Jeg gikk inn på google analytics for å se hvordan ting så ut... Sønday 27. juni ble det plutselig geirknappens blogg verdensrekord med hele 49 antall lesere. Jeg bestemte meg å zoome inn på datoen, kanskje ville antallet øke om jeg zoomet inn...
Oj, antallet ble plutselig 55 i verdensrekord. Jeg så på bloggen min hvordan bloggen ville sett ut for de som besøkte. Den ville sett slik ut. Da var det mange som så bloggen og tenkte: "denne bloggen er vist dessverre gravlagt. Ingen vits å følge med." ---> Tilbake på hele 3 lesere, hvis bloggen fortsetter.
Jeg merket meg at mengden israelske krigsforbrytelser mot det palestinske folk har økt i løpet av den tiden hvor det har foregått fotball vm. Når jeg sier krigsforbrytelser, så mener jeg i hovedsak det å jage palestinere ut fra sine hjem før deretter å ødelegge det og så bygge nye israelske hjem der. Kanskje er det israelsk strategi å nettopp utøve mer krigsforbrytelser idet de tror verden har fokus på noe annet. Jeg lurer på hva den gjennomsnittlige isrealer egentlig tenker, altså, tenker de at det er greit at deres stat begår krigsforbrytelser? Betyr ikke det også isåfall at flertallet av israelske mennesker er onde/umoralske?
Afghanistan
Nylig var det 4 norske soldater som døde i Afghanistan. Den amerikanske generalen McCrystal har fått sparken grunnet provoserende kommentarer til et blad om blant annet Joe Biden. Uansett... Det virker ikke for meg som krigen mot taliban vil ende i den nærmeste fremtid. For meg virker det som om taliban har en enkel men effektiv strategi med å plassere enkle bomber langs de afghanske veiene, mens nato har en svært ineffektiv strategi med å kjøre på bombene. ... Jeg vet egentlig ikke hva som foregår. Jeg tror forresten at israelske krigsforbytelser, er en delvis motivasjon for taliban å krige.
Hvorfor unntaksblogg? Jeg forble våken om natten og jeg klarte ikke å sove + at jeg tenkte at min oppfatning av ting som foregår skulle noteres. Mine lesere liker kanskje ikke denne type innlegg? Har blogleser bedre oppfatning av hva som foregår?
Jeg tror at det klokeste er å være, eller forsøke å være klok. Noen mennesker mener kanskje at det klokeste er å være uklok, men det tror ikke jeg. Hva er egentlig klok? Jeg nevnte i forrige post at jeg burde fått en B for å kunne bli klok, men det blir bare en halv forklaring, fordi folk som er gode på skolen, er ikke nødvendigvis smarte.
Smart, klok, vis er relativt tror jeg. Om jeg likevel skal prøve å finne en forklaring på hva som er vis, så blir det omtrent slik:
* Å bruke forståelse kombinert med viten med hensikt å oppnå noe positivt. * Å forstå hva som er fordelaktig og effektivt * Å være fornuftig (med fornuftig kan forstås: å vite + handle etter hva som er til fordel for en selv) * Eller kanskje like greit som det står på wikipedia: Å vise god dømmekraft
Det finnes kanskje ingen fasit på hva som er positivt, fordelaktig, fornuftig, for mennesker er kanskje uenig i hva som er det gode. Mennesker kan være uenig i hva som er mest intelligent, helse og velstands-bringende.
Forskning.no foreslår for eksempel at det ikke alltid er så lurt å være smart, spesielt om man er en flue. Er det de å spre sine gener videre som er det smarteste? Er det det å være lykkelig det smarteste? Er det å sørge for at liv overlever på planeten jorden det smarteste? Er det å putte sitt navn i verdenshistorien det smarteste? Hva tror blogleser?
Da jeg fikk resultater fra vårens eksamener kom jeg til å tenke at jeg kanskje vil få kun C eller dårligere karakter gjennom hele mitt opphold på NTNU. Jeg vil isåfall ikke kunne ta ibruk ord som klok eller "klok" for å beskrive min aktivitet lengre, fordi en klok person burde kanskje ha minst en B. Jeg har lyst til å tenke at det heller er skolesystemet og lærere som ikke er klok, og derfor kan ikke mine resultater heller bli klok. Kanskje kan jeg få innsikt i slike ting ved å gå pedagogikk fra høsten av. Kanskje tar jeg en utdannings-vri med bachelor eller masteroppgave i pedagogikk i stedet for antropologi, alt jeg trenger er å klare å få en B i et pedagogikk fag. Jeg kommer sannsyligvis aldri til å få en B i noe antropologi fag iallefall, tror jeg.
Tanker om egoisme Som sagt påstår jeg at jeg ikke er et egoistisk menneske, selv om jeg skriver en tilsynelatende egoistisk blogg. Jeg tror et finnes flere nivå av egoisme: hvis man tar til seg glede eller lykke på bekostning av andre, så er man mer egoistisk enn om man søker seg lykke som ikke er på bekostning av andre. På samme måte tror jeg og det finnes flere nivå av altruisme: hvis man gjør andre lykkelig på bekostning av seg selv, så er man mer altruistisk enn hvis man gjør andre lykkelig på en måte som ikke er på bekostning av seg selv.
Eksempel: hvis man gir en gave, så kan man kanskje ha rent altruist motiv; å gjøre en annen lykkelig, men det kan også være man har et ego motiv; at gaven skal gjengjeldes på en måte som er fordelaktig for en selv. Det kan også være at ens motiv for å gi gave kan være å gjøre seg selv lykkelig, slik som hvis en en far gir en gave til sin datter, og han tenker ikke at han skal få igjen noe men likevel ble han lykkelig av å gi en gave. Mitt poeng er at egoisme er det som dominerer uansett og at det kun er vits å klage på en egoist som tar til seg ting på andres bekostning og slik har geirknappens blogg ikke vært.
Her passer det kanskje å avsløre motiv for blogg-skriving. Jeg tror det i hovedsak er kreativ skaper lyst som blir mitt overordnet motiv. Selv om det kun er 2-3 mennesker som liker min skaperkunst, så er det likevel nok, men jeg tror det likevel er viktig å unngå å skape håpløs kunst, noe som er årsak til blogg-begravelse.
Den siste tidens drømmer (om natten)
I det siste har jeg drømt mye rart. Her er en liten liste i stikkordsform:
Drømte at Arnold Schwarzenegger var værmann. Han sier: "Look at me, I'm the awesome weatherman, JAaa"
Drømte at det var et spesielt tog som kjørte til en øy hvor det kun var badeland, og naboen var badevakt.
Drømte at jeg var far til en alien-baby igjen, og så gulpet babyen. Å nei, hvor mange ganger jeg blir nødt til å rydde opp alien gulp i tiden fremover. Jeg var oppgitt.
Drømte om stealth ufos kranglet med hverandre i jordisk luftrom. Jeg fikk kjennskap til hvordan alien rase A teknologi var mer utspekulert enn den andre og at de kunne fly hele 1 meter inntil alien rase B ufo uten å bli oppdaget.
Drømte at en kunstmaler hadde ansatt meg til å ligge på gulvet med åpen munn, og så brukte han munnen min til å blande maling, og så ble han veldig sur på meg da jeg fikk en ufølelse av ubehag av å ha maling i munnen og jeg måtte spytte det ut.
Det er på tide at geirknappens blog blir begravet og glemt. I nest siste post skrev jeg at den viktigste egenskapen selskap kan ha, er å berike deg med ideer du synes er verd å ta vare på. Jeg tror ikke denne blog beriket med ideer. Det ble også slik at kun Jakob og Kristian og et par tilfeldig besøkende anonyme giddet å lese den, og av den årsak nedgraderte jeg bloggen fra å strekke seg ut i den vide verden med engelsk tekst, til å heller skrive bloggen på norsk.
Jeg tror det første en vil tenke om man lese en slik type blog, er at selve blogforfatteren er egosentrisk, og at alt handler om seg selv. Dersom man nevner andre, så vil kanskje de andre foretrekke å bli fremstilt på en hovedsaklig positiv måte. Mine innlegg om Bergens-oppholdet burde da kanskje aldri eksistert. Jeg tolker forresten ego-sentrisme som noe annet enn å nevne seg selv, jeg tror ego-sentrisme i hovedsak kan forstås som det å ta til seg lykke på bekostning av andre, og jeg vil påstå at jeg ikke har gjort det i bloggen. Om noen mener ting som ikke burde vært skrevet, men likevel har blitt publisert på bloggen, så er det bare å sende melding, slik at det kan slettes.
Om geirknappens blog er egosentrisk, så tror jeg det å skrive sin status på facebook er minst ti ganger så egosentrisk, for der blir man omtrent tvangsforet med sine "venners" handlinger på den nyhetsoppdateringsgreia, men en blogg er noe som må oppsøkes mer aktivt.
Hva var egentlig den filosofiske tanken bak geirknappens blog likevel? Kanskje er det dagligdags underholdning, slik som tv-programmet Seinfield, som egentlig ikke handler om noen ting? Kanskje var det et at man kunne se et menneske som utviklet seg og lærte nye ting, og tilfeldige personer hadde muligheter til å påvirke i hvilken retning dette mennesket skulle utvikle seg? Kanskje var det slik at mennesker med like interesser kunne finne en likesinnet? Kanskje var forfatteren ensom? ... Jeg skal avslutte bloggen uten å presisere dens hensikt, det forblir et mysterium begravet med bloggen.
I dag måtte jeg sette meg ned å tenke på spørsmål om lykke og ensomhet. Jeg tror intet menneske kan bli lykkelig av å leve ett ensomt liv. Det finnes sikkert flere nivå av ensomhet. Hvis man sitter ute i sommersola og en sommerfugl lander på hagestolen man sitter på, da er man ikke helt ensom, for man har selskap av en sommerfugl. Likevel tror jeg den type selskap, havner nå et lavt nivå i et ensomhet-fellesskap rangering-system. En kontrast ville vært å ha en spesiell type menneske i sitt selskap. Den viktigste egenskapen dette mennesket kan ha, er å berike deg med ideer du synes er verd å ta vare på, tror jeg. En sommerfugl, et dement menneske eller et menneske som har interesser som du misliker, kan sannsynligvis ikke bidra med så mange ideer. .
Ensomhet blir kanskje dermed uunngåelig. Man må ha flaks på sin side, for å ikke bli ensom, eller havne på pluss-siden i fellesskap-ensomhet rangering-system Jeg mener å ha hørt et sitat: "sammen er vi mindre alene, men vi er alene". Her begynner "kloke" tanker å tåke vekk. I ensomhet bør man kanskje fokusere på å ta vare på seg selv og gjøre positive ting for seg selv, tenke over hvem man egentlig er... Noe slikt... Hva tror blogleser?
Jeg drømmer mye merkelig om nettene, og når jeg våkner så er alt litt tåkete og jeg husker ikke helt hva som skjedde. Dette bildet kan beskrive sånn ca en av drømmene:
Mitt opphold i Bergen er over etter imorgen. Det var flere årsaker til at jeg velger å reise tilbake til Trondheim. I forrige uke oppfant jeg noe som jeg kalte Geirs personrangeringsystem. Mennesker som oppfører seg bra, kommer i pluss i systemet, mens mennesker som oppfører seg dårlig, går i minus.
Jeg listet opp flere minus-egenskaper: ikke vise respekt, ikke ta hensyn, være innpåsliten, snakke usant, forsøke å stjele, forsøke å ødelegge, komme med nedsettende kommentarer, være egosentrisk på andres bekostning, omtale positive hendelser som negative, krangle om uviktige ting, ignorere andres tilstedeværelse når man ikke bør, påpeke såkalte svakheter ved andre når man i høyeste grad har den svakhet selv +++
Jakob gjorde det svært dårlig i forhold til mitt personrangeringssystem. Hans tittel ble ifølge meg: 14. nedgradering av bavian-baby nivået. Jakob vurderte å godkjenne mitt system når han først så det, men så ombestemte han seg. Uansett, det at Jakob oppførsel gjorde at han kom dårlig ut i systemet, ble en hovedsaklig grunn til å dra. Kanskje kommer jeg aldri tilbake. Jakob er fullt klar over konsekvensene av systemet, men likevel kan det virke som han har intet ønske om å bedre seg. Han satser mer på at alle fly vil streike, slik at jeg ikke kommer meg hjem. Kanskje er det Jakobs sanne natur å være et slemt menneske, og da ville det kanskje være galt å forsøke å forbedre seg. Det finnes kanskje delte meninger blant blogleser(ne).
Jeg kan forresten nevne at min bror krille, for å neven en kontrast, gjør det godt i personrangeringssystemet. Positive egenskaper kan være å komme med oppbyggende kommentarer, forsøke å støtte og den slags. Det kan være at ingen andre mennesker enn meg vil noen gang anerkjenne systemet, men det gjør ikke noe for det er kun jeg som handler i forhold til systemet likevel. Man vil få som man fortjener. Om man gjør det ekstremt godt i systemet så kan man få en viss tilgang til boken, om man gjør det dårlig så spanderer jeg ikke bort en kebab engang. Altså ingen kebab for Jakob.
Dataspill...
En av mine motivasjoner for å besøke Jakob var at jeg selv skulle unngå å bruke tid foran Tv-spill ved å gjøre andre ting, som å for eksempel besøke Jakob. En annen motivasjon var at Jakob var svært entusiastisk for at jeg skulle besøke han. Likevel ble det en del dataspill foran lap-top til Jakob. Altså, Jakob spilte og jeg førte statistikk over hans valg av i hovedsak uanstendige setning- og ordvalg for å få utløp for enten svært negative, eller svært positive følelser. Denne statistikken er over Jakobs ordbruk iløpet at en runde dataspilling (ca 40 min) i spillet HoN. Ordene er skrevet på en slik måte at man kan få en idee om Jakobs ordlyd og dialekt.
Shjt: 2 Holyshjt: 1 Fakinshjt: 1 Fakinhell: 1 Son of a Bfgrrrrr: 1 Holifukinhelno: 1
Gaaaad: 1 Gaaddamit: 2 Omaigaaaad: 16 (brukt i en stor variasjon sammenhenger, gjerne når det er like på grensen at enten han, en medspiller eller motspiller er likeved å dø, men overlever) Gaadfakafakafaaakgaaaddaamit: 1
Jaaaa: 2 Oooo, han var flink: 1 O så pent: 1 Å... ÅÅååååååå: 1 Yesssss: 2 Yes baby: 1 Naaaaaaaaais: 1 Booommatterfukeryes: 1
Han var ikke flink: 1 Han suger: 1
Noter: antall ganger Jakob slå i bordet, ble ikke notert. Jeg vil tro det var minst 10 ganger. Jakob begynte å blø en gang. Jeg tror Jakob er for følelsesmessig involvert i dataspill og at han trenger avvenning.
Nevnes kort...
Hvis jeg skal nevne en topp 3 liste over sære forretninger i Bergen, så må det være: 1 julebutikken. 2 bilsetebutikken. 3 barnevogn butikken.
Den mest komiske boka jeg fant i Jakobs bokhylle var lost boka: teorier om hva som egentlig foregår i tv-serien lost.
Jeg fektet en del mot Jakob har en fektestil som i følge meg er skummel og merkelig. Det er som om han skakker på hodet og danser som en jente, noe som gjør at man bare får lyst til å angripe, men da strekker han bare ut armen sin som er svært lang, mens min arm er for kort. Den eneste måten å ta poeng mot Jakob var for meg å være passiv og sikte mot armen når han angrep.
Det eneste jeg lærte av japansk var: tomato ichiban desu ka. Jeg prøver å si "hva koster tomater?" men istedet ble det "tomater er best?".
En siste ting som må nevnes. Det kan kanskje virke som jeg i dette innlegget forsøker å sette Jakob i dårlig lys, men det gjør jeg ikke. Formeninger om hva som er bra og hva som er dårlig er svært varierende. Det kan kanskje være en jente som om oppdager geirknappens blog og blir fascinert av personen Jakob, at han har flotte egenskaper og den slags. Da vil jeg avsløre, selv om jeg kanskje i ifølge Jakobs formening avslører for meget, at Jakob er singel, det er bare å prøve seg jente å forsøke å kapre en Jakob.
Jeg drømte at jeg hadde plutselig fått 7 kommentarer på mitt nyeste innlegg. Jeg tenkte: oi, det var overraskende. Da jeg våknet, måtte jeg sjekke bloggen, og jeg måtte vitne den opplagte sannhet: det var bare en drøm.
Jeg tror jeg er oppe i hele 1 blogleser pr 5 dag, og jeg tror jeg har mistet de anonyme blogleserne som lesere. Det må være noe galt med Geirs blogskrivestil, tror jeg. Kanskje jeg må lage en typisk "følg med i neste episode"- greie. Altså, de fleste tv-serier har noe slikt at det skjer noe drama på slutten, slik at folk blir lurt til å se neste episode. Hvis jeg skal prøve med på noe slikt i dag, så kan jeg si at Geirmysterium spillet blir for tiden utviklet. Kanskje kan jeg lage en video om hvordan blir seende ut til slutt.
Jeg vet ikke hva jeg burde gjort som blogskriver for å få en bedre blog. Kom gjerne med forslag.
I natt drømte jeg at jeg gikk blant en flokk vikinger over et fjellområde. Langt borte over et sletteområde så vi en annen flokk godt bevæpnete mennesker. Det var snakk om omtrent 5 kilometer avstand mellom oss og dem. Jeg var leder for vikinge-flokken og bestemte at vi måtte unngå å komme i kontakt med disse menneskene, fordi deres hensikt var sannsynligvis å skade oss. Vi bevegde oss gjennom et skogområde, men da vi kom til et åpent sletteområde igjen, så la jeg merke til at de hadde tatt oss igjen veldig mye. Det var nå omtrent 1 kilometer avstand mellom oss. Jeg bestemte derfor at vi skulle begynne å løpe idet vi kom til skogsområdet igjen. Vi løp alt i maktet, men da vi, etter å ha løpt i en god stund, snudde oss, da var de rett bak oss. Dette er umulig, tenkte jeg.
Plutselig drømte jeg heller noe helt annet... Jeg drømte at en del jenter som ikke liker meg, forklarte meg årsaken til at jeg ikke var for dem noe attraktiv. Vel... det var at min stemme hørtes ut som en defekt motorsag, at min stemme hørtes ut som stemmebånd som ikke hadde blitt stemt. Det var ifølge dem min største svakhet.
Ok... Jeg er altså foreløbig i Bergen. Det er flere ting som ikke fører til lykke. Jeg startet dagen med å spille litt spill, etter som Jakob foretrekker å sove lenge. Jeg er fortsatt ikke flink i spillet Heroes of Nevereth HoN, men spilte det likevel. Jeg liker best en hero heter vindicator. Det er en visdoms hero som går rundt med en klokebok. Hans magi fungerer slik at han forhekser fienden slik at de mister liv og magi helt til de selv bruker en magi, og han kan stillegjøre dem slik at de ikke kan bruke magi. Ellers liker jeg faktisk det treet som kan gjøre seg usynlig. Da kan jeg lage frostsverd, og når jeg går til angrep og blir synlig, så fryser de til is.
Det var vindicator jeg spilte i dag altså. Jeg tapte fordi Jakob våknet og dro ut datamusen mens jeg spilte, itillegg hadde Jakob snabbet mobilen min og sendte en tekstmelding til min tante, når jeg ikke la merke til det. Det er i slike tilfeller jeg får lyst til å ta ibruk qwankido triks, men jeg klarte å beherske meg.
Akkurat nå sitter jeg på en datamaskin på universitetet. Jeg hadde egentlig tenkt å plassere Jakob i en barnehage, eller noe lignende, og vandre rundt i Bergen alene, men slik ble det ikke. Jakob søkte på japanforum, men nå henger han over skulder og sier jeg skriver en håpløs tekst, og at omgivelsenen gjengis veldig nøyaktig. Kanskje det stemmer. Kanskje det også blir slik at mitt opphold i Bergen ikke blir langvarig.
Det var engang en agurk, denne agurken var del av en kebab i bergen. en feit kis hold på å forslynge denn agurken , agurken tenkte onei mnagevæske med særdeles sur ph what to do`?? , jo da kom super puddel inn i bildet og reddet dagen. (<--Jakob)
Jeg ble ferdig med vårens siste på mandag denne uken. Samme dag, fant jeg ut at jeg ville reise på ferie. Jeg bestilte derfor en billig flybillett til Bergen, som gikk samme kveld, for å besøke min venn Jakob. Jeg ringte Jakob og ba han skaffe en luftmadrass, slik at jeg ikke skulle måtte sove på et hardt gulv når jeg ankom.
Neste dag våknet jeg altså opp i Bergen. Jeg sjekket min blog for å se om min første Hjelpe-Geir-forbruker hadde blitt fornøyd med instruksene. Etter hvert måtte jeg plage Jakob, slik at han våknet. Altså, jeg tegnet japanske kanji tegn på armen hans, puttet en korkåpner i håret hans, og så videre. Vi dro så til svømmehallen.
Etter hvert spurte jeg Jakob om det fantes noen severdigheter i Bergen. Han svarte at den fine røde kirken, er jo en severdighet. Men er dette alt? Nei, vi kan dra på clas ohlson, svarte han. Det at man foreslått clas ohlson som severdighet, er ikke med å gi et godt førsteinntrykk av Bergen, og et oppgitthet øyeblikk oppsto...
...mens Jakob bare smurte seg med solkrem
Vi dro så til clas ohlson. De mye rart der, blant annet tid-pekere til klokker, og pepperspray til selvforsvar mot hunder. Noe sånt kunne vært morsomt å gi gaven til noen en gang, tenkte jeg. Det eneste butikken manglet, etter min mening, var en solcelle-drevet marsrover å selge, men da hadde kanskje butikken blitt for kul.
Etterhvert skjønte jeg at Jakob kunne ikke brukes til kilde for å utforske Bergen, selv om han har bodd her en stund. Jeg måtte derfor ta styring for å utforske Bergen, og oppdaget også fine ting. For eksempel Julehuset...
...som selger juleutstyr året rundt, og det er fullt mulig å kjøpe juletre midt på sommeren. Det fikk meg til å tenke at jeg kanskje burde lage en maursluker cornflakes restaurant i Trondheim. Jakob måtte innrømme at han ikke hadde utforsket dette området så godt. Det var som en annen dimensjon midt i Bergen.
Studentboligene hadde forresten en merkelig standard.
Disse boligene hadde også innebygde feller slik at man kunne bli innelåst.
De nærliggende forretningene var også litt merkelige.
Forretningen fikk Jakob til å utstråle en aura av skadefryd.
Hva vil skje i Bergen? Hvem vet? Kanskje kan hva som helst skje.
Nb! Husk at hjelpe-Geir service vil fortsatt være tilgjengelig, selv om jeg har ferie.
Innlegg
