Xubuntu 12.04 er fint. En skjeggete meg.

Xubuntu 12.04 Linux OS

Tidligere hadde jeg Ubuntu 10.04. Jeg spekulerte litt angående hva som kunne passe meg utpå høsten. Slik ser xubuntu 12.04 ut, etter at jeg har tilpasset paneler og vindus-utseende litt:

Med litt programmer åpne ser det slik ut:

Legg gjerne merke til at det står at steam er tilgjengelig. Jeg installerte denne men den fungerte ikke. Sannsynligvis en bug. Min laptop er uansett 6 år gammel, og ikke egnet for spill. Etter å ha sett hvordan tekniske ting har utviklet seg over 4 år innenfor linux, har jeg funnet ut at jeg aldri vil anbefale tekniske løsninger til andre. Da tenker jeg spesielt på hvordan ubuntu 9.04 forandret seg til å se ut som ubuntu 12.04 (et desktop mer designet for å fungere på mobiltelefoner, youtube link).


En skjeggete meg

Det er ikke så utrolig mye som skjer i min hverdag. Jeg har gjennomført et par testintervju på to Sintef ansatte, og det mest opplagte jeg har oppdaget ved å gjennomføre dette er at: trivsel er ekstremt individuelt. Jeg føler forresten at jeg absolutt burde testintervjue flere, grunnet dette.

På fritiden skjer det gjerne at jeg går for civ 5 som avveksling fra forskning på trivsel. Jeg vil forsvare data-spilling litt: et spill som civ kan appellere til refleksjon på jordklodens utvikling. At Muslimene under Harun al-Rashid på 700 og 800-tallet etter dato, var etter noens formening jordens mest teknisk avanserte samfunn. Og at intern splid og maktbruk, har siden gjort at mange har fått det inntrykk en lang rekke muslimske land ligger langt bakpå når det gjelder teknologisk utvikling.

Dette gjelder ikke alle muslimske land, tror jeg. For eksempel tror jeg De forente Arabiske emirater har noe kulturell og vitenskaplig utvikling sterkere enn  andre muslimske land, ettersom det blant annet har vært satset på utvikling av humanoide roboter der. (link til video arabisk humanoid)

Det jeg egentlig hadde tenkt å fortelle er at det skjer ikke omtrent stort annet enn at skjegget vokser. Og at jeg tok til fornuft og barberte meg i ansiktet.

Nå har jeg i alle fall testet ut hvordan jeg ser ut med skjegg. Jeg tror det kanskje er like greit å være skjeggløs.

Trivsel

Bloggleser tenker kanskje: " Er det ikke mer innhold på bloggen, enn en rekke bilder av tomme aluminiumsbokser?". Ja, jeg må innrømme at dette virker litt tamt. Utover våren har jeg til hensikt å skrive en oppgave om trivsel. Jeg kom nylig til å tenke på at det ville være ganske ironisk dersom min egen trivsel skulle svikte, idet jeg prøver å forske på trivsel.

Jeg føler at til tross for at jeg har lest litt bøker om det jeg mener kan være relevant for en slik oppgave, føler jeg  per dags dato, at jeg ikke strekker helt til,  og at jeg på en måte mangler evner til å forstå trivsel. Hadde jeg forstått trivsel, så hadde jeg muligens visst hvordan jeg vedlikeholder egen trivsel. Det er jeg ikke i stand til.

Jeg har i det siste tenkt på at jungelen i Amazonas blir fortsatt gravis fjernet og brent ned. De som bor i regionen har kanskje vanskelig for å tenke at det kunne være fint å la jungelen være urørt. Dessuten... hva er egentlig dette tøyset om klimakvoter? At man kan kjøpe tillatelse til forurensning? Jeg er skeptisk til slik tenkning.

Jeg har også tenkt på at handlinger til typisk kristne religiøse kanskje blir mot sin hensikt, dersom hensikt er å frembringe det gode. En religiøs person kom og snakket til meg her om dagen, han sa omtrent (med afrikansk dialekt): "Jesus var på jorden og kom til gud, og så har jeg bedt for deg slik at Jesus sender hellige ånd til deg og bra ting skal skje deg, og du vil ikke tenke negative tanker". Jeg oppførte meg høflig i det han pratet til meg, men i etterkant av samtalen begynte jeg å tenke: for et svada.

Jeg holder fortsatt på med tango forresten. Hva er det som gjør at jeg fortsatt driver med dette? Det er jeg faktisk litt usikker på. Kanskje tango kan være slags underholdning for en kvinne. Altså, jeg har begrenset innsikt hva som er til underholdning. Jeg synes kanal 5 (dame kanalen på tv) ikke er noe for meg. Filmen titanic: kjedelig. Justin Bieber: altfor overvurdert. Det er kanskje usannsynlig at tango kan være til underholdning. Dessuten må jeg innrømme at det begynner å bli litt kjedelig. I tillegg til å innrømme at mitt ferdighetsnivå i denne dansen føles som det er helt tilfeldig fra gang til gang.

For å komme tilbake til tema: Jeg vet ikke hvordan trivsel skal opprettholdes. Det er ikke så mye mer å si om dette.

Et pante-eksperiment. Drøm om Asbjørn Brekke

Pante- eksperimentet

Etter forslag fra blogglesere, tok jeg på meg oppgaven å forsøke å pante en Svensk boks i en Norsk automat. I dag kjøpte jeg en 7up cherry, fordi den hadde en pålimt pantemerke på seg. Da jeg kom hjem kokte jeg opp varmt vann og puttet denne 7up oppi slik at det skulle bli enkelt å dra av merket, scanne merket og lime på kopien.


Fra venstre til høyre: En norsk solo, en britisk importert 7up cherry boks med et pålimt pantemerke, en svensk 7up vanlig boks.



Dette er hvordan de originalt så ut på baksiden:




Til venstre er original-merket og til høyre kopien:





Jeg limte på 7up kopimerket på 7up cherry og  limte originalmerket på den svenske boksen (med den hensikt øke sjansen for å få pantet den):

 



Resultatet ble som følger:



Jeg forsøkte flere ganger, men den svenske boksen lot seg ikke pante. Boksen med kopimerket lot seg derimot pante på første forsøk. En full solo og en oppbrukt 7up original med et pålimt 7up cherry pantemerke står nå på mitt skrivebord. Kanskje vil det dukke opp en annen mulighet en annen gang for å få den Svenske boksen inn i en Norsk automat.


Drøm om Asbjørn Brekke

Asbjørn Brekke er en figur som er kjent for blant annet Asbjørn Brekke Show. Jeg drømte at Asbjørn var på gjesterommet i leiligheten til Kristian (min bror). Langs veggen var det et stort panel med mange knapper. Asbjørn sa så: "Jeg har forsøkt å trykke på alle disse lysknappene, men fader heller altså, lyspæra nekter å lyse. Det begynte så å oppstå et slags jordskjelv.

Kristian kom inn på rommet og ropte: "Evakuer snarest for den eksploderer". I det jeg hadde løpt ut av leiligheten, så jeg gjennom vinduet at min klokebok lå på bordet innendørs. Jeg tenkte  så: "det er risikabelt å gå tilbake inn for å hente boken". Få sekunder etter jeg hadde tenkt dette, så smalt det. Glass-ruten knuste og ut kom flammer. Jeg tenkte så: "sånn skulle det altså bli med min bok til slutt: at den bare brant opp".