Om å være bevisst sin egen bruk av digitale medier

Det vi ser, hører eller leser bidrar til å påvirke oss. Jeg begynte å tenke mer på hvordan min bruk av digitale medier kan påvirke humøret mitt.


Mye av min tid på Internet går ofte med til å prøve å finne noe interessant. Det er svært mange som har noe å fortelle. Mye av det kan være spekulasjoner av ulik slag. Noen spekulerer i hva vi kan vente oss av økonomisk utvikling. Hvor stygg vil inflasjonen bli?

Andre spekulerer i utfallet av meningsmålinger eller politiske valg. Hvorfor er den totale oppslutningen til regjeringen kun på 23,9% (AP: 18,2% + SP: 5,7%)? Kan det være at noen opplever det slik at Norge har begynt å forsyne utlandet med så mye strøm at vi selv blir hjelpeløse i forhold til egen strømforsyning?

Kan det være på grunn av en helseplattform som gjør at St. Olav har blitt et dysfunksjonelt sykehus, fordi det er for dyrt for politikerne å rette på det som har gått galt? Er det kanskje bare en myte at Høyre, som gjør det bra på meningsmålinger (31,5%), tilbyr noen bedre løsninger?

Jeg har innsett at det å høre om politikk og nyheter, kan en litt negativ innvirkning på humøret mitt. Kanskje jeg i større grad burde velge det bort. Jeg har tenkt på muligheten for å kraftig redusere bruken alle digitale medier for en periode.


Kanskje jeg burde gjøre det til vane å reflektere over egen mediebruk. Hvordan antar jeg at at planlagt mediebruk vil kunne påvirke humøret mitt? Og i etterkant: Ble humøret mitt påvirket i negativ retning av denne mediebruken?

Før jeg slår på TV-skjermen kan jeg tenke over hva jeg tror kanalene vil komme til å vise. Er det slik at en kanal som heter History channel, vil vise programmer som dreier seg om historie? En gang i tiden var det slik at de sendte historie, men nå sender de mer eller mindre kun reality-TV. Hver gang jeg blar forbi kanalen, tenker jeg på hvor skandaløst det er at de sluttet å sende historie.

Det er flere andre kanaler som også har mistet sin opprinnelige identitet. De har alle forfalt etter samme mønster. Kanalens eiere vet at reality-TV er den billigste TV-underholdningen de kan lage. Antageligvis er det så billig å lage at de ikke bryr seg om folk vil se på eller ikke.

Gradvis blir det slik at alt av kanalens innhold blir reality-TV. Når det først har tatt over, vil det aldri forsvinne. De vil aldri klare å snu. Reality-TV er som en trist uhelbredelig sykdom for TV-kanalene. Stort sett hater jeg alt av engelsk-språklig reality-TV som finnes i kanalpakken.

En annen ting som jeg misliker ved TV-kanalene, er mengde innhold som er sendt i reprise. Nyhetskanaler sender svært mye reprise igjennom dagen.

Jeg har innsett at det å slå på en TV-skjem kan påvirke humøret mitt negativt, fordi jeg synes det er så mye søppel der. Jeg bør i større grad velge det bort. Hvis man føler på et hint av kjedsomhet, kan det være fristende å slå på skjermen likevel. Kanskje det er bedre å føle på litt kjedsomhet enn å se på søppel.

Hva med strømmetjenester? Det føles som et slags arbeid å finne noe som er verdt å se. Hvis jeg bruker tid på å finne noe, uten å klare å finne noe interessant, vil det også påvirke humøret negativt.


Men hva skal jeg da gjøre med tiden min, hvis jeg i større grad velger bort så mange ting? Noe av tiden min går med til å spille fløyte, piano eller andre musikkinstrument. En gang i uken danser jeg argentinsk tango. Kanskje jeg kan tenke mer på hva jeg kunne fortalt til folk av interessante ting i samtaler. Kan det kanskje også være slik at for mye bruk av digitale medier, kan stå i veien for gode ansikt til ansikt samtaler mellom mennesker?

I dagens innlegg har jeg skrevet om hvordan digitale medier kan påvirke humøret negativt. Hvis jeg i større grad er bevisst på hva som kan påvirke humøret mitt negativt, vil jeg kanskje også bli flinkere til å velge det bort. Kanskje det vil ha en positiv effekt å i større grad velge det bort, selv om det skulle førte til litt mer kjedsomhet. Effekten av å velge bort, kan være at jeg i større grad klarer å tenke på noe som jeg anser som trivelig.