Hyttetur ved skarvatnet nær Oppdal

Fredag ettermiddag dro jeg, Kristian, Stine, Teodor og Nils Jakob til Oppdal for å overnatte i en hytte.

På bildet er Kristian og Teodor. Bildet ble tatt da vi stoppet på veien på vei til Oppdal. Etter at bildet ble tatt diskuterte jeg med Nils muligheten for at Teodor en gang i fremtiden ville saksøke meg for å ha puttet dette bildet på nett, uten en muntlig godkjennelse. Jeg fant ut at jeg ville ta sjansen.

Jeg glemte å ta bilder utover kvelden da vi hadde kommet frem. Første kvelden testet vi ut hjembrygget til Kristian og Nils. Kristian HB nummer 7 var en klar vinner og var ekstra frisk dersom den var servert kald. Nils sin brygg var såvidt jeg husker kalt "Nils sitt enkelt brygg". Dette fordi Nils mente at han hadde brygget etter en ganske enkel filosofi.

Neste dag tok vi en kjøretur for å besøke en badestrand og en turhytte. Nils stakk sin fot ned i vannet og konkluderte med at det var iskaldt.

Jeg tok også et familiebilde av familien Aikio Ellingsen.

Etter dette dro vi til en turhytte i nærheten. Der drakk vi kakao. Jeg glemte å ta bilder derfra, og Nils har glemt å sende meg bildene han tok. Vi dro etter hvert tilbake til overnattingshytten. Etter hvert kom også Brage som hadde reist dit med motorsykkel.

I løpet av hytteoppholdet hadde jeg tenkt på det at menneskeheten antageligvis aldri ville se en tidsepoke der hvor alle individer kunne være trygg på at de kunne sameksistere i fred med hverandre, i omgivelser der den naturlige økologi ikke på noen måte er truet. Fra mobilen leste Kristian at Russland hadde invadert Ukraina, men samtidig benektet at de hadde sendt tropper inn i Ukraina. Dette hørtes ut som en slags vits, men nok om den saken.

 Jeg hadde også undret meg over at jeg tenkte den tanken at min tilværelse også var ganske medgangsløs. Men med mitt selskap på hytteturen klarte jeg å la være å tenke slik. Kristian tok seg tid til å lage en burger til meg. Vi satt etter hvert i en vedfyrt badstue sammen. Etter dette drev vi på med en tegnekonkurranse der hvor alle skulle tegne det samme, og så skulle vi gi hverandre rating på hvor gode tegningene var. Nils sitt rykte for å tegne fint var ganske dårlig, og han tilsto selv at hans tegneferdigheter ofte var ganske svake.

Av og til har Nils en vært så stor stjerne på bloggen at andre tilsynelatende blir glemt. "Denne gangen må jeg huske å ta et bilde av Brage", tenkte jeg. På søndagen kjørte vi en liten båttur. Jeg måtte pisse da jeg satt i båten og jeg kunne vurdert å pisset fra båten eller i en eller annen slags gjenstand som befant seg i båten, men valgte å utholde til vil kom i land. Vi slappet av i solen og grillet pizza, helt til vi omsider dro.

Kinderoverraskelse!!!

 

Nils sine bilder kommer med likevel...

En Nils-selfie  på stranden.

Blogger grinchet plummene som sto på bordet.

Hvem kan det være som grincher potetgull?

Her forsøker jeg å stjele oppmerksomheten fra turhytten.

Og her er overnattingshytten.

Og her er karen som kan finne på å saksøke meg i fremtiden.

Hvordan verden fungerer og hvordan ting vil bli

I sommerferien forsøkte jeg å oppmuntre Brage til å fortelle meg hvordan verden fungerer. Brage snakket kun om hvorfor politikk i USA fungerte dårlig. Jeg har siden tenkt at jeg ,knappeblogger, kunne forsøke en tilnærming på dette i egen bloggosfære, altså hvordan verden fungerer og hvordan ting vil bli.

Det gikk verre for palestinerne på Gaza

I April i år forsøkte jeg meg på et innlegg der budskapet var at verden kan bli et bedre sted, dersom individene i det gjorde det som var nødvendig for å gjøre  det til nettopp et bedre sted. Dette var på den tiden da den amerikanske utenriksministeren John Kerry var aktiv med å diskutere og mekle frem fredfulle løsninger for Palestina. Disse forhandlingene ble lagt siden fordi de palestinske representantene ville involvere Hamas, noe Israel ikke ville gå med på.

Noen vil kanskje sverge til utsagn "ting kan bare bli bedre", men utsagnet "ting kan alltid bli verre" passer kanskje best med verdens realiteter. I tilfellet Palestina gikk ting i retning verre. Det hele startet visstnok med at et par Israelske ungdommer ble drept i det sivile samfunnet,  og det ble sagt at drapene var antisemittisk motivert. Det tok ikke lang tid før lignende drap igjen oppsto, men at drapsofre denne gang var palestinsk.

Videre tok det ikke så lang tid før Hamas begynte å sende raketter mot sivile mål i Israel. Det sivile menneske vil kanskje spørre: "Er historien virkelig slik at Hamas kan finne på å gjen-opptrappe krigshandlinger fordi et par ungdommer blir drept, i det som i alle andre land ville blitt etterforsket som en politisak?". Ja, dessverre er det slik. Jeg tror forøvrig det kunne hvert i alles interesser dersom de skyldige i de opprinnelige mordene ble identifisert og håndtert av et rettferdig rettsystem, men dette utfallet kommer antageligvis aldri for en dag.

Konsekvenser ble at den palestinske sivilbefolkning fikk vekket til den fiende de allerede hadde i Hamas, i tillegg til den fiende de  hadde i det israelske militæret. Jeg husker jeg spurte Nils i sommer om han noen gang trodde det ville  oppstå fredelige løsninger i området, for eksempel i løpet av 10 år. Nils svarte nei. Spør du meg, så ser det ut som om de eneste to løsninger for den palestinske sivilbefolkningen, dersom de vil leve i fred, er enten å bli kvitt Hamas, alternativt at samtlige palestinere som bor i Gaza flykter derfra slik at det ikke finnes en menneskesjel igjen som bor der.


Konklusjon fremtidsutsikter for palestinere på Gaza: dyster. Likevel et lite pluss til Kerry som iallefall forsøkte å forbedre situasjonen, da forholdene for forhandling lå til rette. Dette selv om det er ukjent for meg hva Kerrys innsats innebar.

U.S.A og gjeld

U.S.A er en nasjon som lever på andres penger, men der det likevel finnes mye fattigdom. Noe av det mest urimelige som har blitt gjort i nyere dato, er at den amerikanske stat gav milliarder til store konkursbanker, som ikke ble pålagt noen for for krav, hverken til hva pengene skulle brukes til, og heller ingen krav til å dokumentere hva pengene skulle brukes til.

Hvis man søker på norsk wikipedia på ordet bedrageri begynner artikkelen med følgende (per dags dato, link):

"Bedrageri er en formuesforbrytelse som går ut på å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning ved å lure eller forlede noen til å foreta en handling slik at de påføres et tap, eller det oppstår fare for at et tap vil oppstå."

Ble den amerikanske stat svindlet av de største amerikanske bankene, rett foran øynene til verden? Uansett, tiltaket førte til ytterligere gjeld til den amerikanske stat. Her er et kort utdrag fra engelsk wikipedia (link):

"On June 30, 2014, debt held by the public was approximately $12.6 trillion or about 74% of Q1 2014 GDP^[5][6] Intragovernmental holdings stood at $5.1 trillion (30%), giving a combined total public debt of $17.6 trillion or about 104% of Q1 2014 GDP.^[7]"

Altså 17 600 000 000 000 dollar som igjen med dagens valutakurs ( 1 dollar= 6,1 kroner) tilsvarer en gjeld på 105 600 000 000 000 kroner. Ifølge usdebtclock (link) øker gjelden med ca 10 000 dollar i sekundet. Og knappeblogger har følgende spørsmål: "betyr dette ufattelige forbruk av penger at for eksempel levestandarden for de fattige i Amerika bedres, for eksempel for afro-amerikanske innbyggere i Detroit og Chicago?". Såvidt jeg kan forstå så er svaret nei.

Hvorfor er det så slik Amerika lever på andres penger men likevel har fattigdom? Kan det være fordi deres politiske system har sine svakheter? Det kan kanskje være en ulempe dersom det nødvendigvis ikke er flertall i fra et parti i både senatet og kongressen? Kan det skyldes manglende kunnskap og kompetanse hos den gjennomsnittlige politiker i deres land? Er det eventuelt rettferidighetsansen som mangler? Vil vi eventuelt se at gjelden om få år stiger opp til 200%  av 1Q GDP? Vil det kanskje skje at ulike banker og nasjoner finner ut at det ikke kan være helt trygt å låne penger til U.S.A?

Et spørsmål jeg til slutt stiller, baserer seg på hvordan ordinære banker vanligvis opererer: Hvis man låner en million, så ender man gjerne opp med å skulle tilbakebetale det dobbelte før man blir ferdig med sin avtale med banken. Hvilke lånebetingelser lever egentlig U.S.A under?

 

G. W. Bush smisket med med ulike statsledere under g 20 møte 2008, slik at de kunne låne U.S.A penger.

Fremtiden for den globale borger 

Jeg innser at jeg kunne skrevet om de millioner av problemer som samtlige av nasjoner står foran, og selv i mitt eget land, Norge, skjer det millioner av uforståelige ting, men skulle jeg skrevet om alt dette så ville det antageligvis utgjort tidenes lengste blogginnlegg. Hvis man skal ha en tilnærming til hvordan verden fungerer og hvordan ting vil bli, bør det kanskje gjøres fra en synsvinkel som en global borger.


Som den globale borger kan man se at det totale antallet mennesker på jorden har økt de siste 200 årene og vil nokså garantert fortsette å øke de neste 100 år. I år 2100 er det antageligvis minst 10 milliarder mennesker på jorden. I Bangladesh, hvor det er over 150 000 000 mennesker, foregår det visse tiltak der statlige ansatte reiser rundt til familiene som sier: "dersom du får 8 barn, så vil familien din sulte, men hvis du får maksimalt 2 barn, så vil du og din familie få nok mat".

Det sier seg kanskje selv at dersom Bangladesh, med sitt landareal på omtrent 147,570 km²  , skulle hatt en befolkning som tilsvarte befolkningen i hele E.U. , så ville det oppstå problemer med fattigdom. Visstnok fungerer mange av disse tiltakene og en standard med familier med kun 2 barn vokser frem.

Også andre steder i Asia vokser lignende standarder frem. I Øst-Asia er det gjerne andre årsaker til et stabiliserende folketall. Såvidt jeg skjønner så har likestillingen i mange Asiatiske land ført til at kvinnene ikke finner mann de vil utholde å tilbringe tilværelsen med, og dermed heller ingen barn.

I 2014 gikk det ut fra FN følgende utsagn:

"Wherever There Is Conflict, Women Must Be Part of the Solution"

Altså: "Hvorhen det er konflikt, så må kvinner være del av løsningen" (link). I de muslimske land fremstår det som at kvinner har få rettigheter. Betyr det at befolkningsvekst i slike land er ute av kontroll? I Iran ble det for noen år siden lagt til krav om kurs i familieplanlegging for alle som ønsket å gifte seg.

Dette er en screenshot fra gapminder (link), og viser fertilitet og forventet levetid i landene Danmark (orange), Hong Kong (rød), Niger (mørkeblå), Iran (grønn), Bangladesh (lyseblå) og U.S.A (gul). Som bildet viser ser man helt klart Iran var mer effektiv med familieplanlegging enn Bangladesh.  Per 2012 var det både 1.9 barn per kvinne i både Iran og U.S.A. Niger som er i blått ligger det derimot an til at det blir alvorlige problemer. Kvinnene der får over 7 barn som i gjennomsnitt lever mer enn 55 år.

I Afrika øker mest sannsynlig både befolkningen og problemene, mens det i resten av verden går mot en litt mer stabil utvikling. Hvorfor er det så slik at befolkningen i mange afrikanske land har stor vekst, når det helt klart kan føre til større hungersnød i disse landene? I utgangspunktet vil jeg si at dømmekraft er uavhengig av kjønn, men kanskje det hadde vært en fordel at kvinner hadde større politisk makt i disse land.

Utviklingen i Afrika gjør at det blir veldig usikkert å si hvor mange mennesker det kommer til å være på jordkloden i år 2100. Minst 10 milliarder på hele jorden vil jeg fortsatt anta. Per dags dato er det 1 milliard av 7 milliarder som er storforbrukere av energi. Disse bruker omtrent over halvparten av all energien, mens de resterende 6 milliarder forbruker betydelig mindre.

Hvis det globale energiforbruket skulle kommet fra solenergi-anlegg i stedet for fossilt brennstoff, ville det såvidt jeg har lest, dekke et område på størrelse av Korsika der på jorden hvor det er mest solradiasjon. Utviklingen vil antageligvis gå i retning av at flere og flere mennesker beveger seg i retning det energiforbruksmønsteret til de som allerede forbruker mest.

For å unngå en global oppvarming sies det at utslipp av antatte drivhusgasser som metan og karbondioksid må reduseres kraftig. Hvis flere og flere mennesker begynner å leve etter et høyforbruksmønster av energi, blir det kanskje økte utslipp på jorden selv om målet er å redusere utslipp. Før det siste stortingsvalget i Norge, hadde miljøpartiet de grønne som hensikt at Norge burde fase ut oljeboring og i stedet la oljen ligge. Hva hjelper så dette hvis alle andre verdens land fortsetter å selge oljen? Får de ikke energien fra Norge, så henter de den bare fra andre land?

For å kunne selge en agenda om å la oljen ligge, så burde det eksistert en alternativ løsning av kraftig redusert energiforbruk, i tillegg til en overgang til fornybar energi, i form av konkrete tiltak. Altså nye energiløsninger, før man fase ut olje. I tillegg til å dekke dagens energiforbruk i fornybar energi, måtte det også blitt laget planer om å dekke fremtidens forbruk av energi, da milliard etter milliard med mennesker ønsker et høyere energiforbruk. Områder 3 ganger arealet til Korsika i områdene på jorden med mest solradiasjon måtte kanskje bygges.

Hvor bærer så dette hen? Det ser ut som ingen snakker om faktiske løsninger, og da det feiles i å planlegge, kan man kanskje si at det ufrivillig planlegges å feile. Med mindre verden klarer å frembringe enkeltindivider som er spesielt dyktig til å finneløsninger på vegne av verdens mennesker og dyreliv, så ser det rimelig dystert ut for verdensborgeren. Nå er det slik at det knapt finnes en utdanningsinstitusjon som er spesifikt ment for å utdanne mennesker til å forså hvordan man best styrer en nasjon og i samhandling med resten av verden til det bedre. Fremtid. Dystert. Geirknappens innlegg uke 34 år 2014 over og ut.

I bryllupet til Lena Kristin Ellingsen

Lørdag 16 august klokken 12.30 giftet Lena Kristin Ellingsen og Trond Fausa Aurvåg seg i Aker Kirke i Oslo. Jeg var invitert i sammenheng med at jeg er i slekt med Lenas biologiske far.

Og slik så bruden ut.

Her står jeg sammen med bruden.

Bruden forsvant så inn i en limousin.

Slik var bryllupshelgen for bloggeir

Jeg tok direktetoget mellom Trondheim og Oslo for kroner 250. Dette var kvalitetstoget til NSB med mange vogner, et svakt tråløst-nett, flere toalett, en egen liten kafevogn og 2 stikk-kontakter ved siden av togsetet. I Oslo drasset jeg med meg baggen min til fra Oslo S til Smarthotell nær slottsplassen. Jeg slengte fra meg baggen på hotellrommet og gikk bort til hotellet Kristian hadde sjekket inn på ved scandic hotell solli.

Hos Kristian hadde vi tenkt å ta badstue. Jeg hadde forestilt meg at fredagsminglingen skulle starte klokken 20.00 men kom på at den faktisk skulle starte klokken 18.00, og jeg innså at jeg burde gå tilbake til smarthotell for å gjøre meg klar. Hos Kristian innså jeg at jeg hadde vært så kjapt innom eget hotellrom at jeg var i tvil om det var et bad der. Jeg bestemte meg på å gamble på at det var et bad der, uten at jeg hadde lagt merke til det, dette fordi et hotellrom uten bad virket for usannsynlig.

Det var bad der og det var forresten også en widesceen tv der som jeg heller ikke hadde sett. Jeg rengjorde meg selv og tok på meg det jeg anså som godkjente minglings-klær. Jeg tok etterhvert en maxi-taxi med Kristian, Stine, Teodor, Sindre, Lisa, Marie, mor og far til minglingsstedet som var Torshovteateret. Her var det navnelapper med fargekode, slik at man kunne lese navn og i tillegg lese i farge om vedkommende var i slekt meg brud eller brudgommen, eventuelt var venn av brud eller brudgommen.

Det var en del kjendiser til stede og jeg var usikker på om jeg skulle gjøre noe forsøk på å mingle med de. "Finnes det kanskje en liten sjanse for å overbevise en kjendis at vedkommende burde begynne å danse tango?", tenkte jeg. Likevel var det betydelig enklere å snakke med andre allmenn-mennesker. Lettest var det kanskje å snakke med gamle damer over 60, eller nordlendinger. Selvsagt var det mest enkelt å snakke med de av egen slekt.

Mitt søskenbarn Skule så ut til å mingle med Axel Hennie, så jeg tenkte det kanskje kunne fungere å mingle der. Minglingen med Axel ble relativt kort: en vanlig navnehilsning fant sted, før Axel fortsatte å prate med Pernille Sørensen. Axel er like pratsom med allmenn-mennesker som kompanjongen til Herkules var i den nyutgitte Herkulesfilmen med "the rock", tenkte jeg. Ingen vits å mingle med kjendiser hvis Axel på noen måte sosiologisk representerer kjendisers mingleferdigheter med allmenn-mennesker, tenke videre. Jeg valgte derfor å la være å forsøke å mingle med kjendiser etter dette, med unntak av Lena og Trond.

Etter hvert tok vi kvelden og det ble maxi-taxi tilbake til scandic, og jeg og Brage gikk derfra til Smarthotel. Jeg var trøtt å sulten. Brage spurte meg om jeg skulle være med å kjøpe mat. Mitt motforslag var at Brage skulle gå ut og skaffe mat til oss begge. På tv  så jeg en reprisekamp mellom Real Madrid og Sevilla. Etter hvert kom Brage med maten. Jeg var ikke spesielt fornøyd med det Brage hadde fått tak i: det var to pizzastykker som hadde papp-emballasje rundt seg. Når jeg skulle ta av emballasjen satt osten seg fast til nettopp emballasjen og selve pizzaen fremsto som nesten like uappetittlig som emballasjen, men det var mat.

Neste morgen før bryllupet startet, skulle vi gå ut å finne oss frokost. Brage ville gå for det vi først oppdaget: en kebabsjappe. Jeg gjorde tabben å bestille en stor standard kebab. Dette var en tabbe på to måter. For det første fant jeg ut at smaken på kebabkjøttet var langt fra optimal, og ifølge eget minne så hadde jeg en gang kjøpt kabab i Bergen der kjøttet hadde en mye bedre smak. For det andre var det for mye kebab til at jeg kunne klare å spise det opp på stedet, så jeg puttet restene av kebaben i emballasje og pose og tok den med inn i kirka der etter hvert vielsen fant sted.

I kirken foregikk noen enkle skuespill, et par fiolinister var til stede, Silja spilte gitar og sang, og en nord-norsk salme ble etter hvert sunget av et stort antall mennesker som var til stede i kirken. Forøvrig mestret både Lena og Trond å svare ja på en viss forespørsel fra presten. Bildene som innlegget begynte med ble tatt utenfor kirken etter at disse ritualene var overstått.

Jeg og Brage gikk så tilbake til Smarthotell. Jeg hadde blitt trøtt og hvilte der. Fotballkampen mellom Real Madrid og Sevilla ble sendt nok en gang i reprise på Tv. Vi dro etter hvert til restaurant "Grisen". Nummer 1 på menyen var pattegris til kroner 3500. Jeg unngikk å gjøre den tabben det ville vært å bestille noe slikt, og jeg bestilte i stedet en cheeseburger...

... og jeg åt maten som en grinchen. Burgeren var forøvrig mye bedre enn kebaben tidligere den dagen. Ved siden av meg satt mitt søskenbarn Johanne, som slettes ikke hadde noe i mot å havne på geirknappens blogg. Omtrent klokken 20.00 gikk det buss fra "Grisen" til Ingierstrand bad . De mer sentrale gjestene hadde allerede vært der siden klokken 16.00.

Også her  lot jeg være å mingle med kjendiser, men Pernille minglet litt med Stine, Kristian og Marie. "Kanskje Axel ikke representer gjennomsnittet av kjendiser som har muligheten til å mingle med allmenn-mennesker?", tenkte jeg. Det ble en god del underholdning utover kvelden. Det beste innslaget kom fra brudgommen som spilte musikk på sine bjeller.

Turen tilbake til Trondheim

Uff, er ordet jeg starter med. For det første var det satt opp buss fra tog stasjonen til Løten i stedet for tog til Hamar. Da jeg steg om bord på toget som ventet i Løten, var det en person som satt på min plass, vi gikk bort til konduktøren som bekreftet at det var jeg som hadde rett på plassen. Da jeg satt meg ned på plassen innså jeg at det ikke var noen stikk-kontakt ved setet. Jeg tok frem mobilen som hadde slått seg av. I batterihistorikken viste det seg at batteriet hadde brått hoppet fra 50 % ladet til kritisk lite ladet. Jeg slo derfor av mobilen slik at jeg kunne bruke mobilen til å betale bussbillett fremme i Trondheim.

Den hovedsaklige grunnen til at denne delen starter med et "uff" er at det 2-vogners toget mellom Hamar og Trondheim hadde et toalett som var i ustand, og den alternative løsningen innebar at det som regel oppsto do-kø ved togstasjonene. Konduktøren måtte vente til alle de reisende gikk av toget og  hadde tømt sin blærer ved stasjonen, før de kunne fortsette videre. Toget ble derfor omtrent en og en halv time forsinket til Trondheim, der forsinkelsens årsak var tilsammen over en time med do-kø og do pauser ved ulike stasjoner. Jeg kom ikke hjem til huset før ca klokken 00.00

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dagens innlegg på toget og publisere det i uke 33, men det ble det altså ikke noe av. Mitt råd er derfor som følgende: Dersom det vurderes å reise tog mellom Trondheim og Oslo, bestill isåfall direktetog.

Uke 32: Bloggeir på D.D.E konsert i Fauske

I utgangspunktet hadde jeg ikke så veldig lyst å dra på konsert.  Egentlig liker jeg ikke sangene til D.D.E noe særlig, kanskje de er hakket for uformell. Unntaket er sangen "D går likar no", som er på dialekt og betyr " Det går bedre nå", og det er vel forsåvitt greit å høre hvis det går bedre.

Det hadde vært spesielt godt å høre hvis ordene kom fra FNs generalsekretær Ban Ki-Moon på vegne av verdenssamfunnet, hvis det da også var grunnlag for å si at det går bedre. I år går det kanskje ikke an å si at det går bedre,  men det får bli en annen historie.

Før konserten fant jeg ut at det kunne være fornuftig å nedjustere stilen litt med...

...en gullfarget hatt.

Det lokale oppvarmingsbandet slet litt med å vekke til livet entusiasme foran scenen.  De spilte forøvrig kun cover-låter. Jeg spilte chess time på mobiltelefonen,  mens jeg lyttet til dette.

Etter hvert kom et mer kjent band til scenen.

Det var "Stage dolls". De har visstnok rocket i over 30 år nå. De har altså rocket siden før jeg ble født. Kort tid etter at bildet ble tatt,  tok vokalisten frem et kamera og tok bilde av publikum.  "Bare et lite bilde å sende hjem til mor", sa han. Jeg syntes det var en ganske hyggelig gjerninge å vise hensyn til sin mor på den måten.

Etter hvert kom også D.D.E på scenen.  Bandnavnet kan tolkes som " Det det er". Hensikten med slik et navn er antageligvis å si at hva de er, kan ikke forklares, men må ses dersom det skal forstås. Det var mørkt og kaotisk,  så jeg fikk ikke tatt noe godt bilde av dem.

Til tross for at jeg fortsatt forholde meg til edge nettverk,  legger jeg ved et par korte videoklipp.

Stage Dolls...

... og så D.D.E. Etter disse kom bandet "under the kilt", men vi var ikke interessert i å se dette.

Uke 31 2014 Sommerpåfunn

Vindsurfing

 I dag er det virkelig varm i Fauske-området i Nordland.  Det har vært rimelig vindstille i dag også,  men likevel har jeg og Brage benyttet muligheten til å drive med vindsurfing. Jeg var først ute.

Selvsagt benyttet jeg muligheten til å posere.

Uh yes, så stilig jeg var.

Brage var stilig han og.

Fisketur

I går kveld var jeg på fisketur. Jeg valgte å gå for Asbjørn Brekke -stil.

Det var en fisk som ble veivet inn mot land.

Sindre glapp fisken uti havet, kort tid etter at dette bildet ble tatt.


Badetemperaturer

Der hvor jeg og Brage vindsufet var det langgrunnt. Kanskje det var med på å bidra til at det var usedvanlig varmt.

Også i fiskevann ute til fjells har det vært en behagelig badetemperatur denne uken. Vanligvis er det såpass kaldt at man vil opp med en gang man har hoppet uti, men i år man kunnet svømme over hele fiskevannet og tilbake,  uten å fryse. Et lite paradis for hunden Varga vil jeg anta.

Ukens innlegg ble skrevet på Android s2 mobiltelefon og delvis edge nettverk. Altså det gikk relativt tregt å skrive.  Endelig ferdig med innlegget.