Årets kommentator 2023: Pawel

I år har jeg skrevet 13 blogginnlegg. Pawel har lagt igjen kommentar til 6 av mine innlegg:

-Om min venn Pawel
-Om selvtvil
-Noen tanker om musikkinstrumenter
-Blir det flere blogginnlegg?
-Er to tredjedeler av jordens befolkning irrasjonelle?
-Optimisme

Kommenterte han seg virkelig seg selv? Svaret er ja. Jeg synes det passer seg å løfte frem Pawel sitt svar om innlegget som dreide seg om han selv: "Artig å bli skrevet om :) Du har tatt med mange fine ting om meg, ser jeg. Det stemmer nok det du skriver. Kanskje andre vil få nytte av å lese om meg, hehe. Eller kanskje finne frem til bloggen min. Jeg har jo mange tanker om mange tema, så det er godt å få de ut av og til. Litt sånn som han Geir Ellingsen ;)"

På andreplass har vi Ukjent, altså anonym person, som kommenterte under "Blir det flere blogginnlegg?". Bloggen fikk ikke flere kommentarer enn dette.


Om bloggens fremtid

Hva kan vi vente oss i fremtiden fra bloggen? Jeg er selv usikker på bloggens fremtid. Jeg skrev litt om dette i høst. Hvis jeg skal løfte frem noen tanker om meg selv, så må det være at jeg tror jeg har skrevet mye unødvendig og tåpelig på bloggen opp gjennom årene. Hva skal jeg gjøre med gamle og utdaterte meninger? Jeg vet ikke helt.

Jeg tror også det stemmer at jeg ganske sjeldent lager gode innlegg. Jeg fortjener antageligvis ikke flere lesere enn det jeg har. Kanskje flertallet av jordens befolkning ville ansett meg som en uinteressant person. Jeg tenker litt at mitt innhold sløser med plass på en eller server der ute i verden.


Hvis jeg likevel skulle lage innhold på bloggen i tiden fremover, hva kunne vært interessant innhold å skrive om? Kanskje jeg kunne skrevet om ensomhet som konsekvens av å være alene med sine meninger og perspektiver. La oss hypotetisk forestille oss at jeg befant meg i et rom med Sofie Elise fans. Jeg skjønner ikke hvordan hun i hele tatt er en kjendis. Jeg ville kanskje tenkt på gruppen som en gjeng koko-folk og dermed følt meg ensom, selv om det var folk der.

Hvis jeg befant meg i et rom med Floki Inu fans, ville jeg også følt meg ensom. I utgangpunktet skjønner jeg det ikke at folk er villig til å kjøpe penger som andre har diktet opp og som er helt avhengig av en ny kjøper for å ha en verdi. Floki Inu er krypto valuta basert på hunden til Elon Musk.


Et annet tema kunne være å spørre om grov økonomisk ufornuftighet har blitt altfor utbredt på jorden. Allerede i år 1999 kunne Harry Markopolos matematisk bevise at Bernie Madoff drev med svindel, men det var først i 2008 at Madoff sitt svindel-imperie kollapset. Når det gjelder krypto-markedet ser det ut til å være flere tusen aktører som opptrer som Bernie Madoff.

Store aktører er allerede avslørt som svindel, men har likevel ikke kollapset. For eksempel har mange påpekt at det er svært sannsynlig at firmaet bak "Tether USDt" driver med svindel. Det de i teorien lover er at alle kan bytte tilbake sin Tether med 1 Amerikansk dollar. I realiteten er de mest sannsynligvis ikke i nærheten av å kunne gi alle sine kunder tilbake sine Amerikanske dollar.

Siden de slipper å vise transparens med hva de gjør med sine mottatte dollar, kan de fortsette med sin svindel. Tether er den tredje største kryptovalutaen ifølge coinmarketcap.

Ved å lese på Wikipedia han man skjønne at man heller ikke kan stole på folkene bak kryptovalutaen Solana, selv er den femte største kryptovalutaen ifølge coinmarketcap.

Grådighet ser ut til å gjøre folk til idioter. Kanskje jeg skulle la være å bry meg om de massive mengder penger noen vil tape på krypovalua en gang i fremtiden. Det burde kanskje være TV-media sitt ansvar å advare om hva som kan gå galt for folk.


Bloggen kan potensielt bevege seg i en helt annen retning: Å bare fokusere på positive ting og nyheter. Det kan bli litt vanskelig å finne innhold om positive ting, hvis det rett og slett ikke skjer så mye positivt.

Bloggleser vil kanskje høre om spekulasjoner innen religion og etikk. Det er vel kanskje ingen grunn til å tro et det finnes en god Gud, når man ser hvor mye meningsløs elendighet det er på jorden til en hver tid.


Gitt at det blir flere innlegg på bloggen, hva slags tema interesserer mest?


Gratulerer til Pawel som årets vinner. God jul og godt nyttår.

Optimisme

Hvis man har urealistiske forhåpninger, er at det stor sjanse for at man senere må sitte å føle på skuffelse når ting ikke ble slik man ønsket. Jeg mener at det er en stor forskjell mellom realistisk og urealistisk optimisme. Hva er realistisk optimisme? Man foretrekker å kunne peke på faktabaserte omstendigheter, slik at man kan velge å være positiv.

Per dags dato er det mange negative krefter og trender vi må forholde oss til: Vi har økonomisk nedgang. Vi har forverringer innen miljø og klima, der hvor plastforrurensning hvert eneste år er et globalt økende problem. Det er ikke nødvendigvis enkelt å se noe positivt, hvis også er nødt til å forholde oss til alle disse negative fakta.

Hvordan skal man kunne være positiv når man ser at det er så mye plastforurensing? Det er hvertfall bra at det finnes noen som har ambisjoner om å rydde vekk søppelet. The Ocean Cleanup har 14 aktive søppelsamlere langs ulike elver. Dette er positivt, men samtidig langt fra den løsning man egentlig ønsker seg, nemlig at folk slutter å kaste plastikk i elver og hav.


Tilstanden i amerikansk politikk er tragisk. Jeg tror dette oppsummerer den generelle stemningen blant demokratene: "Seth stares off into the distance and mutters to himself for a second" (se youtube).

Å spå presidentvalget er nesten som å det å spå utfallet av et myntkast. Hvis man tipper riktig, trenger man ikke å skryte så mye. Jeg tipper at Biden blir gjenvalgt (noe mange, inkludert meg selv, vil anse som positivt).

La meg forklare: Det kan være at noen stater klarer å stoppe Trump fra å i stille som kandidat, men jeg tror de fleste stater har tenkt å tillate at han stiller. Supertirdagen vil gå den 5. mars 2024 og jeg antar det allerede 6. mars blir avklart at Trump blir republikanernes kandidat. Jeg tror hvertfall det er urealistisk å tro på at republikanerne klarer å velge en annen kandidat, selv om det antageligvis ville vært veldig bra for det republikanske partiet om en annen kandidat (for eksempel Chris Christie) ble valgt.

Det er veldig usikkert når de alvorligste kriminalsakene mot Trump skal foregå. Jeg antar at veldig lite vil skje før 5. mars, men jeg antar at ganske mye vil ha skjedd før vi kommer til høsten. Siden det allerede er 4 tilståelser mot Trump i "The State of Georgia v. Donald J. Trump, et al." regner jeg det som sannsynlig at dette vil ende i en fengselsdom mot Trump.

Det ser også stygt ut for Trump i "United States of America v. Donald J. Trump" og i "United States of America v. Donald J. Trump, Waltine Nauta, and Carlos De Oliveira". Hvis Trump blir dømt, tror jeg at mange av dem som i utgangspunktet er republikanere vil la være å stemme ved presidentvalget. Jeg tror det derfor er realistisk å anta det i det minste blir en marginal seier til Biden.

Amerikansk politikk har et problem som det er vanskelig å kunne være positiv til: Det er for lite av gode samtaler om landets problemer. Landets nasjonale gjeld begynner å nærme seg 34 trillioner (se Wikipedia). Dette er stort tall et det kan være vanskelig å skjønne: 34 000 000 000 000 $.

USA bør ha som ambisjon om å balansere budsjettene slik at man får stoppet denne gjeldsveksten. Fra hvor skal man kunne ha faktabaserte realistiske forhåpninger om at noen begynner å løse dette problemet? Hvis ingen tar tak i problemet, er det da i verste fall risiko for at mister man tillit til den amerikanske dollaren?

Jeg tror det er mye hat mellom demokrater og republikanere for tiden. The McCourtney Institute for Democracy gjennomførte i 2018 en interessant meningsmåling: The Mood of the Nation Poll asks Americans to understand why their fellow citizens voted differently than they did.

Jeg legger merke til at det er en ganske stor gjensidig mistillit mot ens politiske meningsmotstandere og man har mistro til om folk ønsker nasjonens beste. Går det an å være optimist når det er så mange som tolker hverandre på verst mulig måte?


Nå lurer jeg også litt på hva som foregår i Argentinsk politikk. Er det mulig å kunne være optimistisk til Javier Milei som president? Det kommer definitivt til å bli mye "afuera!" (se video), men kanskje det blir for mye av det.


Da har jeg i dagens innlegg delt noen tanker om det å både kunne være optimistisk og realistisk samtidig. Det er ikke alltid lett.

Er den millitære støtten til Ukraina for dårlig?

Hensikten med dagens innlegg er i hovedsak å lage litt oppmerksomhet rundt: https://www.ifw-kiel.de/topics/war-against-ukraine/ukraine-support-tracker/

IfW Kiel publiserer en oversikt over den militære støtten til Ukraina som de kaller "Ukraine Support Tracker". Her er en skjermdump av hvordan kartet derers ser ut i dag:

Jeg legger merke til at Norge er den fjerde største donoren av militært utstyr og jeg synes det er rimelig å si at vår støtte er god. Det ser også ut som om Tyskland har tatt flere steg mot en lederrolle i Europa sammenlignet hvordan de var for et år siden. Det er også bra.

Jeg tror den militære støtten er i ferd med å bli for dårlig, men den er ikke for dårlig fra Norge. Med våre 3,7 milliarder euro gir vi mer enn sju ganger mer en det Frankrike har gitt med sine 0,5 milliarder. Kanskje trengs det et nytt politisk parti i Frankrike kalt "Artillerigranatenes folkeparti" med en ambisjon om å produsere atrillerigranter til en verdi av 50 milliarder euro og sende det til Ukraina. "Le parti populaire des grenades d'artillerie", høres det bra ut?



Jeg synes forresten det er helt legitimt å blokkere all tilgang til Russiske statsmedier ettersom det hovedsaklige målet til den russiske stat er å bruke disse til å fortelle løgner. Det kunne vært interessant med en oversikt over hvilke land og selskap som klarer å blokkere de russiske løgnene.

Jeg er ikke aktiv på Twitter (som nå også heter X), men jeg har god grunn til å tro at Musk har gjort det slik at lett for den russiske stat å spre sine løgner der. Det er dessverre en del forrædere i USA som bevisst er med på det russiske prosjektet med å spre løgner.

Kan det forresten være at John Mearsheimer har tatt på seg en rolle med å fungere som propagandist for Russland? Han sier jo ting som det russiske propaganda-apparatet vil at landene i vesten skal tro. Samtidig kan det være han har genuine meninger uten at det er noen koblinger til Russland.
 
Det ser ut til å være riktig at Russand har noen fordeler når det gjelder å kunne drive utmattelseskrigsføring. De kan for eksempel klare å holde på makten selv om de gjennomfører helt ansvarsløse angrapstaktikker. Hvor mange russiske soldater vil dø i prosessen med å forsøke å ta Avdiivka? Kanskje 50 000 - 100 000?

Hva er forresten årsaken til at Frankrike gir så mye mindre militær støtte enn Norge? Er svaret at Ukraina ikke betyr så mye for franskmennene? Skjønner de ikke at det er franskmenn som kan bli de neste i rekken til å dø i krig mot russiske soldater, hvis Ukraina blir erobret av Russland?

Ukraine Support Tracker ble nevt i et blogginnlegg i fjor: http://geirknappen.blogspot.com/2022/10/en-vurdering-av-den-militre-sttten-til.html Det militære støtten fra Frankrike og Belgia fortjener ikke mer en terningkast 1 eller 2. Nederland kan få terningkast 5. Tyskland kan få terningkast 5 eller 6. Norge, Danmark og de baltiske landene kan også få terningkast 6.

Har bloggleser noen meninger om oversikten til IfW Kiel? Er sør-europerne i gjennomsnitt mye mer irrasjonelle en nord-europeere? Kan man basert på IfW kiel sine data si at franskmennene er en gjeng idioter?

Fotball

Jeg sluttet å se utenlandsk fotball for noen år siden. Går det an å ha en idee hvordan det står til med spansk og engelsk forball uten å ha sett på det? Jeg tror Manchester City er den beste klubben. Jeg legger merke til at det går dårlig med Manchester United og Chelsea. Det føles som om det en kosmisk regel som garanterer at trenere og spillere automatisk blir dårligere når de signerer for United. Jeg har kun en mistanke om at spansk fotball har blitt dårligere.

Jeg ser mer av norsk fotball. Det norske landslaget begynner å få en bra spillerstall med Haaland, Ødeegard og flere middels gode fotallspillere. Jeg tror også at Ståle Solbakken er en god trener for Norge selv om det ikke blir VM og EM.

Bodø/Glimt er best i Norge. Jeg ser på noe av det de gjør ute i europa og de imponerer. Jeg liker at de ofte velger å spille offensiv fotball, selv om de leder. Angrep er kanskje det beste forsvar.


Det har vært mye tap på Rosenborg i år. Heldigvis har jeg ikke sett mer enn omtrent en tredjedel av kampene. Jeg har hørt på ulike folk sine meninger om RBK gjennom året. Noen misliker fortsatt at Rekdal fikk sparken. Jeg tror flere av Adressavisens journalister påvirket trenerskiftet. Birger Løfaldli hadde foreslått Svein Maalen som et alternativ til Rekdal. Det hadde sikkert noe innvirkning på valg av trener.

Aller størst påvirkning kom antageligvis fra en podcast-episode fra Rasmus og Saga sendt 14. juni i år, der Styreleder Cecilie Gotaas Johnsen fikk mange vanskelige spørmål. Hun ble konfrontert med et gammelt utsagn fra Rekdal om Nils Arne Eggens fotball. Med en satsing på Rekdal som trener går man radikalt bort fra fotballkuturen RBK hadde i flere tiår under Eggen. "Er det dette du vil?" var ett av flere spørsmål hun måtte forholde seg.

Det var altså dårlige resultater fra RBK, mye negativitet i avisen, vanskelige fotballfilosofiske spørsmål i en podcast og et godt forslag til alternativ trener. Gode resultater i Conference Leage kunne kanskje snudd på negativiteten, men Rekdal fikk ikke mer tid.

Jeg la merke til at Adressa også stilte vanskelige spørsmål til Mikael Dorsin i sommer om han hadde gjord en god nok jobb. Casper Tengstedt hadde vært god for RBK før han ble solgt til Benfica. Det er alltid en utfordring å erstatte en god spiller.

Jeg har grunn til å tro at Dorsin gjør en god jobb for Rosenborg. Jadon Nelson og Leo Cornic er relativt ny men gode spillere. Mange av de andre spillerne RBK har skaffet i nyere tid har ikke vært overbevisende, men det kan ta tid før man kan kan konkludere på spilleranskaffelser.

Den nye treneren, Svein Maalen, fikk en forferdelig start som trener med tre strake tap. Dette var ikke så ille, med tanke på at klubben var i et fotballfilosofisk retningsskifte. Det ble så fire strake seiere. Fra 19. til 25 serierunde ble det kun en seier til Rosenborg. Man kunne ikke lengre gi noen unnskylding på vegne av Maalen at man trenger tid for å gjøre et rettingskifte.

For noen uker sider sprute jeg flere om hva de trodde om Svein Maalens fremtid. Omtrentlig alle jeg spurte var ganske overbevist om at Maalen ikke kom til å beholde jobben til neste sesong. Til disse sa jeg at det var best å vente til sesongen er over før man har sterke meninger om dette. "Det kan være god grunn til å satse på Maalen hvis RBK spiller overbevisende godt i de siste 5 kampene", sa jeg.

Bland de siste fem kampene var Molde og Viking ansett som vanskelige motstandere, fordi disse klubbene spilte for å kunne vinne ligamedalje og spill i Europa. Vålerenga og Sandefjord kunne være vanskelig å slå, fordi disse klubbene kjempet for å unngå nedrykk.

Trenden var dårlig og forventningene var lave, men RBK vant mot både Vålerenga og Molde. Nå er det tre kamper igjen der Maalen må prøve å bevise for fansen og styret at det er han klubben bør satse på til neste sesong.

Uansett taktikk er det områder å vurdere laget ut ifra. Er laget flink til på vinne tilbake ballen? Er de flinke til å holde på ballen? Er de flinke til å produsere målsjanser? Er forsvarspillet godt? Er innsatsen god?

Ut fra det jeg har sett så tror jeg RBK kun av og til er gode til å vinne ballen, men de svært ofte dårlige til å vinne ballen. Etter å ha vunnet ballen har RBK en tendens til å miste ballen fort. Svært ofte er det en dårlig håndtering av målsjanser og spillerne er ikke gode til å avslutte på mål. Forsvarsspillet tror jeg må være lagets største svakhet. Dessuten ser det ut som om innsatsen bare er god av og til. Unntaket ser ut til å være Nelson som i noen kamper har sett ut som den eneste med god innsats.

For ikke så veldig lenge siden ble også Svein Maalen intervjuet i Adressa. Der påsto han at han var den beste treneren RBK kunne velge, med tanke på hvilken retning klubben har valgt å satse på. For min del fremsto dette som et litt "høy på pæra"-utsagn. Jeg vil tro at det er mange andre trenere som kan forsøke å gjenskape Eggen-fotball. Han kunne heller sakt at han vil kjempe for å fremstå som et godt alternativ når sesongen er over.

Svein Maalen er kanskje en god fagmann. En trener bør også være en god til å motivere spillerne og god til å håndtere media. Dessuten bør han ha en god kommunikasjon med sportslig leder.

Hva er forresten rimelige forventinger til en klubb som RBK? Jeg synes de bør kunne vinne minst halvparten av kampene. Å fullføre blant topp 6 av lagene bør være realistisk, men å vinne seriegull er en urealistisk ambisjon til neste sesong. Neste gang det går dårlig med RBK vil de samme spørsmålene stilles. Hvorfor er det egentlig slik? Hvem har skylda?

I år har jeg ikke sett fotballkamper med Ranheim. Jeg følger RBK mye tettere enn Ranheim fordi RBK er et mye bedre lag og har et høyere potensiale enn Ranheim. At de landet på en åttendeplass i 1. divisjon er omtrentlig som forventet.

Er to tredjedeler av jordens befolkning irrasjonelle?

Jeg liker Wikipedia. Per dags dato følger jeg stort sett amerikansk politikk gjennom 4 forskjellige Wikipedia-sider:

1) https://en.wikipedia.org/wiki/2024_United_States_presidential_election
2) https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_for_the_2024_Republican_Party_presidential_primaries
3) https://en.wikipedia.org/wiki/2024_Democratic_Party_presidential_primaries
4) https://en.wikipedia.org
/wiki/Nationwide_opinion_polling_for_the_2024_United_States_presidential_election

I den første leken kan man lese om de ting Trump har gjort som er svært ille, for eksempel:

-At han fortsatt nekter å akseptere at han tapte valget i 2020.
-At han hadde en problematisk rolle under stormingen av den amerikanske kongressen den 6. januar 2021.
-At han forsøkte seg på valgfusk i delstaten Georgia.
-At han forsøkte å stjele klassifiserte dokumenter.

Trump har oppført seg anti-demokratisk. Rasjonelle mennesker burde avvist han som politiker. Han burde hatt mindre enn 1% oppslutning. I den andre lenken jeg nevnte kan vi likevel se at Trump har en gjennomsnittlig oppslutning på 55.9% og en margin ledelse på 42.2% i det republikanske primærvalget.

Hvis jeg hadde stemmerett og følte tilhørighet til det republikanske partiet, ville jeg forsøkt å få partiet til å satse på en annen kandidat, for eksempel Chris Christie, Nikki Haley eller Asa Hutchinson. Hvis partiet likevel valgte Trump som sin kandidat, ville jeg argumentert for at man som republikaner bør stemme imot Trump, fordi det er fundamentalt uansvarlig å bidra til å gi makt til Trump, når man helt klart kan se at han er kriminell og anti-demokratisk.

Hvorfor Chris Christie som alternativ kandidat? Han er en av få som valgte å beskrive Trump som feig for å unngå å stille i debatten. Det republikanske partiet bør satse på en som tør å kritisere Trump, slik som Christie gjør.

Trump sluttet å støtte Ukraina. Jeg tror det ville vært bra for republikanerne å satse på en kandidat som fortsatt støtter Ukraina. Noen vil kanskje falle for de åpenbare løgnene til Trump om at han ville klart å stoppe krigen på 24 timer. Det er et teit politiker-triks å påstå at man skal oppnå noe, men nekte å beskrive hvordan.

Det er en liten sjans for at Trump vil bli nektet å slitte som kandidat ved valget på grunn av sin rolle under stormingen av kongressen. Den amerikanske grunnloven (14th Amendment) sier følgende:

"Section 3. No person shall be a Senator or Representative in Congress, or elector of President and Vice President, or hold any office, civil or military, under the United States, or under any State, who, having previously taken an oath, as a member of Congress, or as an officer of the United States, or as a member of any State legislature, or as an executive or judicial officer of any State, to support the Constitution of the United States, shall have engaged in insurrection or rebellion against the same, or given aid or comfort to the enemies thereof. But Congress may, by a vote of two-thirds of each House, remove such disability."

Det er mange republikanere i kongressen. Derfor antar jeg at Trump får stille, selv om han egentlig er diskvalifisert.


I lenke nummer 3 kan vi se at det er ganske få politikere som utfordrer Biden. De fleste av potensielle utfordrere, som for eksempel Benie Sanders og Elizabeth Warren, har valgt å støtte Biden. Jeg synes likevel det er litt kjedelig at partiet har droppet å holde debatter. Biden har 65.5% oppslutning på meningsmålinger og ønsker ikke å delta i debatter.


I lenke nummer 4 kan vi se nasjonale meningsmålinger for presidentvalget som viser at Trump har 44.7% oppslutning og en 0.8% margin ledelse over Biden (som har 43.9% oppslutning). Ifølge realclearpolitics har Biden og Trump fått omtrentlig like mange måneder og uker hver i ledelsen på meningsmålingene. Biden gjorde det bedre tidlig på året, men per dags dato leder Trump.

66.6% av de stemmeberettigede valgte å stemme ved valget 2020. Jeg antar at det er sannsynlig at en tredel av de stemmeberettigede vil la være å stemme i 2024.

Nå til en forklaring av overskriften: Er to tredjedeler av jordens befolkning irrasjonelle? Jeg antar at det er Trump og Biden som blir presidentkandidater til presidentvalget i 2024. Jeg antar av en tredjedel av de stemmeberettigede kommer til å stemme på Trump. Jeg har beskrev disse som irrasjonelle.

Passiviteten til ikke-velgere kan føre til at Trump får makt. Derfor vil jeg også beskrive det som irrasjonelt å la være å stemme. Jeg antar likevel at en tredjedel kommer til å la være å stemme, selv om Trump blir republikanernes kandidat.

Altså: Den tredjedelen av befolkningen som stemmer Trump og den tredjedelen av befolkningen som ikke stemmer, utgjør tilsammen to tredjedeler. Jeg vil beskrive disse som irrasjonelle. Jeg tror ikke at dette er et unikt for USA. Potensielt representerer dette dømmekraften til menneskene på jorden. Jeg tror derfor at også to tredjedeler av jordens befolkning er irrasjonelle.

Bloggleser liker kanskje å tenke: "La oss ha troen på menneskeheten". Hvis det er slik at to tredjedeler av menneskeheten er irrasjonelle, da er det kanskje ikke noen grunn til å tro på menneskeheten?


Bloggoppdatering 8. oktober: Dagen etter at jeg publiserte dette innlegget, var det noen som kom og fjernet nyttig informasjon fra den første Wikipedia-lenken. Av og til får feil folk viljen sin igjennom slik at Wikipedia-sidene blir dårligere og nyttig informasjon uteblir. Jeg synes Trumps forsøk på valgfusk definitivt er relevant informasjon. Versjonen fra 5. oktober finnes her: https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=2024_United_States_presidential_election&oldid=1178796447#State_and_federal_indictments.

Fiender av menneskeheten

Nylig hørte jeg følgede sitat: "Å øke kjernefysisk risiko gjør deg til en fiende av menneskeheten som helhet". Jeg hørte dette i en Youtubevideo fra Vlad Vexler, som igjen hadde hørt det fra John Dunn.

Vlad Velxer forklarer i sin video hvorfor vi burde anse Sergei Karaganov som en fiende av menneskeheten. Videoen til Vexer er ganske ny, men jeg har likevel drømt på natten om dette utagnet flere ganger.

I drømmen er det noen som holder en lidenskapelig tale: "La meg fortelle dere hva som kvalifiserer en person for å være en fiende av menneskeheten. En person som gjennom ekstem ansvarsløshet øker sjansen for at menneskeheten blir utryddet, er en fiende av menneskeheten. Sergay Karaganov, du er en fiende av menneskeheten."

Hele talen var lengre. Jeg husker ikke nøyaktig hva slags ord som ble brukt, heller ikke omtrendighetene. Kanskje det var som en scene fra "Tom Clancy's Splinter Cell", men også med et engsjement som det Olaf Scholz hadde i en tale rettet mot demonstrandter i sommer (se DW-video YouTube).

Jeg tenkte det kunne være interessant å skrive om denne drømmen, siden jeg allerede to ganger på to forskjellige netter har drømt om den samme talen.

Om det som er ensidig positivt

Det finnes de ting og ideer som er ensidig positivt. De er ikke nødvendigvis så lett å komme på, siden det er ganske mange ting som er ensidig negativt eller delvis negativt. En tanke må kanskje også være perfekt gjennomtenkt for at det skal komme et ensidig positivt utfall fra den. Hvis viktige detaljer og omstendigheter blir oversett, kan det som var ment å være ensidig positivt ende opp med å ikke bli det.

Jeg tror mangroveskog er ensidig positivt. Det er bra for planeten om man i mest mulig grad tok vare på eksisterende mangrove skog. Restaurering av mangroveskog er også positivt.

Om noe er ensidig positivt, er det store sjanser for at det ikke forblir slik. Det er store sjanser for det i snitt blir mer rasering av mangroveskog, i stedet for restaurering av den.

Er det ensidig positivt å alltid være positiv? La oss forestille oss at man har plantet ett mangrovetre på et år og at det samme år ble rasert 2 millioner flere tree enn det ble plantet. Noen personer vil kanskje klare å være positiv til det ene mangrovetreet og samtidig velge bort all negativitet knyttet til trærne som ble rasert. Andre vil kanskje slite med å akseptere positivitet i en slik situasjon. Positivitet kan derfor oppfattes som noe negativt.


Jeg kan forestille meg idealer som ensidig positivt. Jeg tror det er et bra ideal å forsøke å ta hensyn til andre enn seg selv. Det ville kanskje vært ensidig positivt om en svært egoistisk person, eller en psykopat tok til seg et slikt ideal. Samtidig er det kanskje teoretisk umulig at en slik person ville ta til seg et slikt ideal.

Om en god person ble tvunget til å leve sammen med 99 psykopater, så ville det kanskje blitt meningsløst for denne personen å gjøre en innsats for å ta hensyn til sine omgivelser.

Hva er det som uten tvil er ensidig positivt? Dagens innlegg har ikke kommet med så mange svar. Jeg tror likevel det er mulig for bloggleser, Pawel, å oppdage en interessant idee i forhold til dette tema. Verden ville kanskje vært et bedre sted om det var mer av de ting som var ensidig positivt.

Blir det flere blogginnlegg?

Min blogg har ikke mange lesere. Antageligvis får dette innlegget aldri mer enn 30 lesere. Kanskje vil det ikke få 10 lesere engang. Jeg tror jeg sjeldent lager gode innlegg. Det har blitt mange søppelinnlegg fra min side på bloggen opp igjennom årene.

Jeg har blitt veldig usikker på hva slags verdi det har å fortsette å blogge. Jeg har begynt å tenke på hvordan et avslutningsinnlegg burde se ut. Kanskje det passer seg å se bakover på hva bloggen har vært. Bør jeg forresten slette innhold på bloggen?


Det var Kristian (bror) og Jakob (venn) som i 2009 oppmuntret meg til å skrive blogg. Kristian hadde kanskje håpt at jeg skulle skrive om det jeg kalte klokeboken, men jeg skrev vel nesten aldri om denne boken.

Da bloggen var ny skrev jeg på engelsk og jeg var opptatt av å lage innlegg ofte. Jeg også veldig usikker på meg selv som blogger. Sommeren 2010 tenkte jeg at jeg skulle slutte å blogge, men så fortsatte jeg å blogge likevel. Det var litt tåpelig, men kanskje også litt morsomt. Det ville blitt for tåpelig om jeg skulle gjort dette flere ganger.

I desember 2012 begynte jeg med en årlig kåring av årets kommentator. Nils ble kåret som årets kommentator i 2012, 2013 og 2014, i tillegg til en delt førsteplass i 2015. Det er rart å se tilbake på, fordi jeg per dags dato ikke har hatt noen kontakt med Nils på flere år. Det kan for noen høres trist ut. Til det vil jeg si at det kan være en bra ting å slutte å ha kontakt med noen.

Nils sluttet å kommentere på bloggen tidlig i 2020. Av og til lagde jeg innlegg da jeg i hovedsak tenkte på Nils som potensiell leser. For eksempel da jeg skrev "Noen tanker om psykopati". Hva ville kanskje Nils ment om det utsagnet fra teksten om at noen mennesker med psykopatiske trekk kan hjelpes gjennom terapi?

At folk med psykopatiske trekk skal kunne hjelpes gjennom terapi er kanskje like usannsynlig som at folk som er langt over gjennomsnittlig egoistisk skal lære seg å være mindre egoistisk. Det kan være en bra ting å ha ingen eller lite kontakt med folk som er for egoistiske.


I 2016 og 2017 var det Brage (bror) som ble årets kommentator. I 2019 var det Kristian (bror) som vant. I 2018, 2020, 2021, 2022 var det Pawel som vant. Det at jeg årlig hadde en kommentatorkåring er det jeg husker best ved egen blogg.


Jeg tror det er ganske mange ting på bloggen som jeg i etterkant angrer meg på at jeg skrev. Jeg spør meg selv om hva jeg skal gjøre: Skal jeg slette innhold på bloggen?

For noen år siden sluttet jeg å bruke Twitter (som nå heter X). Jeg fikk en følelse av at hele profilen min var ganske tåpelig. Den gang tenkte jeg at det kunne være greit å la brukeren stå urørt uten å slette noe. I juli kom det noen ganske massive endringer på Twitter: Man kan ikke bruke noen av funksjonene på plattformen uten å logge inn.

For meg virker det som om de forsøker å tvinge mest mulig av brukerne til å betale for å bruke plattformen. Kanskje jeg skal logge inn på Twitter for å begynne å slette innhold? Skal jeg kanskje slette hele profilen? Kanskje alt innholdet automatisk blir slettet hvis X går konkurs.

Hvis jeg har en inaktiv blogger-bruker over lang tid, vil da bloggen automatisk bli slettet en gang i fremtiden av Google?


I dagens innlegg ville jeg i hovedsak formidle følgende: Etter mange år med blogging er jeg usikker på hva som var bra og hvor sjeldent det kom bra innhold. Jeg får bare seltvil å se tilbake på mange år med blogging. Bør jeg slette innhold på bloggen? Jeg har per dags dato også mye selvtvil når det gjelder potensialet for fremtidige innlegg. Om det ikke blir flere innlegg så vinner Pawel tittelen som årets kommentator 2023.

Noen tanker om musikkinstrumenter

Jeg er ofte i en situasjon der jeg er helt avhengig av meg selv for å finne noe interessant å drive med i min ensomhet. Bloggleser tenker kanskje at det burde være lett å alltid finne noe interessant, men slik er det ikke nødvendigvis. Å finne noe interessant å drive med kan i stedet oppleves som vanskelig.

Jeg har hatt mye glede av å drive med musikkinstrumenter opp igjennom historien. Jeg tenkte å skrive litt om de instrumentene jeg er kjent med, men også instrumenter jeg ikke har prøvd å spille. Kanskje vil jeg skaffe meg nye instrumenter.


Piano

Det instrumentet jeg har brukt mest tid på er pianoet. Jeg har et litt under middels godt Thürmer/Grøndahl piano. Jeg har ikke vært i stand til å finne noe produksjonsnummer på pianoet, men det har blitt stemt i desember 1972. Jeg vet at Thürmer i 1952 hadde produsert 71800 piano, mens de i 1973 hadde kommet opp i 81500 stykker. Jeg har dermed kun en omtrentlig idee om hva produksjonsnummeret er.

Verdien på pianoet er under 1000 kroner. Jeg synes ingen bør skaffe seg et slik piano med mindre man har fått det gratis. Det er dermed et lite paradoks at min notesamling (nevnt på bloggen i oktober 2022) er mye mer verd en selve pianoet. Jeg vurderer å skaffe et bedre piano. Jeg har en forestilling om at Schimmel er et bra piano-merke. Jeg er likevel fornøyd med det pianoet jeg har, så det er ingen hast med å finne et nytt.

Pianoets sterke sider er:

-At det har en stor rekkevidde av noter som man kan spille.
-At man kan spille mange noter samtidig.
-At tangentene tilbyr en visuell tilnærming til musikk-teorien
-At lydnivået som instrumentet produserer ikke er for høyt.
-At logikken bak instrumentet er enkel: Man trykker en tangent og ut kommer en lyd.

Pianoets svake sider er:

-At det er stort og tungt
-At et kvalitetspiano er veldig dyrt (10000-100000 kr).
-At det ikke er mulig med en lang rekke effekter som for eksempel glissando.

Som nybegynner er det viktig å sørge for å sitte mest mulig behagelig, slik at man ikke får noen form for skade fra sittemøbelet. Det er også viktig å unngå uinspirerende notehefter for nybegynnere. Jeg er glad for at jeg aldri har brukt tid på det triste pianoheftet til Agnestig.


Tverrføyte

Jeg er glad for at jeg kjøpte en fløyte i desember. Jeg spiller den flere ganger i uken. Gjerne korte økter på mindre enn 15 minutter.

Tverrfløytens sterke sider er:

-At det har en lav vekt.
-At fløyten trenger mye mindre vedlikehold enn mange andre instrumenter.
-Personlig mening: At den produserer en interessant lyd.

Tverrfløytens svake sider:

-Personlig mening: At det oppleves som mye mer teknisk komplisert enn piano.
-Sammenlignet med piano kan man i hovedsak kun spille en tone om gangen, og den totale rekkevidden av noter er mye mindre.

Hva med tverrfløytens slektninger? Jeg ønsker ikke å spille for lyse toner, derfor er ikke pikkolofløyten interessant for meg. Jeg regner med at en gang i femtiden vil komme til å kjøpe en altfløyte. Den er tyngre, men har en veldig bra rekkevidde av noter. Per dags dato føler jeg at jeg har nok med å lære å spille på den fløyten jeg har.

En bassfløyte kunne i utgangspunktet også vært interessant for meg, men jeg har lagt merke til at bassfløyten er veldig dyr. En "billig" bassfløyte ser ut til å koste minst 15000kr. En middels god bassfløyte kan koste 50000kr. For meg vil det være mer logisk å bruke den type pengesummer på piano, siden det er min hovedinteresse.

Hva med tverrfløytens litt fjernere slekting, blokkfløyten? Jeg har en negativ assosiasjon til blokkfløyten, ettersom den masseproduserte fløyten i plast jeg prøvde som barn, hadde en så elendig kvalitet ved seg og lett kunne produsere ulyder.

Hva med fløyter fra andre kulturer? Jeg vet ikke hvor mange typer fløyte som eksister. Kanskje er det minst 100 typer. Nevn gjerne i kommentarfeltet, hvis du vet av type fløyte som du mener er interessant.


Fiolin

Jeg lærte å spille fiolin på musikkskole som barn. Etter hvert fikk jeg en veldig hyggelig fiolinlærer som hadde godt humør, selv om jeg ikke hadde øvd på en uke.

Fiolinens steke sider er:

-Den er relativt liten (selv om den er større enn fløyten).
-Den har en god rekkevidde av noter.

Jeg vil påstå at fiolinen har ingen alvorlig svake sider ved seg. Av og til må man skifte strenger (men de ryker ikke ofte, vil jeg påstå). Man må også bruke tid på å stemme instrumentet.

Personlig mening: Jeg synes fiolin er mindre teknisk komplisert sammenlignet med en tverrfløyte, men mer komplisert enn å trykke på en pianotangent. For en nybegynner kan det være vanskelig å holde buen riktig. Jeg tror det alltid vil være en utfordring å få en finest mulig lyd fra fingerplasseringen på instrumentet.

Hva med fiolinens slektninger? Jeg er ganske sikker på at jeg aldri vil skaffe meg en kontrabass, siden jeg synes den er så stor. Jeg kunne vurdert å skaffe meg en cello, siden den har en så fin lyd, men den er også litt stor. Jeg har mange ganger tenkt på muligheten for å skaffe en bratsj, men det har jeg altså aldri gjort. Jeg har ingen noter skrevet i c-nøkkel og må derfor kunne lese både g-nøkkel og f-nøkkel for bratsjen.

Hva med strykeinstrumenter fra andre kulturer? Jeg synes både en mongolsk morin khuur og en kinesisk erhu er interessant. Jeg forestiller meg at jeg vil kunne få problemer med vedlikehold av slike instrumenter, da de er mindre vanlig. Potensielt sett kunne jeg også trenge hjelp til å forstå aspekter ved instrumentene (uten å være i stand til å finne svar eller hjelp).


Gitar

Jeg lærte å spille gitar på musikkskole som ungdom. Per dags dato mangler jeg inspirasjon for å ville spille gitar.

Gitarens sterke sider er:

-At man kan spille flere noter samtidig.
-At der er en stor tilgjengelighet av tabulatur noter (som gjør det lett å begynne å spille melodier).
-Personlig mening: Jeg synes det er mye mindre teknisk komplisert å spille gitar enn fiolin og fløyte.

Gitaren har de samme svakhetene som fiolinen, men jeg er ganske sikker på at gitarstrenger ryker mye oftere enn fiolinstrenger. Jeg synes også det er litt mer ubehagelig å trykke på gitarstrenger sammenlignet med fiolin.

Hva med gitarens slektninger? Selv om jeg mangler inspirasjon for å spille gitar, vurderer jeg muligheten for å skaffe en 5-strengs banjo. Grunnen er at lyden er helt anderledes en den gitaren gir. Dessuten er banjoen også mye mindre enn gitaren (som også er bra). Jeg ville sannsynligvis følt meg tåpelig hvis jeg kjøpte en, men endte om med å ikke øve på den. Dessuten har jeg en forestilling om at banjostrenger ryker svært ofte.

Hvis en akustisk bassgitar hadde fungert på samme måte som en elektrisk bassgitar, så hadde det kanskje vært noe for meg. På Internet har jeg funnet mye negativitet mot den akustiske bassgitaren. Problemet med et slikt instrument ser ut til å være at det ikke produserer nok lyd. Dessuten blir det påstått at den er mye mer ubehagelig å spille på.

Baritone guitar, Mandolin og Ukulele ligner for mye på vanlig gitar for å kunne være interessant for meg.


Hvilket messingblåseinstument ville vært mest interessant for meg?

Jeg kan ikke se for meg at jeg ville brukt mye tid på øve på et instrument fra messingblåser-klassen. Dermed blir prisen på instrumentet en relevant faktor om jeg skulle skaffet et slikt instrument. Jeg synes tuba og horn er kule instrumenter, men de koster over 10000 kroner. Jeg har også en forestilling at det er svært teknisk komplisert å spille på horn.

En vanlig trompet kunne kanskje vært noe for meg. Jeg ville selvsagt isåfall spilt med en sordin (lyddemper). En trompet er heller ikke et spesielt dyrt instrument. På trompeten ville jeg kanskje øvd "Fanfare for the Common Man" av Copland. Miles Davis var forresten en inspirerende trompetist. Kanskje de andre messingblåseinstrumentene mangler musikalske forbilder

Jeg tror det kan være morsomt ut å trykke på de tre knappene for å produsere en lyd. Jeg er likevel ganske sikker på at det er svært vanskelig å lære seg å spille trompet.


Hva med et munnspill?

Jeg synes Sigmund Groven er en utrolig flink munnspill-musiker. Jeg tror ikke jeg ville vært i stand til å finne ut på egen hånd hvordan jeg skulle gjenskapt det Groven gjør på munnspill. Kanskje han eier et kjempedyrt munnspill. Hvis jeg skulle kjøpt et munnspill skulle det vært et 16-hulls kromatisk munnspill. For meg fremstår 10-hulls diatonisk munnspill som søppel.

Hva med trekkspill eller bandoneon?

Jeg synes det er mye tangomusikk som høres bra ut på bandoneon, men jeg finner ikke inspirasjon til å ville lære det selv.

En obo?

Siden oboer er dyre, ville jeg kun skaffet det hvis det var hovedinstrument for meg, og at jeg planla å øvde mye.

En suona (kinesisk instrument)? Kanskje.

Harpe? Vibrafon? Fagott?

Disse er store og dyre instrumenter. Jeg må likevel nevne at jeg synes det er en veldig fin lyd fra harpe. Vibrafonen har mulighet for en fin musikk-effekt gjennom bruk av motor.

Trommer?

For meg er indiske tabla-trommer mye mer interessant enn et trommesett. Jeg ser ikke bort fra at jeg en dag skaffer meg slike trommer.

Jeg har nesten glemt at jeg eier en tunge-tromme. Den har bare 8 noter: A-B-C-D-E-F-G-A. Jeg gav opp ideen å spille melodier på den, men mediterer gjerne heller over en note om gangen.


Da har jeg nevnt ganske mange musikkinstrument i dagens innlegg. Jeg er kun amatørmusiker, så det kan være at jeg i dagens innlegg har skrevet noe andre musikere vil anse som feil. Jeg vil anbefale Wikipedia-siden "Range (music)". Instrumentguiden til "The Philharmonia" (på YouTube) kan også være til inspirasjon.

Kanskje ble bloggleser inspirert til å begynne å spille et musikk-instrument. Ta gjerne ibruk kommentarfeltet for å påvirke meg i en musikalsk retning. Bør jeg skaffe meg en banjo?

Om å være bevisst sin egen bruk av digitale medier

Det vi ser, hører eller leser bidrar til å påvirke oss. Jeg begynte å tenke mer på hvordan min bruk av digitale medier kan påvirke humøret mitt.


Mye av min tid på Internet går ofte med til å prøve å finne noe interessant. Det er svært mange som har noe å fortelle. Mye av det kan være spekulasjoner av ulik slag. Noen spekulerer i hva vi kan vente oss av økonomisk utvikling. Hvor stygg vil inflasjonen bli?

Andre spekulerer i utfallet av meningsmålinger eller politiske valg. Hvorfor er den totale oppslutningen til regjeringen kun på 23,9% (AP: 18,2% + SP: 5,7%)? Kan det være at noen opplever det slik at Norge har begynt å forsyne utlandet med så mye strøm at vi selv blir hjelpeløse i forhold til egen strømforsyning?

Kan det være på grunn av en helseplattform som gjør at St. Olav har blitt et dysfunksjonelt sykehus, fordi det er for dyrt for politikerne å rette på det som har gått galt? Er det kanskje bare en myte at Høyre, som gjør det bra på meningsmålinger (31,5%), tilbyr noen bedre løsninger?

Jeg har innsett at det å høre om politikk og nyheter, kan en litt negativ innvirkning på humøret mitt. Kanskje jeg i større grad burde velge det bort. Jeg har tenkt på muligheten for å kraftig redusere bruken alle digitale medier for en periode.


Kanskje jeg burde gjøre det til vane å reflektere over egen mediebruk. Hvordan antar jeg at at planlagt mediebruk vil kunne påvirke humøret mitt? Og i etterkant: Ble humøret mitt påvirket i negativ retning av denne mediebruken?

Før jeg slår på TV-skjermen kan jeg tenke over hva jeg tror kanalene vil komme til å vise. Er det slik at en kanal som heter History channel, vil vise programmer som dreier seg om historie? En gang i tiden var det slik at de sendte historie, men nå sender de mer eller mindre kun reality-TV. Hver gang jeg blar forbi kanalen, tenker jeg på hvor skandaløst det er at de sluttet å sende historie.

Det er flere andre kanaler som også har mistet sin opprinnelige identitet. De har alle forfalt etter samme mønster. Kanalens eiere vet at reality-TV er den billigste TV-underholdningen de kan lage. Antageligvis er det så billig å lage at de ikke bryr seg om folk vil se på eller ikke.

Gradvis blir det slik at alt av kanalens innhold blir reality-TV. Når det først har tatt over, vil det aldri forsvinne. De vil aldri klare å snu. Reality-TV er som en trist uhelbredelig sykdom for TV-kanalene. Stort sett hater jeg alt av engelsk-språklig reality-TV som finnes i kanalpakken.

En annen ting som jeg misliker ved TV-kanalene, er mengde innhold som er sendt i reprise. Nyhetskanaler sender svært mye reprise igjennom dagen.

Jeg har innsett at det å slå på en TV-skjem kan påvirke humøret mitt negativt, fordi jeg synes det er så mye søppel der. Jeg bør i større grad velge det bort. Hvis man føler på et hint av kjedsomhet, kan det være fristende å slå på skjermen likevel. Kanskje det er bedre å føle på litt kjedsomhet enn å se på søppel.

Hva med strømmetjenester? Det føles som et slags arbeid å finne noe som er verdt å se. Hvis jeg bruker tid på å finne noe, uten å klare å finne noe interessant, vil det også påvirke humøret negativt.


Men hva skal jeg da gjøre med tiden min, hvis jeg i større grad velger bort så mange ting? Noe av tiden min går med til å spille fløyte, piano eller andre musikkinstrument. En gang i uken danser jeg argentinsk tango. Kanskje jeg kan tenke mer på hva jeg kunne fortalt til folk av interessante ting i samtaler. Kan det kanskje også være slik at for mye bruk av digitale medier, kan stå i veien for gode ansikt til ansikt samtaler mellom mennesker?

I dagens innlegg har jeg skrevet om hvordan digitale medier kan påvirke humøret negativt. Hvis jeg i større grad er bevisst på hva som kan påvirke humøret mitt negativt, vil jeg kanskje også bli flinkere til å velge det bort. Kanskje det vil ha en positiv effekt å i større grad velge det bort, selv om det skulle førte til litt mer kjedsomhet. Effekten av å velge bort, kan være at jeg i større grad klarer å tenke på noe som jeg anser som trivelig.

Om selvtvil

Min venn, Pawel, skrev om selvtvil på sin blogg for noen år siden. Han argumenterte for at selvtvil kan være en god ting. Jeg synes det er et tema som er vanskelig å kommentere. Mennesker er forskjellige. Noen har for mye selvtillit, mens andre har for lite.

Dersom en person har for mye selvtillit, kan det være en fordel av å velge mer selvtvil. Samtidig kan det også være slik at en overmodig person ikke er istand til å se at en er overmodig. Et forslag om å verdsette selvtvil, vil kanskje bli avvist hvis vedkommende anser sin selvtillit som normal slik den er.

Dersom en person har for lite selvtillit, kan det kanskje være skadelig å velge enda mer selvtvil. En person som har lav selvtillit, vil kanskje også anerkjenne det som sant at selvtilliten er lav. Samtidig kan det være at en slik person ikke klarer å endre sitt tankemønster.

Man bør finne en balanse der man hverken er overmodig eller har for liten selvtillit, men å få det til er kanskje et slags paradoks.


Jeg vil vurdere meg selv for å ha liten selvtillit i visse sammenhenger. For eksempel ser jeg på min egen blogg med en del selvtvil. Det er kanskje mange skrivefeil på bloggen. Det er isåfall ikke bra, men det er for meg viktigere å fokusere på hva jeg ønsker å formidle.

Etter mange år med blogg, husker jeg ikke alle de ting jeg har skrevet om. Jeg orker heller ikke å begynne å lese igjennom alt jeg har skrevet. Jeg har en følelse av at jeg kan ha skrevet en del dumme ting. Jeg er ganske sikker på at jeg i noen innlegg har vært altfor negativ.

Hvis jeg blir for selvkritisk, kan det være at jeg begynner å tenke at det ikke har noen hensikt å skrive blogg. Min venn, Pawel, har sagt at han synes jeg skal fortsette med blogging.


Jeg føler at jeg har en relativ dårlig forståelse av politikk og nyhetskilder. Det er mye krig og konflikt på denne planeten. Mange spekulerer i at det også vil komme stor militærkonflikt mellom USA og Kina. En del ungdom ser ut til å være bekymret for miljø og klima. Det er mange ting man kan ende opp å bekymre seg for som borger.

Jeg har tenkt at det ikke er riktig at barn og ungdom skal bekymre seg for mye over planetens tilstand. Jeg har i lang tid tenkt å skrive et innlegg om temaet, men vet ikke hvordan jeg skulle skrevet det.


Jeg føler også på en del selvtvil når jeg øver på tverrfløyte. Jeg skaffet fløyten i desember og klarer å spille de 23 første notene (i første og andre oktav). Jeg er mer eller mindre helt sikker på at jeg ikke klarer å lage noen optimal lyd på de fleste av disse. Det er det samme problemet jeg har når jeg øver på fiolin.

Det er usikkert på om jeg i hele tatt noen gang lærer å spille alle notene i fløytens andre og tredje oktav. Per dags dato fortsetter jeg øve på fløyte, selv om jeg skamfullt dårlig til å spille på den. Å spille på fløyte bidrar til litt variasjon i min hverdag.


Jeg leste om selvtvil og begynte å tenke på hvilken rolle selvtvil har i mitt eget liv. Pawel har fortalt meg at hans innlegg vil bli utgitt på psykobloggen med en norsk oversetteles i nær fremtid. Dette kan være greit å vite om bloggleser forestrekker å lese på norsk.

Seymour Hersh har brukt en løgner som kilde

Nylig publiserte Seymour Hersh en artikkel (se wikipedia) der han påsto at sabotasjen av Nord Stream rørledningene hadde blitt utført av den amerikanske marinen, CIA, and den norske marinen, under ordre fra president Biden.

Jeg tror det er 0% sjanse for at det som beskrives i artikkelen er sant. Hersh har brukt en løgner som kilde. Se for eksempel på denne latterlige seksjonen fra Hersh sin artikkel om Jens Stoltenberg:

"Han var en hardliner på alle ting Putin og Russia som hadde samarbeidet med det amerikanske etterretningsmiljøet siden Vietnamkrigen. Han har blitt fullstendig stolt på siden. 'Han er hansken som passer den amerikanske hånden', sa kilden"

Dette kan sjekkes opp mot Wikipedia. Der står det følgende om Stoltenberg:

"Motstanden mot Vietnamkrigen var hans utløsende motivasjon. Etter kraftige bombeangrep mot den nordvietnamesiske havnebyen Hai Phong på slutten av Vietnamkrigen, deltok han i protestmøter rettet mot USAs ambassade i Oslo."

Kilden til Hersh vil altså at leseren skal tro at den tenårige Stoltenberg, som hadde protestert foran den amerikanske ambassaden, også var involvert med CIA? Denne løgnen er så dum at det er latterlig.

I tillegg det 0% sjanse for at CIA ville involvert den norske marinen i en hemmelig operasjon av denne typen, fordi det er helt ulogisk å involvere Norge, hvis det er et mål å holde ting hemmelig. Jeg tror også det er 0% sjanse at den norske marinen ville sagt ja til å involvere seg i en slik operasjon. Norge tar ikke den type risiko, blant annet fordi det kjøpes tankser og ubåter fra Tyskland.

Forsvarets forum har kritisert artikkelen (En tvilsom fortelling om Nord Stream). Det samme har nettavisen (Plukker Nord Stream-rapporten fra hverandre: – Latterlig).

Likevel er det slik at noen vil behandle Hersh sin artikkel som en sannhetskilde. Fox News lot Tucker Carlsen kjøre ett innslag der artikkelen behandles som en sannhetskilde (Fox News på youtube). Fox burde kanskje innsett at Tucker for ofte gjør grove feil. Andre deler av Fox er på Ukrainas side, for eksempel med innslag av Jack Keane (Wiki).

Kremlin kommer i hvert fall til å behandle artikkelen som en sannhetskilde: "Kremlin Endorses Report on U.S. Involvement in Nord Stream Sabotage." Det russiske utentriksmeinisteriet er allerede opptatt med å forsåke å lage splittelse i NATO: "Russia says NATO should hold emergency summit over Nord Stream blasts."


Jeg tror fortsatt det er Russland som har sabotert sin egen rørledning. De gjorde det fordi de er idioter, er mitt korte amatør-svar. Anders Puck Nielsen lagde en god video om temaet for noen måneder siden, som jeg mener fortsatt holder seg: "Nord Stream sabotage and hybrid war on Europe." Han forklarer hvorfor man bør mistenke Russland for å ha gjort det.

Anders lagde en oppdatering nylig: "Why is the West not reacting to Russian attacks?" Hans budskap er at NATO bør forsøke å være smarte med å håndtere Russland sine hybrid-angrep.


Hvordan bør forresten media forholde seg til den type konspirasjonsteorier har Hersh valgt å publisere? Jeg vil anta at mange medier velger å overse saken fullstendig, fordi det er en konspirasjonsteori uten beviser.

Men om en slik sak ignoreres helt, vil noen kanskje tenke: "Se på våre store medier. De velger å ignorere en viktig sak." Kanskje noen vil føle en mistillit til medier som velger denne retningen. Jeg synes forvarets forum og nettavisen hadde en god tilnærming: Saken bør nevnes med den kritikken den fortjener.

Om min venn Pawel

For bloggleser er Pawel kun han fyren som fortsatt kommenterer bloggen. Han har sin egen blogg (Pawel Matusiak's blog). Gjennom denne bloggen kan man skjønne at Pawel er opptatt av filosofiske og psykologiske spørsmål. Jeg kan forestille meg at eventuelle andre blogglesere ønsker å høre mer om denne Pawel.

Det er 4 assosiasjoner jeg får om Pawel:

-Denzel Washington
-Manchester City
-Piano
-Høflighet

Pawel har skrevet om Denzel på sin egen blogg. Det vises kanskje ikke så godt gjennom det innlegget, men jeg tror at Pawel sin entusiasme for Denzel er en viktig del av hans personlighet.


Pawel heier på Manchester City. Han liker ikke at João Cancelo har blitt sendt på lån til Bayer. Hvordan skal en slik spiller erstattes? Selv har jeg blitt litt utdatert angående fotball. Kan min nevø Teodor på 8 år være aktuell? Kanskje Manchester United vil signere Teodor først?

Selv om jeg er utdatert, husker jeg fortsatt at transfermarkt som et redskap. Et søk der viser at Cancelo er verdsatt til 70 millioner €. Det ser ut til å stemme at en slik spiller er vanskelig å erstatte.

Kan det være best å ikke være fan av en fotballklubb? Er det ikke slik at fans av andre fotballklubber vil hate deg på ganske tynt grunnlag? Den som unngår å heie på en fotballklubb, unngår også alt hatet som finnes innen fotballen? Til motsvar ville kanskje Pawel sakt at det ikke går an å mislike en trener som Pep Guardiola og at det derfor er helt ulogisk å hate en City-fan. Kanskje han ville sagt at hatet er haterens problem og ikke problemet den som blir hatet.


Pawel kan spille både fiolin og piano. Han er mye flinkere enn meg på begge disse instrumentene. Det er piano han spiller mest. Han er særdeles begeistret for pianisten om komponisten Yanni (Yiannis Chryssomallis). Pawel komponerer også sin egen musikk. Relativt nylig spilte han et egenkomponert stykke på Zion helse- og velferdssenter (han kan kontaktes for pianospilling).

Jeg har inntrykk av Pawel som en veldig høflig person som er opptatt av å ta hensyn til andre. Jeg kommer ikke på noen gode eksempler, men det er isåfall en svakhet fra min side.


Denne Pawel har mange sider ved seg. For eksempel har han også som hobby å ta bilder, man jeg har inntrykk av at det er for sjeldent til at det kan sammenlignes med andre hobbyfotografer. Mye mer kunne vært nevnt. Han har heller ikke noe mot å lære bort litt polsk. Jeg er forresten litt usikker på om jeg har nevnt det viktigste. Noen inntrykk kan man hvertfall få av denne skikkelsen gjennom dagens innlegg.

Hva synes forresten Pawel om Pawel? Kommenter gjerne i kommentatorfeltet under. Jeg har allerede en forestilling om hvem som kan bli årets kommentator.

Send våpen!

Noen er fortsatt imot at Norge sender våpen til Ukraina. Jeg kommer på 4 årsaker til at vi bør sende våpen:

1) Russlands forsøk på å stjele land kan ikke aksepteres.

2) Russlands terrorisering av den ukrainske sivilbefolkningen kan ikke aksepteres.

3) Russlands hær er avslørt. Kultur for løgn og korrupsjon gjør hæren deres svak. De er tilsynelatende for dumme til å endre denne kulturen.

4) Russland gjør ingenting for å finne en fredelig løsning. Per dags dato er det derfor meningsløst med fredsforhandlinger. Kanskje de vil endre sitt perspektiv dersom Ukraina fikk mer våpen.

Hvor mye våpen bør vi sende? Kanskje halvparten av alt vi har av våpen. Slike ting vet jeg for lite om.

Får Ukraina nok våpen til å kunne vinne i 2023? For meg virker det som om svaret dessverre er nei.