søndag 23. februar 2020

På vinterferie i Moen

Da jeg satt ved oven på hytta, kom jeg på tanken å skrive et dikt i hytteboka:


Søndag 23.02.2020

Jeg sitter i en behagelig stol,
men ute er det ikke sol.
Ute har jeg lagd en snømann-gnom.
Teodor tar et bilde uten mye kamera-zoom.
Onkel må passe på når Fredrik kravler omkring.
Ovnen er varm og vi vil ikke ha skriking.

Geir.

Andre som var på hytta den dagen: Brage, Sandra, Kristian, Eline, Sindre, Marie, hunden Torre og min far Trond.

Det var torsdags morgen jeg ankom Fauske med natt-toget. Kristian, Teodor, Eline og Fredrik kom også med det toget. Jeg tar dagtoget tilbake til Trondheim i morgen.

Snømann-gnomen ble ødelagt da Trond ryddet vekk snø fra taket på hytta. Det kan ha vært et uhell. Jeg fikk ikke tatt noe blide av den, men kanskje en dag får vi se bildet Teodor tok.

Påfunn i løpet av ferien:

- Spille på mitt elektriske piano.
- Prate med familie.
- Se på TV eller på mobilen.

mandag 3. februar 2020

Noen tanker om bloggens fremtid


Om tango

Jeg har ikke visst at NTNUI tango hadde opphørt å eksistere i løpet av 2019. Jeg ble litt overrasket av å finne ut om dette på tangoklubbens årsmøte. På trondheim tango sine practica- og milongalister står det fortsatt at det er gratis for de som er tilknyttet NTNUI å delta. Det er kanskje forståelig at jeg inntil nylig, har antatt at det fortsatt eksisterte.

Årsmøtet ellers: Svært lite motiverende, men jeg uttrykte iallefall mine meninger. Antall medlemmer har sunket. Dette var ikke uventet å høre.

Et tema var flyttingen av milongaen (fra en fredag til en søndag). Selv om jeg ikke har vært spesielt aktiv på milonga det siste året, så passer det dårligere for meg at milongaen har blitt flyttet. I utgangspunktet (eller kanskje jeg skulle sakt: teoretisk sett), så et jeg mer interessert i tango enn å se fotball. Hvis jeg mistenker ett stusselig oppmøte til milongaen, antar jeg at jeg oftest vil komme til å velge å se fotball, fremfor å dra på tango. Jeg argumenterte ellers for at eventuelle tilreisende ville foretrukket en fredag.

Noen foreslo at milonga-utgifter til ikke-medlemmer, kunne være billigere. Per dags dato, må ikke-medlemmer betale 100 kr per gang. Jeg var enig at det kunne vært billigere, men flertallet av de andre tilstedeværende så ut til å mene at det var greit å la det være som det er.

Leieutgifter til lokale kan skyte i været på en uforutsigbar måte. Siden dette er så uforutsigbart, er det vanskelig å komme med meninger. Det ble enighet om at styret skulle kalle inn til et nytt møte, om utgiftene skulle bli forventet å bli betraktelig høyere. Tangoklubben må isåfall finne ut hva smertegrensen for leie av lokale er, før vi bør velge å leie et annet sted.

Kunsten som var malt rett på veggen i lokalet, er permanent borte, fordi lokalet har litt oppgradert til å leve opp til brannforskrifter. Jeg tok ikke noe bilde av maleriet, men det kan ses i bakgrunnen i denne videoen.





Om bloggens fremtid.

Jeg tror det er umulig å spå den dagen hvor jeg vil komme til å slutte å skrive blogg. Jeg mistenker likevel at det i tiden fremover, blir færre innlegg enn det som har vært vanlig i tidligere år. Jeg føler at jeg har fått for få ideer å skrive om, og at jeg føler meg mindre motivert for å skrive.

Kanskje det er den lange mørke vinteren, som har gjort meg ekstra passiv i år. Kanskje vil jeg vil ha andre følelser, når det blir lysere ute. Hvis det skjer noe uventet positvit, så kan det gjøre at jeg får lyst til å skrive et innlegg. Som sakt: umulig å spå.

Kanskje jeg burde skrevet mer om spørsmål innen psykologi, som angår meg selv mest. For eksempel: Hvordan kan jeg klare å velge å unngå ha å negative tankemønster? Jeg kan for eksempel si til meg selv: Jeg bør ikke bli negativ av at tango som hobby-dans har forsvunnet fra NTNUI. Jeg bør heller ikke være negativ til at tangoklubben krymper i medlemsmasse. Det har kanskje ikke så mye å si om jeg slutter å skrive blogg en dag.

Det negative tankemønster gir hvertfall ikke så mye tilbake. Å velge å tenke negativt, når det kunne vært unngått, blir kanskje som å skape et problem, som man kunne unngått å skape.