fredag 13. oktober 2017

De demotiverende tango-omstendighetene i Trondheim


I høst har jeg blitt lei av tango. Dagens innlegg vil handle litt om hvorfor. Ting jeg vil skrive om inkluderer

Ansvaret for milonga og practica
Beslutninger knyttet til lokale for dans 
Beslutninger og omstendigheter knyttet til spesielle arrangement
Endringer i medlemsmassen
Om betingelser for trivsel i et tangomiljø
Dersom jeg fikk "anti-lystløgner" syndromet
Om hvordan tango-året 2018 kan bli


Jeg anbefaler å unngå å lese innlegget, hvis du selv ønsker å bli motivert eller inspirert.

Ansvaret for milonga og practica

Denne rollen består i hovedsak å fylle vertskap for de dager vi arrangerer tango. Så fort jeg finner en vert for dette oppdaterer jeg klubbens hjemmesider med hvem som tar på seg dette ansvaret. En for practica og en for milonga. Vertens hovedsaklige ansvar består kun i å åpne lokalet og senere låse det.

Gjennom hele perioden frem til nå har det vært tidkrevende å forsøke å fylle disse listene med frivillige. De første månedene etter jeg begynte i rollen, spurte jeg folk ansikt til ansikt om de kunne ta av seg en dato: enten på practica-listen eller milonga-listen.

I klubben finnes det noen få individer har automatisk sympati med den som er practica og milonga-ansvarlig. Jeg husker en gang i fjord høst, da Bård (tilbakevendende medlem av klubben) sa til meg omtrent slik:

"Jasså, det er du som har ansvar med å fylle de listene. Jeg føler med deg, for jeg har nemlig hatt rollen før, og det er ikke lett. Men selvsagt skal jeg bidra"

I klubben finnes det også de som tilsynelatende ikke føler noe ansvar for å bidra. Når jeg spør disse ansikt til ansikt, kan det virke for meg som de ikke tenkt ut unnskyldningen for å ikke ville bidra. Deres hovedsaklig strategi blir da å si:

"Jeg må sjekke kalenderen først"

Oppfølgersvaret som kommer dager, uker, måneder eller år senere blir som kanskje:

"Jeg har glemt å sjekke kalenderen"

Nesten alle i klubben er såkalte "kalender-sjekkere". Flertallet av medlemmene i klubben  er også "kalenderskjekk-glemmere", noe jeg vil omtale som mye verre en kun å være "kalender-sjekker". Over tid oppleves det faktisk ganske meningsløst å spørre "kalenderskjekk-glemmere" om de vil bidra.

Når det gjelder practica-vertskap så er det i høst i hovedsak kun 5 individer som har bidratt i denne rollen i høst (jeg regner par-registreringer som individ). Av disse er:

1 par som begynte med tango i fjord høst. (E + K)
1 en person som begynte med tango i fjord høst (Linda)
1 par som begynte med tango på våren i år (B + B)
2 personer av som har dreve med tango i mange år ( Berit, Laila)


Å fylle listen milonga-vertskap er faktisk ennå vanskeligere. Allerede i august i år måtte jeg spørre hele forsamlingen til practica om det fantes noen av dem som kunne bidra. Som regel har det vært slik i hele høst at milonga-vertskapet blir først avklart på en tirsdags-praktica, kun 3 dager før selve milongaen.

Jeg har følt meg tvunget til å komme på practiaen hver uke, fordi det er den arena det er enklest å fylle ut disse frivillighetsbaserte rollene, og svært få ønsker forplikte seg til ansvaret før omtrent 3 dager før.  Når man i fellesskap kan observere hvor elendig det er med frivilligheten i klubben, og man opplever en frykten for kansellering av milonga, ser ut til å motivere de som allerede bidrar, til å bira mer. De som aldri bidrar, blir ikke motivert til å bidra i en slik situasjon.

Når det gjelder vertskap for milonga er det også kun 5 individer som i løpet av høsten som har villet bidra som vert, eller forpliktet seg til å bidra, hvis man ser bort fra styremedlemmer.

For milonga har det tidligere vært vanlig å fylle en liste med DJ-for tangomusikk. I fjor høst hadde en erfaren DJ, et DJ-kurs. Dette hadde få deltagere og ingen av de (med unntak styreleder Hjard) tok siden på seg ansvar som DJ.

Flere erfarne DJ's har enten flyttet fra Trondheim eller sluttet å drive med tango. I praksis har vi kun 2 DJ's igjen i byens tangoklubb, pluss 1 til som bidra når kona tvinger han til å bidra. De fleste milongaer går derfor uten DJ. Jeg har derfor ofte oppfordret verten til å prøve seg fram som DJ.

Med mitt ansvarsfelt lærter på en annen måte hva slags personligheter ulike individer i klubben har. Bloggleser skjønner kanskje hvor demotiverende det er å drive med disse oppgavene.


Lokale for dans 

Det nye styret besluttet å flytte danselokalet for milonga, fordi det forrige var plassert mitt i et bo-strøk, og vi fikk ofte klager om at det var for mye bråk. Det oppsto ofte svært dårlig luft i danse-lokalet, og det var ofte at medlemmer åpnet vinduer, slik at det skulle bli kaldere og bedre luft, men dette førte samtidig til at det ble svært mye bråk for de som bodde i området.

I vårt nye danselokale ville ikke det samme problemet oppstå, og i tillegg var det mye bedre plass. Uante problemer har likevel oppstått med det nye lokalet. De videre-leide til oss (en hip-hop klubb), gav opp å drive danseklubb i Trondheim og flyttet all aktivitet til Oslo.

Dette skjedde bare et halvt år etter at vi hadde funnet dette lokale. Tangoklubben sto foran valget å flytte danselokale igjen, eller ta over hovedleie-avtalen. Styreleder var positiv og motivert til å ta over som hovedleietaker, og styret som helhet gikk med å ta over dette for å kunne holde på stedet.

Som hovedleiere fikk vi rett til å disponere lokalet for hele uken etter eget ønske. Det viktigste for meg selv på dette tidspunkt var at jeg slapp å ha noe å gjøre med dette selv, og at styreleder var motivert for å drive med det. Over tid ble det klart av eier at vi ikke fikk lov til å videre-leie til hvem som helst. Vi fikk ikke lov til å videre-leie til organisasjoner. Såvidt jeg vet har vi kun videre-leid for omtrent 10 timer.

Utover våren 2017 fikk vi etterhvert også beskjed om at lokalet kunne bli berørt av nye brannvern-forskrifter. Lokalet befant seg i 4. etasje og lokalet ble i første runde beskrevet som et forsamlingslokale. Barnehagen i samme etasje ble likevel ikke berørt av disse forskriftene.

Da jeg ble informert om dette, vurderte jeg det slik at det var minst 50% sjanse for at disse nye reglene ville tvinge oss vekk fra lokalet. Hvis vedtaket om nye regler ble endelig, måtte eier oppgraderelokalets rømningsveier for at vi skulle kunne fortsette å bruke det. Jeg ville vurdert det som 0% sannsynlig at eier i en slik situasjon ville oppgradert rømningsveiene, og 100% sannsynlig eier ville funnet annet bruk for lokalet, som for eksempel kontorbygg.

Noen i styret har likevel hatt ideen om å flytte practica til samme sted som milonga, slik at vi sparer mye penger i leie-utgifter. Jeg stemte imot dette, fordi jeg antar at det er stor sannsynlighet for at vi vil bli berørt av forskrifter knyttet til brannvern, og vi eventuelt ville havne i en situasjon der hvor vi måtte finne både nytt sted for practica og milonga.

Jeg har ingen erfaringer om hvor vanskelig det er å skaffe nye leie-lokaler, men jeg tror det var klokt av styretat vi ble enig om å holde på to forskjellige plasser. Jeg er også ganske skeptisk til investeringer for å være mer attraktiv som videre-leier. Jeg har enten stemt i mot eller uttrykt skepsis til følgene avgjørelser:

1: Å anskaffe nytt gulv i speilsalen, slik at vi kunne videre-leie til flamenco-dansere.

2: Å kjøpe speilene i speilsalen fra hip-hop gjengen, slik at vi lettere kunne videre-leie til andre dansgrupper som er avhengig av speil.

3: Å kjøpe et musikkanlegg, for å være attraktive som videre-leiere for flere dansegrupper.

4: Å kjøpe nytt golv i dansesalen, slik vi tangodansere fikk et golv som ikke ble for glatt.

Styret har altså stemt for disse tingene. Jeg vurdere det slik at når/hvis vi mister lokalet, så eier tangoklubben speil som vi ikke har bruk for, 50 % av gulv for flamencodansere som vi ikke har bruk for, et dyrt musikk-anlegg som vi kanskje ikke får brukt igjen, og mange meter tangogulv som vi ikke får lov til å bruke noe sted igjen.

Jeg føler det slik at jeg ikke vil sitte i styret når noen må håndtere disse tingene, selv om jeg selv slipper å ha noe å gjøre med det. Jeg må også erkjenne at jeg er ganske ukomfortabel med alle utgiftene knyttet til disse tingene.



Beslutninger og omstendigheter knyttet til spesielle arrangement

Før jeg begynte i styret, hadde jeg en forestilling om at jeg som del av styret i større grad kunne være med å bestemme hvem vi skulle invitere for spesielle arrangement.

I tangoklubben har det i mange år vært vanlig at klubben til hvert halvår inviterte minst ett profesjonelt dansepar for å undervise oss i tango. Ingen i det nye styret hadde noen som helst erfaring om hva det ville koste å invitere ulike ulike par.

Flere av styrets medlemmer fikk nærmest et lite sjokk, da vi ble kjent med hva slags betaling enkelte dansepar krevde for å holde kurs over en helg. For eksempel var Terje i tangostyret positiv til å invitere Sigrid van Tilbeurgh og hennes dansepartner til Trondheim, helt fram til han fant ut hva prisen var.

Jeg husker ikke hva prisen var i fjor, men i år skal disse, ifølge styreleder Hjard, ha 4500 € for kun å holde kurs. Reise og bo-utgifter komme i tillegg til denne prisen for klubben. Kurs-utgiftene for disse er mer enn dobbelt så mye som noen i styret er villig til å betale.

Terje mente at Sara og Juan ville være et godt dansepar til en akseptabel pris. Disse ble derfor invitert 2 ganger i løpet av 2017: en gang på våren, og en gang på høsten. Arrangementet på våren gikk i økonomisk pluss, og det var derfor aktuelt å invitere dem igjen. Arrangementet på høsten gikk omtrentlig like mye i minus som vi hadde gått i pluss tidligere (på våren). Interessen for danseparet blant byens dansere hadde tilsynelatende gått kraftig ned.

Det billigste danseparet vi inviterte var Irem og Gøran. Ideen til Terje var å både invitere et godt dansepar til en god pris, og samtidig knytte sterkere bånd til tangomiljøet i Bergen. Selv om de ikke var dyre å invitere, hadde vi få påmeldte og gikk i minus.

I slutten av september hadde vi en dansehelg med live-band, med bland annet "El muro" på en fredag. De fleste meldte seg på samme uke som arrangementet gikk. Vi besluttet å gi bort gratis billetter til nybegynnere i tangoklubben, men såvidt jeg vet kom ingen av disse, og i helhet kom et middelmådig oppmøte av medlemmer, og det ble nok et arrangement med store minus.

I slutten av oktober kommer årets siste store arrangementet: kurshelg med Edwin og Alexa. For dette arrangementet er det kun meg selv av styrets medlemmer som har stemt for å invitere dem. Min vurdering av danseparet er det at de var god til å lære bort detaljer til dansere som allerede kan tango relativt godt, mens de andre parene vi har invitert er dyktigere til å håndtere dansere som er mindre kjent med tango. Min vurdering er at klubben behøver behøver begge disse to typer instruktører.

Argumentet jeg satset på i diskusjonen med de andre i styret var om høye deltagertall for Edwin og Alexa på høsten 2016, og at var nær å gå i 0 angående utgifter for klubben. Det at styret gikk med på å invitere disse, selv om jeg var den eneste som var for det, gir kanskje et hint til bloggleser om at demokratiet i styret i en slik sak har fungert på en interessant måte.

Per dags dato har jeg likevel mine mistanker om at  ting ikke vil gå helt som jeg har forestilt meg. Jeg mistanker at vi får betraktelig færre deltagere enn det vi fikk forrige gang, kanskje til og med så få at klubben ikke kommer til å invitere dem igjen. Hvem blir inspirert av en slik lapp:



Endringer i medlemsmassen

Våren 2016 hadde vi på det meste omtrent 30 deltagere på practicas. På den tiden hadde jeg følgende visjon:

Hvis det nye styret er dyktige i å rekruttere nye til tango, så vil vi kanskje bli 40 deltagere til practica neste vår.


Det nye styret sine tiltak for å forsøke å øke antall deltagende på practicas, var å tilby kursdeltagere ved nybegynnerkurs gratis tilgang til practica. Høsten 2016 hjalp jeg frivillig til på nybegynnerkurset. Jeg sa til dem at jeg selv ville komme til å delta på omtrent hver en practica utover høsten, og at de i det minste ville se et kjent ansikt hvis de turte å ta turen dit.

I min forestillingsverden var det iallefall slik at de nybegynnere som omsider aldri tør å ta turen til en practica, vil garantert slutte å drive med tango når kurset er over. Styret bestemte forresten også at nybegynnere ved NTNUI tango også kunne delta på vår practica: gratis.

Jeg husker det slik at styret i løpet av høsten 2016 var svært fornøyd med hvor mange av de som tok nybegynnerkurs som også tok seg turen innom practica-lokalet. Jeg tror det var minst 80 % av nybegynnerne som hadde turt å komme i løpet av høsten. Jeg husker ikke om det kom nybegynner-folk fra NTNUI tango den høsten.

Ved slutten av 2016 hadde flere i styret fått den oppfatningen at vi hadde funnet en slags suksessoppskrift for å få nybegynnere til å delta på vår practica. Selv om vi helt klart skjønte at ikke alle av de som kom til practicaen ville fortsette, så ville kanskje en viss prosentandel av dem fortsette til neste år.

Klubben holdt også nybegynnerkurs våren 2017. Jeg deltok litt her også, men i mindre grad. Vi sa de samme tingene som vi hadde sagt til nybegynnerne på høsten, practica var fortsatt gratis for dem, men det var langt færre som turte komme på practica minst 1 gang. Kanskje hadde vi i styret overdrevet vår selvoppfatning av vi hadde gjort store fremskritt innen rekruttering av nye medlemmer. Likevel kom det jo noen av de som begynte vårens nybegynnerkurs til vår praktica.  Dessuten kom det noen få folk fra NTNUI tango til vår practica på våren.

Hvor mange deltagere var vi nå egentlig på våren? Hadde vi blitt 40 deltagere, slik min visjon var? Jeg husker det slik at vi det som regel kom færre enn 30 deltagere på våre practica våren 2017.

Vi hadde riktignok rekruttert en deltager-masse av nye på omtrent 10-15 stykker. I tillegg kom dette kom det omtrent 5-15 stykker av de mer erfarne medlemmene til practicaen.

Mest grunnleggende vet jeg ikke hvordan vi har klart å bli færre deltagere til praktica, sett i betraktning til at det har kommet såpass mange nye i løpet av det siste året. Et par DJs har som sagt rett og slett flyttet til Oslo. Jeg skjønner jo svært godt hvorfor disse ikke deltar lengre. Et par stykker har også vært uheldige med sin fysiske helse og ikke kunnet komme.

En det har også barn under 5 år å forholde seg til, men jeg vet ikke helt om jeg tror på forklaringen disse har om de ikke kan delta på tango på grunn av sine barn. De fleste barn har jo to foreldre, noe som burde gi omstendigheter til litt fritid til en av dem. Jeg tror at de som peker på sine barn som årsak til at de ikke driver med tango lengre, skjuler din egentlige årsaken; nemlig at de ikke er motivert til å drive med tango i fritiden sin lengre.

Det er svært demotiverende for meg å forholde seg til at Igor i tangoklubben har mistet motivasjon for å drive med tango. Det er synd, fordi han er en av klubbens mer anstendige karakter. Jeg vil på ingen måte klandre Igor for å bli demotivert, da det virkelig er en god del demotiverende omstendigheter i klubben å forholde seg til.

Selv om Igor er tydelig på at han ikke har sluttet, og at vil komme en gang i blant, så føler jeg meg likevel litt oppgitt. Det Igor antageligvis har på ønskelisten i forhold til tangoklubben er at vi skulle vært flere folk på practicas og milongas. Gjerne også flere erfarne dansere, og flere individer som tok ansvar på vegne av klubben. Igor er nok ikke den ensete i klubben som kunne tenkt seg disse tingene. Jeg blir oppgitt, fordi dette ting som vi i styret mest essensielt ikke kan gjøre noe med.

Sett at penger ikke var et problem, kunne vi teoretisk sett ansatt 100 dyktige dansere til å delte på våre practica, der 50 var kvinner (tangueras) og 50 var menn (tangueros), og alle ansatte var pålagt høflighets-regler om å danse med flest mulig av de som ønsket det. I tillegg kunne vi ansatt en person til å åpne og låse dører samt koke kaffe etter behov. Til hver en aktivitet kunne  vi betalt for et helt live-band på minst 3 gode tango-musikere (som ansvarlige for å spille musikk for oss).

Kanskje kunne vi lagt på 1 million ekstra i utgifter per halvår for å betale Nils Fløystad for å begynne å drive med tango, med krav om å delta på practicas. Det hele ville kanskje kostet minst 10 millioner kroner per halvår.  Med 1 millard kroner ekstra kunne vi betalt for å bygge et helt nytt tango-palass i gull og marmor med en maks-kapasitet av 1000 dansere (disse to avsnittene er humoristisk ment).


Jeg er den eneste i styret som i høst har ment at vi burte redusere vårt aktivitetsnivå av tangohelger. Det viktigste for meg er ikke om jeg er positiv til danse-paret eller livemusikk-bandet vi inviterer. Jeg blir egentlig ikke bli fornøyd med arrangementet hvis det ikke er populært nok for mange nok medlemmer. Jeg vil også bli ekstra misfornøyd om slike arrangemter hver gang gav oss økonomisk minus. For å være mer konkret så er jeg litt overrasket over at "El muro" ikke var mer populært.

Jeg mener at aktivitetsnivået må stå i forhold til ivrigheten til medlemmene, og hvis ivrigheten ikke er stor nok blant medlemmer eller tilreisende, så må vi redusere aktivitetsnivået, altså redusere mengden arrangement. Kanskje er det riktig å redusere mengden tangohelger til kun 1 gang per halvår, eller kanskje til og med kun 1 gang per år.

Styret bekreftet også ved forrige styremøte, at medlemsmassen i klubben hadde blitt litt redusert i forhold til i fjor. Det at styret er uenig med meg i at vi har et for høyt aktivitetsnivå og at ting som koster for mye, er også medvirkede årsak til at jeg ønsker gi meg i styret. Jeg vet egentlig ikke hvem som har rett, og jeg respekterer deres meninger.


Om betingelser for trivsel i et tangomiljø


For de fleste som driver med tango tror jeg det er viktig at de opplever at de kan forholde seg på en positiv måte til en person som kan tango bedre enn seg selv.
For omtrent en uke siden, sa jeg til en av tangodanserne som hadde begynt med tango i fjord høst, at jeg kom til å slutte i styret, og redusere min tango-aktivitet til neste år. Da fikk jeg omtrent følgende reaksjon: 

"Å nei, hvis du slutter, så vet jeg ikke om jeg også klarer å være motivert til å drive med tango lengre"

Jeg gjorde selvsagt tydelig at jeg (slik som Igor) ikke kom til til å slutte, men at jeg kom til å delta litt mindre. Reaksjonen til vedkommende var antageligvis mest basert på hvordan hun vurderte min innsikt tango og hvordan jeg i løpet av det siste året hjulpet henne på practicas til å forstå tango bedre. Denne reaksjonen mener jeg bygger opp rundt min påstand man som tangodanser føler behov for tilstedeværelse av individer som kan tango bedre enn seg selv.



Dette gjelder også for meg. Jeg vurderer det slik at vårt tangomiljø har blitt slik at det ikke er mulig for meg å få til progresjon i forhold til det nivået jeg allerede er på. Dette fordi det er alt for få erfarne tangueras som kommer på practicene. Og av disse er for få som ønsker å danse med meg. Det har den siste tiden blitt risiko for at ikke kommer tangueras til practicaen i det hele tatt.

Det har likevel vært litt motiverende at flere av de nye (1- 0,5 år) som jeg har hjulpet, gjerne  har uttrykt takknemlighet for at jeg har hjulpet dem. Det er også litt motiverende at flere av de relativt nye også har bidratt for tangoklubben med å for eksempel melde seg som vertskap.

Fra perioden jeg fortsatt lot meg inspirere av tango, kjøpte jeg meg to mate-te kopper i tre, samt 3 sugerør (2 i metall, som jeg fortsatt har, og en mye bedre i tre, som jeg omsider mistet). Slikt er kanskje små detaljer som kan løfte tango-motivasjonen litt.



Den brune pyntede koppen til høyre (bildet over), var svært mye bedre en den til svarte  til venstre. Jeg presterte å ødelegge litt av ornamentet på utsiden den brune koppen. Jeg plasserte fingeren min på den ene blomsten slik at den falt av.



Den lille ødeleggelsen gjorde at koppen ble for stygg til at jeg burde ta den med på practicas. Jeg endte derfor opp med å bruke denne mate-koppen som tannbørste- og tanntrådholder.



Jeg er interessert i å spille tangomusikk på piano, men de fleste notene jeg har mest lyst å spille finnes rett og slett ikke  (eller er ikke for salgs). Notene over er et enkelt noteark med musikeren Rodolfo Biagi, og var produsert tidlig på 40-tallet (ca 1942). Jeg kjøpte det brukt, og selve arket kostet meg 55 kroner . I tillegg kom som kostet 143 kroner, og jeg endte opp en totalpris på 173 kroner. 

Dette fremstår kanskje for bloggleser som det mest ulogiske ebay-kjøpet noen sinne Dette er det eneste av tango-noter jeg noen gang har kjøpt. Det finnes jo ikke publiserte noter av Rudolfo Biagi å finne noe sted i den hele vide verden. Kanskje er jeg den eneste personen i verden som eier et slikt noteark.

Det ville vært et mareritt for meg å forsøke å produsere disse notene selv, siden de for meg var tidkrevende å lære seg å spille melodien (det selv om notene er forenklet i forhold til originalversjon). Jeg betrakter dette usle gul-slitte arket som mitt siste blaff av tango-inspirasjon


Dersom jeg fikk "anti-lystløgner" syndromet

Hovedkarakteren i filmen "Liar Liar" var i utgangspunktet en lyst-løgner, men ble over natten tvunget inn i en mental tilstand der han ikke er i stand til å gjøre noe uærlig. Han hadde fått en mental struktur som forhindret han i gjennomføre alle former for løgn. Hovet konseptet var fantasy basert, og jeg synes det er passende å kalle det for et "anti-lystløgner- syndrom"

I mitt indre har jeg av og til forestilt meg hva jeg ville sagt til ulike tango-folk hvis jeg ikke skulle brydd meg mye om å opptre høflig, men i stedet si akkurat om hva jeg mener om deres oppførsel. Da tenker kanskje først og fremst på de jeg omtalte som "kalenderskjekk-glemmere".

Kanskje jeg ville sagt til dem at de i sin barndom virkelig gikk glipp av tegneserien om Bamse, Lille Hopp og trollmannen Kong Lumablix av Lumaluria.




Ved et tidspunkt innser Lumablix at han aldri før har giddet å hjelpe noen, men han finner ut at han har lyst å prøve det.


Ved fortellingens slutt kommer Bamse med påstanden: "Man vokser på å hjelpe andre"


Hvis jeg hadde anti-lystløgner-syndrom, kunne jeg så vært så dristig at jeg hadde spurt kalenderskjekk-glemmeren om til hvilken grad de synes Bamses påstand i en slik fortelling er komplisert for et lite barn å analysere.



Om hvordan tango-året 2018 kan bli

Jeg har informert styret i klubben om at jeg ved årsmøte 2018 gir jeg meg i styret til tangoklubben. Jeg ser faktisk fram til å gi meg, og har derfor uttrykt til styret at jeg foretrekker at vi ta årsmøte tidligst mulig på året. Egentlig har jeg mest lyst til å gi meg med en gang, men jeg synes det er mest rett å fullføre ut perioden.

Gjennom min periode som milonga- og practica-ansvarlig har jeg bevisst styrt unna å forsøke å oppdra voksne mennesker. Slik vil jeg også fortsette slik i tiden fremover. Etter årsmøtet kommer jeg ikke til å gi meg med tango, men jeg kommer sannsynligvis til å roe ned mitt eget aktivitetsnivå knyttet til tango.

Jeg har ellers notert meg at det finnes en del ideer i det nye styret om fylle practica og milonga-listene på en annen måte: å liste opp medlemmer automatisk som vert, og be de finne en erstatter hvis de ikke kan selv.

Jeg tror dette er en svært dårlig idee, og at det vil bli mye bråk av det. Hvis jeg selv hadde blitt listet opp mot min vilje, så hadde jeg bare sagt at jeg ikke kan bidra denne dagen, og at jeg ikke er i stand til å finne en erstatter. Arrangementet måtte isåfall kanselleres.

Jeg har også noter meg at enkelte medlemmer i klubben har fått ett slags negativt eureka i forhold til en del andre tangomiljø rundt omkring i Norge og Skandinavia. Deres tanke går omtrent slik:

"Vi har jo besøkt dem og deltatt på deres arrangement mange ganger, men de kommer jo aldri for å besøke oss. Det å delta i hverandres fester oppleves ikke som gjensidig, og jeg vil nok revurdere om jeg ønsker å delta på deres fest i fremtiden.".

( Jeg redigerte litt på innlegget 14. oktober 2017. Da jeg først publiserte innlegget var det under følgende overskrift: "I Trondheim kan det aldri skje noe positivt innen tango". Jeg innså at dette var en svært dårlig overskrift. Hvem vet hva som kan skje mellom to individer i Trondeim tangoklubb i år 2385...)