Årets kommentator 2019: Kristian

Under vises en oversikt over hvem som har kommentert på bloggen mest jevnlig gjennom året.


Januar-April: 4 innlegg
Kristian: 3
Pawel:1

Mai: 4
Brage: 3
Pawel: 1
Kristian: 4
Nils: 2
Sindre: 1
Brødmannen:1


Juni: 4
Pawel: 3
Unknown: 1
Kristian: 3
Atheisten:1


Juli: 4
Kristian: 2
Brage: 3
Anonym:1
Nils: 2

August: 5
Brage: 1
Pawel: 2

September- desember: 1


Summert: 22 innlegg (= mulige poeng).

Kristian: 12
Brage: 7
Pawel: 7
Nils: 4
Anonym:1
Atheisten:1
Brødmannen:1


Kristian er altså årets vinner.

Tid for å tenke nytt

Perioden med forutsigbare faste innlegg har stoppet opp. En hovedsaklig årsak til dette, er at jeg har vært i dårlig form. Jeg har har kommet meg nå. Jeg fikk ikke stemt i lokalvalget, men jeg var uansett svært usikker på hvem jeg skulle stemt på.

Kanskje hadde jeg latt være å stemme, selv om jeg hadde vært helt frisk. Problemet med valget var at den offentlige lokaldebatten så ut til å være helt fraværende. Jeg mener at det må etiskere en offentlig debatt, hvis man skal skjønne bedre hva det er man kan stemme på.

I det siste har jeg tenkt at tiden inne for å revurdere deler av min livsstil, og at jeg bør tenke nytt om hva jeg burde bruke tiden min på. Hvis jeg ikke lenger opplever det som underholdende å se fotballkamper, så kan jeg bytte det ut med andre interesser.

En hovedsaklig årsak til at jeg tidligere fulgte med på spansk fotball, var at FC Barcelona og Real Madrid CF var forutsigbare på en positiv måte: De var gode på å levere underholdende fotball. Dette er ikke forutsigbart lengre, så i utgangspunktet tar jeg pause fra dette.

Jeg forsøker også å ta en pause fra å følge Manchester United også. Det er ikke like enkelt, fordi jeg er omgitt av mennesker som er nysgjerrig på denne fotballen.

I de tre første månedene til Solskjær, fantes en sterk vinnermentalitet i klubben. Det var et uttalt mål å forsøke å vinne mot alle motstandere. Denne mentaliteten ser ut til å ha fullstendig forsvunnet, og det ser ikke ut som om laget under Solsjær vil noen gang finne tilbake til den. Kort sakt: Jeg tror dessverre at Ole Gunnar Solskjær ikke kommer til å lykkes.

Hvis det uansett skal gå så dårlig med klubben, så kan det kanskje være verd å satse en krone på at United vil slite med å ta 3-poengere. For eksempel: dobbel sjanse på uavgjort etter borteseier til Arsenal, når de møtes på Old Trafford (Uniteds hjemmebane). Hvis også Brent De Cesare (også kjent som Mark Goldbridge) er pessimistisk til lagoppstillingen før kampen begynner, så kan det være verd å satse hele 2 kroner. Han bruker å dele sin mening på youtube, før kampen starter.


Interessen for å følge politikk har også blitt svært redusert. Det er så mange ting som er skandaløst og sirkus-aktig der ute i det politiske landskap, at jeg føler at jeg i hovedsak bare blir i dårlig humør av høre om det. Individer med makt, har en tendens til å misbruke makten sin. Det er kanskje bedre om jeg bevisst lar være å høre om det.


Men hva skal jeg finne på av nye interesser? Jeg har snust litt på muligheten for å sette meg mer inn i religion og livssynsspørsmål. Nå for tiden har jeg å forsøkt forstå hinduismen bedre.

Jeg er usikker på hvor jeg burde begynne. Bør jeg lese eller lytte til upanishadene eller kanskje mahabharata? Kanskje det er nyttig å høre på opptak (på youtube) av foredrag fra Jagadguru Kripaluji Maharaj. Til å være moderne foreleser, virker Swami Mukundananda litt interessant (også på youtube).

I utgangspunktet kan hinduismen virke litt uoversiktlig ut, siden det er så mange vesen og konsepter å holde styr på, som for eksempel Krishna, Vishnu, Shiv, Brahma og Brahman. Jeg synes det er lettest å forså konseptet Karma. Men si om man mener sitt beste og har gode intensjoner, men likevel skaper mye negative konsekvenser... Hva slags karma har man da?


Jeg under meg litt hvordan religiøse ikke-kristne ser på bibelen. Kanskje er en slik bok blir kort oppsummert som en depressiv fortelling en person som antageligvis mener vel, men likevel får en skjebne av å bli torturert til døde. Selv om det virker mest depressivt, har boken likevel inspirert mange mennesker opp gjennom historien.


Har bloggleser forslag til hvordan man kan tenke nytt om sin livstil? Eventuelt andre tanker om fotball, politikk eller livssynspørsmål?

Uke 35: The Heartbreak Kid (1972, 2007) og noen tanker om dating og forhold.

For noen uker siden inviterte Kristian (bror) meg til å se filmen: The Heartbreak Kid (1972). Han hadde hørt at denne var favorittfilmen til Jerry Seinfeld.

Fra filmen: Samme dag som hovedkarakterene Lenny og Lila ble gift, begynte Lenny å se irritable sider ved Lila. Han fortsatte å se irritable sider ved henne de neste dagene. Som seer kan man tenke: "Stakkars deg Lenny. Hvordan kunne du ikke se hvor irritabel Lila er? Du har nok gjort en tabbe ved å gifte deg med henne."

For min del var det nesten ingenting komisk ved filmen. På IMDb står det at filmen hører inn under kategoriene: komedie, drama og romanse.  Jeg opplevde filmen mer som en litt kjedelig tragedie.

Kristian stoppet filmen etter omtrent 40 minutter. "Dette kan vi ikke fortsette å se på", sa Nils. Jeg var enig i at filmen til da, hadde vært kjedelig og litt for treg. Kanskje jeg burde gå så langt som å si at filmen var altfor treg. Likevel foreslo jeg at vi kunne forsøke å se filmen i et kvarter til, fordi jeg mente det ville være interessant å bygge et referansepunkt på hva Seinfeld anser som kvalitet.

Filmen hadde kvaliteter ved seg. Man kunne nesten glemme at Lenny var en rolle spilt av Charles Grodin, på grunn av hans overbevisende skuespill. Slikt er mangelvare i mange andre filmer.

Å finne ut at man ikke passer sammen, etter at man har giftet seg, er ganske trist. Jeg tror det er sannsynlig at det finnes mange mennesker på denne jorden som er ulykkelig gift. Jeg fikk en følelse av at man kunne lære noe av plottet til filmen.

Kristian satte på en annen film: The Heartbreak Kid (2007). Plottet skulle være omtrentlig det samme. Han hadde troen på at denne kunne være bedre. Det var gjort mange justeringer på plottet. Filmen var mindre treg, og det var lagt til flere sub-plots.

Hovedkarakteren het Eddie (i stedet for Lenny). Nå var det en fokus på hvordan de to møttes, og årsaken til at de giftet seg. Filmen la veldig vekt på hvordan omgivelsene var med å å påvirke hans meninger og valg. Eddie var omgitt at mennesker som hadde omtrentlig følgende holdning: Er hun pen, så er hun den rette for deg.

Det var på mange måter positivt av filmen var mindre treg, men det det var elementer ved sub-plots som bidro til at filmen fremsto som svært lite troverdig. Eddie trodde han hadde giftet seg med drømmedama, men det viste seg at denne damen var så forferdelig uutholdelig at det ikke lenger var en troverdig story.

Det fremsto som en prioritering hos filmprodusenten at det måtte være mye større avstand mellom det Eddie trodde han hadde fått, og det han faktisk fikk.  Det at jeg følte at filmen hadde blitt så lite troverdig, gjorde at jeg sluttet å se videre i filmen (etter omtrentlig halvveis inn i den).

...


Å ha skrevet kort om disse to filmene, tror jeg er en godt introduksjon til skive om tematikkene som finnes i dem.

Jeg tror følgende er sant: Det er 3 forskjellige livssituasjoner man kan havne i.

1) At en møter "den rette", at en lever godt sammen og at ens liv blir berde som konsekvens av det.

2) At man lever alene. Kanskje har man lært seg å trives godt i sitt eget selskap.

3) At man møter noen som ikke er "den rette", men at man likevel har latt vedkommende bli en del av livet sitt, at man ikke lever godt sammen, og at ens liv blir verre enn det å skulle leve alene.

Hvis man kan velge, så vil vel alle vele utfall nummer 1 for seg selv. Utfall nummer 3 er antageligvis det verste av disse.


Hva som står iveien for at selveste blogGeir skal finne "den rette"?

Et slikt spørsmål tar utgangspunkt i løsningen på slike ting er ganske enkle, men i virkeligheten kan slike ting være langt mer kompliserte. Det meste er vel mer komplisert enn man klarer å forklare. Jeg kan forestille meg av hvis man kunne summert antall mennesker jeg ville ansett som attraktiv, med antall mennesker som ville ansett meg som attraktiv, så har man kanskje et relativt lite tall. 

En av de mest hovedsaklige utfordringene, dreier seg om å treffe på gjensidighet. Med å treffe på gjensidighet mener jeg omtrentlig noe slikt:

Premiss 1: At en singel person A tror eller tenker at en singel på person B er attraktiv, og at person B har gjensidige tanker om person A.

Premiss 2:  At person A og B (etter kort tid) møtes igjen.

Premiss 3: At gjensidig attraktivitet vedvarer over tid.

Hvis premiss 1, 2 og 3 inntreffer så har man truffet bra på gjensidighet.


Dessverre er helt andre utfall langt mer utbredte og sannsynlige. Kanskje er det mest sannsynlige utfall at ingen av de 3 premissene inntreffer. Slike ting kan utspille seg:

- En singel person A tror at en singel person B er attraktiv, men så finner B at A ikke attraktiv. Da må begge akseptere at det ikke kan være den rette.

- Kanskje var det noe mellom A og B, men av en eller annen grunn møtes de aldri igjen, og ingen av dem vet hvordan de kan møtes igjen.

- Person A og B trodde kanskje at det var noe mellom dem, men så finner minst en av dem ut at de ikke fungerer sammen, eller at det er usannsynlig at de kan fungere sammen. En av dem velger så å gi opp på relasjonen mellom de to. Begge må akseptere at det ikke funger.


Selv om det var mulig at man kunne forholdt seg til et gudommelig nivå av store mengder data, så kan det tenkes at gjensidighet kan være en utfordring. Det dreier seg om potensiell overlapp av interesser.

Kanskje er det ikke så lett å beskrive hva jeg selv ser etter. Kanskje er jeg også ikke helt sikker på hva jeg bør se etter. Jeg har en forestilling av at jeg absolutt hater for sterk flokkmentalitet. Evolusjonspsykologene vil vel antageligvis si at livsfarlig å ikke ha flokkmentalitet. Både menn og kvinner har minst litt flokk mentalitet. Jeg har likevel inntrykk av flokkmentalitet i gjennomsnitt slår ut omtrentlig 1000% sterkere hos kvinner enn hos menn.

Kanskje jeg overdriver, men jeg har inntrykk av følgende: Hvis flokkmentaliteten hos kvinnene sier at man skal gni seg inn helseskadelige kjemikalier både i fjes og hår og kropp, så vil mange av dem gjøre det. Hvis flokken sier at det meste av øyenbrynene skal vekk, så vil mange i flokken gjøre det.

Jeg har hørt at det for eksempel blant unge jenter og kvinner Norge, og enda verre grad i Kina, har blitt svært utbredt med kosmetiske inngrep. I Norge finnes det eksempler på at kvinnene diskuterer mellom seg på debattprogrammer på tv at dette har oppstått.  Kanskje er dette et slag uttrykk for at noen i flokken synes det er forkastelig at kirurgiske inngrep skal være betingelse for å være del av flokken.

Mitt inntrykk at at kvinner har en tendens til å fokusere overdrevent mye på eget utseende, og at flokkmentaliteten blant kvinnene er med på å forverre problemet. Spør du meg hva som er attraktivt, så er det alltid den naturlige hårfargen som er den mest vakre, uansett hvilken farge det er. Øyenbrynene er finest, når de ikke fjernes. Mange blir ikke penere av å gni fjeset og hunden inn i kjemikalier. Og de som begynner med kosmetiske inngrep? De risikerer vel å ende opp med å se ut som Michael Jackson, slik han så ut på 90-tallet. Han ble ikke penere av inngrepene, det selv om han påsto at han kun hadde tatt to av dem.

Utseendet teller litt, men er langt fra det viktigste. Noe av det aller viktigste for meg, dreier om etikk og moral. Hvilken situasjon man befinner seg i, kan ha stor innvirkning på hva en person velger. Psykologen Philip Zimbardo har lagd flere eksperiment der deltagerne i eksperimenter har valgt ulike ting, selv om det etisk riktige virket åpenbart.

Dagens innlegg er allerede for langt til at jeg vil forsøke å gjengi eksperimentene. Likevel: Å gjøre det etisk riktige, er en kvalitet som jeg vurderer som attraktiv. I forhold til denne type valg, er personers attraktivitet veldig "enten eller". De som gjorde det etisk riktige, viser at de har en kvalitet som gjør bidrar til å gjøre dem attraktiv. De som gjorde det som var uetisk, er ikke attraktive.

Å unngå å være kjedelig, er ganske viktig. Kanskje er jeg selv kjedelig av og til, selv om jeg forsøker å unngå å være det. Folk har sikkert delte meninger om hva som er kjedelig eller ikke. En slik tematikk fortjener et helt eget innlegg.

Hvis jeg skulle forsøkt å se meg selv utenfra, og samtidig beskrive mest mulig ærlig hva jeg er, så er det kanskje flere ting jeg måtte innrømme angående meg selv. Jeg tror at jeg kan fremstå som en litt rar person. Jeg er ganske slakk, og jeg liker ikke løpe for mye rundt. Jeg liker faktisk ikke å gå så mye heller. Det blir mange timer med å sitter foran pianoet og spiller musikk, eller sitte i sofaen med en laptop på fanget. Jeg har brukt mye tid på å forstå verden, med dette redskapet, men har blitt mindre interessert i det.

Det som er mest sant om meg selv, er kanskje noe jeg både ville og burde nøle med å presentere meg som. Samtidig er jo autentisitet viktig. Jeg misliker jo all form for falskhet hos meg selv og andre.

Jeg vet ikke hvilke tankemønster som er mest utbredt blant den kvinnelige befolkningen. Kanskje er et spesifikt utvalg av overflatiske kvaliteter, som mange har tendenser til å se etter. Jeg vet det finnes de som er svært opptatt av høyde. Er en minimumhøyde på 180 centimenter, eller kanskje 190 centimeter som er attraktivt? Selv er jeg nesten 175, og jeg har ingen planer om å mystisk bli 15 centimeter høyere.

Hva enn kvinnene har en tendens til fokusere eller tenke på, er det kanskje best å ikke spekulere så mye over. Å være seg selv er svært viktig. Jeg tror det er usunt å forsøke å justere seg for mye i forhold til andres meninger.


Hva slags fremskritt gjør jeg selv i forhold til å møte "den rette"?

Den mest grunnleggende sannhet for meg, i forhold til dette, er at jeg har blitt ganske så passiv. Det psykologiske svikter. Hvis jeg skal begynne å forsøke å gjøre fremskritt i forhold til dette, skjer det nesten automatisk at en del av min hjerne blir aktivert, som jeg ikke egentlig liker: Å havne i den mentale tilstand av å bli håpefull.

Å være håpefull, har en tendens til å bli etterfulgt en annen mental tilstand: Å bli fylt av skuffelse. Til slutt må man kanskje velge å arbeide med en tredje mental tilstand: Å klare å gi slipp på sine håp.

Utfall av å forsøke å lete etter "den rette", er nesten alltid veldig kontrastfyltst. Det er ikke det samme som å gjøre fremskritt inne det å for eksempel lære seg å spille piano. Hvis man setter av 1000 timer til å lære seg å spille piano, så vil man nesten helt garantert sitte igjen med et verdifullt resultat, i form av klare å spille en melodi (eller flere).

Hvis man setter av 1000 timer til å finne "den rette", kan man likevel ende opp med ingenting som resultat. I en slik sak finnes ingen garanti om å gjøre fremskritt, uansett hvor mye tid man har brukt.



Hvor er det mest sannsynlig at jeg møter det rette?

Er det for eksempel mulig at jeg møter "den rette" via min hobby som er å danse Argentinsk tango?  Mitt korte svar er: Nei/Svært lite sannsynlig. Kanskje jeg tenkte at det var mulig, da jeg var yngre og deltok i studentmiljøet Ntnui tango.

Da jeg var aktiv, var det et forutsigbart mønster av at nesten alle de som begynte med tango en høst, hadde sluttet til neste høst. En tidligere instruktør i miljøet, flyttet tilbake til Argentina, og kunne dermed ikke bidra mer.  Han som var mye til stede da jeg begynte, fikk problemer med kneet. Om han har mulighet til å vende tilbake, så er ferdighetsnivået ikke nødvendigvis så høyt.

For flere år siden, tilbød jeg meg å være fungerende instruktør og leder for Ntnui tango, men følte meg i stedet oversett som en potensiell ressurs, da han som var leder for daværende dansegrupper, sammen med hun som var daværende leder for Ntnui tango, valgte en nybegynner til å fungere som fremtidig leder og instruktør.

For meg virket det som om den ene lederen hadde rett og slett glemt å invitere meg til årsmøtet, der hvor beslutningen ble tatt. Den andre lederen hadde gjort gjort en bevisst vennetjeneste for en venninne, og brydde seg ikke om at jeg hadde sagt at jeg kunne ta over. Jeg var ikke verdens beste danser, men jeg var hvertfall ikke helt fersk heller.

Det ville være meningsløst for meg å være tilstede for å se på hva en amatør gjør i forhold til nybegynnere. Jeg trakk meg derfor vekk fra studentmiljøet, men jeg fortsatte videre med min hobby ved byens tangomiljø. Ved Trondheim tango, har vi i mange år tilbydd gratis tilgang til vår practica, for nybegynnerne i studentmiljøet. Likevel ser jeg at det nærmest aldri kommer noen fra det miljøet for å danse.

Jeg vet ikke hvem det er som, per dags dato, instruerer der. Jeg ser jo likevel at personen som er ansvarlig å være instruktør, ikke kommer for å øve hos Trondheim tango. Det er et valg jeg ikke kan respektere. Jeg mistenker at studentene møter en elendig introduksjon til tango, og at de fleste derfor slutter tidlig.

Trondheim tango sliter forøvrig med å rekruttere unge mennesker til å drive med denne fantastiske hobbyen. Dette er neppe spesielt for vårt miljø, men vanlig tendens over hele verdens tangomiljø. Jeg har vært den yngste, faste deltageren i miljøet over fler år nå. Om det finnes single kvinner, så er de neppe spesielt mye yngre enn 40 år gammel. Hvis en person er over enn viss alder, så er vedkommende neppe "den rette". Over 33 år gammel, kanskje for gammel. Jeg er usikker på hva som eventuelt ville være for ung for meg.

Jeg tror det er mer sannsynlig at det blir fred mellom Israel og Palestina, enn at jeg finner "den rette" via tango. Med andre ord: Svært lite sannsynlig. Det er kanskje til og med mer sannsynlig at jeg møter "den rette", på sykkelstien mellom der jeg bor og dit jeg drar.


Det får meg til å tenke på en annen tematikk: Det å potensielt skulle stoppe opp for å snakke med noen på sykkelveien, lurer jeg på om kanskje er for ulogisk, og litt for usannsynlig til at det skulle gitt maksimalt positivt utfall i forhold å være på jakten etter "den rette". Noe sånt ville kanskje heller føre til død og ødeleggelse. Det er vel også usannsynlig at en tilfeldig person på sykkelveien også skal være singel, i rette alder og så videre.

Men hvis noen skulle finne tenke noe spesielt om meg, der jeg suser forbi på sykkelen, så kunne vedkommende kanskje gjøre et google søk. Og så skriver vedkommende inn i google hva hun har sett. Måtte isåfall skrevet noe sånt som:

-Bor kanskje innenfor en 5 kilometers radius fra Vikåsen, Markaplassen, Reppe, Ranheim, Sagplassen, Sæterbakken, Forfunalia.
-Sykler av og til langs Jonsvannsvegen, Vikelvveien eller Kockhaugvegen.
-Svart sykkel.
-Brunt hår.
-Lys hudfarge. En som har sittet i skyggen hele sommeren?
-Kjempe superduper rar person.
-Men sykkelhjelmen var i det minste på. (Det er svært sjeldent at jeg ikke bruker sykkelhjelm. Ifjor syklet jeg med mørkeblå hjelm, men skaffet en ny siden noen hadde lånt min hjelm. I en periode i år syklet jeg med hjelm som hadde gul markerigspennfarge (er det det fargen kalles?). Men jeg skaffet meg en ny hjelm (2019), fordi denne ble mistet da noen lånte den. Jeg er usikker hva jeg skal si slags farge den nye har. Skal jeg si at den er blå, mørkeblå eller kanskje litt turkisblå?)
-Sukk

Hva med sånne datingsider og dating apper?

Mitt inntrykk er fortsatt at match.com er den minst håpløse av slike sider, selv om også de ikke er spesielt overbevisende, og at tinder (det mest utbredte) har den mest håpløse designen ved seg. Jeg skrev om det i fjor.

Facebook har ennå ikke langsert sin tjeneste (Facebook Dating) i Norge, selv om tjenesten ble annonsert for over ett år siden. Jeg synes det er rart at andre land skal få tjenesten lenge før oss i Norge. Kanskje Mark Zuckerberg har planer om å lansere tjenesten for Norge og Trondheim aller sist. Jeg tror likevel at det er sannsynlig at tjenesten blir den mest velfungerende datingsiden/datingappen, når det kommer, hvis den kommer. Å ha mye data, i tillegg til mange brukere, er en god betingelse for å lage en god tjeneste.


Jeg har vært litt forkjølet denne uken. Jeg har vært treg med å sette igang med å skrive ukens innlegg, og føler at jeg har vært minst 40 minutter for sen med å publisere. Vanligvis er det på en fredag det blir publisert. Når jeg våkner etter å ha hvilt, finner jeg kanskje ut av feilene og tabbene ved dagens innlegg. Shit happens.

Uke 34: Tanker om forskjellige ting

Det er fredag, men i det jeg begynner å skrive, har jeg ikke en bra plan for hva ukens innlegg skal handle om. Sånn har det vært i flere uker nå. Jeg spør meg selv om jeg kanskje skal droppe å skrive innlegg så regelmessig. Jeg opplever det som at den mest grunnleggende sannheten om min hverdag, er at det ikke er så veldig mye som skjer. Er det lite som skjer i hverdagen, blir det færre ideer om hva jeg skal skrive om. I skrivende øyeblikk forestiller jeg meg at dagens innlegg vil handle om litt forskjellig.

Det er flere av de interessene jeg har hatt tidligere, som har forsvunnet litt. Da tenker jeg mest på politikk og fotball. Jeg har blitt mindre interessert i å følge med på politikk og den offentlige debatten i flere forskjellige land. Jeg bør kanskje reflektere over mulige årsaker til min minkende interesse. Kan det være at jeg føler at jeg har forstått det som er å forstå? Kanskje jeg tenker at lite som skjer av konstruktive hendelser blant de som har makten?


Norsk politikk kan oppleves som litt kjedelig. Det mye som fungerer bra i Norge, hvis vi sammenligner oss med andre land. Jeg opplever det likevel slik at regjeringen har prestert i stelle i stand mye rot de siste årene.

Hva er for eksempel årsaken til nye tollreglene som kommer fra 1. januar 2020? Ved et tidspunkt var det slik at det var tollfritt på varer opp til et beløp opp mot 250 kroner. Regjering og samarbeidspartnere fant så ut at de skulle øke beløpet opp til 350 kroner.

I fjor fant de ut at de skulle fjerne 350-kronersgrensa helt. De nye reglene innebærer at man må betale toll, moms og fortollingsgebyr for de fleste varer. Fortollingsgebyet til de kjøpte varene kommer til å bli på 158 kroner. For mange varer betyr det en tredobling og firedobling i pris.

Jeg synes det fremstår som svært rotete at de som har makten, kan først øke grensen, før så å senere gjøre det mye verre (for kunden) enn det var. I tillegg er det synlig at det er snakk om svært brå endringer. Det ville vært langt mer forståelig om de gikk tilbake til en 250-kronersgrense først, eller at de i det minste hadde en 50-kronersgrense.

Det at de har snudd, kan ha sammenheng med innføringen sukkeravgift. Denne avgiften ble antageligvis innført, fordi regjeringen i større grad ville forsøke å styre kostholdet til folk. Mange folk har derfor valgt å bestille godteri fra nett fra for eksempel Sverige (og dermed unngår sukkeravgift på sukkervarer). Dette går dermed utover konkurransebetingelsene til Norske bedrifter som driver med det samme.

Endringene i tollreglene er det mest åpenbare eksempelet på rotete politikk som jeg kommer på. Tips: Skaff deg det du trenger av pakker, før de nye reglene trer i kraft.


På meningsmålinger sliter regjeringen veldig. De skal vekk i 2021, gitt at meningsmålinger fra i 2019 forblir. Årets laveste oppslutning for regjeringen på poller i år har vært:

- 2,2 for Venstre i mars.
- 3,2 for KrF i juni.
- 8,2 for Frp i juli.
- 21,6 for Høyre i juli.

De høyeste oppsluttingene på meningsmålinger har vært:

- 4,0 for Venstre i juli.
- 3,9 for Krf i juli.
- 12,3 for Frp i januar.
- 28,3 for Høyre i januar.

(fra pollofpolls)

Folket sier ifra til de med makten, at de har gjort feil, og jeg har inntrykk av at tilbakemeldingen er fullt fortjent.  Jeg tror de gikk alt for langt med endre de offentlige tjenestene til befolkningen. For meg virker det som om Senterpariet hadde mest rett i sentralisering og desentraliseringsdebatten. Spesielt folk i Nord-Norge ser ut til å mislike at det har blitt langt lengre transportavstander til de tjenestene de trenger.

Jeg tror ikke på prosjektet til regjeringen, selv om jeg ikke opplever å bli spesielt berørt av det. Jeg tror reiseavstandene til føde-avdelingene har for mange blitt mye lengre, uten at selve tjenesten har blitt bedre. For noen har reiseavstanden blitt 4 timer lang. På sommerstid blir enkelte fødeavdelinger helt utilgjengelig på grunn av ferie.

Når det gjelder politireformen, er mitt inntrykk av regjeringen faktisk har klart å forverre politivesenet, selv om politiet har fått langt mer av penger. Årsaken er at regjeringen, i tillegg til å gi mer menger, også har gått inn og bestemt hva pengene skal brukes på. Det blir sagt at 30% av ressursene blir brukt 3% av sakene, og at åpenbare saker ikke blir håndtert.

Jeg er ellers svært skeptisk til flere andre endringer som regjeringen har stått for:

-At togstrekninger i Norge ble lagt ut på anbud. Det ville kanskje vært bedre om politikerne heller gjorde tiltak for å forbedre NSB/Vy.

-At NSB fikk tillatelse til å endre navnet til Vy. Jeg tror det er en myte at en navne-endring forbedrer noe som helst, men heller kan forverre omdømme.

-At at helikoptertjenestene til helsevesenet ble lagt ut på anbud.


Jeg er skeptisk til ting som skjer i Norge under regjeringen: '

Nrk (2017): Subsidiert sauekjøtt skulle aldri vært solgt til Afghanistan

Aftenposten (2019): Norge har importert nesten 100 tonn sauekjøtt fra New Zealand

Den løken du kjøper i butikken er kanskje eksportert fra New Zealand (2019):
Europa mangler en million tonn løk

Regjeringen vil antageligvis nekte at det er deres ansvar at mat som kunne vært produsert i Norge, heller blir produsert produsert og importert fra andre siden av jordkloden. Like dumt er det vel om det som produseres i Norge av mat, skal havne på andre siden av jordkloden.

Jeg har inntrykk av at regjeringen står for en svært lite overbevisende landbrukspolitikk. Det at miljøpartiene ikke snakker om denne meningsløse transporten, er vel et tegn på at det egentlig ikke finnes gode miljøpartier i Norge?


En hovedsaklig årsak til regjeringslitasjen den siste tiden, dreier seg dessverre om noe så enkelt som bompenger. For meg virker det som om Frp skulle være xenofobenes og bilistenes parti. Venstre skulle være et miljøparti, men som også var mye mer liberal til innvandring og flyktninger.

På forhandlingrommet måtte Frp og Venstre velge hva som var viktigst for dem. Venstre måtte gi slipp på sin innvandrings og flyktninge-politikk, men fikk en liten seier innen miljø og klima. Frp fikk mye av sin innvandringspolitikk, men måtte gi mer slipp på sin andre sak. Frp ser ut til å tape velgere til et nytt parti: Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), også kjent som bompengepartiet.

Jeg tror også at det har kommet litt regjeringslitasje som konsekvens av veivalget til KrF i fjor høst. Internt i partiet, skulle de velge mellom 3 alternativer:

1: Å forbli samarbeidsparti til regjeringen
2: Å åpne for samarbeid venstresiden i norsk politikk. Det var dette Knut Arild Hareide ønsket for partiet.
3: Å gå inn i regjeringen til Solberg. Dette var det Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad ville.

Solberg gikk ut og sa at hun var villig til å forhandle om abortloven. Nrk, oktober 2018: Solberg avviser at abortutspill er desperat forsøk på å påvirke KrFs veivalg

Jeg tror likevel at Solbergs abortutspill var et desperat forsøk på å påvirke KrFs veivalg. For min del virket det hele ganske usmakelig. Jeg har forøvrig fått inntykk av at det er en viktig del av strategien til partier som Høyre og Frp å drive meg ganske utspekulerte og manipulerende "triks" innen kommunikasjon. Høyre brøt forresten personvernlovgivningen i 2013, men det får ingen konsekvenser (foreldet sak).

Kjell Ingolf Ropstad ble ny leder for KrF. Han representerer den mer konservative delen av partiet. For meg fremstår de konservative kristne livssynene som noe av det tristeste norsk politikk kan bli tilført. Jeg tror det innebærer flere konflikter mellom de kristenfolket og LHBT miljøet. Hareide gikk i pride-paraden, men Ropstad nekter å gå i den.

Det dummeste jeg kan forestille meg at regjeringen kan finne på å gjøre, er å involvere Norge i en krigs-allianse mot Iran. Hvis de gjorde dette, tror jeg hverfall de kommer til å miste makten ved neste valg. Partiet Rødt ser ut til å ha en partileder (Bjørnar Moxnes) som er veldig imot krig. Jeg bare nevner.


Det essenisielle med å følge med innen politikk, dreier seg om å finne ut hva man bør stemme på. Selv vet jeg ikke hvem jeg vil stemme på ved neste stortingsvalg. Jeg kommer ikke til å stemme på noe regjeringsparti. Jeg vurderer å stemme på Helsepartiet. Når det gjelder lokalvalg i Trondheim, vurdere jeg å droppe å stemme, siden jeg vet alt for lite om lokal politikk. For meg virker det som om mye fungerer bra i Trondheim.

Det er mye lettere å velge side i for eksempel amerikansk politikk. Jeg fan av den amerikanske politikeren Bernie Sanders. Det stemmer at jeg har blitt mindre interessert i å følge politikken i det landet, men det dreier som om hvor vanskelig det er å fungere som politiker i et land som er så overfylt med korrupsjon. Stygge ting skjer også innen britisk politikk.
 

Jeg legger merke til at jeg allerede har skrevet ganske langt. Likevel var det flere ting jeg hadde tenkt å skrive om.  Jeg så starten på to forskjellige filmer nylig. Jeg tenkte å skrive om kvaliteter ved filmene, selv om jeg ikke så igjennom hele filmene. Jeg tenkte også å skive noen tankter om forhold, dating, og det å møte "den rette". Dette innlegget får antageligvis en fortsettelse. Se ikke bort fra at fortsettelsen kommer allerede til neste uke.

Uke 33: Teodor tegner romvesenet Rynkabet

"Hva er et romvesen?" spurte jeg Teodor (min nevø) om. Han svarte: "Det er en som har trent seg på å være i verdensrommet."

"Hvor bor det romvesen?" spurte jeg. Han svarte: "På rynkabetplaneten. Den er ti ganger lengre vekk enn Blokk"

Han ville ikke svare hvor Blokk var. Teodor mente likevel at tegnekonkurransen skulle være å tegne rynkabetplaneten og romvesenet som bor der. I utgangspunktet skulle konkurransen være mellom Teodor og Eline (min niese), men Eline trakk seg fra konkurransen.

I stedet for å begynne å tegne, begynte Teodor også å lage nye regler. "De nye reglene sier at det er lov å velge å tegne Kristian i stedet", sa Teodor. Jeg fikk inntrykk av at han ville endre reglene, fordi han fant ut at det ville være vanskelig å tegne et romvesen og en planet. Jeg var hvertfall ikke interessert i å endre reglene. I stedet meldte jeg meg på konkurransen med min egen tegning.

Tegningen fikk totalt 5 poeng for:

 

- Et tre

- En bakke

- Et romvesen

- En rød sol

- En blå sol

Teodor begynte å tegne.

Han vant konkurransen og fikk 7 poeng for:

- Hele romvesenplaneten
- Havet
- Et stort tre
- Rødt lys
- Et romskip med boblebad, der hvor Rynkabet satt oppi.

I utgangspunktet vant han en 10-krone. Teodor forklarte at man kun får kjøpt en liten kjærlighet på pinne for 10 kroner, og at det derfor var en litt for liten premie. Jeg var enig i at det var for lite, så han fikk til slutt en til 10-krone til.

Uke 32: Bettingtips og meninger angående europeisk toppfotball 2019-20

(Skjermdump fra transfermakt 9 August 2019)


Premier League

Odds for vinner av ligaen, top 8 (fra Unibet):

Manchester City: 1.5
Liverpool: 3.75
Tottenham: 19
Arsenal: 34
Manchester United: 34
Chelsea: 41
Everton: 151
Wolverhampton Wanderers: 151

Jeg synes oddsen på City er for lav, med tanke på hvor jevnt det var i 18/19 sesongen. City, Liverpool og Tottenham er de eneste lagene jeg tror har potensial for å vinne. Liverpool og City er uten tvil de beste lagene, som også tilbyr mest underholdningsverdi i PL.

Min interesse for Premier League har blitt redusert, selv om kvaliteten på flere av lagene har gått opp. Jeg vurderer å boikotte helt, på grunn av de høye prisene for å se denne fotballen i Norge. Nettavisen lagde en god oversikt:
https://www.nettavisen.no/okonomi/hoy-regning-for-fotball-pa-tv---her-er-kampene-kanalene-og-prisene/3423825650.html

For kr. 399 per måned får man PL og et uforutsigbart utvalg av Champions league kamper (via rettighetshaver: TV2). Man får en "gratis" kamp i uka, hvis man har kanalen TV2Sport 1.

Jeg tror forresten av Solskjærs United kommer til å slite veldig. For meg virker det som om det satses altfor hardt på at Marcus Rashford skal fungere som velfungerende spiss og potensiell toppscorer. Det er en god spiller, men var ikke spesielt overbevisende da sesongen sluttet. Han er ikke god til å score mål. Laget som helhet mangler overbevisende målscorere. Jeg tror det beste de kan håpe på er en fjerdeplass.

Hvis kvaliteten fotballen er svært dårlig, så kan det være at jeg dropper helt å se kampene, selv om det er flere som inviterer meg til å se kampen sammen med dem. At fotball skal være underholdning, er langt mer viktig enn underholdningsverdien av at det er en nordmann som leder laget. 


La Liga

FC Barcelona: 1.5
Real Madrid: 2.75
Atlético Madrid: 12
Valencia: 101
Sevilla: 151
Athletic Club Bilbao: 501
Getafe: 501
Real Betis: 501

Også her mener jeg at kun 3 lag har mulighet til å vinne: Barcelona, Real Madrid og Atlético Madrid. Jeg har liten tro på at Real kan vinne, selv om de har vært veldig aktiv i sommer med å fornye stallen. Jeg tror det blir en midlertidig ustabilitet i laget, fordi er for mange endringer som skjer samtidig. Jeg synes oddsen på Barcelona er for lav, men oddsen på Atlético Madrid synes jeg er brukbar.

Jeg mener at Barcelona, Real og Atlético alle 3 er klubber som tilbyr langt høyere underholdningsverdi å følge enn å følge United. Det kan også være verd å få med seg noen av kampene til Real Sociedad, hvis Martin Ødegaard spiller.

Det er strømmetjenesten Strive som tilbyr disse kampene til kr. 99 per måned. Man får Serie A med på kjøpet, selv om man ikke har interesse av det. Jeg skulle gjerne sett at kampene ble mer tilgjengelig via ulike TV-abonnement. At det ikke kommer via tv, er med på at det blir mindre interessant å følge.


Serie A

Juventus: 1.45
Inter: 5.5
Napoli: 7
AC Milan: 31
Roma: 41
Atalanta: 71
Lazio: 101
Fiorentina: 151

Juventus, Inter og Napoli gode lag, men jeg har ikke hatt for vane å følge ligaen. Det er mye interessant som skjer rundt Inter for tiden, med både manager Antonio Conte og spiller Romelu Lukaku til klubben i sommer. Jeg kan vurdere å følge litt mer på Serie A. Jeg er ikke uenig i oddsen som er satt på Juventus som vinner av ligaen.


Bundesliga

Bayern München: 1.3
Borussia Dortmund: 5
RB Leipzig: 17
Bayer Leverkusen: 34
Borussia Mönchengladbach: 151
TSG Hoffenheim: 151
VfL Wolfsburg: 201
Eintracht Frankfurt: 301

Selv om Bayern har vunnet mange år på rad, synes jeg oddsen er altfor lav. Avstanden mellom Bayern og Dormund har minsket betraktelig og ser ikke bort fra at de kan vinne. Jeg må innrømme at jeg har fått svært liten interesse av å følge tysk fotball.


Ligue 1

Paris SG: 1.08
Lyon: 10
Lille: 31
Marseille: 31
Monaco: 36
Saint-Étienne: 51
Nice: 81
Rennes: 101

Jeg noterer meg en veldig lav oddsen på at PSG vinner. Ingen vist å satse på. Noen kamper gir kanskje god odds. Det kan være jeg følger PSG en gang i blant.


Champions League

Manchester City: 5
FC Barcelona: 7
Liverpool: 8
Real Madrid: 9
Juventus: 10
Bayern München: 11
Paris SG: 11
Atlético Madrid: 21
Tottenham: 21
Chelsea: 26
Borussia Dortmund: 34
Inter: 51
Napoli: 51
Ajax: 67


Jeg har ingen gode forslag på hvem vinner. Da City, PSG, Juventus og Atlético Madrid alle var slått ut i år, virket det som at Barcelona var gyldne kandidater til å vinne. Deres exit var i semifinalen mot Liverpool var derfor overraskende. Jeg ser ikke bort fra at Barcelona gjør samme feil en gang til.

Etter min mening var det ikke de beste lagene som hadde nådd finalene som nådd finalen. Selv Ajax mener jeg hadde bedre kvalitet ved seg enn Tottenham. Kvaliteten på spillet i finalen, var delvis skuffende. Ajax kommer neppe like langt  (semifinale) på mange år, siden deres beste spillere (de Jong og de Ligt)  solgt til Barcelona og Juventus.


Rettighetene til Champions League har gått til både TV2 og Viasat, og det hele har også blitt dyrere. Jeg kan klare å velge å droppe å se fotball helt, dersom det stadig skal bli dyrere og mer utilgjengelig.

Uke 31: Hunden Varga sin favorittaktivitet

Hva slags aktivitet liker Varga mest?

Svaret: Å ta imot eller hente en pinne som noen har kastet.

Hvis hun kunne snakke med ord, ville hun sagt: "Kan du være så snill å kaste pinnen en gang til?"


Varga har diabetes og får insulin etter sine måltider. Hun har også fått litt dårlig syn løpet av årene. Det er mulig at det svekkede synet kom som konsekvens av at vi i husstanden ikke med engang forsto at hun hadde diabetes. Symptomet vi burde ha oppdaget tidligere var at hun drakk unormalt mye vann.

Siden det er ei tispe, var kastrering en del av behandlingen. Da hun fikk insulin, ble synet mye bedre. Med tiden har vi også lært å skjønne om hun får for mye eller for lite insulin. Hvis vi blir usikre angående blodsukkerverdiene til hunden, bruker vi ACCU-CHEK FastClix for å få frem en bloddråpe. Det er barbert vekk hår fra hennes albuer, som er den delen av kroppen det virker å være enklest å hente en bloddråpe.

Vi bruker ACCU-CHEK Guide for å så måle blodsukkerverdiene. Jeg har testet dette utstyret på meg selv, for å få en idee om hva blodsukkernivået kan være på, når jeg føler meg spesielt sulten. Da jeg målte meg, hadde jeg litt under 5 mmol/L blodsukker i kroppen (ifølge dette apparatet). Det er er antageligvis ganske likt med sultfølelsen til hunder.

For å skjønne hundens forsøk å fortelle at hun har for lavt blodsukker, må man ha gode evner til å tolke hunden. Varga har også blitt flinkere til gi uttrykk for sine meninger. Hvis hun er veldig sta på at hun vil ha oppmerksomhet, før hun omsider går og legger seg ned ved siden av sin matskål, så tolker jeg det som om at hun er sulten.

Nylig hendte det at hun ikke ville spise maten sin. Hun skal kun få insulin etter måltidene sine. Det viste seg at det var fôret som var årsaken. Vi skjønte dette ved å tilby det kjente fôret og det nye fôret samtidig. Det var tydelig at hunden var selektiv på hva hun ville ha. 

Hvor mye insulin skal hunden ha? Det må justeres i forhold til hvor mye mat hunden får, og hva målinger av blodsukkerverdier sier. Vi vurderer det slik at hundens blodsukkerverdier bør ligge mellom 5 mmol/L som minimum i løpet av dagen, og 15 mmol/L som maksimum. Per dags dato, får hun to flate øse-skjeer med hundefôr, og etter hun har spist: 9 enheter fra en Insultard FlexPen. Måltider gis en gang om morgenen og en gang om kvelden.

Vi har flere erfaringer med håndtering av hundens diabetes, men de hovedsaklige erfaringene er nevnt. Jeg er overbevist over at Varga lever et ganske godt liv, selv om hun har diabetes.

Uke 30: Kristian og Gøkk slapper av

Kristian slappet av på sin nye avslappingspose og spurte: "Hvordan tror du det går med Solskjærs United i år?"

"De kommer til å slite med å forsøke å ta fjerdeplassen", svarte jeg.

"Han kommer til å slite som Horneland. Tredje eller fjerdeplass er det beste de kan håpe på. Det er likevel aktuelt å se på", sa Kristian.

Han hoppet oppi sitt avkjølingsbasseng. Jeg fikk en idee om å måle avkjølingen med varmekameraet.

Jeg hadde ganske mye varme i kroppen, før jeg badet.

Det var litt kaldt i bassenget, men ikke for kaldt.

Det var en betydelig kjøle-effekt etter bare noen få sekunder.

Gøkk er et kallenavn på meg selv, som Kristian av og til bruker. God helg.

Uke 29: Viktigheten av autentiske bilder

I går spurte jeg min bror, Brage, om han kunne ta et bilde av meg. Han advarte om at bildet ikke ville bli estetisk fint. Videre mente han at bildet ville bli finere om jeg tok av meg capsen og satte meg slik at jeg ville fått mer sol på meg. Jeg forklarte at et bilde med meg i skyggen, utgjør at viktig poeng i forhold til autensitet.

Jeg foretrekker å kle meg slik at jeg ikke blir solbrent. Jeg liker å bruke caps, slik at jeg ikke får så sterkt lys i øynene, i tillegg til å unngå å bli solbrent i fjeset. Parasollen utgjør noe av den samme funksjon som capsen, men bidrar i tillegg til å redusere temperaturen for den som sitter dens skyggen.

Ved hjelp av stangen til parasollen og klokkeslett (i dette tilfelle 12.49), kan man også kalkuere hvilken retning huset er vendt.

Etter hvert forsøkte jeg å ta et mest mulig autentisk bilde av Brage. Da han fikk se det, mente han at det var unødvendig mye rot i bildet. Vi ryddet litt, før han insisterte på å ta et nytt bilde av meg. Denne gangen uten caps og parasoll.

Det ble et delvis autentisk bilde av det, siden mitt ansikt gav uttrykk for hvordan jeg opplevde å få så mye sol i fjeset.

Jeg fant ut at jeg ville forsøke å gjøre et poeng av at jeg også kan ta estetisk fine bilder, hvis jeg først har det som mål, i tillegg til autensitet kan ofres. Kanskje er det best å like gjerne overdrive poesien i det også. Har man forståelse for kunst, kan man potensielt prate om et en blide i en time.

Hvis jeg skal tillegge en slags poesi til bildet over vil jeg si: Landskapet gir uttrykk for skjønnhet.  Det ledige setet kan uttrykke et savn for selskap.

Bildet over uttrykker en estetikk man definitivt ikke bør syte og klage over, fordi man har noe mer enn det vakre landskapet: Man har selskap.

Brage tok et til bilde av meg. Det ble mer estetisk fint enn det forrige han tok av meg, mente han. Han hadde ikke så mange forslag til poetiske innspill å komme med, kun at ett bilde kan si mer enn tusen ord.


I dag har jeg diskutert bloggen sammen Brage. Jeg fortalte han at det var risiko for at innlegget kunne bli uvanlig innholdsløst. Vi hadde jo diskutert ganske mye forskjellig denne uken, og det har skjedd flere nevneverdige ting.

Brage mente likevel at det kunne blitt det beste av alle innlegg, hadde det ikke vært for "sølt varme"-innlegget. Det skal tross alt litt til for å naturlig dikte opp et nytt uttrykk.

Jeg fortalte at jeg planla et innlegg med 6 bilder. Brage insisterte på at det måtte være 7 bilder. Argumentet var bevisst useriøst: 7 er tross alt et primtall. Han syntes et slikt argument var morsomt,  men han ønsket seg likevel ett til bilde, og han forbød meg å skrive at jeg hadde lyttet til forslaget, men likevel avslått det.

Det kom noen uventede brå vindkast, som førte til at parasollen knakk i toppfestet. Jeg fant ut at det kunne være lurt å dokumentere hvordan jeg fikset den.

Da er et bilde det enkleste.

Hva har dagens innlegg handlet om? Jeg er litt usikker. Kanskje bloggleser vet...

Uke 28: På ferie i Moen

Bildet over viser meg og den fine utsikten fra Moen-huset (Fauske, Nordland).

Det hadde blitt litt råteskader i noen planker på låven, derfor satte Trond (min far) igang med å reparere.

Trond har også et lite byggeprosjekt med å bygge gjerde til hytta på fjellet.

Jeg har vært på hytta i dag. På veien hjem, tok jeg bilde av soppene jeg fant. Hva slags sopp er det på bildet over?

Enn dette?

Det er en fin utsikt over Moen fra oppe i fjellsiden. Likevel undret jeg for meg selv hvorfor det er så mye hvit plast som brukes i jordbruket her i landet. De er ikke så pene. Finnes det virkelig ikke bedre alternativer?

Andre påfunn denne uken:

- Bake brød.
- Lage grønnsakssuppe.
- Spille på det elektriske pianoet.
- Prate med naboen.
- Sitte bak en parasoll og se på det fine landskapet.

Uke 27: Min nye hoverkart

På bildet over ser vi Kristian teste ut en hoverkart.

Han testet også ut kun på hoverboardet (ståhjuling).

Jeg ble inspirert til å skaffe denne, da jeg observerte en unge bruke den et sted på Vikåsen. Denne kostet omtrent 2000 kr totalt (og det var oppgitt 40% avslag i pris). Det er en Jetson U1 hoverboard og en Jetkart 1.0, og det er antageligvis et litt gammelt produkt. Jeg hentet den på tirsdag denne uken.

Det er mulig å sette delene sammen på en annen måte, men jeg fant ingen praktisk funksjon for det.

Det er lurt å ta med et lite tau, slik det vil kunne være mer behagelig å dra den med seg langs bakken, i tilfelle den går tom for strøm. Uten tau, vil den kun nå omtrentlig 70 cm over bakken, uansett om håndtaket settes foran eller bak.

For meg virket det som om svært lite hadde blitt gjort for at man som forbruker skulle kunne unngå eventuelle fuktskader. Jeg synes kontaktpunktet for lading, virket å være spesielt utsatt. Jeg har hittil lagt litt gaffateip over ladepunktet, når den er i bruk, uten at jeg vet hvor nyttig det er.

Selve dekselet er veldig utsatt for å få hakk i seg. Bildet viser at den allerede har fått noen hakk i seg. Disse har i hovedsak kommet som følge av at jeg har falt av den og at den har rullet rundt.

Jeg har funnet ut hoverkarten avgir ganske mye vibrasjon, selv om jeg kjører på ganske asfalt med relativt glatt overflate. Årsaken ser ut til å være at fronthjulet har lett for å plukke opp vibrasjon. Det justerbare festepunktet på stangen som går langs bakken, er ganske løst festet, og det kan også være årsak til vibrasjon.

Å kun kjøre hoverboardet, avgir betraktelig mye mindre vibrasjon. Det allerede har falt av en sku i det ene håndtaket, mest sansynligvis som følge av vibrasjon.

Det er relativt lett å ta av eller feste på karten.

I bruksanvisningen står det at jeg må lade batteriet, når batteri-lampen lyser rødt  (=19% batterikapasitet igjen). Jeg forstår det slik at jeg ikke skal bruke karten med slike batterinivå. Jeg synes er rart at det likevel er mulig å bruke karten helt til man er nede i 5 % batterinivå. Hvorfor kan den ikke bare slå seg av automatisk, når den når 19%? Brukeren må i stedet gå av karten, for å se hva slags farge det er på lampen.

I manualen står det også at maksimal distanse på fullt batteri, er 11 kilometer. Etter min erfaring er den reelle maksimaldistanse på 2,5 kilometer, gitt at man har en totalt høydevariasjon på omtrent 30 meter. Maks bakkestigning er 20 grader.

Jeg har dermed identifisert følgende potensielle bruksfelt:

-Til og fra besøk hos Kristian.
-Til og fra nærmeste butikk.
-Øve på balanse.
-Gå tur med hunden Varga.
-Være et sært syn for alle som observerer meg.


Jeg har ingen anelse om hvor lenge jeg kan forvente at produktet varer, før det blir i ustand. Jeg la heller ikke merke til noen enkel måte å skifte ut hjul, dersom de skulle bli utslitt. Finnes det folk i Trondheim som eventuelt er i stand til å reparere denne type produkt, og er det eventuelt økonomisk lønnsomt? Jeg har ikke inntrykk av at det lett å resirkulere produktet.

Jeg har neppe det beste produktet av denne typen. Hoverboardet er ganske tungt: 10 kg. Hjulene er ganske små. Jeg så en gutt i nabolage kjøre det som så ut som et ganske mye bedre hoverboard (med større hjul og mye lettere vekt). Hva tror eller synes bloggleser?

Uke 26: Geir danser tango 2019

Videoen over viser et klipp fra practica på tirsdag. Jeg danset sammen med Linda. Da jeg så på klippet av meg selv i etterkant, synes jeg at jeg var et komisk skue. Min positur var ikke så bra. Dette kan jeg gjøre bedre. Laila og Linda mente likevel at jeg så ganske elegant ut.

Tidligere klipp der jeg danser, kan ses her (oktober 2015).

Uke 25: Spirituelle og religiøse spørsmål

Over har jeg lagd en skala for spiritualitet og religiøsitet. Er det mulig å skrive om spiritualitet og religiøse spørsmål på en slik måte at det kan være interessant for hele skalaen av holdinger og livssyn? I dagens innlegg vil jeg iallefall prøve.

Jeg forestiller meg tre forskjellige typer av potensielle lesere. I den ene enden av skalaen har vi de som ikke på noen som helst måte er spirituell eller religiøs. I den andre enden har vi de som er svært religiøse eller spirituelle. En tredje type leser, er en som vil plassere seg selv et sted midt i mellom disse ytterpunktene.

Kan man ta skade av sitt ståsted på denne skalaen? Kan andre rundt deg bli negativt påvirket eller ta skade av ditt ståsted på denne skalaen? Kanskje det ikke finnes noen standardiserte svar på slike spørsmål.

...

Om leveregler

Det er mange religioner som sier at du skal ha spesifikke leveregler å leve etter, dersom du vil din egen sjel vel. Noen religioner er sterkt knyttet til karma. Dette ordet betyr "handling", eller "fruktene av dine handlinger". Tanken er at dine intensjoner og handlinger vil ha effekt på ditt fremtidige liv, eller din sjel ved et senere tidspunkt.

Jeg er ingen ekspert på å forklare det, og jeg ser heller ikke bort fra at kan finnes forskjellige forklaringer på hva det er. Karma kan være positiv, nøytral eller negativ. Når man får forklart hva karma er, så blir man ikke forklart helt konkret hva du bør gjøre i forhold til den, men istedet invitert til å selv forstå det. Jeg tolker følgende ut fra karma: Du bør velge å være mest mulig velmenende og ha fokus på å gjøre gode gjerninger. Du bør også unngå å gjøre onde gjerninger.

I vitenskapens verden er vi godt kjent med det å teste sine teorier opp mot observasjoner. Karma vil aldri kunne bevises eller motbevises. Noe kan eksistere, selv om det ikke kan bevises eller motbevises. Samtidig er det slik at det som ikke kan bevises eller motbevises, er kanskje noe som ikke eksisterer.

Det å velge å tro på karma, kan kanskje påvirke deg til å ville ønske å gjøre gode gjerninger og ellers være velmenende. Vil du da ha tatt skade av å ha trodd på det, hvis det senere skulle vise seg at karma kun var et fantasi-konsept?

Det kan være at du ikke valgte å tro på karma. Hvis det viser seg at karma ikke er et fantasi-konsept... Tok du skade av å ikke ha trodd på karma? Man trenger ikke å tro på karma for å bygge en positiv karma, gitt at det eksister.


Stopp ett lite øyeblikk, tenker kanskje bloggleser. Hvordan er dette innholdet ment å være interessant for en bloggleser som hverken er spirituell eller religiøs? Jeg har sannelig en utfordring der. Jeg har ikke planlagt det ukentlige innlegg godt nok. Det er kanskje best å brått avslutte innlegget her.

Uke 24: Piano og psykologi

Bildet over viser forskjellige noter som jeg har skaffet meg opp gjennom årene.

Jeg begynte å få pianospilling som interesse i desember 2015. Noteheftene som het "Pang på piano", var min introduksjon til å lære å spille. Den gang tenkte jeg bare på å lage en komisk musikkvideo til bloggen, og jeg tenkte ikke på at det kunne utvikle seg til å bli en hobby.

Min pianospilling utviklet seg litt de neste månedene, og jeg laget totalt 3 musikkvideoer i 2016. For den siste musikkvideoen det året, hadde jeg skaffet meg en egen mikrofon for å ta opp lyd. Tidligere hadde jeg kun brukt mikrofonen som var på mobiltelefonen.

I 2017 lagde det som per dags dato er den nyligste videoen. I etterkant følte jeg at jeg burde spilt litt bedre, i tillegg til at jeg burde jobbet mer med videoen. Av en eller annen grunn ble jeg mer passiv med tanke på å lage nye videoer. Jeg har likevel holdt på interessen for å spille piano. I en periode hadde jeg også en slags vane med å skaffe nye noter som jeg kunne spille. Jeg har ikke skrevet om min notesamling på bloggen siden november 2017.

Noter av Michael Jackson hadde jeg kjøpt før anklage-dokumentaren kom. På 1990-tallet likte jeg musikk-videoene til Jackson veldig godt. Jeg hadde også en CD jeg spilte. Anklagene han ble utsatt for på midten av 90-tallet, bidro til at jeg den gang mistet interessen for hans musikk.

Jeg tror det var i fjor en gang, at jeg valgte å skaffe disse notene. Negativt oppstyr rundt artisten hadde dødd litt ut, og han hadde jo aldri blitt dømt for noe. Jeg har fortsatt ikke sett anklage-dokumentaren. Så lenge det ikke finnes noe fellende bevis, så er det kanskje best å ikke dømme artisten på noen som helst måte.

Mye av notene som jeg har lagt til min samling, er musikk jeg hørte som barn, for eksempel:

- Knutsen & Ludvigsen
- Torbjørn Egner
- Alf Prøysen
- Star Wars
- Den lille havfruen
- Løvenes konge
- Pochahontas
- Disney klassikere
- The Julekalender
- Åpningsmelodiene til et utvalg TV-serier som var populære på 90-tallet.

Musikk som jeg har oppdaget i nyere tid inkluderer:

- Tangomusikk
- Yanni
- Ludovico Einaudi
- Musikk fra forskjellige TV-spill.

Med tiden har jeg oppdaget at hva jeg velger å spille, kan være påvirket av hva slags sinnsstemning jeg er i, eller hva slags sinnstemning jeg forsøker å komme i. Av og til spiller jeg for å søke å finne ro gjennom musikken.

Kanskje bloggleser kjenner seg igjen i at ens egen sinnsstemning påvirker hva slags musikk man ønsker å høre. Hva er den mest den avslappende musikken du kjenner til? Har du noen forslag til hva slags noter jeg kan skaffe?

Uke 23: Onkel Geirs tegnekonkurranse

Søndag 9. juni skal min nevø, Fredrik, døpes. Min bror, Sindre, kom til Trondheim på onsdag sammen med sin kone og sine barn. I dag tenkte jeg å lage et innlegg med Sindre i fokus. Det har vært veldig lite innhold om han de siste årene, og det var kanskje en utmerket mulighet for et slikt innlegg.

Jeg tok et bilde av Sindre og spurte: "Dette er et bra bilde for bloggen?" Han svarte: "Nei, jeg vil ikke ha bilde av meg selv tilgjengelig på nett." 

Jeg arrangerte derfor en tegnekonkurranse om å lage en best mulig tegning av Sindre. På bildet (over) fra venstre: Mia (niese), William (nevø), meg selv, Teodor (nevø) og Nora (niese). 3 av disse deltok i tegnekonkurransen.

William: "Det er tegning av Sindre. Vet ikke hva jeg skal si."

Teodor: "Han er en klovn. Han er rar i ansiktet og har malt seg gul."

Nora: "Dette er et bilde til onkel Geir. Og... onkel Geir heter onkel Geir. Og... onkel Geir er minst 8 år gammel, og det er masse. Denne tegningen er så stygg. Og... det var det Nora som sa. Det er bilde av pappa, som heter 'pappa'."

Det var på tide å finne ut hvor mye i penge-premie hver deltager skulle få.

Jeg ba Nora om å slutte å ta snikbilder av meg.

Sindre mente av alle tegningene var like fine, derfor fikk alle en grunnpremie på 20 kroner. William fikk 2 kroner for bruk av farger (grått og blått). mens Teodor fikk 11 og Nora fikk 13.


William fikk 4 kroner i skrivepremie, siden han hadde skrevet "sire", altså: 4 av bokstavene som finnes i Sindre. Teodor fikk 3 kroner i skrivepremie, siden han hadde skrevet "sir", altså: 3 riktige bokstaver.  Nora fikk 52 kroner i skrivepremie: 27 kroner for hver riktig bokstav. Det manglet en "l", der det skulle stått "Ellingsen". 25 kroner ekstra for å ha skrevet "Sindre", "Holstad" og "Nora F E" riktig.

William gjemte seg så under bordet, antageligvis fordi han ikke var fornøyd med premiefordelingen. Han fikk 10 kroner for å komme tilbake til bordet. Han ble så bedt om å velge et tall mellom 1 og 20. Han valgte 20 og fikk derfor 20 kroner, fordelt i en-kroner. Nora valgte også 20, men det var bare 5 en-kroner igjen, og disse gikk derfor over i jackpot.

Jeg husker ikke helt hvordan all pengene ble fordelt. Ved et tidspunkt telte vi opp hva hver enkelt hadde fått: 87 kroner til Nora,  62 kroner til Teodor og 84 kroner til William. Jeg spurte om det var greit å gi jackpotten på 15 kroner til Teodor, siden han hadde fått minst, men det var to deltagere som mente det ville være urettferdig. Alle premier burde være velfortjent, mente de. Jeg spurte Mia om hvilen tegning hun likte best,. Det var Teodor sin, og han vant derfor jackpotten likevel.

Til slutt var det å spørre hver enkelt deltager om hvor mye de var villige til å selge sine tegninger for. Willian solgte sin til meg for 10 kroner. Teodor skulle i utsagnpunktet ha 345 kroner for tegningen sin, men endret prisen sin da jeg sa at jeg ikke var villig til å kjøpe til den pris. Han justerte det ned til 11 kroner, men godtok til slutt 10 kroner. Nora skulle i utgangspunktet ha 1999 kroner for sin tegning, men godtok også til slutt 10 kroner.


Deltagerne hadde fått ulike mengder penger, men jeg forsikret at det ville komme nye konkurranser med nye muligheter. Men for fremtidig deltagelse, la jeg en betingelse at ingen måtte stjele. Det ble et lite øyeblikk med alvor der, men et viktig prinsipp.


Nå som jeg hadde bilder av Sindre, var det på tide å få til et blogginnhold med Sindres top 5 ting eller aktiviteter han mener er underholdende. Sindre kom ikke på så mange ting i farten. Nå har det uansett blitt litt lengde på blogginnlegget, så dette tema kan spares til et fremtidig innlegg.

Uke 22: Ølbrygg

Det er nesten to uker siden jeg fylte den store plastdunken (bildet over) med 2 stykker Geordie lager ølkonsentrat og en kilo sukker. Dette var først varmet opp i en stor kasserolle, før jeg hadde det i dunken sammen med vann. Til slutt hadde jeg selvsagt gjær oppi. Det fylte omtrent 28 liter totalt. I dag har jeg fylt innholdet over på flasker.

Jeg tok frem hydrometeret for å være helt sikker på at det ikke var for mye sukker igjen.

I dunken viste hydrometeret at jeg var nær den gule merkingen for "flasking".

Plastdunken plasserte jeg på vaskemaskinen.  Det var på tide å ta ibruk heverten.

Når jeg skulle fylle flaskene, plasserte jeg dem på en krakk av aluminium. Flaskene var i hovedsak brukte Cola og Pepsi-flakser, som jeg hadde bedt min mor å samle på. Jeg brukte en dråpe Zalo og varmt vann til å vaske flaskene. Det var nok å riste på flaskene med vann i, for å få de rene. Dette hadde jeg gjort på forhånd (og ikke mens jeg flasket).

Det var ikke så lett å få til å et bra selfie-bilde mens jeg fylte flaskene med øl.

Jeg forsøkte for å unngå å få mye gjær i den siste flasken, ved å holde plastdunken på skrå.

Det ble ganske mye gjær i den siste flasken likevel. Etter at jeg hadde skrudd på lokkene til flaskene, kom jeg på at jeg hadde glemt å fylle de med en spiseskje sukker (for å skape kullsyre). Dette skulle helst vært puttet i flaskene, før jeg fylte dem med øl.

Jeg klarte ikke å finne trakten som skulle vært et sted på vaskerommet, så jeg tok i bruk en trakt laget av et A4-papir og litt teip. Jeg åpnet flaske for flaske, og fylte de med sukkeret jeg hadde glemt.

Jeg brukte noen minutter på undre meg over at jeg ikke hadde funnet trakten. Jeg må vel innrømme at jeg ergret meg litt. Har noen vært å rørt den? Kan noen ha gått i søvne og kastet den? Kanskje jeg ville finne den om jeg ryddet litt.

Jeg endte opp med å finne trakten jeg lette etter. Jeg fant den mens jeg ryddet på vaskerommet.


Jeg drikker svært lite øl. Disse flaskene gir jeg i hovedsak bort til min mor og far. Noen få av flaskene kan jeg gi bort til noen av naboene. Kanskje gir jeg bort noen til Kristian og Nils. Først må jeg uansett vente litt lengre for at karboneringsprosessen i flaskene skal være over.  Den kan være over i løpet av et par dager, men smaken på blir bedre om man venter noen uker eller måneder lengre.

Ølkonsentratet (Geordie) kjøpte jeg på Europris på Lade, og det består i hovedsak av malt. Jeg har hør at øl blir mye bedre dersom det er i mest mulig grad er lagd av malt, i stedet for sukker. Å bruke 2 stykker Geordie og i en kilo sukker, vurderer jeg som et kompromiss mellom pris og kvalitet. Selv om jeg lot brygget stå på dunken i nesten 2 uker, så kan 3-4 dager være nok.

Jeg har hørt at det er ganske lett å også lage malten selv (fra korn). En gang i fremtiden vil jeg kanskje lage øl på den måten. Isåfall blir det mest sannsynlig et innlegg på bloggen om det.