fredag 16. april 2021

Noen tanker om generøsitet og livssyn


Bagwan Rajneesh fikk spørsmålet: “Er det noen del av kristendom, hinduisme, buddhisme, noen av de etablerte religionene som du mener er bra?” Hans svar var: “Ingenting er.”

Jeg tror det finnes ganske mange mennesker som er overbevist om at det aldri har kommet noe godt ut av religion. Hensikten med dagens innlegg er å prøve å vise at det kan finnes positiver sider ved religion, som et motsvar til forestillingen om at alt ved religion er ille.

I buddhisme er generøsitet en viktig verdi. Den første av Siddhattha Gotamas perfeksjoner var generøsitetsperfeksjonen (daana parami). Generøsitet kan være et godt ideal. Det er også større sjanse for at det kommer noe godt ut av den generøse handlingen, hvis det er gjort noen gode refleksjoner på forhånd. En buddhist vil kanskje reflektere over tre elementer:

-Hva har jeg å gi?
-Hva er sannheten om den eller de som ville blitt mottager av den generøse handlingen?
-Vil det forbli positive konsekvenser av handlingen i et lengre perspektiv?

Jeg har ikke en veldig god innsikt hva det buddhistiske livssynet er. Jeg har inntrykk av at det kan være viktig for en buddhist å reflektere over disse tre ting (giveren, mottageren, om det fungerer i lengden). Kanskje de vil filosofere over andre muligheter for hva som ville vært en god gjennomføring av generøsitet.

For meg virker det som en buddhist gjerne har det som førsteprioritet er å sikre seg mot å være kilden til noe vondt. Å gjøre noe som kan være kilden til noe godt, er mindre viktig enn å ta hensyn til førsteprioriteten. Hvis det er usikkerhet om involveringen vil føre til noe godt, er det slik at en buddhist gjerne vil unngå å involvere seg?

Mange situasjoner er slik at det er usikkerhet angående utfallet av en handling, selv om man mener godt ved det man gjør. Mange vil kanskje spørre: "Er det ikke godt nok at man mener vel med handlingene sine?" Dette blir kanskje uansett et sidespor i tematikken som det ikke er så viktig å ta opp i dagens innlegg.

Av og til er generøsitet enkelt å skjønne. La oss forestille oss en hund som kommer med en ball. På forhånd vet vi at hunden ikke har en vond fot eller at det ikke finnes noen annen helserisiko ved å løpe noen få meter etter ballen. Dersom du velger å kaste ballen til hunden, så vil hunden få en glede av å hente den. I det lengre løp kommer det ingen negative konsekvenser av denne handlingen.

Generøsitet mellom mennesker kan utspille seg omtrent slik: Jon ser muligheten til å være generøs. Han gjør en vurdering om Jan, som er den eventuelle mottager av den generøse handlingen, at det er et godt menneske med en god fornuft. Jon har også gjort en vurdering om at ingenting ved den generøse handlingen ville føre med seg noe negativt i et lengre perspektiv.

Etter å ha reflektert over den mulige handlingen, velger Jon å handle generøst. Jan blir glad av den generøse handlingen og klarer å uttrykke takknemlighet over handlingens verdi.

Kanskje vil Jan å spørre Jon om hvorfor han handlet så generøst. Jon svarer: "Siddhattha Gotama inspirerte meg til å gjøre denne handlingen." Hvis Jan var ignorant angående Jon sitt motiv, så ville han tenke: "Jon er vel egentlig motivert av grådighet og drømmen å bli belønnet i et fremtidig nytt liv?" I dette tilfellet er ikke Jan en slik ignorant person.

Denne generøse handlingen har fortsatt en positiv verdi, selv om Jon hadde blitt inspirert av en religion til å gjøre handlingen. Er det ikke også rimelig å si at det i dette tilfellet har kommet noe godt ut av den buddhistiske religion?


Rajneesh, som jeg nevnte i starten av innlegget, sa at beviset på at det ikke finnes noe bra ved religion er at verden er i et rot. Jeg tror Rajneesh kan ha sett gale sammenhenger. Hvis planeten jorden er i et rot, så kan det skyldes andre ting. Mangel på velfungerende generøsitet kan være et problem. Det største problemet er kanskje at det finnes for mange mennesker med en for grådig mentalitet. Å fjerne all religion ville kanskje utgjort liten forskjell.


Hva kan motivere et individ til å leve etter idealer om generøsitet? Et individ kan være motivert av tanken å en gang få tilbake noe for det man har gjort. Noen kan også føle glede av å gjøre generøse ting for andre. Disse kan være motiver for generøsitet blant ateister. La os forestille oss en ateist som har følgende to egenskaper:

A: Dette det er person som ikke ser at han vil få noe tilbake for en generøs handling.
B: Dette er en person som ikke har glede av å gjøre generøse ting for andre.

Hva kan motivere denne ateisten til å gjøre en generøs handling? Det er mulig at jeg har oversett noe, men for meg ser det ut som det er sant at ingenting kan motivere denne ateisten til å gjøre noe generøst, hvis både A og B er tilfelle.

Man kan potensielt stille spørsmålet til mange mennesker, altså: "Hva kan motivere et individ til å leve etter idealer om generøsitet?" En del folk vil kanskje si: "Jeg vet ikke, og jeg bryr meg ikke." Noen vil kanskje spørre: "Hvorfor skal man i det hele tatt velge å være generøs?"

Jeg tror det er en sannhet at livet på jorden vil dø ut fortere hvis det er for mye egoisme blant mennesker på planeten. Samtidig er det vel kanskje slik at det er lite man kan si til et veldig egoistisk menneske, med håp om at vedkommende skal velge mindre egoisme. En person med psykopatiske trekk vil kanskje anse generøsitet som den største ignoransen i universet.

Det finnes mange psykologiske aspekter ved å forsøke å være generøs. En del mennesker prøver kanskje generøsitet i en periode. Dersom det koster for mye for over for lang tid, så vil man sannsynligvis gi opp på prosjektet. Man kan handle i troen om at den som gir, vil få. Det kan likevel oppstå personlige erfaringer som peker i retning av at dette ikke stemmer.

Nå tenker kanskje bloggleser følgende: "Hva tror du blogGeir? Er slik at den som gir også får?" Akkurat i dag er jeg litt fristet til å si at det er bullshit. Den som har lest på bloggen min tidligere i år, skjønner kanskje at dette ikke er mitt endelige svar. Kanskje er det slik at den som gir også får. Kanskje det ikke er slik at den som gi også får.

I dagens innlegg har jeg ikke foreslått at det finnes fordeler med det buddhistiske livssynet som ateistene ikke ser. Jeg gjentar det jeg skrev tidligere: Hensikten med dagens innlegg er å vise at det kan finnes positive sider ved religion.

Om bloggleser finner noen interessante ideer i dagens innlegg, så vit: En hovedsaklig inspirasjon til å skrive dagens innlegg kom som konsekvens av at jeg så at Pawel hadde kommet med en konstruktiv tilbakemelding sist gang jeg skrev om livssyn (under overskriften: Kanskje). Takk til Pawel.

Jeg må også nevne at jeg har kommet over Youtube-kanalen til buddhistmunken Ajahn Sona, og at jeg burde ha satt av mer tid til å forstå buddhismen.