsak tenkt for menn. Etter hvert kom det også individer på banen som mente at idealene gjaldt kvinner på lik måte. En forfatter og filosof på den tiden, som het Mary Wollstonecraft, argumenterte for at undertrykking av kvinner, ikke gir legitim frihet for menn. Det å undertrykke andre fører til at egen frihet blir begrenset. Hun argumenterte for at kvinner burde bli økonomisk uavhengig av menn.

Når det gjaldt likhet, mente hun at det ikke var noen naturgitte forskjeller mellom kvinner og menn når det gjaldt følelser og fornuft. Enkelte mente på den tiden at kvinner var følelsesvesen, mens menn var fornuftsvesen. Wollstonecraft mente at både kvinner og menn er fornuft og følelsesvesen.

Jeg vet ikke til hvilken grad det forventes at visse samfunnsoppgaver løses av menn. Jeg antar at militærtjeneste er forventet å være en "manne-oppgave". Dersom et land bestod kun av kvinner, tror jeg likevel at dets befolkning ville ha forsvart landet sitt fra invasjon, fremfor å bare la det falle. I visse land er også politikk en "manne-oppgave". Det kan være interessant å se hvordan landet Libya utvikles i tiden fremover, ettersom det er et ganske nytt demokrati. 16% (32 av 200) av de valgte representantene til den libyske nasjonalkongressen var kvinner (link til womensenews engelsk). Libya har stort sett aldri hatt selvstyre, men vært styrt av blant annet romerriket, det osmanske riket og Italia.

Hvordan det skal gå med utvikling av kvinners rettigheter i Libya og andre muslimske land, som for eksempel Saudi-Arabia, er noe jeg lar være å gjøre meg opp en mening om. Min hensikt med å skrive alt dette var kun for å få visse forskjeller frem i lyset, og at mange muslimske land ser ut til å ha droppet mye av den kulturelle forandringen som oppsto i vesten på 1700 og 1800-tallet.  Jeg oppfordrer til kommentarer i kommentatorfeltet om hvorfor det er slik, og/eller om dette er bra eller dårlig.

Kan det tenkes at i et land som Libya, vil det en gang i fremtiden vil være mulig for kvinner ha full frihet til å drive judo og danse tango? Å gå rundt i badedrakt? Fri til å velg egne klær? Å barbere seg skallet, om de skulle ønske, uten at det skulle være ett problem? Vil Libya finne på merkelige regler for å forhindre kvinnelige deltagere i OL, slik som Saudi-Arabia holdt på å gjøre med Wojdan Shaherkani (the guardian, engelsk link)? Jeg tror det burde være problemfritt for kvinner i alle land til å drive med den idretten de skulle ønske, siden det sannsynligvis ikke er noen medisinske fysiologiske årsaker som skulle tilsi at noe slikt kan være problematisk.

Til sist vil jeg neve at det har vært en tendens i en det vestlige land, om at det lages lover forbyr bruk av visse klesplagg som som ofte brukes av muslimske kvinner. Jeg ser ingen grunn til at mennesker skal frarøves retten til å bruke hva enn slags klesplagg de skulle ønske å bruke i sitt sivile liv, når de beveger seg ute i gatene.

(trykker autopubliser-knappen fredag 17:56)

lørdag 10. november 2012

Uke 45: tanker om supermakter

Uken generelt

 Jeg kan nevne at jeg drømte en geirknappensblogg-sang som var omtrent det samme som Kristian Valens "Alle skal få" (youtube link), der hvor de fleste linjer i sangen var byttet ut med "geirknappensblog". Begge har 4 takt i seg. Uken har ellers inneholdt blant annet seminar, forelesninger, judo, fekting, og å se tv-programmet doktor House i Kristians kjeller, sammen med han.

Jeg graderte meg til gult belte i judo på torsdagen. Jeg husket ikke et eneste Japansk ord for kast og grep, men så på hva de andre gjorde, og husket at jeg hadde øvd det. Jeg hadde forresten tatt med feil utstyr, og måtte låne drakt med svart belte. Noter gjerne at svart belte egentlig er en høy gradering; den høyeste graderingen i klubben, høyere en trenerens brune belte.

Jeg har tenkt på hva jeg skal foreta meg i løpet i uken, slik at det kan bli et interessant innhold på bloggen, men jeg må innrømme at jeg ikke er så inspirert  til å teste ut nye idretter eller lage en fin rett. Jeg blir dermed nødt til å ty til nød-tematikk nok en gang.

Tanker om Sovjetunionen/Russland og USA

Litt kort hva tanken egentlige tanken dreier seg om: kanskje var det ikke en så bra ting at Sovjetunionen falt. For tidligere var det 2 supermakter (Sovjet og USA), og så ble det 1 supermakt (USA), og jeg tror kanskje det kan utvikle seg til at verden blir uten supermakter. Et annen poeng er at kanskje sosialisme (og eventuelt forsøk på kommunisme) og demokratiet er begge systemer som kan fungere godt, men som også kan fungere dårlig.

Sovjetunionens offisielle teoretiske arv var Marx-Leninisme og var ment til å antyde en direkte forbindelse med de teoretiske arbeidene til  Karl Heinrich Marx og Vladimir Ilyich Ulyanov. Marx mente at kommunisme ville være nøkkelen til å få kombinert mestring av naturen med menneskers kontroll over sosiale forhold. På 1700 og 1800-tallet hadde det mer enn før oppstått en ekspansjon i menneskers kontroll over naturen og produktive krefter. Fabrikkeiere tjente seg rike på arbeiderne, og arbeiderne kunne få en svak lønn for sitt arbeid. Den opparbeidede rikdommen, ga eieren mer grunnlag for å kunne investere i mer produksjon. Flere arbeidere ville strømme til og deres elendighet ville øke, mens eierens rikdom stadig ville øke.

Marx mente at det var nytteløst å spekulere i hvordan kommunisme skulle vokse fram, før betingelsene for dets fremvekst viste seg. En viktig tanke var likevel at når arbeiderne hadde kontroll over produksjonsmidlene, så ville de produsere ting ut fra en felles plan. I starten ville det være slik at hvert enkelt individ mottok ut ifra sin innsats, mens de i en senere fase skulle arbeide etter evne, og motta etter behov. Han mente at denne sosiale forandringen ville føre til at  det naturlig ville presentere seg betingelser for at mennesker ville utvikle seg som gode. Marxismen var nemlig avhengig av godhet i den menneskelige natur, for å fungere.

Lenin (Ulyanov) mente at staten ikke var annet enn "spesielle organer av væpnede menn", og at en fredfull overtagelse av regjering (Marx), var basert på en teoretisk feil. Diktatur ville være nødvendig i perioden etter arbeidernes revolusjon for å undertrykke motstand fra rester av de utnyttende klasser. Det var tenkt at diktaturet etter en viss tid skulle visne bort. Alle kontorposter i staten ville være valgt av arbeiderne, og ingen arbeidende i det offentlige ville motta mer lønn enn en arbeidende person.

Ioseb Besarionis dze Jughashvili (Stalin) begynte å stille spørsmål teoretiske bidrag rund "sosialisme i ett land". Enkelte hadde argumentert for at skjebnen til den russiske revolusjonen var avhengig av arbeiderklassenes revolusjon i vest-europa, men Stalin argumenterte for at den kunne oppnås i ett land, selv om den ble fraværende andre steder. Han så nødvendigheten for å skape et fort for å beskytte revolusjonens oppnåelser mot intervensjon fra kapitalistiske land. Det var også nødvendig med nasjonale økonomiske planer for å få endret på Russlands bakvendthet, altså dets svake teknologiske utvikling. Det kan tolkes Sovjet under Stalin, endte opp med å ofre menneskeliv, ved å selge mat til utlandet, for så å kjøpe nødvendig teknologi for å skape fortet.

Stalin mente at belønning skulle bli organisert etter arbeid og ikke etter behov, og et system med lik lønning ble fjernet. Privat eierskap i produktiv økonomi ble gravis helt eliminert, og det sovjetiske samfunn bestod kun av arbeidere og bønder. Det var tidlig et ganske omfattende politi-system, for å beskytte staten mot politiske fiender. Dette politi-systemet var på sitt verste i slutten av 1930-tallet. I Juli 1937 til November 1938, ble nesten 800 000 mennesker arrestert og omtrent 367 000 mennesker skutt i Sovjetunionen, under NKVD ordre 00447. Årsakene til dette skyldes flere ting, men jeg tror en hovedsaklig årsak skyldes at ledelsen for politiarbeidet hadde blitt endret. Flere av ofrene hadde fått en urettferdig rettsprosess, og var sannsynligvis uskyldige. Stalin tok ikke noe ansvar for det som hadde skjedd, og Yezhov som var ansvarlig for politiet ble dømt til døden og henrettet i 1940.

Folk flest har kanskje en oppfattelse om at sosialismen og kommunismen i sovjet utelukkende var negativt. Selv synes jeg kommunismen virket meget trøblete i starten for befolkningen, men jeg tror ting fungerte rimelig greit utover 1970 og 1980 tallet. Eduard Khil med "Trololo"-sangen på 1970 tallet (youtubelink), kan kanskje være en viss indikasjon. Jeg tror kanskje kommunismens positive sider i denne tiden var slik at jeg kan tenke meg at russere kanskje ville foretrukket de tilstander som var da, enn Russland slik det er i dag. Jeg tror ikke de lederne var spesielt gode til sørge for en god og fungerende økonomi, og jeg tror at for mye ressurser gikk til militæret, men jeg tror likevel at folk flest likevel var fornøyde med sitt dagligdagse liv.

Et negativt trekk ved dagens Russland, er statens behandling av bandet som kaller seg "Pussy Riot" (oversatt "pusekatt opprør"?). På en måte har kanskje russland endt opp med å bli et kapitalist land der fattige får lite, og rike svært mye. Der hvor det er utbredt korrupsjon og at det er begrenset ytringsfrihet. Et land som surret rundt økonomisk etter at Sovjet falt, og der hvor forventet levealder og økonomi etterhvert har klart å innhente seg til å bli omtrent det samme som den var i russland under Sovjetunionen på slutten av 1980-tallet.

Frem til sovjetunionens fall var det en slags maktbalanse mellom USA og Sovjetunionen som supermakter. USA ble begrenset til å utøve makt i sin region, altså I nord, sør og mellom-amerika, og brukte ikke så masse militære ressurser i andre regioner, for i andre regioner var det gjerne Sovjet som utøvde noe makt. Jeg vet ikke så mye om Korea og Vietnam-krigene. USA gjorde ett massivt militært bidrag til Sør-Korea under krigen. Hadde det ikke blitt våpenhvile mellom sør og nord (egentlig mellom kapitalisme og kommunisme), så hadde vi kanskje ikke hatt Samsung galaxy s 2 mobiltelefon og Park Jae-sang gangnam style, som jeg mener er positive ting.

Det var en statsviter som forutså at USA ville begynne å bruke mer penger på militæret etter Sovjets fall, fordi de ville forsøke å være en global militær supermakt i alle verdens regioner, ettersom Sovjet ikke lengre eksisterte. Han mente at dette igjen ville føre til at USA ville utmatte sin egen økonomi. Jeg tror denne statsviterens ord var at han advarte mot at dette kunne skje. USA hadde i juli i år en gjeld på 16,214,358,823,745.30 dollar. Jeg satt meg ikke noe særlig inn i hva de sto for presidentkandidatene Mitt Romney og Barack Obama, men jeg tror jeg fikk med meg såpass at Romney hadde tenkt å både kutte skatter og øke militærbudsjettet, noe jeg mener har en ganske solid logisk brist ved seg. Jeg tror Romney hadde i tillegg vært en kommunists verste skrekk ved å både være religiøs og kapitalist.

Noen mener kanskje at demokratiet slik som det er i USA er så kjempebra, men jeg noterer meg at for å være presidentkandidat så bør man eie ekstremt mye penger i tillegg til at man bør ha tilgang til tv-medier. Det er som om demokratiet i USA baserer seg på et premiss at man kan omtrent kjøpe til seg makt. Jeg fikk med meg at Obama vant valget. Han har, såvidt jeg vet, ingen plan med å forverre gjelden, men heller ingen plan om å redusere den heller. Jeg fikk forøvrig også med med at Ralph Nader lot være å stille som kandidat for det som man som regel kaller for tredjepartier. Jeg er egentlig ganske positiv til Nader, men synes likevel det kanskje var like greit at han unnlot å stille til valg. Gary Johnson gjorde det rimelig bra som tredjepartikandidat og fikk nesten 1% av stemmene.

Mitt poeng er uansett at USA  med slik gjeld kanskje ikke kan fortsette å være supermakt. Det er fint at befolkningen i USA finner opp en god del brukbar elektrisk underholdning, slik som doktor House, men jeg tror en slik gjeld som USA har også skaper en viss negativ internasjonal opinion om USA. Det kan godt være at Obama og regjeringen klarer å redusere gjelden noe, men i utgangspunktet tviler jeg på at det vil skje.

Jeg lurer litt på hvordan verden vil bli dersom den er uten en en supermakt. Kanskje trenger den ingen supermakt. Jeg vet ikke om det var særlig vits å skrive alt dette. Om ikke annet, så tror jeg at jeg demonstrerer at jeg kan være noe klønete med å formulere meg på en kort måte når jeg har tenkt å forklare noe. Det er mulig at dette innlegg blir siste gang jeg beveger meg inn i noe politisk forklarende ting. Det kan bli noe trist dersom jeg tyr til nød-tematikk blogtema også til neste uke.







lørdag 3. november 2012

Uke 44: Civilizations 5 og ideer fremtid

Uken generelt

Denne uken har det skjedd lite interessant. Jeg er noe lei av å lese universitetspensum, og det er begrenset med elektronisk underholdning i hverdagen. Jeg har deltatt litt med ntnui idrett, men ingenting nytt. Jeg har vurdert en plan med å prøve å bli litt "løpsgaselle", ved å løpe til universitet, men  har foreløpig kun testet dette en gang, og fant forøvrig ut at jeg hadde svak kondisjon. Når jeg skriver nå er/har det vært bakgrunn med barnegråt, fordi min bror Sindre kom på besøk, og han dro med seg sin unge på 2 år.  Jeg må dermed ty til tematikk for reserveblogg planer: Altså blogg tema som dras frem, dersom jeg ikke har annet å trylle frem, slik at bloggtryggheten opprettholdes.


Civilizations 5

Dette er et spill om sivilisasjoner som jeg har spilt en del. Den overordnede oppgaven er å forsøke å håndtere en kombinasjon av kulturpolitikk, vitenskap, økonomi, matressurser, lykke, produksjonskrefter og millitære for å være den dominerende sivilisasjonen. Man må først velge hvilken sivilisasjon man vil spille for. Sivilisasjonens leder kan være blant annet Montezuma for astekerne, Gandhi for India, Napoleon for Frankriket, Alexander for Greekerne, Bismark for Tyskerne, Ramses for Egypterne, og Washington for Amerika.

Man starter  en liten flokk mennesker 5000 år før dato, som skal bygge en by. Når man har funnet en passende plass å bygge byen, kan man trykke på "konstruer by"- knappen. Av en eller annen grunn, dør da flesteparten av de som bosetter seg, og innbyggertallet i den første byen blir bestående av kun 1 person.

Man får også i starten en liten gruppe utforskere/krigere som kan sendes ut i verden for å utforske verdenskartet. Når man trykker på neste trekk knappen, kan man gjøre nye valg for sin sivilisasjon. Da går det cirka et halvt århundre, og byen består fortsatt av kun en person, og krigerne har oppdaget mer land.

Det kan ta flere hundre år i spillet, før sivilisasjonens første by får hele 2 innbyggere. Ikke spør meg hvordan det foregikk. Den første innbyggeren må ifølge spillet ha blitt gravid, da byen ble bygd, og forblitt gravid i flere hundre år, inntil ungen ble født og byen fikk 2 innbyggere. En merkelig detalj er at byens lykke synker med 1 idet det kom en ny innbygger. Om det er ungen eller moren, eller eventuelt begge som lager ulykken, er det ingen klarhet om.

Spillet er kort sakt ikke helt realistisk, men det er likevel en del gode ideer. I starten må man velge hvilken forskning sivilisasjonen skal satse på. Alternativene i starten er bueskyting, keramikk, gruvedrift, og dyrehushold. Sivilisasjonen må også finne ut hvilken kulturpolitikk de skal satse på. I starten er det kun tradisjon, "liberty", og ære som er alternativ. Senere i spillet, er det mulig å satse på pietisme, rasjonalisme, patronisme, handel, frihet, autokrati eller orden.

Jeg velger gjerne tradisjon som kultur, og enten dyrehushold eller keramikk som forskning i starten. En hovedsaklig strategi for meg er å sørge for at sivilisasjonen har rikelig overflod med mat, spesielt i hovedstaten, og at befolkningen alltid er lykkelig. Dette fører til at befolkningen øker. En kombinasjon av høy befolkning gjennom rik tilgang til mat og lykke, og kilder til opplærnigsbygg til alle disse innbyggerne, gjør at forskningen går fortere. Jeg satser på et tidlig bibliotek i min første by og unnlater gjerne å ekspandere til nye byer i starten, for å heller forsøke å få bygget en nasjonal høyskole i byen min.

Etter hvert som befolkningen blir større og større, blir det vanskelig å bevare lykken. Innbyggerne begynner å kreve luksus i hverdagen. Det er flere ting de  anser som luksus: kanel, sukker, røkelse, vin, bomull, fargestoffer, perler, hvaler, gull, sølv, marmorstein og mer. Jeg har ulike metoder for å anskaffe befolkningen luksus.

Den enkleste er å trene opp by-byggere, og konstruere en by over luksusressursene, men da blir befolkningen ulykkelig over at det er for mange byer. En annen måte er å sende en flokk arbeidere til området med luksus, men dette må skje på eiendom som sivilisasjonen eier, og ofte krever befolkningen ting som er omtrent utilgjengelig. Det kan være lønnsomt å satse litt patronisme som kulturpolitikk, for så å kjøpe opp allianse med en bystat, slik at de frivillig sender luksus til min befolkning.

Jeg satser mest på rasjonalisme som kulturpolitikk, slik at min befolkning blir teknologisk overlegen. Det er veldig enkelt å ta en by som tilhører en annen sivilisasjon dersom de forsvarer byen med noen simple langsverd krigere, eller rifle soldater, mens jeg tar byen med avanserte helikopter og gigantiske dødsroboter. Hvordan en langsverdkriger klarer å gjøre skade på et helikopter, skjønner jeg forresten fint lite av.

Jeg satser sterkt på økonomi, med mange markeder, banker og handelstasjoner. Dette slik at jeg kan kjøpe militære nyvinninger, i stedet for å produsere dem. Produksjon tar flere trekk, mens et oppkjøp skjer umiddelbart. I det jeg har oppfunnet gigantisk dødsrobot teknologi, og det helst før 1900 tallet, kjøper jeg denne, slik at jeg får den umiddelbart. Det er kanskje litt voldsomt å sende roboten til den håpløst forsvarte byen til en annen sivilisajon, og i det byen er tatt, så har halve befolkningen deres omkommet, mens min robot fortsatt er funksjonell.

Det er så å si ingen vits å forsøke å få til en militær seier i spillet. Det enkleste, og kjappeste måten å vinne på er å oppfinne forente nasjoner, kjøpe opp allianser, for å oppnå en diplomatisk seier. Å få til kulturell eller vitenskaplig seier er omtrent like vanskelig. En kulturseier oppnås ved å innføre så mange kulturpolicyer at det blir mulig å bygge et utopia kulturprosjekt, som er så fantastisk at du faktisk bare vinner. Den vitenskaplige seieren skjer ved å produsere romskip.




Ideer om fremtiden

Jeg har gjort meg tanken at noen vil, før eller senere, oppfinne så sterke vitenskapelige gjennombrudd at folk kan leve evig. Kanskje vil forskning i legevitenskapen opphøre fordi man har funnet vitenskaplige kurer og helbredelser for absolutt alle sykdommer. Da tror jeg isåfall det kan oppstå et lite dilemma for samfunnet, dersom det fortsatt er slik at gjennomsnittlige alder ved første fødsel er omtrent 32 år. Matressursene vil bli fortere spist opp, dersom det alltid blir flere folk og ingen dør. Kanskje finner noen på å si: "De som har levd i 1000 år nå, de har levd lenge nok". Jeg har ingen svar på hvordan en slik situasjon skal løses, men jeg vil anta at det i det minste måtte innføres 1 barnspoitikk, for å unngå for mye belasting.

Jeg har også gjort meg en tanke om mobiltelefon teknologi. Kanskje vil noen finne opp en mobil som man kan feste på tinningen, og som gjør at man han hente informasjon bare ved å lukke øynene og tenke på hva man trenger å vite. En slik type teknologi tror jeg kan være veldig farlig. Tenk om, idet det skal være en automatisk oppdatering på programvaren i mobiltelefonen, så skjer en error, silk at det blir en oppdatering i hodet på forbrukeren. Hjernen deres blir endret slik at faktiske minner som eksisterte blir fjernet, og det blir plassert inn minner om ting som aldri skjedde.

Kanskje en datidens vitenskapsmann var travelt opptatt med å løse problemer knyttet til global oppvarming eller forhindre kollisjon med en asteroide, og så skjer denne uventede mobiloppdateringen, som gjør at vitenskapsmenn samles i sirkel i gatene holder hverandre i hendene og er lykkelig uten å vite hvorfor, mens de ser på en asteroide som stadig nærmer seg. Kan noe slikt bety slutten for menneskeheten? Vel... Egentlig mener jeg det er ingen poeng i å spekulere hva som kan skje i fremtiden, siden det er trolig at de som tror at de vet hva som vil bli tar feil. Jeg mistenker likevel at mennesker om 100 år fortsatt vil se tv på flatskjerm og leve i firkantete hus. Jeg kan ta feil.

(Tykker på planlegg publiseringsknappen fredag klokken 14:10 for å rette litt oppmersomhet til onkelbarn/niese)