Uke 39: ukens wf, ntnui idrett. Geirknappensbloggokrati

Ukens wordfaud ord
Jeg la ordet "geir" og fikk det godkjent i wordfaud. Ifølge en online nynorskordbok kan geir bety flere ting:
1 Spyd
2 Gaffelformet redskap til å stikke fisk med
3 Liten makrell

Altså, det kan bety både fisken og redskapet man dreper fisk med. Det kunne kanskje passet inn i en simon and garfunkel sang tilnærmet lik "el condor pasa"


Ukens ntnui idretter: fekting og judo
I utgangspunkt følte jeg meg passiv, og vurderte å utsette planen med å prøve ut nye idretter. Jeg klarte likevel å tvinge meg selv til å dra ned til idrettsbygget for å prøve fekting. Først sto jeg bare passivt ved døren og så på, før omsider treneren kom og spurte om jeg ville bli med.

Vi øvde på ulike ting. Først øvde vi på fotbevegelser. Jeg har allerede glemt detaljene ved dette. Vi øvde også på teknikker med fektebekledning: av disse husker jeg kun at jeg var særdeles dårlig til å sikte med korden mot hånden til en motfekter som holdt korden sin på en sløv måte. Jeg bommet gjerne med hele 10 centimeter, tror jeg. Vi øvde også på reaksjonstrening med en tennisball, men dette blir kanskje kjedelige detaljer for bloggleser.

Da treningen var over, gikk jeg forbi en dojo hall der hvor de akkurat skulle begynne å trene judo, og treneren spurte om jeg ville bli med. Jeg var i utgangspunktet var meget skeptisk, men ble med likevel. Jeg husker best draktene. En av dem så ut som det kunne vært den svenske nasjonaldrakten i kampsport: en blå drakt med gult belte. En annen så ut som den kunne vært den finske nasjonaldrakten i kampsport: en hvit drakt med blått belte.

Kort sakt virket det som judo dreide seg om fallteknikker, kast av motstander og låse motstander med grep. Jeg  innså at jeg kanskje kunnet tenkt meg å lære å komme ut av et grep, dersom noen fikk et grep på meg som jeg ikke likte. Kanskje tenkte jeg også litt metaforisk da også, som om hvis for eksempel diktatur fikk grep over meg.

Jeg antok at blå drakt betød overlegen person med hvit drakt, men de fargene var valgfrie, forklarte treneren. Om jeg skulle ende opp med å fortsette med judo, hva er mest estetisk riktig? Blå drakt (med potensiellt gult belte), eller hvit drakt (med potensielt blått belte)?

Jeg må innrømme at jeg antar at judo ikke er nyttig i teorien engang. Samtidig skal det være sakt at da jeg ville lære å sloss med en stokk (innenfor qwankido), så var jeg også rimelig innenfor antagelsen at dette ikke under noen omstendighet ville vise seg som direkte nyttig. Jeg tror ting som kanskje ikke er så opplagt nyttig, kan være bra for menneskesinnet likevel. Det er nesten som om jeg kunne sakt at det er det samme hvilken idrett man driver med, så lenge man gjør noe, opplever fremgang, og trives.


Geirknappensbloggokratiet styreform? (del-innlegg ment for mine faste lesere)
Denne uken stiller jeg spørsmålet: styres bloggen under et geirknappensbloggokrati, og hva er i såfall dette? Er det at jeg tar x% hensyn til kommentarer og x prosent hensyn til egne vurderinger, der hvor x er ukjent eller kjent? Jeg kan være enig i at dersom jeg ikke hadde vært med på en ntnui idrett denne uken, så hadde det  kanskje ikke vært riktig handling med tanke på kommentarer. Judo er kanskje ikke en sport for en såkalt "potensiell norsk løpsgaselle med en halvafrikansk kropp". Jeg kan gå med på å prøve cheerleading dersom det blir skikkelig tørke med bloggtema.

Jeg la også merke til at besøkspollen gikk fra 14 til 15 besøkende i løpet av uken, hvilket betyr at min mor potensielt kan ha vært den besøkende. Likevel må jeg innrømme at jeg mistenker at jeg kan forbli singel i en seriøs lengde tid, på grunn av mangel på alternativ, og at anskaffelse av barnebarn til mor, slik det potensielle geirknappensbloggokratiet foreslår, forblir tilnærmet ugjennomførbart. Har jeg glemte noe da? Ønskes det at jeg skal teste flere idretter? Er geirknappensbloggunisme et alternativ? Ble delinnlegg litt for tøys?

Ukens setning og kunstverk. Hvilken idrett?

Ukens setning

Denne uken tenkte jeg ut setningen: "Ting slutter å fungere fordi det er en rekke ting som kan ha forårsaket at det ikke fungerer"

Denne setningen kan fungere å i en rekke sammenhenger. For eksempel: En bloggforfatter fantasi slutter å fungere fordi det er en rekke ting som kan ha forårsaket at det ikke fungerer"


Ukens kunstverk

En anonym person sa til meg at jeg hadde tillatelse til å outte dette bildet på bloggen dersom det virkelig ikke var noe annet å ta fram, og alt annet feilet. Da tenkte jeg setningen: "Man har flaks dersom andre mennesker bidrar til at ting fungerer, når ting egentlig sluttet å fungere. Jeg synes dette ble en meget fin sokk; et ekte kunstverk. Dersom jeg skulle bevegd meg på en catwalk, så hadde dette fottøyet vært mitt førstevalg.

Idrett

Jeg har skrevet tidligere at jeg drev med noe som het qwankido. Da jeg først begynte på dette, trodde jeg at jeg skulle lære å sloss med en stokk, men slik ble det ikke. Mange ting ble ikke som jeg hadde tenkt meg i denne sporten. Jeg bestemte meg en dag for å ta qwankido bildene ned fra veggen, og heller finne en annen sport (de egentlige årsaker passer seg ikke for blogg, og vil ikke bli utdypet). Det finnes en liste (her), over alterativer av idrett på ntnu.

Jeg tror ikke jeg har lyst til å drive med en kampsport, og heller ikke en lagidrett (for da blir jeg automatisk lagets syndebukk/noob), og ikke noe som koster for mye. Har mine blogglesere formeninger om hva som kunne fungere?


Flere leserbidrag
En anonym leser foreslo at en facebookside kalt "badly stuffed animals" kunne være til interesse for leserne (link).  Hvis andre lesere har forlag, så er det bare og kontakte meg.

Morsvennlig blogg? Ukens wf. Forelesere. Islam-provoserende film.

En morsvennlig blogg?
Ikke så lang tid etter at forrige blogginnlegg kom ut, hørte jeg en viss person si til min mor: "Har du lest ukens blogginnlegg fra geirknappens blogg?". Min mor uttrykte at hun ikke hadde kjennskap til noe slikt. I etterkant begynte jeg å tenke litt rundt dette. Jeg kan med en gang avsløre at jeg ikke har tenkt så mye på at min mor kan lese bloggen, i det jeg har skrevet innlegg.

Kanskje er det slik at de fleste mødre bærer på et "stalker"-gen. Altså at de har et naturlig behov for å vite hva deres barn foretar seg. Dette tror jeg isåfall kun gjelder for litt yngre barn. Jeg tror det er en viss sjans for min mor allerede har glemt at bloggen finnes, og at det er ingen grunn til å identifisere en problemstilling knyttet til situasjonen, hvis det finnes. Per dags dato, så er det kanskje ingenting på bloggen som mor ikke ville godkjent. Mine faste blogglesere har kanskje forslag til om dette er tilfelle.

Jeg er litt usikker på hva som er mest morsvennlig tekst. En tenkt situasjon: noen fornærmer moren til person A, B og C. Person A reagerer med å sende ut "dødsblikk", lager V med fingrene, og sier: "lev lenge og vel". Person B, tar rolig av seg høyre hanske, og dasker så til i ansiktet på fornærmeren. Person C gjør ingenting. Hvilken person gjorde den mest riktige handlingen med tanke på sin mor? Har leserne forslag til hva som er morsvennlig?


Ukens wordfaud ord
Jeg kommer nok til å ta mest hensyn til bloggleserne som skriver kommentarer, når jeg skriver blogg. Derfor vurderer jeg å ta med en ny del. Den skal handle om de snåleste og styggeste ordene wordfaud godtar i løpet av en uke. Denne uken er det: Babb, fen, hela, popene, musetten og daskende.


Noen av mine forelesere
Personen som holdt høstens første forelesning vil jeg beskrive omtrent slik: Med kvinnenavn, ikledd typiske kvinneklær, men med stemmen til en mannlig gangster. Det viser seg at det er en mann som skiftet til kvinnenavn. Sånne ting forbauser meg ikke. Jeg tror ikke jeg hadde reagert dersom en mann kledde seg i kvinnelige lærklær og høyhelte sko og ledet et orkester.

Jeg reagerte likevel litt på hva en annen foreleser sa. Han sa omtrent noe sånn som: "Jeg tenger ikke å gjøre noe som helst. Jeg kan gjøre en så dårlig jobb som jeg bare vil. Jeg får ikke sparken uansett." Ved det tidspunktet hadde han utstrålt med sitt kroppspråk og tonefall: "Jeg har lest mye piss, og jeg har liten tro på dere". En sånn foreleser kan være et dårlig tegn, tenkte jeg. Denne foreleseren sa også: "Jeg har blitt ganske har i huden, når det gjelder å få kritikk". Jeg tror slik oppførsel neppe er didaktisk riktig.


Noen tanker rundt islam provoserende film.
I de siste dager har det vært en del demonstasjoner og offentlig avsky i en del arabiske land, grunnet en film om Muhammed. Til å begynne med tenke jeg en  del usensitive tanker rundt saken i retning: vil det komme en dag hvor alle mennesker i alle land vil anse all religion for å være ren fantasi?

Jeg bestemte meg for å se små utdrag fra denne filmen (som forøvrig er kalt innocence of muslims). Det virker nesten som intensjonene ved filmen utelukkende er å skape hat hos muslimer. Det er kanskje fordi muslimer lar seg fornærme, at noe slikt ble laget.

Kanskje selve filmen ble lagd som konsekvens av at flimskaperen selv bar på mye hat, og med vilje ville spre hat videre på andre. En mer hensynsfull film ville kanskje handle om "ikke-muhammed", avbildet som en svart-sensur klump, som gjør sånne ting som en "ikke-muhammed" kan ha gjort, dersom han eksisterte. Jeg vet ikke.

En nesten-bilulykke, de siste drømmer og tanker

Ingenting kan gå galt dersom man sykler i sneglefart over det forttauet, tenker kanskje bloggleser. Det var nemlig det jeg og trodde i det jeg syklet over, i retning mot treet på bildet. Likevel ble jeg faktisk påkjørt der ganske nylig. Bilen som kjørte på meg, kjørte en venstresving fra hovedveien. Som bildet viser, så er det rimelig å si at det er klar sikt for å se eventuelle sykelister fra bilsjåførens synsvinkel.

Selve kollisjonen ble likevel ikke så dramatisk. Den eneste skaden som skjedde var på bilskiltet, som ble revet av på grunn av kontakt med skrått vertikale jernstenger ved bakhjulet på sykkelen. Jeg plukket opp bilskiltet og gav det til sjåføren, som da sa: "Det var min skyld". Jeg svarte omtrent slik: "Det gikk fint med meg. Ikke tenk på det. Jeg må sykle videre". Jeg vurderte å si: "Prøv å unngå å kjøre på flere folk i dag", men det sa jeg altså ikke.



Drømmer jeg har hatt i det siste
Jeg har vurdert å samle opp alle drømmene i et eneste gigantisk blogginlegg ved slutten av året. Samtidig legger jeg merke til jeg begynner å glemme drømmene, ettersom det stadig blir flere å flere drømmer å huske på. Her kommer et par...


På flukt fra romskip
Jeg befant meg i et romskip ute i verdensrommet. Vi ble jaget av flere tusen fiendtlig romskip som skjøt med laservåpen mot oss. Kommandosentralen pekte ut en galakse som det ble vurdert som gunstig å flykte til. Da vi omsider kom dit, tok det ikke lang tid før de fiendlige skipene fant oss igjen.

Da pekte jeg ut en galakse som vi skulle flykte til. Vi kom fort til enighet og reiste mot den. Etterhvert som vi nærmet oss den, viste det seg at det ikke var men galakse, men en karusell som hadde blinkelys på og svevde for seg selv midt ute i universet.  Jeg gikk ut av romskipet og testet karusellen og snurret litt rundt.

Breaking bad drøm
Jeg drømte at Heisenberg i tv serien "breaking bad", var i et plasttelt i en ganske massiv bygning og kokte dop der. DEA (anti- narkotika politi), var iferd med å gjennomføre raid mot bygningen, og Heisenberg sanset det og begynte å løpe sin fluktrute. Hans svigerbror, Hank, fikk øye på at det var noen som flyktet, men Heisenberg var kledd i gassmaske og gul plastdrakt, slik at det ikke var mulig å kjenne han igjen.

I det Heisenberg kom seg ut bygningen, så han til sin store skrekk en gigantisk firebent robotblekksput på størrelse med en skyskraper. Den skjøt med laser fra hodet sitt. Jeg kan ikke helt forklare hvor jeg selv befant meg i drømmen, idet jeg fikk med meg alt dette.


Noen personlige tanker om å anskaffe seg nye venner
Jeg går på ntnu dragvoll, og havner som regel i klasse med helt nye folk hver høst. I en forelesningsklasse er det som regel mer enn 100 individ. Likevel er vi på vår klode et veldig vidt spekter av personligheter. Det sies: "Like barn leker best". Lang historie kort: Jeg er for lat. Jeg gidder ikke prøve å finne en personlighet som gidder å være min venn. Idealt sett kunne jeg kanskje tenkt meg en venn av sorten jeg allerede har, men som kanskje svarer på chatten i løpet av 15 minutter, når han først skriver: "Vent litt", og gjerne i løpet av en dag, hvis han skriver: "Vent"

Også innenfor qwankido kunne jeg kanskje funnet en venn, men jeg mistenker at det blir særdeles få nybegynnere denne høsten. Det føles som qwankido kommer til å viste bort og forsvinne en dag. Wikipediaartikkelen til qwankido ble slettet, fordi (kilder, referanser) hjemmesiden til qwankido ikke viser stort annet enn symbolet for sporten. Jeg har også opplevd  en del ganger at treneren ikke har møtt opp, uten å si i fra på forhånd på at han ikke kommer. Sist gang dette skjedde, tenkte jeg: "Jeg burde bare rett og slett slutte med denne sporten".


En hypotetisk tanke: Dersom stalin-kommunistisk diktatur skulle bestemme ønskelig genutfall

Tanken kom til meg da jeg var i tyholt-tårnet og skulle spise der sammen med min familie. Mens jeg ventet på å få bord, var det meksikanske jenter der som skulle ha meg til å ta bilde av dem. Etter jeg tok bilde, begynte de å prate til meg. Av en eller annen grunn skulle de stå veldig nærme når de pratet, kanskje 30 centimeter. Jeg beveget meg stadig bakover, for jeg tenkte at 1 meter avstand, er passe samtaleavstant. Bakover og bakover, helt til ryggen min nådde veggen. Deretter langs veggen, helt til jeg var i et hjørne, innesperret av tre personer.

I tillegg var det tidvis litt vanskelig å høre var det var de sa, siden engelsken var noe klønete. Jeg trodde jeg hørte en av de si: "I mara have baby". I stedet for å prøve å si det mer forståelig, ble det gjort en vugge baby i hendene- håndbevegelse. Det viste seg at hun mente å si: "Jeg er gift og har en baby". Og når hun sa: "Fatta", så viste det seg at hun mente å si: "Kristianstens festning"

Da de endelig dro, begynte jeg å tenke på unyttige ting. Jeg kom til å tenke på at mine forfedre, minst 500 år tilbake i tid, alle er nordmenn. 2, 4, 8, 16, 32, 64, 128, 256, 512, 1024, 2048, 4096, 8192, 16384, 32768... Herover og utover skal det ikke så mange generalsjoner til før man stort sett er i slekt med alle sammen. Da tenkte jeg at dersom en stalin-kommunistisk diktaturstat skulle bestemme genutfall ved potensiellt avkom for meg, så ville de kanskje bestemt at moren måtte komme fra et land langt vekk fra Norge (I stillhavet, Tahiti for eksempel), med hensikt å unngå innavl av norge gener, hva nå enn det egentlig er...

Hendelser i min forkjølede tilstand.

Helsen er tilsynelatende immunforsvarsløs. På besøk hjemme hos Kristian gjennomføres ufrivillig hostekor. Jeg prøvde kur med ingefær og sitron, men det så aldri ut til å ha noen langsiktig effekt på å redusere hosting. Det er mulig hvitløk hjalp mot snørret nese (da jeg var utsatt for det). Ellers skjønner jeg ikke hvorfor jeg nå etter hvert får vondt i ryggen når jeg hoster. Kanskje jeg har for svake ryggmuskler til å hoste.

Jeg har ikke gjort noe spesielt nyttefullt i det siste. Ingen qwankido eller skole. Det har blitt mye av å sitte foran pc, tv eller mobil. Jeg spilte marine arena i starcraft 2. Jeg bygde meg en stor gående tanks på størrelsen med et hus, kalt Thor, og så vandret jeg nord, sør, øst vest og smadret fiender som var blandt annet teleporterende lyssverdkrigere med usynelig helomdekkende kuleformede skjold, horder av  superhurtige romvesenhunder, firbeinte teleporterende robotblekkspruter med laservåpen, usynlige snikhelter og mye mer. Thor smadret dem alle uten å ta særlig skade. Det er kanskje litt mer underholdende enn jeg fremstiller.

Jeg begynte også å se en serie kalt spartacus gods of the arena. Når det gjelder den serien er det kun en ting som forundrer meg litt: Det virker ikke som om skuespillerne har protestert mot å gjøre scener der hvor mye nakenhet oppsto. Kan det tenkes at skaperen sporet av litt når han egenlig skulle lage gladiatorkamper? Jobbet han i erotikk bransjen tidligere?

Det har også blitt litt wordfeud med Kristian. Selv blir jeg fort lei av wf, men det blir tilsynelatende ikke Kristian. Han etter min mening ganske god i det spillet, og kunne kanskje vunnet norgesmesterskapet, hvis noe slik fantes. Han kjenner til en hel mengde ord, som kanskje ingen vet hva betyr engang, men som wf godtar fordi det høres ut som om det kan være et ord (alternativt at wf er korrupt).

Reunion med barneskoleelever,
For noen måneder siden fikk jeg tilsendt invitasjon på facebook til å delta på såkalt reunion med elever fra barneskolen. Noen få måneder etter invitasjonen var utsendt logget jeg på facebook og la merke til at jeg faktisk hadde blitt invitert til noe slikt. I går arrangerte de opplegget og jeg tok meg en snartur innom for å hilse på disse folka som jeg ikke hadde møtt på ti år.

En av de første jeg møtte på var en som stadig gjentok spørsmålet (i utgangspunkt på trøndersk): Er ikke du forfatter da? Hvorfor har jeg meg for meg at du er forfatter? Ellers var det følgende ting jeg måtte gjøre rede for av alle de andre: hva jeg studerte, hvor jeg studerte, hva jeg skal bli, hvor jeg bor, at jeg driver med kampsport, at jeg  er forkjølet og stemmen min til vanlig ikke er slik, at jeg ikke er gift/ forlovet, at jeg ikke har barn, at jeg er singel, at jeg ikke tjener mer enn 500 000 kroner i året og at jeg ikke har jobb. Det var stort sett slike ting jeg måtte si gang på gang til stadig nye spørrende.

Det er som om jeg forestiller meg at de andre tenker: hva skal verden med en Geir? Og ja... Selv om jeg ikke var der spesielt lenge, satser jeg på at masse forkjølelse har blitt spredd.