Drøm 30 okt 2010

Drømte at jeg våknet at to menn drev å lagde stønn lyder. Jeg gikk ut av sengen og jeg vitnet at det foregikk bevegelser under dynen, rett ved siden av hvor jeg hadde ligget. Det er kanskje best å gå ut herfra uten å lage forstyrrelser, tenkte jeg, og gikk så ut døren med mine klær. Mens jeg tok på klærne mine, prøvde jeg å forstå hvor jeg var, og antok at bygget jeg hadde sovet i var et slags kinesisk hotell. I bukselommen min fant jeg nøkkelen til rommet jeg hadde vært på. 

Nede i hotell-resepsjonen forsøkte jeg å forklare min situasjon, men det virket ikke som kineseren jeg snakket til, forsto så godt hva det var som hadde skjedd. Her omtrent klarte hodet mitt å få drømmen til å slutte.

Livet er urettferdig? Hvem har skylda?

Eksempel:

Organisme A lever et flott, lykkelig og harmonisk liv, og er til glede og nytte for alle sine tenkende-organisme omgivelser.

Organisme B lever et ulykkelig, strevsomt og tragisk liv fra start til slutt, uten å være til nytte eller glede for noen av sine tenkende-organisme omgivelser.

Lykke er (nesten uten unntak) kjernen av hva tenkende-organismer ønsker at livet skal være fylt med. I eksempelet var  A lykkeligere enn B, altså A fikk noe B ikke fikk, og man kan si at livet var urettferdig i forhold til lykke.

Hvem har skylda?

La oss forestille oss at en høne legger to egg. Det første egget (egg A) plasseres i en frittgåendehøne-farm, det andre egget (egg B) plasseres i et trangt bur, som er optimalisert for effektiv eggproduksjon. Begge egg er av høner som er genmanipulert slik at det legges flere egg om dagen, og i tillegg er begge kyllinger som klekkes, satt til å spise kjemisk fremstilt mat. En annen høne legger også ett egg (egg C). Det er av en høne som ikke er genmanipulert, og egget legges på en naturlig mais-åker som er inngjerdet og er uten rovdyr, og ellers også glemt av menneskeheten.

I det kyllinger av egg A, B og C hadde levd ut sine liv, møtes de i kylling-himmelen de diskuterer litt sammen og de kommer til enighet at kylling C levde det beste livet, og at A og B sitt liv var urettferdig. "Hvem har skylda?", spør kylling A. "En mektigere organismes behov for mat, har skylda", sier kylling B. Da sier kylling C: (hva tror bloggleser at kyllig C sier?)

Jeg ble brått oppmerksomhetsyk

Av og til når jeg er oppmerksomhets-syk går jeg inn på facebook, og jeg vurderer om jeg skal skrive noe på min eller Jakobs facebook vegg. Men... Det gjør jeg aldri, for hvis jeg skrev noe der, så ville det kun bli overtydelig at så å si ingen bryr seg om meg, og jeg bryr meg om ingen.

Av og til dagdrømmer jeg litt om hvordan det ville vært (hvis jeg ser bort fra min familie, min bror bloggleseren av blogglesere som kan telles på en finger) å være betydningsfull for andre mennesker. Etter hvert tenker jeg heller litt rasjonelt hva jeg tror jeg er for andre mennesker. Jeg tror kanskje jeg og Sokrates kunne hatt noe til felles, for når jeg samtaler med mennesker har jeg en tendens til å avdekke at ting kunne vært bedre, tanker kunne vært mer rasjonelle og så videre, og det liker ikke folk, tror jeg.  Senere har jeg lært at jeg skal unngå i samtaler, å få folk til å tenke så rasjonelt, men jeg tror min oppførsel sitter negativt menneskers hukommelse.

Jeg antar at jeg er en smule kritisk, bare se hvordan jeg forhåndsvurderte jenter generelt i et par innlegg tidligere. Jeg er også kritisk til en stor variasjon av ting. For eksempel en foreleser jeg har, vurdert under min lupe gir følgende data:

*Begynner setningene i et høyt tonefall og glir sakte ned til å bli en lav summelyd, før den så går høy tone og sakte ned til summelyd igjen. (med en hypnotisk søvneffekt)

*Bruk av fyllord: altfor mye repetisjon av det samme fyll setningen "i og for seg... ehhh ja", ingen variasjon

*Repeterte ting som allerede var sagt, altfor ofte

Min liste bare fortsetter, og den sier vel mer om min kritiske dømmekraft enn den sier noe om forelesnings-holderen.

Tibake til dette med oppmerksomhets-syk... Jeg går jo pedagogikk, og jeg tror oppmersomhets-sykdom kan avlæres, eller med andre ord:  lære seg til å ikke bry seg om andre folk skal bry seg om en. Altså, hvis man satt alene i en kjeller i et nabolag, i en by slik som Trondheim, og ingen tenker på en, så er ikke det problem, for en klarer å ta vare på seg selv.

Nå er det omtrent 1 år siden jeg drømte at jeg måtte adoptere en alien baby, og nå er jeg onkel til lille Nora. Hun er ikke grønn men med litt fiks og triks på gimp så ligner det litt...



Jeg er litt udannet antropolog (som handler mye om å forstå sosiale prosesser og meningsinnhold i forskjellige kulturer), og litt utdannet pedagogikk (som så å si handler om hvordan et individ kan få personlig utvikling). En slik kombinasjon av utdanning kunne kanskje vært passende basis for å oppdra en utenomjordisk livsform, eller? 

Dagens tomme time...

I den tomme tid i dag, drev jeg å spekulerte i muligheten for kjæreste. Jeg innså at jeg hadde en slags forut-antagelse om hvordan de fleste jenter er bare problematiske: slitsomme å være med, klønete, ikke i stand til å komme til fornuftige beslutninger basert på sine erfaringer, ikke til å stole på, håpløse fremtidsplaner (for eksempel reise til et håpløst slumland), ikke i stand til å formidle sine tanker og hvordan man opplever verden, anti-genial, uselvstendig, illojal (for eksempel flørte med flere samtidig), og min liste over negative forut-antagelser angående jenter bare fortsetter og fortsetter...

Jeg innså følgende:Å leve et liv med i hovedsak kun meg selv som selskap er kanskje ikke så ille. Det må være å foretrekke fremfor å være med et slitsomt og klønete menneske, tror jeg.

Den tomme tiden.

Hver tirsdag fra klokken 8.15 til 10, har jeg pedagogikk forelesning. Jeg har en til forelesning i et annet pedagogikk-fag fra klokken 12.15 til 14. Altså mellom klokken 10 og 12 er en tid hvor det ikke gir noe mening å dra noe sted.

Siden jeg nettopp har hatt forelesning gidder jeg ikke å gjøre mer skole. Jeg gidder å pause, men hvor kjedelig høres det ut å pause i to timer alene på skolen. Av og til tenker jeg at tilfeldigheter kan føre til at et eller annet trivelig vil skje i løpet av disse to timene. Kanskje noen finner ut at de vil prate til meg, eller noe lignende. Av erfaring vil jeg heller si at denne tiden mellom 10 og 12 på tirsdager, er den tomme tiden, hvor meget lite skjer og gjerne at en håpløs illusjons-tanke lever ut sitt liv.

Liv

Omtrent klokken 6 i dag morges fikk min ett år eldre bror, Sindre, sin første datter.

Omtrent klokken 9.30 i dag, lærer jeg på skolen Nietzsches argument for at alt liv er kun grufullt, og at det beste for mennesket er å ikke bli født, og at det nest beste er å dø.

Personlig synes jeg livet har en tendens til å ha en klang av ironi over seg, men det har jeg ikke lyst til å utdype.

Uansett... fra og med i dag, 12 oktober 2010, vil en liten jentebaby begynne sin utvikling i sørlandsbyen Kristiansand. Med tanke på jordklodens utvikling, med befolkningvekst, hull i ozonlaget, global oppvarming og mye mer, så er det muligheter for at den babyen vil ha en tøff og slitsom fremtid i møte. Likevel tror jeg Sindre kan klare å få det beste ut av situasjonen.


...

Hvis jeg skal nevne noe nyttig for menneskeheten, så må det være at kanskje var det best for menneskeheten at geirknappens blog aldri ble født.