fredag 29. desember 2017

Årest bloggkommnetator 2017


I år har det kommet 29 blogginnlegg. Dette er langt færre innlegg enn hva jeg har produsert i tidligere år. Det er ellers et år hvor jeg blitt langt mindre interessert i å drive med tango, og blitt langt mer interessert i å øve meg på å spille piano.

Utover våren i år har jeg skrevet mange innlegg om politikk. Dette må ses i sammenheng med at det var stortingsvalg på høsten. Det er utrolig nok fortsatt for tidlig å uttale seg om utfallet av valget, da det fortsatt er interne stridigheter i Venstre om det er en god idee å gå inn i regjering.

Angående norsk fotball, må jeg innrømme at jeg hadde blitt utålmodig med Bendtner midt på sommeren, men han "våknet" akkurat i den perioden og ble toppscorer ved årets slutt. Min kritikk da mot Kåre var også overdrevet. Det er likevel viktig å oppføre seg når man håndterer media. Alle i Trondheim er fornøyd med Adegbendro vil jeg tro.


Over til konkurransen


Den bloggleser som mest jevnlig har kommentert mine innlegg vinner. Man får 1 poeng for å ha kommentert et innlegg.


Januar: 1 innlegg
Pawel: 1
Brage: 1
Sindre: 1
Kristian: 1

Februar: 1 innlegg
Nils: 1
Brage: 1
Sindre: 1
Kristian: 1

Mars: 5 innlegg
Brage: 3
Pawel: 2
Stine: 1
Sindre: 1
Nils: 1

April: 6 innlegg
Pawel: 5
Brage: 5
Kristian: 4
Jakob: 1
Nils: 1

Mai: 3 innlegg
Nils: 1
Brage: 1
Kristian: 2
Pawel: 1

Juni: 2 innlegg
Kristian: 2
Brage: 1
Nils: 1

Juli: 1 innlegg
Kristian: 1

August: 4 innlegg
Pawel:2
Brage: 2
Nils: 2
Kristian: 3


September: 2 innlegg
Pawel: 2
Nils: 1
Jakob: 1

Oktober: 1 innlegg
0 kommentarer

November: 1 innlegg
Pawel: 1
Brage: 1
Nils: 1

Desember: 2 innlegg
Brage: 2
Pawel: 1


Sum

Brage 17
Pawel 15
Kristian 15
Nils 9
Sindre 3
Jakob 2
Stine 1

I år har det vært svært jevnt, men vinneren er Brage. Gratulerer.


mandag 11. desember 2017

Mine første bets for første knockout fase i Champions leage 2017/18

Her er oddsene jeg finner:


Oddsen for kampen mellom PSG - Real synes jeg er svert interessant. Jeg satser en hel krone på at Real vinner.

For Real står veldig mye på spill: De er etter 15 spilte kamper hele 8 poeng bak Barcelona, og det ser ikke ut som de har sjans til å vinne ligaen i år. I klubben er det likevel forventet at de skal ta et eller annet trofe. Historisk sett ser ut som om manageren får sparken dersom klubben ikke oppnår dette.

Det virker for meg som om ledelsen trenger alltid en syndebukk, hvis det ikke oppnås gode nok resultater. Zidane er av mange ansett som verdens beste trener. Det jeg foreslår er at utfallet av denne kampen kan føre til noe så absurd at Zidane får sparken.

Jeg vil likevel fraråde å satse mye penger på en slik kamp, da jeg antar at det vil bli en veldig jevn duell.


At jeg har satset 1 krone på at FB Barcelona tar seg videre mot Chelsea, tror jeg ikke trenger en forklaring.


Hva tror bloggleser om disse oddsene?

søndag 10. desember 2017

På tide å innrømme at bettingselskapet satte riktig odds


Før Premier Leage sesongen begynte (høsten 2017), skrev jeg et innlegg om sammenhengen mellom penger og forventede resultater.

Tabellen etter 16 kamper ser nå slik ut:



(fra wikipedia 10 desember 2017)

Helt i toppen er Manchester City med 46 poeng. De har nesten vunnet hver eneste ligakamp i hele høst. På høsten tilbød bettigselskapet 2,8 i odds på City. Jeg valgte da å ikke satse penger på City, siden jeg mente at oddsen var for dårlig. I stedet hadde jeg satset 5 kroner på at Chelsea FC kunne vinne sesongen og 1 krone på at Tottenham kunne vinne.

I dag ble det spilt en ganske avgjørende kamp i PL mellom Manchester United og Manchester City. Denne kampen vant City (1-2), og det er derfor på tide å innrømme at City mest sannsynlig blir vinneren av ligaen. Jeg tipper at seieren kommer lenge før alle 38 kamper er spilt.

Det kan være interessant å merke seg at det er større poeng-forskjell mellom City på førsteplass og United på andreplass (11 poeng forskjell), enn det er mellom United og Burnley på syvendeplass (7 poeng forskjell) .

Fra innlegget som kom i høst, kan det være verd å merke seg Brage si:

"Ikke fristende med burnley til hele 1500 i odds?
virker som snusfornuftige bets!"

Akkurat nå ser de ut som om oddsen på Burnley til 251 for en top 4 plassering hadde absolutt verd å satse en hel krone. Jeg vil mene at Burnley med sin plassering i ligaen og sin ø markedsverdi på £3.02 er et slag uttrykk for hvor dårlig hele den Engelske ligaen er.

Jeg vil nå skrive kort om de top 6 langene i Engelsk fortball, og forsøke å uttrykke meg i såkalte "gode" og "dårlige" nyheter.



Manchester City


Gode nyheter: De leder ligaen, og vil antageligvis vinne 2017/18 sesongen.

Dårlige nyheter: De gjør likevel svært mange feil. I helhet leverer de langt dårligere underholdning en lag som for eksempel Barcelona FC.


Manchester United


Gode nyheter: De er på andreplass på tabellen. De har signert svært mange gode spillere under Jose. De spilte bra fotball tidlig i sesongen.

Dårlige nyheter: Den type fotball de spiller, fremstår for meg ganske tett opp mot det jeg vil kalle "anti-fotball". Det fremstår for meg som laget har svært få av gode ideer på hvordan de skal levere på underholdende angrepsfotball. Jeg har dessverre liten tro på at klubben, med sin tilnærming til spillestil, vil ha noen som helst sjanse til vinne ligagullet de neste årene.
 

Chelsea FC


Gode nyheter: Signeringen av Álvaro Morata ser ut til å være svært fornuftig. Conte fremstår som kompetent og engasjert skikkelse.

Dårlige nyheter: Salg av Nemanja Matic til United for 44,70 Mill. € ser veldig klønete ut, siden det nå er en førstelagsspiller i en klubb som er 3 poeng foran på tabellen. Å betale 37,90 Mill. € for en spiller som Danny Drinkwater, fremstår også som en tabbe.

Helhetlig ser det ut som om klubben har hatt en betraktelig tilbakegang på mindre enn ett år. Klubben presterte å tape mot bunnlaget West Ham i helgens runde.

Jeg er egentlig ganske usikker på hva jeg skal mene om tingenes tilstand i klubben.


Liverpool FC


Gode nyheter: Klubben har i Jürgen Klopp en av verdens beste managere for offensiv fotball. Top 3 i stallen er relativt gode. Klubben har derfor foreløbig et godt grunnlag for å levere underholdning.

Dårlige nyheter:
Forsvarspillet til klubben er som regel ytterst svak. For å ha noen som helst sjans til å vinne ligaen trenger klubben å investere for å få inn 2 gode stoppere og en god keeper. I tillegg må de også investere tid i å øve forsvarsspill. Ville tatt minst 5 år å løse dette, vil jeg tippe.

For å sitere Petter Veland om champions leage spill (omtrentlig): " Angrepspillerne til motstanderen får faktisk en hel bolig med plass i boksen foran mål"


Arsenal FC


Gode nyheter: Leverer av og til god og underholdende offensiv fotball.

Dårlige nyheter: Leverer nesten aldri god underholdende fotball over flere kamper.

Enda dårligere nyheter: Forsvarsspillet er som regel enda dårligere en angrepsspillet, når de spiller dårlig angrepsfotball.

Dårligste nyheter: Ser ut til å gå fryktelig sakte fremover med tanke på å vinne ligagull, hvis det iheletatt går fremover.

Tottenham FC


Gode nyheter: Harry Kane er i ferd med å bli en veldig god spiller. De har en god trener i Pochettino. Ser ellers ut til å ha en svært fornuftig klubbdrift.

Dårlige nyheter:
Klubbens 12.plass i 15/16 sesongen i "Deloitte Football Money League" med 279.7, gjør at de har mindre enn halvparten i inntekter sammenlignet med Manchester United (€689.0). Disse økonoiske betingelsene gjør at klubben mest sannsynligvis aldri kommer til å vinne ligaen, og vil i lengde slite med å klare en topp 4 plassering.



Hele Premier Leage


Gode nyheter: Det finnes mennesker som lar seg underholde av Engelsk fotball.

Dårlige nyheter: Jeg klarte ikke å gidde å se mer en første 45 minutter av kampen mellom Manchester United og Manchester City, siden jeg mente at nivået var så dårlig i forhold til de spanske topplagene.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor folk, med unntak av lokale fans, gidder å se på middelmådige Engelske lag som for eksempel Manchester City, da det finnes lag som for eksempel FC Barcelona.


søndag 19. november 2017

Det jeg har drevet med den siste tiden


Piano


Jeg har skaffet meg en del pianohefter den sisten tiden og har en ganske stor samling av ting jeg kan spille. Notene skaffer jeg fra e-bay, og jeg har ingenting imot å kjøpe brukt. Av og til finner jeg svært billige noter. For eksempel notene for "den lille havfruen" kostet kun 10 kroner. Shippingen kostet omtrent 80 kroner.

Selv om jeg har mye nå, har jeg gått så langt som å kontakte en komponist for å produsere noter til piano for meg. Jeg er positivt overasket over at vedkommende faktisk har til intensjon å produsere de notene jeg ønsker, og at jeg kanskje får dem i slutten av måneden.


Bildet viser i første rekke 3 album av Yanni. I andre rekke har jeg "star wars", "Tv themes", og en disneysamling produsert i 1986.

Albumet av Grieg helt bakerst har jeg fått av familien til konen til min bror Sindre. Yamaha-heftet med klassisk musikk har jeg fått av min venn Pawel.

Nå for tiden veksler jeg mest mellom å spille fra "Tv themes" (melodier kjent fra TV serier før 2000 tallet, slik som Bonanza og MacGyver), "Star Wars" og "Disney new illustrated songbook (1986)"

Etter hvert lager jeg kanskje en ny musikkvideo i min youtube-serie av musikk-videoer.


Mine andre påfunn


Jeg har i rimelig lang tid planlagt å skrive et blogginnlegg om idealisme. Dette er et tema som ikke er lett å dekke, og jeg vurderer det slik at det kreves en god del refleksjon for å skrive et godt innlegg om det.

Med idealisme tenker jeg: å gjøre det som man mener er riktig. Noen mennesker mener kanskje det er best å avlære seg idealistisk tenkning, for å enklere trives i tilværelsen. Jeg er skeptisk til en slik retning av ideer, da jeg mener at idealistiske tankemønster og holdinger kan være en svært viktig egenskap. Det hele blir kanskje et godt innlegg, når jeg føler meg klar for å skrive et slikt innlegg.

Jeg har tidligere i bloggen skrevet at jeg planla å forsøke å spå hva slags fremtid som kan oppstå på Korea-halvøya. Jeg har funnet ut at situasjonen er langt mer komplisert enn jeg først hadde tenkt. Foreløbig fortsetter jeg å utsette et slik innlegg.


Jeg mangler ellers gode ideer for trivielle tema jeg kan skrive om. Jeg er virkelig en amatørirsk gambler på fotballkamper, det ser ut som om jeg alltid vil gå i 0 med mine bets over tid.

Jeg tar gjerne i mot forslag til blogg-innlegg, spesielt hvis det er av triviell tematikk (da jeg vet at flertallet av mine lesere ser ut til å foretrekke den type innlegg).

fredag 13. oktober 2017

De demotiverende tango-omstendighetene i Trondheim


I høst har jeg blitt lei av tango. Dagens innlegg vil handle litt om hvorfor. Ting jeg vil skrive om inkluderer

Ansvaret for milonga og practica
Beslutninger knyttet til lokale for dans 
Beslutninger og omstendigheter knyttet til spesielle arrangement
Endringer i medlemsmassen
Om betingelser for trivsel i et tangomiljø
Dersom jeg fikk "anti-lystløgner" syndromet
Om hvordan tango-året 2018 kan bli


Jeg anbefaler å unngå å lese innlegget, hvis du selv ønsker å bli motivert eller inspirert.

Ansvaret for milonga og practica

Denne rollen består i hovedsak å fylle vertskap for de dager vi arrangerer tango. Så fort jeg finner en vert for dette oppdaterer jeg klubbens hjemmesider med hvem som tar på seg dette ansvaret. En for practica og en for milonga. Vertens hovedsaklige ansvar består kun i å åpne lokalet og senere låse det.

Gjennom hele perioden frem til nå har det vært tidkrevende å forsøke å fylle disse listene med frivillige. De første månedene etter jeg begynte i rollen, spurte jeg folk ansikt til ansikt om de kunne ta av seg en dato: enten på practica-listen eller milonga-listen.

I klubben finnes det noen få individer har automatisk sympati med den som er practica og milonga-ansvarlig. Jeg husker en gang i fjord høst, da Bård (tilbakevendende medlem av klubben) sa til meg omtrent slik:

"Jasså, det er du som har ansvar med å fylle de listene. Jeg føler med deg, for jeg har nemlig hatt rollen før, og det er ikke lett. Men selvsagt skal jeg bidra"

I klubben finnes det også de som tilsynelatende ikke føler noe ansvar for å bidra. Når jeg spør disse ansikt til ansikt, kan det virke for meg som de ikke tenkt ut unnskyldningen for å ikke ville bidra. Deres hovedsaklig strategi blir da å si:

"Jeg må sjekke kalenderen først"

Oppfølgersvaret som kommer dager, uker, måneder eller år senere blir som kanskje:

"Jeg har glemt å sjekke kalenderen"

Nesten alle i klubben er såkalte "kalender-sjekkere". Flertallet av medlemmene i klubben  er også "kalenderskjekk-glemmere", noe jeg vil omtale som mye verre en kun å være "kalender-sjekker". Over tid oppleves det faktisk ganske meningsløst å spørre "kalenderskjekk-glemmere" om de vil bidra.

Når det gjelder practica-vertskap så er det i høst i hovedsak kun 5 individer som har bidratt i denne rollen i høst (jeg regner par-registreringer som individ). Av disse er:

1 par som begynte med tango i fjord høst. (E + K)
1 en person som begynte med tango i fjord høst (Linda)
1 par som begynte med tango på våren i år (B + B)
2 personer av som har dreve med tango i mange år ( Berit, Laila)


Å fylle listen milonga-vertskap er faktisk ennå vanskeligere. Allerede i august i år måtte jeg spørre hele forsamlingen til practica om det fantes noen av dem som kunne bidra. Som regel har det vært slik i hele høst at milonga-vertskapet blir først avklart på en tirsdags-praktica, kun 3 dager før selve milongaen.

Jeg har følt meg tvunget til å komme på practiaen hver uke, fordi det er den arena det er enklest å fylle ut disse frivillighetsbaserte rollene, og svært få ønsker forplikte seg til ansvaret før omtrent 3 dager før.  Når man i fellesskap kan observere hvor elendig det er med frivilligheten i klubben, og man opplever en frykten for kansellering av milonga, ser ut til å motivere de som allerede bidrar, til å bira mer. De som aldri bidrar, blir ikke motivert til å bidra i en slik situasjon.

Når det gjelder vertskap for milonga er det også kun 5 individer som i løpet av høsten som har villet bidra som vert, eller forpliktet seg til å bidra, hvis man ser bort fra styremedlemmer.

For milonga har det tidligere vært vanlig å fylle en liste med DJ-for tangomusikk. I fjor høst hadde en erfaren DJ, et DJ-kurs. Dette hadde få deltagere og ingen av de (med unntak styreleder Hjard) tok siden på seg ansvar som DJ.

Flere erfarne DJ's har enten flyttet fra Trondheim eller sluttet å drive med tango. I praksis har vi kun 2 DJ's igjen i byens tangoklubb, pluss 1 til som bidra når kona tvinger han til å bidra. De fleste milongaer går derfor uten DJ. Jeg har derfor ofte oppfordret verten til å prøve seg fram som DJ.

Med mitt ansvarsfelt lærter på en annen måte hva slags personligheter ulike individer i klubben har. Bloggleser skjønner kanskje hvor demotiverende det er å drive med disse oppgavene.


Lokale for dans 

Det nye styret besluttet å flytte danselokalet for milonga, fordi det forrige var plassert mitt i et bo-strøk, og vi fikk ofte klager om at det var for mye bråk. Det oppsto ofte svært dårlig luft i danse-lokalet, og det var ofte at medlemmer åpnet vinduer, slik at det skulle bli kaldere og bedre luft, men dette førte samtidig til at det ble svært mye bråk for de som bodde i området.

I vårt nye danselokale ville ikke det samme problemet oppstå, og i tillegg var det mye bedre plass. Uante problemer har likevel oppstått med det nye lokalet. De videre-leide til oss (en hip-hop klubb), gav opp å drive danseklubb i Trondheim og flyttet all aktivitet til Oslo.

Dette skjedde bare et halvt år etter at vi hadde funnet dette lokale. Tangoklubben sto foran valget å flytte danselokale igjen, eller ta over hovedleie-avtalen. Styreleder var positiv og motivert til å ta over som hovedleietaker, og styret som helhet gikk med å ta over dette for å kunne holde på stedet.

Som hovedleiere fikk vi rett til å disponere lokalet for hele uken etter eget ønske. Det viktigste for meg selv på dette tidspunkt var at jeg slapp å ha noe å gjøre med dette selv, og at styreleder var motivert for å drive med det. Over tid ble det klart av eier at vi ikke fikk lov til å videre-leie til hvem som helst. Vi fikk ikke lov til å videre-leie til organisasjoner. Såvidt jeg vet har vi kun videre-leid for omtrent 10 timer.

Utover våren 2017 fikk vi etterhvert også beskjed om at lokalet kunne bli berørt av nye brannvern-forskrifter. Lokalet befant seg i 4. etasje og lokalet ble i første runde beskrevet som et forsamlingslokale. Barnehagen i samme etasje ble likevel ikke berørt av disse forskriftene.

Da jeg ble informert om dette, vurderte jeg det slik at det var minst 50% sjanse for at disse nye reglene ville tvinge oss vekk fra lokalet. Hvis vedtaket om nye regler ble endelig, måtte eier oppgraderelokalets rømningsveier for at vi skulle kunne fortsette å bruke det. Jeg ville vurdert det som 0% sannsynlig at eier i en slik situasjon ville oppgradert rømningsveiene, og 100% sannsynlig eier ville funnet annet bruk for lokalet, som for eksempel kontorbygg.

Noen i styret har likevel hatt ideen om å flytte practica til samme sted som milonga, slik at vi sparer mye penger i leie-utgifter. Jeg stemte imot dette, fordi jeg antar at det er stor sannsynlighet for at vi vil bli berørt av forskrifter knyttet til brannvern, og vi eventuelt ville havne i en situasjon der hvor vi måtte finne både nytt sted for practica og milonga.

Jeg har ingen erfaringer om hvor vanskelig det er å skaffe nye leie-lokaler, men jeg tror det var klokt av styretat vi ble enig om å holde på to forskjellige plasser. Jeg er også ganske skeptisk til investeringer for å være mer attraktiv som videre-leier. Jeg har enten stemt i mot eller uttrykt skepsis til følgene avgjørelser:

1: Å anskaffe nytt gulv i speilsalen, slik at vi kunne videre-leie til flamenco-dansere.

2: Å kjøpe speilene i speilsalen fra hip-hop gjengen, slik at vi lettere kunne videre-leie til andre dansgrupper som er avhengig av speil.

3: Å kjøpe et musikkanlegg, for å være attraktive som videre-leiere for flere dansegrupper.

4: Å kjøpe nytt golv i dansesalen, slik vi tangodansere fikk et golv som ikke ble for glatt.

Styret har altså stemt for disse tingene. Jeg vurdere det slik at når/hvis vi mister lokalet, så eier tangoklubben speil som vi ikke har bruk for, 50 % av gulv for flamencodansere som vi ikke har bruk for, et dyrt musikk-anlegg som vi kanskje ikke får brukt igjen, og mange meter tangogulv som vi ikke får lov til å bruke noe sted igjen.

Jeg føler det slik at jeg ikke vil sitte i styret når noen må håndtere disse tingene, selv om jeg selv slipper å ha noe å gjøre med det. Jeg må også erkjenne at jeg er ganske ukomfortabel med alle utgiftene knyttet til disse tingene.



Beslutninger og omstendigheter knyttet til spesielle arrangement

Før jeg begynte i styret, hadde jeg en forestilling om at jeg som del av styret i større grad kunne være med å bestemme hvem vi skulle invitere for spesielle arrangement.

I tangoklubben har det i mange år vært vanlig at klubben til hvert halvår inviterte minst ett profesjonelt dansepar for å undervise oss i tango. Ingen i det nye styret hadde noen som helst erfaring om hva det ville koste å invitere ulike ulike par.

Flere av styrets medlemmer fikk nærmest et lite sjokk, da vi ble kjent med hva slags betaling enkelte dansepar krevde for å holde kurs over en helg. For eksempel var Terje i tangostyret positiv til å invitere Sigrid van Tilbeurgh og hennes dansepartner til Trondheim, helt fram til han fant ut hva prisen var.

Jeg husker ikke hva prisen var i fjor, men i år skal disse, ifølge styreleder Hjard, ha 4500 € for kun å holde kurs. Reise og bo-utgifter komme i tillegg til denne prisen for klubben. Kurs-utgiftene for disse er mer enn dobbelt så mye som noen i styret er villig til å betale.

Terje mente at Sara og Juan ville være et godt dansepar til en akseptabel pris. Disse ble derfor invitert 2 ganger i løpet av 2017: en gang på våren, og en gang på høsten. Arrangementet på våren gikk i økonomisk pluss, og det var derfor aktuelt å invitere dem igjen. Arrangementet på høsten gikk omtrentlig like mye i minus som vi hadde gått i pluss tidligere (på våren). Interessen for danseparet blant byens dansere hadde tilsynelatende gått kraftig ned.

Det billigste danseparet vi inviterte var Irem og Gøran. Ideen til Terje var å både invitere et godt dansepar til en god pris, og samtidig knytte sterkere bånd til tangomiljøet i Bergen. Selv om de ikke var dyre å invitere, hadde vi få påmeldte og gikk i minus.

I slutten av september hadde vi en dansehelg med live-band, med bland annet "El muro" på en fredag. De fleste meldte seg på samme uke som arrangementet gikk. Vi besluttet å gi bort gratis billetter til nybegynnere i tangoklubben, men såvidt jeg vet kom ingen av disse, og i helhet kom et middelmådig oppmøte av medlemmer, og det ble nok et arrangement med store minus.

I slutten av oktober kommer årets siste store arrangementet: kurshelg med Edwin og Alexa. For dette arrangementet er det kun meg selv av styrets medlemmer som har stemt for å invitere dem. Min vurdering av danseparet er det at de var god til å lære bort detaljer til dansere som allerede kan tango relativt godt, mens de andre parene vi har invitert er dyktigere til å håndtere dansere som er mindre kjent med tango. Min vurdering er at klubben behøver behøver begge disse to typer instruktører.

Argumentet jeg satset på i diskusjonen med de andre i styret var om høye deltagertall for Edwin og Alexa på høsten 2016, og at var nær å gå i 0 angående utgifter for klubben. Det at styret gikk med på å invitere disse, selv om jeg var den eneste som var for det, gir kanskje et hint til bloggleser om at demokratiet i styret i en slik sak har fungert på en interessant måte.

Per dags dato har jeg likevel mine mistanker om at  ting ikke vil gå helt som jeg har forestilt meg. Jeg mistanker at vi får betraktelig færre deltagere enn det vi fikk forrige gang, kanskje til og med så få at klubben ikke kommer til å invitere dem igjen. Hvem blir inspirert av en slik lapp:



Endringer i medlemsmassen

Våren 2016 hadde vi på det meste omtrent 30 deltagere på practicas. På den tiden hadde jeg følgende visjon:

Hvis det nye styret er dyktige i å rekruttere nye til tango, så vil vi kanskje bli 40 deltagere til practica neste vår.


Det nye styret sine tiltak for å forsøke å øke antall deltagende på practicas, var å tilby kursdeltagere ved nybegynnerkurs gratis tilgang til practica. Høsten 2016 hjalp jeg frivillig til på nybegynnerkurset. Jeg sa til dem at jeg selv ville komme til å delta på omtrent hver en practica utover høsten, og at de i det minste ville se et kjent ansikt hvis de turte å ta turen dit.

I min forestillingsverden var det iallefall slik at de nybegynnere som omsider aldri tør å ta turen til en practica, vil garantert slutte å drive med tango når kurset er over. Styret bestemte forresten også at nybegynnere ved NTNUI tango også kunne delta på vår practica: gratis.

Jeg husker det slik at styret i løpet av høsten 2016 var svært fornøyd med hvor mange av de som tok nybegynnerkurs som også tok seg turen innom practica-lokalet. Jeg tror det var minst 80 % av nybegynnerne som hadde turt å komme i løpet av høsten. Jeg husker ikke om det kom nybegynner-folk fra NTNUI tango den høsten.

Ved slutten av 2016 hadde flere i styret fått den oppfatningen at vi hadde funnet en slags suksessoppskrift for å få nybegynnere til å delta på vår practica. Selv om vi helt klart skjønte at ikke alle av de som kom til practicaen ville fortsette, så ville kanskje en viss prosentandel av dem fortsette til neste år.

Klubben holdt også nybegynnerkurs våren 2017. Jeg deltok litt her også, men i mindre grad. Vi sa de samme tingene som vi hadde sagt til nybegynnerne på høsten, practica var fortsatt gratis for dem, men det var langt færre som turte komme på practica minst 1 gang. Kanskje hadde vi i styret overdrevet vår selvoppfatning av vi hadde gjort store fremskritt innen rekruttering av nye medlemmer. Likevel kom det jo noen av de som begynte vårens nybegynnerkurs til vår praktica.  Dessuten kom det noen få folk fra NTNUI tango til vår practica på våren.

Hvor mange deltagere var vi nå egentlig på våren? Hadde vi blitt 40 deltagere, slik min visjon var? Jeg husker det slik at vi det som regel kom færre enn 30 deltagere på våre practica våren 2017.

Vi hadde riktignok rekruttert en deltager-masse av nye på omtrent 10-15 stykker. I tillegg kom dette kom det omtrent 5-15 stykker av de mer erfarne medlemmene til practicaen.

Mest grunnleggende vet jeg ikke hvordan vi har klart å bli færre deltagere til praktica, sett i betraktning til at det har kommet såpass mange nye i løpet av det siste året. Et par DJs har som sagt rett og slett flyttet til Oslo. Jeg skjønner jo svært godt hvorfor disse ikke deltar lengre. Et par stykker har også vært uheldige med sin fysiske helse og ikke kunnet komme.

En det har også barn under 5 år å forholde seg til, men jeg vet ikke helt om jeg tror på forklaringen disse har om de ikke kan delta på tango på grunn av sine barn. De fleste barn har jo to foreldre, noe som burde gi omstendigheter til litt fritid til en av dem. Jeg tror at de som peker på sine barn som årsak til at de ikke driver med tango lengre, skjuler din egentlige årsaken; nemlig at de ikke er motivert til å drive med tango i fritiden sin lengre.

Det er svært demotiverende for meg å forholde seg til at Igor i tangoklubben har mistet motivasjon for å drive med tango. Det er synd, fordi han er en av klubbens mer anstendige karakter. Jeg vil på ingen måte klandre Igor for å bli demotivert, da det virkelig er en god del demotiverende omstendigheter i klubben å forholde seg til.

Selv om Igor er tydelig på at han ikke har sluttet, og at vil komme en gang i blant, så føler jeg meg likevel litt oppgitt. Det Igor antageligvis har på ønskelisten i forhold til tangoklubben er at vi skulle vært flere folk på practicas og milongas. Gjerne også flere erfarne dansere, og flere individer som tok ansvar på vegne av klubben. Igor er nok ikke den ensete i klubben som kunne tenkt seg disse tingene. Jeg blir oppgitt, fordi dette ting som vi i styret mest essensielt ikke kan gjøre noe med.

Sett at penger ikke var et problem, kunne vi teoretisk sett ansatt 100 dyktige dansere til å delte på våre practica, der 50 var kvinner (tangueras) og 50 var menn (tangueros), og alle ansatte var pålagt høflighets-regler om å danse med flest mulig av de som ønsket det. I tillegg kunne vi ansatt en person til å åpne og låse dører samt koke kaffe etter behov. Til hver en aktivitet kunne  vi betalt for et helt live-band på minst 3 gode tango-musikere (som ansvarlige for å spille musikk for oss).

Kanskje kunne vi lagt på 1 million ekstra i utgifter per halvår for å betale Nils Fløystad for å begynne å drive med tango, med krav om å delta på practicas. Det hele ville kanskje kostet minst 10 millioner kroner per halvår.  Med 1 millard kroner ekstra kunne vi betalt for å bygge et helt nytt tango-palass i gull og marmor med en maks-kapasitet av 1000 dansere (disse to avsnittene er humoristisk ment).


Jeg er den eneste i styret som i høst har ment at vi burte redusere vårt aktivitetsnivå av tangohelger. Det viktigste for meg er ikke om jeg er positiv til danse-paret eller livemusikk-bandet vi inviterer. Jeg blir egentlig ikke bli fornøyd med arrangementet hvis det ikke er populært nok for mange nok medlemmer. Jeg vil også bli ekstra misfornøyd om slike arrangemter hver gang gav oss økonomisk minus. For å være mer konkret så er jeg litt overrasket over at "El muro" ikke var mer populært.

Jeg mener at aktivitetsnivået må stå i forhold til ivrigheten til medlemmene, og hvis ivrigheten ikke er stor nok blant medlemmer eller tilreisende, så må vi redusere aktivitetsnivået, altså redusere mengden arrangement. Kanskje er det riktig å redusere mengden tangohelger til kun 1 gang per halvår, eller kanskje til og med kun 1 gang per år.

Styret bekreftet også ved forrige styremøte, at medlemsmassen i klubben hadde blitt litt redusert i forhold til i fjor. Det at styret er uenig med meg i at vi har et for høyt aktivitetsnivå og at ting som koster for mye, er også medvirkede årsak til at jeg ønsker gi meg i styret. Jeg vet egentlig ikke hvem som har rett, og jeg respekterer deres meninger.


Om betingelser for trivsel i et tangomiljø


For de fleste som driver med tango tror jeg det er viktig at de opplever at de kan forholde seg på en positiv måte til en person som kan tango bedre enn seg selv.
For omtrent en uke siden, sa jeg til en av tangodanserne som hadde begynt med tango i fjord høst, at jeg kom til å slutte i styret, og redusere min tango-aktivitet til neste år. Da fikk jeg omtrent følgende reaksjon: 

"Å nei, hvis du slutter, så vet jeg ikke om jeg også klarer å være motivert til å drive med tango lengre"

Jeg gjorde selvsagt tydelig at jeg (slik som Igor) ikke kom til til å slutte, men at jeg kom til å delta litt mindre. Reaksjonen til vedkommende var antageligvis mest basert på hvordan hun vurderte min innsikt tango og hvordan jeg i løpet av det siste året hjulpet henne på practicas til å forstå tango bedre. Denne reaksjonen mener jeg bygger opp rundt min påstand man som tangodanser føler behov for tilstedeværelse av individer som kan tango bedre enn seg selv.



Dette gjelder også for meg. Jeg vurderer det slik at vårt tangomiljø har blitt slik at det ikke er mulig for meg å få til progresjon i forhold til det nivået jeg allerede er på. Dette fordi det er alt for få erfarne tangueras som kommer på practicene. Og av disse er for få som ønsker å danse med meg. Det har den siste tiden blitt risiko for at ikke kommer tangueras til practicaen i det hele tatt.

Det har likevel vært litt motiverende at flere av de nye (1- 0,5 år) som jeg har hjulpet, gjerne  har uttrykt takknemlighet for at jeg har hjulpet dem. Det er også litt motiverende at flere av de relativt nye også har bidratt for tangoklubben med å for eksempel melde seg som vertskap.

Fra perioden jeg fortsatt lot meg inspirere av tango, kjøpte jeg meg to mate-te kopper i tre, samt 3 sugerør (2 i metall, som jeg fortsatt har, og en mye bedre i tre, som jeg omsider mistet). Slikt er kanskje små detaljer som kan løfte tango-motivasjonen litt.



Den brune pyntede koppen til høyre (bildet over), var svært mye bedre en den til svarte  til venstre. Jeg presterte å ødelegge litt av ornamentet på utsiden den brune koppen. Jeg plasserte fingeren min på den ene blomsten slik at den falt av.



Den lille ødeleggelsen gjorde at koppen ble for stygg til at jeg burde ta den med på practicas. Jeg endte derfor opp med å bruke denne mate-koppen som tannbørste- og tanntrådholder.



Jeg er interessert i å spille tangomusikk på piano, men de fleste notene jeg har mest lyst å spille finnes rett og slett ikke  (eller er ikke for salgs). Notene over er et enkelt noteark med musikeren Rodolfo Biagi, og var produsert tidlig på 40-tallet (ca 1942). Jeg kjøpte det brukt, og selve arket kostet meg 55 kroner . I tillegg kom som kostet 143 kroner, og jeg endte opp en totalpris på 173 kroner. 

Dette fremstår kanskje for bloggleser som det mest ulogiske ebay-kjøpet noen sinne Dette er det eneste av tango-noter jeg noen gang har kjøpt. Det finnes jo ikke publiserte noter av Rudolfo Biagi å finne noe sted i den hele vide verden. Kanskje er jeg den eneste personen i verden som eier et slikt noteark.

Det ville vært et mareritt for meg å forsøke å produsere disse notene selv, siden de for meg var tidkrevende å lære seg å spille melodien (det selv om notene er forenklet i forhold til originalversjon). Jeg betrakter dette usle gul-slitte arket som mitt siste blaff av tango-inspirasjon


Dersom jeg fikk "anti-lystløgner" syndromet

Hovedkarakteren i filmen "Liar Liar" var i utgangspunktet en lyst-løgner, men ble over natten tvunget inn i en mental tilstand der han ikke er i stand til å gjøre noe uærlig. Han hadde fått en mental struktur som forhindret han i gjennomføre alle former for løgn. Hovet konseptet var fantasy basert, og jeg synes det er passende å kalle det for et "anti-lystløgner- syndrom"

I mitt indre har jeg av og til forestilt meg hva jeg ville sagt til ulike tango-folk hvis jeg ikke skulle brydd meg mye om å opptre høflig, men i stedet si akkurat om hva jeg mener om deres oppførsel. Da tenker kanskje først og fremst på de jeg omtalte som "kalenderskjekk-glemmere".

Kanskje jeg ville sagt til dem at de i sin barndom virkelig gikk glipp av tegneserien om Bamse, Lille Hopp og trollmannen Kong Lumablix av Lumaluria.




Ved et tidspunkt innser Lumablix at han aldri før har giddet å hjelpe noen, men han finner ut at han har lyst å prøve det.


Ved fortellingens slutt kommer Bamse med påstanden: "Man vokser på å hjelpe andre"


Hvis jeg hadde anti-lystløgner-syndrom, kunne jeg så vært så dristig at jeg hadde spurt kalenderskjekk-glemmeren om til hvilken grad de synes Bamses påstand i en slik fortelling er komplisert for et lite barn å analysere.



Om hvordan tango-året 2018 kan bli

Jeg har informert styret i klubben om at jeg ved årsmøte 2018 gir jeg meg i styret til tangoklubben. Jeg ser faktisk fram til å gi meg, og har derfor uttrykt til styret at jeg foretrekker at vi ta årsmøte tidligst mulig på året. Egentlig har jeg mest lyst til å gi meg med en gang, men jeg synes det er mest rett å fullføre ut perioden.

Gjennom min periode som milonga- og practica-ansvarlig har jeg bevisst styrt unna å forsøke å oppdra voksne mennesker. Slik vil jeg også fortsette slik i tiden fremover. Etter årsmøtet kommer jeg ikke til å gi meg med tango, men jeg kommer sannsynligvis til å roe ned mitt eget aktivitetsnivå knyttet til tango.

Jeg har ellers notert meg at det finnes en del ideer i det nye styret om fylle practica og milonga-listene på en annen måte: å liste opp medlemmer automatisk som vert, og be de finne en erstatter hvis de ikke kan selv.

Jeg tror dette er en svært dårlig idee, og at det vil bli mye bråk av det. Hvis jeg selv hadde blitt listet opp mot min vilje, så hadde jeg bare sagt at jeg ikke kan bidra denne dagen, og at jeg ikke er i stand til å finne en erstatter. Arrangementet måtte isåfall kanselleres.

Jeg har også noter meg at enkelte medlemmer i klubben har fått ett slags negativt eureka i forhold til en del andre tangomiljø rundt omkring i Norge og Skandinavia. Deres tanke går omtrent slik:

"Vi har jo besøkt dem og deltatt på deres arrangement mange ganger, men de kommer jo aldri for å besøke oss. Det å delta i hverandres fester oppleves ikke som gjensidig, og jeg vil nok revurdere om jeg ønsker å delta på deres fest i fremtiden.".

( Jeg redigerte litt på innlegget 14. oktober 2017. Da jeg først publiserte innlegget var det under følgende overskrift: "I Trondheim kan det aldri skje noe positivt innen tango". Jeg innså at dette var en svært dårlig overskrift. Hvem vet hva som kan skje mellom to individer i Trondeim tangoklubb i år 2385...)

fredag 22. september 2017

Om et utvalg filmer fra perioden 2012-2017


Pawel foreslår følgende filmer som en av de beste:

Beasts of no Nation, 
Fences, 
Black or White,
Sully,
The Imitation Game,
Edge of Tomorrow, 
Selma,
12 Years a Slave, 
Captain Phillips, 
The Hobbit: The Desolation of Smaug
Silver Linings Playbook
The Hobbit: An Unexpected Journey
Les Miserables, 
Lincoln,
Flight. 

Filmene i tjukk skrift, er filmer jeg har sett, og vil kommentere i dagens innlegg. Det blir en del spoilere underveis. Jeg advarer også om at det blir et langt innlegg.


Hobbiten (filmserie)

Om overgang fra bok til script


Hobbit-filmene er basert på boken "Hobbiten" som er skrevet John Ronald Reuel Tolkien. Når man lager en film ut fra en bok, mener jeg det er svært viktig å respektere original-verket. For eksempel, hvis man skulle lagd en film basert på boken "Det nye testamente" (Bibelen), så mener jeg det er viktig å ikke legge til fan-fiction sub-plot i en eventuell film.

Boken-serien "Ringenes Herre", skrevet av Tolkien, utgjør omtrent 1200 sider totalt (avhengig av bokformat og utgave). Disse 1200 sider ble gjort om til 558 minutter film, og filmserien gjorde det svært god inntektsmessig . Omtrent 30 sekunder film per bokside.

Boken "Hobbiten" utgjør omtrent 300 sider (også avhengig av bokformat og utgave), og ble til 462 minutter film, og gjorde det også godt inntektsmessig. Omtrent 90 sekunder film per bokside. Produsent og regissør, Peter Jackson, har tydeligvis vurdert det som greit å utvide verket til Tolkien, ved å bruke appendix i Tolkiens bok, til å komponere nye ting.

Se 7:10 denne videoen for å høre regissøren si det selv:

"We are actually expanding "the hobbit", using Tolkiens notes and the appendices much as our blueprint" - Peter Jackson

Jeg setter derfor spørsmålstegn ved til hvilken grad original-verk er godt nok respektert i spesielt Hobbit-filmene.


Om filmmusikk


Jeg opplever det som en gjenganger-tendens i alle 6 filmene, at  Peter Jackson bruker mye musikk, og etter min smak: for mye. Det er nesten som om hver eneste scene har fått filmmusikk. Howard Shore komponerte visstnok 12 timer musikk  (720 minutter) for Ringenes Herre filmene, noe som utgjør 162 minutter mer musikk enn det er film. I all den musikken finnes det flere sekvenser som jeg synes er gode komposisjoner. Fellowship-theme er veldig gjenkjennbart.

Shore komponerte også veldig mye musikk for "Hobbiten",  men musikken her oppleves for meg som flere hakk mer anonymt et den variasjonen som finnes i Ringenes Herre.

Jeg setter derfor spørsmålstegn om det blir kunne vært brukt mindre filmmusikk til denne type filmer. Kunne eventuelt "Hobbiten" inneholdt flere musikalske sekvenser som ville gitt filmen et tydeligere identitet, samtidig som mengden filmmusikk ble redusert?


Om bruk av effekter


Det er del avstand mellom det Peter Jackson synes riktig bruk av effekter, og det jeg som forbruker synes er riktig bruk av effekter. Som en kommentar til "En uventet reise" sier han:

"...you're gonna see more of it in the second and third movies, but i've kinda been using less prosthetic orcs and more digital orcs, and i'm really happy. I'm doing what I wished I could have done 12 years ago where we didn't really have the means or the technology to do it properly back then, but we do now. So I think our Orcs, certainly coming up in the next two films, are going to be pretty formidable and scary creatures compared to what we have done in the past."
- Peter Jackson ( link , se meninger om dette)

Altså, Peter foretrekker mindre prostetiske orker og mer digitale orker, noe jeg ville kalt å ødelegge sine filmer med CGI. Å foretrekke det digitale, vil kanskje i fremtiden bli kalt Jackson-Lucas syndromenet: oppkalt etter folk som Peter Jackson og George Lukas, som av en eller annen grunn finner ut i løpet av sitt livsløp at CGI er så fantastisk.

Sammenlignet med "Hobbiten", hadde "Ringenes herre"- trilogien langt flere kostyme-baserte orker enn digitale orker. Dessuten har det helt klart blitt brukt svært mye green-scenes i "Hobbiten". Dette tror jeg er med å bidra til at det er lettere å like nettopp "Ringenes Herre", kontra "Hobbiten", ut fra et effekt-perspektiv. Helt forferdelig er det likevel ikke, siden mesteparten av figurene er sminke og kostymebaserte figurer.


Om skuespillerprestasjonene og andre elementer i filmene


Skuespillerprestasjonene er relativt gode gjennom alle 6 filmer. En god del skuespillere spiller også de samme rollene gjennom alle filmene.  Av og til føles filmene litt langdryg, siden de også varer ganske lenge. Jeg synes filmer egentlig bør begrense seg til å vare i maks 2 timer, og jeg synes det er en tabbe å la "Ringenes herre: Atter en konge" vare så lenge som 3 timer og 20 min.

Jeg særdeles skeptisk til valget om å utvide verket "Hobbiten" av Tolkien med fan fiction, siden også disse filmene varer svært lenge. Film-typen er også i en genre jeg ikke har helt sansen for.

Så...


"Ringenes Herre" som film-trilogi ville jeg gitt en score på omtrent 7 av 10. "Hobbiten" som film-trilogi ville jeg score på omtrent 6 av 10, der oppdiktede sub-plots og litt for mye CGI, er elementer som trekker veldig ned. Filmene gir likevel inntrykk av at produsent og regissør har hatt som ambisjon å lage et godt produkt.



"Sully"



Om script

Filmen "Sully" tilhører kategorien: biografisk film. Siden man i slike filmer baserer karakterene på virkelige personer og sanne historier, synes jeg etiske perspektiver blir særdeles viktig. Det blir svært viktig å fremstille personer, organisasjoner og hendelser på en sannferdig måte.

"Sully" tar utgangspunkt i en hendelse som skjedde i Januar 2009.


Den røde prikkede linjen i bildet over (fra wikipedia) representerer "US Airways Flight 1549" sin bane. Den grønne pilen representere uhellet: flere gås som fløy inn i motorene på et Airbus-fly, som i gjen tvang frem nødlandingen i elva Hudson, av filmens helt. Tom Hanks, som er basert på personen Chesley Sullenberger (bildet under)



Hendelsen var ganske kort og varte i 5 minutter, og resulterte i en vellykket landing .Filmens gjenfortelling av denne sekvensen er sannsynligvis veldig realistisk. Denne sekvensen mangler likevel en god gjenfortelling av noen viktige detaljer ved selve hendelsen. Fra en artikkel av Cline Irving utgitt i avisen "Daily beast", får jeg inntrykk av at filmen "Sully" ikke er sannferdig på flere måter.


Iving skriver:
"Sully wasn’t pulling back too hard, he wanted all the angle he could get to soften the impact on the water. But he knew that the airplane itself was computing how to preserve control when at the limits of its ability to keep flying, and that it would know how to do that better than he did. This turned out to be an extraordinary, exquisite moment when a machine and a man, together, got it exactly right."


Dataprogrammer i selve flyet var bidragsyterne med å få en trygg landing.  Jeg mener dette er underkommunisert i filmen. I en mer sannferdig film ville det kommet tydelige fram at landingen var slik som Irving skriver: et øyeblikk der hvor maskin og menneske sammen gjorde ting helt riktig.

For meg ville det vært interessant å se vite til hvilken grad helten i filmen kunne klart å lande flyet uten en slik computer. Hvis det virkelig var slik som Irving sier, så burde "Airbus protection systems" og folkene bak det, vært løftet fram som medvirkende til landingen, selv om dette ville gitt filmen et reklame-preg ved seg.

Filmen mangler også en god gjennfortellig av andre detaljer. Irving om tilbakemedlingen han fikk fra Christopher O’Neil, fra NTSB :

“The NTSB was not asked to contribute in the production of Sully and as such we were not afforded an opportunity to ensure our actions and words were portrayed with accurate context or reflected our perspective.”

NTSB ble altså ikke inkludert i prosessen med å lage filmen. Store deler av filmen handler om NTSB, derfor mener jeg det uetisk å ikke inkludere dem i produksjonsprosessen til filmen.

Gjennom filmen blir NTSB fremstilt som en gjeng skurker, mens det i Irvings artikkel kommer frem at NTSB ikke var en gjeng skurker. NTSB sine intervju med Sully og Skiles foregikk på en helt annen måte enn det filmen fremstiller:

"Transcripts of the interviews show that at no time was there anything resembling an inquisition of the pilots."

Og :

"In fact, the purpose of the simulations was not to try to demonstrate that Sully had made the wrong call but to see what resources the airplane had to remain flying without thrust and for how long. Fifteen runs were made in the simulator. Even before the 35-second delay was introduced it became obvious after several runs that diverting to either of the two airports was far too dangerous and further attempts were abandoned.

In reality the investigators understood from the start that Sully had made two calls that made the difference between a miracle and a disaster."


Enten så lyver filmen om deler hendelsene, eller så lyver NTSB.

For meg virker det som det egentlige materialet som man kan lage film ut av, er flyreisen på 5 minutter, i tillegg til det NTSB gjorde av etterforskninger (som aldri var ment til å antyde at Sully hadde gjort feil avgjørelse, men at Sullenberg, sammen med "Airbus protection systems", landet flyet trygt). Jeg vil anta at dette materialet utgjør nok substans til å lage omtrent 30 minutter film, og kanskje er dette for lite materiale til å lage film av. 

Scriptet satset etter min mening på helt feile ting. En gjenfortelling om hvordan Sully gjennom livet utviklet seg som pilot, ville sannsynligvis vært mer interessant enn de sub-plots filmen hadde. Filmen kunne kanskje handlet litt om den finansielle situasjonen til Sullenberger, og hvordan han fikk sine inntekter kuttet med 40% og hvordan han snakket om det i kongressen, relativt kort tid etter hendelsen.

Når det gjelder film foretrekker jeg også en lineær fortelling: Start fortellingen der den begynner.  "Sully" er ikke lagd etter min preferanse her, siden det er mye klipp og lim av ulike tidsintervall.



Om skuespillere


For meg virker det som om Tom Hanks hadde fått beskjed om å være helt, men også en være en kjedelig person, altså: en kjedelig helt. Den ekte Sullenberg gir meg et inntrykk av å være en langt mindre kjedelig person enn den personen han blir fremstilt som i filmen. Kanskje hadde det fungert bedre å rett og slett bruke den ekte Sullenberg til å dekke rollen. Skuespillerprestasjonene til de meste av de medvirkende ville jeg oppsummert som lite minneverdig.

Om filmmusikken: Lite minneverdig.

Om effektbruken: Godkjent.

Så...

Filmen i helhet gir jeg en score 3 av 10, der er etikken bak produksjonen er for dårlig og trekker veldig ned. 


"Captain Phillips"


Om script

Denne tar utgangspunkt i kapringen av Maersk Alabama, og tilhører kategorien: biografisk film. Uten å analysere materiale fra virkeligheten, antar jeg at kildematerialet har blitt gjort til en helt-orientert film. Det er uansett ikke scriptet som ødelegger denne filmen mest.

Om effekter


I filmer foretrekker jeg veldig at det brukes kamera-stativ så ofte som mulig under innspilling av filmer. "Captain Philips" er ikke en slik film der et slikt stativ er brukt så ofte som mulig. 

Jeg opplevd det før: at valget om å ty til det jeg kalle ustødig filming, bidrar til at jeg ikke liker produktet. I seriene "stargate-SG1" og Stargate Atlantis" brukes det mye stativ, og det bidro til at jeg likte serien. Så kom "Stargate Universe", som er i samme sjanger. En del av scriptene er kanskje bra, men jeg ønsker ikke å se episodene på grunn av den ustødige filmingen.

Når selve filmingen under innspilling ved filmen blir så dårlig som dette, føler jeg det ikke er noen vits å kommentere andre elementer ved filmen.


Så...

Filmen får en score 2 av 10, mest på grunn av manglende bruk av kamerastativ.
 

"The Imitation Game"

Om script
Denne tar utgangspunkt en periode av livet til Alan Mathison Turing,


 og er i kategorien: historisk drama. Det etiske ansvaret i en slik film bør være omtrent tilsvarende (om ikke høyere) for det jeg beskrev om biografiske filmen :

"Det blir svært viktig å fremstille personer, organisasjoner og hendelser på en sannferdig måte."

Wikipedia har likevel en lang liste av historiske unøyaktigheter. Kanskje er det mer riktig å vurdere filmen som et rent verk av fiksjon. Under en slik beskrivelse er det mye enklere å like filmen.

Jeg synes det er synd at filmen inneholder så mange unøyaktigheter, siden nesten alt annet ved filmen er rimelig bra: effektbruken er rimelig fornuftig, flere skuespillerprestasjoner er relativt godt gjennomført.  Det er derfor litt vanskelig å vurdere filmen.

Forestill deg et historisk drama som påstår: Nils Jakob Fløystad utkonkurrerte Usain Bolt på 100 meter løp med 9,00 sekunder, men han vinner ikke, fordi Kong Harald V sprang på 8,50 og tok ny verdenrekord. Løpet foregikk i Saudi Arabia, og Harald V feirer ved å gå i pride tog.

Fortellingen over er jo ikke sann, og du vil kanskje irritere deg av hele fremstilling, selv om eventuelt effektbruk og skuespillerprestasjoner var gode.

Så... 

Hvis jeg skal være svært streng angående historiske unøyaktigheter måtte jeg gitt filmen score 1 av 10. Hvis jeg skulle være svært mild angående de historiske unøyaktighetene kunne jeg kanskje gitt filmen 6 av 10.



"Edge of Tomorrow"


Om script

Filmen er basert på novellen "All You Need Is Kill", og er en science fiction film. Den bygger på konseptene "time-loop" (som jeg tolker som et konsept i fantasy sjangeren) og "alien invasion".

Science fiction litteratur strekker seg mye lengre tilbake i tid enn film. Jeg liker den type sci-fi som har en sjanse for å utspille seg i fremtiden. For eksempel: I 1608 skrev den tyske astronomen Johannes Kepler beskrev i novellen "Somnium" hvordan Jorden kanskje ser ut fra månen. De fleste mennesker den gang ville kanskje avvist hele ideen, men Kepler hadde Sci-fi ideer som de ble virkelighet ut av.

Den franske forfatteren, Jules Verne, skrev flere litterære verker der han på ulike metoder sendte sine karakterer ut i verdensrommet. Selv om han ikke traff riktig angående metode, så traff han på ideen at mennesker i fremtiden ville reise ut i verdensrommet.



"Edge of Tomorrow" forsøker ikke å fortelle om noe som kan skje i fremtiden. Derfor ganske langt fra den type science fiction jeg foretrekker. En loop i "Edge of Tomorrow" aktiveres ved dødsfall. Hovedkarakteren, Major Cage, kan likevel bryte loopen ved å hjelp av blodtransfusjon.  Jeg har sett bruken av  loop-konsepter i flere andre produksjoner:

1: Filmen "Groundhog Day " (1993)

Loopen aktiveres hver 24 time, eller ved død. 

2: Stargate SG-1 sesong  4  episode 6: "Window of Opportunity" (2000):
Loopen aktiveres ved tidsfrist.

3: Stargate SG-1 sesong 8, episode 6 "Avatar" (2004):

Loopen aktiveres ved dødsfall, men hovedkarakteren kan dø permanent av for mange loops.
 
I en film av denne typen, tror jeg det er svært viktig å ikke produsere for mange scener som ligner på hverandre.

Jeg tror også at det er viktig at hovedkarakteren uttrykker en troverdig reaksjon til det å bli utsatt for mange loops. Hovedkarakteren bør uttrykke frustrasjon av å gjenoppleve lignende mange loops. "Window of Opportunity" presterer bra her, mens "Edge of Tomorrow" presterer dårligere på samme kriteria, siden Cage virker omtrentlig mentalt upåvirket av å ha opplevd mange loops. Dette, i tillegg til flere andre elementer ved dømmekraften til karakterene, gjør at personene i filmen ikke er så troverdig.



I "alien invasion"-filmer, mener jeg det er er viktig å gi inntrykk av at militære organisasjoner og den militære reaksjonen til de er troverdig. I forhold til dette er det en lang rekke premisser gjennom hele filmen som virker lite troverdig:
1 At hovedpersonen blir tunget til å delt i krig, selv om han ikke har kamptrening.

2 At hovedpersonen blir tunget til å delt i krig, selv om han ikke har kamptrening, og i tillegg uttrykker sinnslidelser.

3 En scene der hovedpersonen får munnen tapet, fordi han som sinnslidende person uten kamptrening som lager mye støy.

4 At en general så lett kan falsifisere en majors rank til å bli redusert til mening, i tillegg til at vi får ingen hint av generalens motiver for dette.

For meg ville det vært langt mer troverdig om hovedkarakteren ble vurdert som et belastende element, på grunn av manglende kamptrening og sinnslidelse, og vurdert "ikke egnet til delta i krig". Generalens gjerninger burde blitt oppdaget, og ført til alvorlige konsekvenser for han.

5 At engen militærorganisasjon er fiende. 

For meg ville det vært langt mer troverdig om hovedrollefiguren ble behandlet som er ressurs av deres militær-organisasjon, og ikke en fiende. Birolle-figuren påstår at den retningen fører til disseksjon, men for meg virker det som et usannsynlig utfall. Hva med å eventuelt vise seeren fortellingen rundt dette. Hvordan ser isåfall denne scenen ut? Vil de ansvarlige si: "Vi er helt enig at du en jordens beste og viktigste ressurs, derfor skal vi drepe deg" ?


6 At militærorganisasjonen mener at den beste militære strategien er å sende med helikopter: flere tropper med soldater i mech-drakt til en strand i Frankrike.

Det er for meg opplagt at ideen til denne scenen er fra den historiske hendelsen D-dagen. Likevel er den en ganske stor forskjell, på det militær-taktiske, siden landgangen på D-dagen foregikk fra båter. Er det bedre med helikopter enn båter for en slik landgang, slik som filmen foreslår, og isåfall hvorfor? Er krigskip og båter en ubrukelig ting i deres fiksjons-verden? Hvordan er situasjonen angående muligheten for å bruke større bomber, slik som atom-bomber?


Om effekter

Disse vesnene ser ut til å bruke teknologi som er tilsvarende eller mindre avansert enn de tyske soldatene hadde på D-dagen. Det kan virke som det var meningen å fremstille prosjektilene fra romvesnenes våpen somplasma basert, men for meg ser de mest ut som slag middelaldersk flamme-pil, og man får ikke sett hvordan de blir sendt ut. Denne arten av romvesner er tydeligvis ganske svake på teknologi.

Jeg foretrekker ellers å se kostymebaserte romvesner. Filmen har CGI baserte romvesner som kanskje ser litt for spektakulære ut. Jeg kan likevel tillate meg å like at mech-draktene er kostyme-basert.

Action-scenenene av filmens helt på standen er filmens største styrke, spesielt når det helten har lært hva som vil skje, og det blir flyt i hendelsene.

Om skuespillere og filmmusikk

Tom Cruise hører etter min mening mest hjemme i en film om scientologi-kirken, der han spiller seg selv. Hovedrollefiguren i "All You Need Is Kill", heter Keiji Kiriya og er et Japans navn, og Cruise ser ikke japansk ut. Det virker derfor ganske opplagt at filmskaperne ikke prioriter å respektere origial-verk.

Bruken av filmmusikk er ellers helt grei. Superheltmusikk på stranden fungerer godt.

Så...

Basert på beskrivelsene jeg har kommet med, er det vel tydelig at jeg ikke er svært begeistret av filmen. Jeg tillater meg likevel å like actionscenene på stranden, når det har en viss flyt av fremdrift ved seg. Dette trekker veldig opp. Sekvenser fra militær-leiren ble antageligvis bruk for ofte. Plottet virket ellers ganske hjernedødtog "uekte", og karakterene ut script-perspektiv blir også  tilsvarende . Hverken som loop-plot eller som alien-invasion film er dette noe nyskapende verk.


Meg som film-kritiker


Heldigvis har ingen lagd film om dette. Med mitt kritiske blikk mot filmer, så kan jeg skjønne det om jeg for bloggleser fremstår som en verkebyll og ubehagelig akilleshæl for filmbransjen (metaforisk uttrykt). Hva tror du, Pawel? Bør jeg forsøke å se de andre filmene du nevner? Finnes det andre forslag til filmer fra perioden jeg bør vurdere?

søndag 17. september 2017

Et forsøk på å spå underholdningsverdien av fremtidens filmindustri


Jeg vil først skrive om hva mener gir en god film, før jeg beskrive tendensene man kan se i dagens film-industri, og hva jeg tror utviklingen blir.  Premissene som må stemme som grunnlag for en god film er etter min mening følgende:

Et godt gjennomtenkt og engasjerende script


Hvis skripet får en score som er 1 av 10, så vil resten filmen uansett få en tilsvarende score, selv om filmen har mange gode skuespillerprestasjoner, eller andre elementer ved filmen er gode.

En film med et godt script tenger ikke nødvendigvis å være så veldig kostbart. Jeg gir scriptet i filmen "Moon (2009)" en score på på minst 8 av 10.


Fornuftig bruk av effekter


Jeg foretrekker at skapere av filmer bør gå så langt de kan for å velge ekte fysiske løsinger (og rekvisitter), fremfor 3d animerte løsninger. Jeg tror det beste ville være å redusere bruken av 3d effekter til maksimum 3 minutter.

Se for deg hvor mye mer underholdende en film om roboter ville vert om det ble brukt ekte roboter i stedet for 3d-animerte roboter. For eksempel om det står i scriptet at det skal brukes en robot på 2 hjul om det var brukt noe slikt:


("Handle " fra Boston Dynamics)

Hvis det for eksempel står i scriptet at det skal brukes en maskin som går på 2 bein og som er styrt av en person som sitter inne i den, hvor mye mer underholdende ville det vert om det var brukt noe slikt:


(Sør-koreansk militær-mech fra Hankook Mirae)


Hvis filmen gir et inntrykk av å alltid velge den late løsninger, altså det å velge 3D animerte løsninger, vil filmen etter min mening maks få en score på 4 av 10, selv om scriptet er 10 av 10. 



Å bruke de riktige skuespillerne

For meg er det helt irrelevant om det brukes kjente skuespiller eller ikke, så lenge gjennomføringen av rolletolkningen er overbevisende.  Dårlige skuespiller-prestasjoner kan virkelig ødelegge en film. Om scriptet og effektbruken er bra med en score på 10 av 10, så kan en film få en score på 2 av 10 hvis skuespillerprestasjonene er på en score 1 av 10.

Som regel er det svært risikabelt å bruke barneskuespillere, da de fort kan ødelegge inntrykket i en film. Jeg har likevel sett filmer med gode barneskuespillere, så det er mulig å få til selv om det er vanskelig.

Rolletolkninger jeg gir 10 av 10: Peter Falks tolkning av detektiven Columbo, serien med samme navn.

Fra filmen "Crimson tide": Konflikten mellom Denzel Washington og Gene Hackman, når Captain Frank Ramsey (Hackman) gir missil-ordre, og Lieutenant Commander Ron Hunter (Washington) nekter å utføre ordren. Jeg synes også at at Denzel gjør bra som skuespiller den type roller som man kan se i intervjuet til Tubes i sammenheng med filmen "Unstoppable":



10 av 10: Tom Hanks rolletolkning av personen Forrest Gump, i filmen med samme navn.

10 av 10: Michael Palin rolletolkning av en irritabel salgsmann i oste-forretning i tv-serien "Monty Pyton".




Å ha minneverdig filmmusikk

Dårlig filmmusikk kan virkelig ødelegge en film. I verste fall er musikken så dårlig at filmen får en score av 1 av 10, selv om noe av de andre elementene i filmen er bra.

I noen filmer er filmmusikken bedre enn selve filmen. Jeg synes filmen "K-pax" er en sånn film der film-musikken får en score på 9 av 10, og er det bedre enn selve filmen

Det er kanskje ikke nødvendig at det er ekstrem god film-musikk gjennom hele filmen, så lenge filmen har minst 1 sekvens med god film-musikk. Crimson tide har også en sekvens film-musikk jeg synes er underholdene, kalt "roll tide". "Forrest Gump Suite", av Alan Silvestri, for filmen Forrest Gump (som jeg nevnte) er også en god komposisjon. 


Å være genre ren

Personlig liker jeg best sci-fi som genre og humor som genre, men misliker som regel veldig forsøk på å blande de to genrene. Filmer som prøver for mye på av være for mange forskjellige ting, blir nesten helt garantert dårlig.


En oppsummering 

Et godt script er det aller viktigste. Med en kombinasjon av script, effektbruk, bruk av gode og riktige skuespillere og en minneverdig filmmusikk, med hvert element til en score 10 av 10. Gir mer eller mindre en god film.
 


Om observerte tendenser i dagens filmbransje


I går presterte jeg å gjøre den tabben å se filmen "Transformers: The Last Knight" . Det var Kristian og Nils som inviterte meg til å se filmen med dem, og jeg glemte å takke nei. Hvis jeg kort skulle oppsummert filmen ut fra det som er min smak innen film, så ville jeg sagt det slik:

"Dette er kanskje en av verdenshistoriens aller dårligste filmer"

Om plottet 


Det elementet det svikter mest i filmen er selve scriptet. Jeg ville gjenfortalt scriptet omtrent slik:

Hovedplot: en gruppe roboter som sloss mot hverandre. En mekanisk stav er del av hoved-plottet.

Første underplot: to roboter slåss mot hverandre 
Andre underplot: to roboter slåss mot hverandre 
Tredje underplot: to roboter slåss mot hverandre  
Fjerde underplot: to roboter slåss mot hverandre 
Femte underplot: to roboter slåss mot hverandre 
...
46. underplot: to roboter slåss mot hverandre 
...
89. underplot: to roboter slåss mot hverandre   

Reaksjon til plottet: "Gjesp... Når skal denne filmen ende?". Jeg sjekket så på Internet for å se at filmen varer totalt: 154 minutter ... Det er vel minst 134 minutter for mye, med tanke på hvor dårlig filmen er. Jeg skulle gjerne gitt plottet til filmen lavere score enn 1 av 10, men det finnes dessverre ikke lavere score.


Om effekter 

Noter at robotene i filmen var alle 3d-amimert. Den konstante bruken av effekter gjør at filmen, oppleves for meg som slitsom å se på. For meg ville det vært mer avslappende (og mer underholdene) å se to 4 åringer leke sammen med hverandre med sine transformers leker. En score på 1 av 10, på grunn av overdrevent mye bruk av 3D effekter.


Om skuespillerne

Mark Wahlberg og Anthony Hopkins burde takket nei til å delta i filmen, men har nå satt sin skuespiller-ære på spill, hvis de i har skuespiller-ære.



Filmen i helhet blir dermed så dårlig, at all markedføring av filmen i Norge burde vært pålagt et vannmerke som advarer om at filmen er et slags scam-produkt, designet av de involverte filmselskapene, slik skal tjene mest mulig penger, uten å egentlig tilby et produkt. Jeg skulle gjerne gitt filmen lavere score enn minimum, som er 1 av 10.



La oss til sammenligning se på budsjettene: Moon vs Transformers


Filmen "Moon" hadde et budsjett på omtrent $5 millioner og inntekt på $9.8 millioner. De involverte filmselskapene tjente omtrent $4.8 millioner på en relativt god film. 

Filmen "Transformers: The Last Knight" hadde et budsjett på omtrent $217–260 millioner og inntekt $605.4 millioner. De involverte filmselskapene tjente omtrent $345 millioner på en av verdenhistoriens dårligste filmer.

Nå uttaler jeg meg kanskje ganske etnosentrisk om filmen, men jeg er ganske overbevis om at nesten alle mennesker i absolutt alle arbeiderklasser vil mislike filmen. Hvis det virkelig er slik at folk mer eller mindre skjønner på forhånd at dette er en dårlig film, så har jeg følgende å si:


"Skjerp dere! Ikke la disse filmselskapene få deres penger."





Hva blir så fremtiden til filmindustrien?


Med tanke på observerte retninger i den amerikanske filmindustrien, ser jeg ganske dystert på fremtiden til film. Noen filmselskaper tjener så mye penger på å være så dårlige, at jeg nesten er skeptisk til at noen i menneskeheten noen gang vil lage en svært godt film igjen. Kanskje vil fremtidens mennesker si: "De ble kun lagd gode filmer tidsrommet ca 130 år etter at film som produkt oppsto i slutten av 1880"

Jeg tipper at det er mer enn 99% sannsynlighet at det vil skje igjen, nettopp det at filmer som er så dårlige som denne transformers-filmen, vil tjene masse penger, selv om folk skjønner på forhånd at det er et dårlig produkt.

Jeg gir det 1% sjanse for at folk klarer å organisere seg slik at de aller dårligste filmene ikke får inntekter. Altså at forbrukervaner presser vekk dårlige filmer. Kanskje er det mindre enn 1% for at filmselskapene bak de dårligste filmene blir berørt av en naturkatastrofe, for eksempel en komet slik at de går konkurs og forsvinner som selskap. 


Med utgangspunkt 


1: Beskrivelsen av hva jeg mener er gode premisser for en god film som jeg skrev om i starten av innlegget (Script + riktig effekt-bruk + riktige skuespillere og tolkninger + film-musikk). 

og 

2:  Observasjoner om hvilken type film som generer mye inntekter, per dags dato.

Så kommer jeg til konklusjonen at det er riktig å anta at jeg aldri vil se det bli utgitt en film som jeg virkelig liker for resten av mitt liv, selv om jeg skulle bli over en super -hundreåring (altså over 100 år gammel). Jeg gir det mindre 20% sjanse for at det vil produsere en film de neste 5 år som jeg vil gi en score på 7 av 10 eller høyere.