Skoledabatten

Om frafall i videregående

SSB har god statistikk på hvem som fullfører utdanning etter 5 år blant elevene som begynte videregåede utdanning i 2010. (se: SSB). 

32% av menn som begynte på videregående fullførte ikke i løpet av en femårsperiode. Innen yrkesfag var det mindre enn 40 % blant menn som fullførte på den normerte tiden. Kun 59% fullførte utdanningen i løpet av 5 år.  

 Er dette et for høyt frafall? Hva skyldes frafallet? Kan det skyldes at utdanningsløpet er for over-komplisert? Hva slag tiltak kan man forvente at vil fungere, med hensikt å øke prosentandelen som fullfører sin utdannelse i løpet av 5 år?

Om barnas psykiske virkelighet

En av de viktigste spørsmål innen skole er kanskje: legges det nok til rette for trivsel? Er det for mange foreldre som utsetter sine barn for forventningspress?

Barn som lærer ut fra ytre motivasjon, blir​ kanskje fortere syke enn de som er drevet av indre motivasjon.

Er det nok fellesskapsfølelse i skolen? Hvis det observeres at noen ikke blir inkludert, men holdt utenfor skolens sosiale miljø, hvor mange vil heve sin røst og si ifra?

Om utdanningskonkurranse

Jeg forestiller meg at det er mye av obligatorisk innhold i skolen som oppleves som irrelevant i forhold til yrkes-ambisjoner. Hvis det er irrelevant i forhold til yrkes-ambisjon, er det da nødvendig at det skal være obligatorisk?

Jeg tror også at konkurransen om plassene til høyere utdanning gjør at mange tar fag som de vet de ikke har nytte av. En advokat har kanskje ikke så veldig mye utbytte av å lære astrofysikk, programmering, nynorsk og om palataliseringen på nordvestlandet? Bonuspoeng fra realfag bidrar kanskje til at de som ikke har realfags-ambisjoner, tar disse fagene likevel.

Hva er den mest sunne måten å lære på?

Fra en nevrovitenskaplig synsvinkel er det kanskje usunt å konstant lære nytt innhold uten repetisjon. Kanskje er det også usunt å i hele tatt bruke tid på konstant læring? Hvor mange timer læring per dag / uke er idealet for innen læring? Hvor mange elever presser seg selv mer enn de har godt av?

Fordi læring er avhengig av at hjernen tilpasser seg, så bør man ikke sette likhetstegn mellom læring og jobbing?

Om skolebøkene

Takk til H Eia som løfter frem debatten om skolebøkene. Se video:

Jeg tror at det å forbedre lærebøker, er den mest effektive måten å forbedre skolen. En svært god lærebok er redningen, hvis man har vært uheldig og fått en dårlig lærer. En svært god lærebok kan kanskje føre til at man ikke har bruk for læreren.
 

Her er min hypotese på hvorfor lærebøkene blir dårlige:

Det er for mange bestemmelser fra stortinget om hvor mange mål som skal nås i skolen. Det har blitt for mange detaljformuleringer om måloppnåelser. For mange av målene fra statlig hold er også for dårlig formulert, og disse sprer seg videre til lærebøker som også får dårlige formuleringer.

Skolens virkelighet: man lærer for å glemme?

Prøven er ofte i sentrum? Etter prøven er innholdet irrelevant og unyttig? Jeg kan forestille meg at med dårlige lærebøker, kan elevene ende opp med å memorere innhold uten å skjønne betydningen av det. Det er vel ingen som ønsker å huske ting som de ikke skjønner betydningen av.


Jeg tror hukommelse i forhold til læring er knyttet til hvor viktig læringen er for den som skal lære. Jo viktige innholdet er med tanke, med utgangspunkt indre motivasjon, jo mer interessant blir det å ønske å huske. All kunnskap som blir ansett som unyttig, blir kunnskap man blir innstilt på å glemme.

 

Er kvaliteten av nasjonale tester gode nok?

Hvis den ikke er bra nok, så er kanskje hele prøven ganske unyttig?

Blir ideene fra folkehelseinstituttet glemt for fort?

Camilla Stoltenberg har nevn en del ganger i den offentlige TV debatten at man ser et tydelig problem hos en viss aldersgruppe over hele Europa, og antyder at det kanskje finnes perioder i barndommen, hvor man bør unngå overdrevent fokus på læring. Jeg opplever dette som et utsagn som ingen forsøker å ta tak i, og som ingen imøtekommer på noen som helst måte.


 (fra debatten: link)

Hvilke utdanningsministre har vært bra for Norge i nyere tid?

Gudmund Hernes var opptatt av å detaljstyre skolen: bestemme hva som skulle være obligatorisk innhold, og når på året det obligatoriske innholdet skulle læres. Omtrentlig: lær "et dukkehjem" av Henrik Ibsen tidlig september måned. '

Slik detaljstyring tror jeg er unyttig, og jeg tror det var ganske enkelt for Clemet å forbedre skolen på dette feltet, ved å ganske enkelt fjerne denne detaljstyringen. Personlig synes jeg flere av disse norske 1800-talls forfatterne ,som for eksempel Ibsen og Bjørson, er ekstremt kjedelige.

Jeg har liten forståelse for slik detaljstyring. Selv om jeg skulle finne på å like et litterært verk, av for eksempel Jules Verne, er er det ikke rett at jeg skal tvinge  alle andre i landet å lære det samme innholdet. Kanskje finnes det til og med de som synes at all skjønnlitteratur er unyttig. Å oppdage den optimale balansen mellom styring og frihet, er kanskje et mål?  Har vi den optimale balansen i skolen?

Dagens barneskole tror jeg er preget av for mange kompliserte og utydelige mål som som ikke er lettfattelig for noen som helst. Jeg har ikke har mulighet til å observere skolen fra innsiden, vet jeg egentlig ikke om det er blitt slik. Likevel kan kvaliteten på skolebøkene gi en indikasjon om kvaliteten av læring i skolen. Jeg har inntrykk av at skolebøkene er for dårlig og har blitt dårligere de siste årene.

Jeg tror det har skjedd svært lite av forbedringer til den norske skolen de siste årene. Det å fjerne lekser, er det eneste store relevante forbedringen jeg kommer på. Jeg tror ikke man ikke kan trives helt, hvis man ikke får fritid.

Det ser ut som om ingen politikere har fått noen ideer om hvordan man bør håndtere frafall i videregående. Det ser også ut som om det ikke finnes gode nok systemer og ressurser for å hjelpe barn som sliter psykisk. Jeg har ingen statistikker  referere til her, men de ganger jeg har sett barn snakke om skole på NRK har det som regel handlet om at det er for mange som sliter med sin psykiske helse, og at det er for få som får god hjelp.

Bildet over er ment å forstille det indre livet til en kunnskapsminister. Jeg forestiller meg at en kunnskapsminister, er en liker hvor mye makt han eller hun har fått over skolesystemet. De føler seg kanskje som en slags mektig hulk på toppen av en fjelltopp omgitt av torden og lyn.

Lytter man nok på eksperter i skoledebatten?

På flere norske universiteter finnes det en hel studieretning som heter pedagogikk. Noen tar til og med doktorgrad i denne retingen. Se for deg alle de ansatte ved universitetene som har observert de pedagogiske ideene til sine studenter over flere tiår.  Jeg forestiller meg at mange av disse har mye å bidra med i debatten om skolen. Likevel kan jeg aldri huske å ha sett på TV en person med slik bakgrunn debattere eller bidra til denne debatten.

Jeg har også skjønt det slik at mange kommuner forbyr sine lærere å snakke offentlig om skolen, og jeg forstår ikke helt hvorfor det er slik. Jeg kan forstille meg at mange lærere havner i en situasjon der de observerer problemer i skolen, som kun kan løses hvis man snakker om de, men så har de forbud mot å snakke om de problemene de observerer. Å anerkjenne et problem er vel en betingelse, for å kunne løse det?

Viktige ideer

Jeg repeterer to ideer som jeg mener er veldig sentrale

1: Skolens innhold er ingen selvfølge.

Begrunnelsene politikerne kommer med er ikke nødvendigvis godt gjennomtenkt, eller godt argumentert. Jeg har inntrykk av at det er lengre perioder der alle politikerne synkronisert glemmer å tenke på om skolen kan forbedres. Hvis Harald Eia er personen i landet som er mest engasjert i skoledebatten, så er det kanskje en indikasjon på at politikerne ikke er nok engasjert?

Jeg har også en teori om at det fleste politikerne mangler den akademiske utdannelsen som trengs, for at de skal kunne komme med gode ideer i skoledebatten.


2: Kan skolen i høyere grad skje på premissene til den som skal lære?


3: Er læreboken et kvalitets-verk?

Hvis jeg fikk bestemt mer over skolens innhold tror jeg at jeg i større grad ville lagt til rette for at elevene kunne utvikle seg til å bli dyktigere på kommunikasjon og formidling, og ellers utvikle seg til anstendig, omsorgsfulle og harmoniske individer.

Hva inspirerer deg?

Hva inspirerer deg, Nils?

Nils: " Et par i ess, når jeg spiller poker. Et godt løp. En god campingplass. Det kan være jeg blir inspirert at et konge-par i poker av og til også."

Bloggeir om noe som ikke inspirerer

Når det blir slik i en tangoklubb at alle skal ha, men ingen skal gi, så kan det bli noe demotiverende på forsøke å koordinere den frivillighet som klubben er avhengig av. Det å åpne og låse tangolokalet som skal brukes, er en av de oppgaver medlemmer i klubben ikke ønsker å ta på seg. På tirsdagen advarte jeg klubbens medlemmer om at det var høy risiko for at fredagens milonga kunne bli avlyst, hvis ingen tok på seg dette ansvaret.

Over 20 medlemmer ble spurt muntlig. De 3 siste ukene har jeg selv tatt på meg oppgaver for klubben fordi jeg ikke har funnet noen som kan ta på seg frivillige oppgaver. Jeg fikk ikke muligheten til å se returoppgjøret mellom Monaco og Real fordi jeg måtte dra til practica for å forsøke å fordele  svært enkle ansvarsoppgaver. Det ente opp med at jeg kansellerte denne ukes milonga på grunn av manglende vert og DJ.

Selv om det finnes noen få individer i klubben som bidrar svært mye (f eks den fantastiske Berit M), kan det være jeg vil ende opp med å bli lei av å være practica og milonga-ansvarlig, fordi det ikke finnes nok mennesker i klubben med anstendig ansvars-sans.

Hvis jeg observerte en høy frekvens av velmenende og velfungerende handlinger på vegne av fellesskapet, gjort av svært mange individer, så tror jeg det kunne inspirert meg. Samfunn der det å ikke bidra positivt er så sjeldent at det kan anses som avviker-adferd > Samfunn den et der hvor det å ikke bidra positivt er så vanlig at det å bidra blir ansett som avviker-adferd. Det er vel summen av valgene til alle mennesker som mest avgjør hva som er klodens realitet i et slikt spørsmål?

Hva inspirerer deg, Teodor?

Teordor: "Du inspirerer meg"

Jeg spurte ikke om han visste betydningen av ordet "inspirere".

Jeg noterer meg ellers at Teodors fikk en god idee om å bruke en trapp som et spisebord.

 Hvilken hårsveis inspirerer Nils mest?

Nils med Geir-hårsveis?

Nils med Elvis-hårsveis?

Nils med Bernie Sanders-hårsveis?

Bildene er lagd med (dataprogrammene) GIMP 2.8.16 og KolourPaint 4.14.16. Skriv gjerne i kommentatorfeltet hva du likte best.

De politiske partiene i Norge

For å forklare de hovedsaklige forskjellene mellom de politiske partiene i Norge, tenkte jeg å bruke noen skjermbilder fra spillet Democracy 3. Ifølge spillet finnes det 21 grunnleggende velgertyper

Disse er:
Sosialistisk, kapitalistisk, pensjonist, pendlere, patrioter, sjåfører, liberale, religiøse, fagforeningsmedlemmer, selvansatte, miljøforkjempere, rike, fattige, folk med middels inntekt, foreldre, bønder, statlige ansatte, konservative, unge, etniske minoriteter, og "Alle".

Bildene i innlegget er ikke ment å gjengi den faktiske situasjonen til de ulike gruppene.

Sosialister

Typisk for de som anser seg selv som sosialister, er at de vil mislike arbeidsledighet, fattigdom og ulikheter mellom folk. Partier som er sosialistiske er avhengig av å kreve inn mye skatt, for å dekke sine utgifter.

Kapitalister

Typisk for de som anser seg selv som kapitalister, er at de vil mislike høye skatter, og høye statlige utgifter. Partier som er kapitalistiske ønsker å kreve inn mindre skatt, og samtidig forsøke å finne områder der de kan redusere sine utgifter.

I Stortinget

Partiene i stortinget er plassert etter hvor sosialistiske eller kapitalistiske de er. (se stortingets hjemmesider).

Sosialistisk Venstreparti (i mørkerødt) sitter helt til venstre, og er det partiet som blir ansett som det mest sosialistiske. Jeg tolker det slik at for SV er mer skatt er det hovedsaklige svaret på alle landets problemer.

Ved siden av SV har vi Arbeiderpartiet (i rødt). Disse blir også ansett som svært sosialistiske, men ikke like stor grad som SV.

Ved siden av AP sitter Senterpartiet. Jeg tolker disse for å være et sosialistisk parti for folk som jobber i primærnæringer, som for eksempel jordbruk. Dette selv om stortingets egne hjemmesider beskriver SP som et sentrumsparti og ikke et sosialistparti.

SV, AP og SP er de tre partiene som er mest sosialistiske, og som mest sannsynlig må samarbeide med hverandre, hvis de får flertall ved valget.

Fremskrittspartiet sitter helt til høyre, og er det partiet som blir ansett som mest kapitalistisk. Ved siden av FrP sitter Høyre, som blir ansett som kapitalistiske, men ikke like stor grad som FrP. Det er Høyre og FrP som har vært en midretallsregjering siden valget i 2013.


I midten sitter pariene Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse er parti som er mindre sosialistisk enn SV, AP og SP, men også mindre kapitalistisk enn Høyre og Frp. Slike parti vil mislike å skulle samarbeide med de partiene på ytterpunktene, altså SV helt til venstre og Frp helt til høyre. Venstre og KrF har vært samarbeidsparti til mindretallsregjeringen Høyre-FrP.

Sosialistiske eller kapitalistiske velgertyper

Dersom du identifiserer deg som svært sosialistisk er det ulogisk for deg å skulle stemme på Frp. Hvis du identifiserer deg som svært kapitalistisk er det ulogisk for deg å stemme på SV. Partiene SV og FrP er de partiene som vil fremstå som mest fiendtlig til hverandre til en hver tid. Siden det er mange flere som stemmer AP enn SV, kan man forvente at FrP vil fremstille AP som sin største motstander.


I valgkampen kan det av og til fremstå som om høyresiden forsøker å konvertere velgere fra venstresiden, mens venstresiden vil konvertere velgere fra høyresiden.  Jeg tror det er mer realistisk å kapre velgere i forhold til hvem som sitter nærmest dem i stortinget.

Jeg tror det er SV, AP og SP som må konkurrere med hverandre hvordan de skal få stemmen til den sosialistiske velger. Grunnen til at AP er mye større en SV, er antageligvis at SV ikke klarer å overbevise de sosialistiske velgertyper om at AP ikke er sosialistisk nok. For SV er det etter min mening, ganske meningsløst å forsøke å kapre stemmen til en tidligere FrP og Høyre velgere.

Situasjonen på høyresiden tror jeg er lignende. For personer som anser seg som kapitalister, står valget mellom FrP og Høyre, og det er disse to som må konkurrere med hverandre hvordan de skal få stemmen til den kapitalistiske velger.

Et parti som Venstre tror jeg sliter med å komme seg over sperregrensen, fordi det er for få mennesker som anser seg selv som en slags mellomting mellom sosialistisk eller kapitalistisk.

De liberale

Jeg identifiserer meg selv som en veldig liberal velgertype. Selv om bildet under foreslår at jeg som liberal velger er imot tv-lisenen, så er jeg faktisk veldig for at NRK skal være statlig finansiert. Spillet foreslår også at jeg ville mislikt strenge våpenlover, men jeg synes faktisk det er veldig viktig med strenge våpenlover. Som sagt: sammenhengene spillet foreslår, er ikke nødvendigvis riktig, men man kan få nyttige ideer fra det likevel.

Jeg vil mislike det veldig når staten begynner å blande seg inn i menneskers frihet. Jeg har inntrykk av at flere av de sosialistiske partiene her en tendens til å blande seg for mye inn i folks frihet. I 2005 fastslo vegdirektoratet Segway som forbudt. I perioden 17. oktober 2005–16. oktober 2013 (sosialistisk regjering) forble det forbudt. I 2014, under kapitalistisk regjering, ble Segway lovlig. Hvis Segway blir ulovlig, er det etter min mening et tegn på at det er for mange lover og regler i landet som begrenser folks frihet.

Jeg synes det er greit om staten tillater mest mulig. For eksempel skjønner jeg at proffboksing kan være livsfarlig, men jeg mener det bør være opp til den enkelte borger om de ønsker å drive med dette likevel. Det samme kan jeg si om de som vil klatre Mount Everest: jeg skjønner at det kan være livsfarlig, men jeg synes fortsatt at staten ikke skal begrense den enkeltes frihet i denne sak.

Venstre og Frp er de partiene jeg tolker for å være de mest liberale. Jeg kunne aldri tenkt meg å stemme Frp, men Venstre ser jeg ingen store problemer med å stemme på. Venstres evne til å dekke liberale interesser uten å ha for kapitalistiske verdier, var delvis årsak til at jeg stemte på dem i forrige stortingsvalg.

Miljøforkjempere

Dette er også en kategori jeg identifiserer meg selv i.

Norge som miljønasjon tror jeg i mange sammenhenger er mye verre enn hva folk er klar over. For eksempel er det relativ ny informasjon for meg at flere kommuner dumper kloakken sin rett i havet (nrk). Når saker av slik art dukker opp, burde mange politikere snakke om at noe burde gjøres for å løse dette, men jeg opplever det slik at det er relativt stille fra alle parti.

Jeg skrev i et tidligere innlegg at det er for få som imponerer i miljøsaker. Jeg vektlegger likevel miljø mye når jeg velger. Jeg vurderer Venstre for å være mitt førstevalg som miljøparti fordi jeg ser andre problemer med mine alternativer.  SV er et miljøparti, men de er et sosialistisk ytterpunkt-parti, noe jeg er skeptisk til.

KrF har kanskje litt miljøpolitikk, men jeg tolker det for å være et parti som i hovedsak retter seg mot sterkt religiøse kristne velgere, noe jeg ikke er. Og MDG kommer nesten helt garantert til å havne under sperregrensen, med god margin.

Venstre er kanskje et parti som også risikerer å havne under sperregrensen, men hvis det skjer, tror jeg det er snakk om liten margin. I den siste tiden ser det ellers ut som om FrP med sin nye Ojle og energiminister satser hardt på å fremstå som det aller verste miljøpartiet i landet (Nrk). Kapitalisme er der man ikke gjør nok for å ta hensyn til miljø, er ikke bra.

Sympati for alle velgergrupper

Jeg har sympati med mange velgergrupper. Selv om jeg ikke er pensjonist, ser jeg helst at pensjonistene får god nok hjelp på sykehjemmene. Jeg tror disse er en gruppe som svært ofte ikke får et godt nok tilbud, og at ingen av partiene over sperregrensen er god nok til å representere dere interesser. Hvert fall ikke de fattigste pensjonistene.

Jeg tror Venstre er et bra parti for velgere som hører hjemme i kategorien foreldre. "Gratis barnehage og gratis SFO for lavinntektsfamilier, videreføre barnetrygden på dagens nivå, men omfordele den" ble vedtatt på landsmøte (nrk). Er det bra nok?

Etniske minoriteter stemmer vel neppe på Frp? De rike stemmer vel neppe på SV? Sjåførene er vel fornøyd med Frp selv om det meste av nye veier er bompengefinansiert? Statlige ansatte, m underkategori ansatt i militære, er vel svært misfornøyd med sittende regjering, men også sine alternativer ved stortingsvalget? Flertallet av statlige ansatte vil kanskje stemme på et sosialistisk parti?

Patrioter som velgergruppe i Norge er noe jeg helt klarer å forestille meg hva er. Flertallet av selvansatte, eller ansatte i privat sektor stemmer kanskje på et av høyrepartiene? De fattigste stemmer kanskje SV? Flertallet av bøndene stemmer kanskje på SP?  Hva er unge velgere mest opptatt av? At de skal ha nok penger til studier? At Internet ikke skal sensureres?

Kanskje bloggleser klarer å komme med svar til alle disse spørsmål?

Hva jeg kommer til å stemme

Per i dag tror jeg at jeg kommer til å stemme Venstre igjen. Jeg bryr meg ikke så veldig om hva partileder gjør, men hva flertallet av aktive politikere i partiet gjør.

Hvis jeg oppdager at noen har i løpet regjeringsperioden har fått betraktelig dårligere eller urimelig velferdstilbud, så er kan jeg vurdere å stemme på et på det sosialistiske partiet som som tilbyr den beste løsningen.

Når jeg skriver dette så er jeg selvsagt åpen for tilbakemelding. Hvis bloggleser kan gi meg en veldig god grunn til å ikke stemme Venstre, skriv gjerne i kommentatorfeltet. Jeg kan ikke se at de er så ille, og jeg tror de vil bidra til at det ikke drilles etter like mye olje som det oljeministeren vil.

Det verste eller beste som kan skje ved et regjeringsskifte

Hvis vi får et regjerings-skifte så tror jeg det verste som kan skje er om alt som er bra ved  det sittende regjeringen har fått til, blir reversert, mens alt det som ikke er bra ved det som regjeringen har fått til, ikke blir reversert. Det beste som kan skje er om alt som er bra ved sittende regjeringen har fått til, ikke blir reversert, mens alt det som er bra ved det som regjeringen har fått til,  blir reversert.


Hvis du er negativt berørt av noe sittende regjering har vært ansvarlig for, så bør du først vite at ditt parti vil reversere dette, før du stemmer på det.

De minste partiene

I dagens innlegg har jeg ikke nevn alle partiene som stiller. Pensjonistpartiet, MDG og Rødt er kanskje de mest relevante partiene under sperregrensen. Det har kanskje vært en del useriøse politiske parti i Norge opp gjennom historien (wiki). Hva tror bloggleser?