Knappeblogger forsøker å gjøre ulogisk handletur mindre ulogisk

Kristian fikk behov for å dra til Sverige for å kjøpe snus. Det er den store prisforskjellen (grunnet Norske skatter) som gjør at han kjører til Sverige for å kjøpe dette. Siden Kristian kun kan ta med seg snus for en viss kvote, er det nyttig å ha med seg personer som ikke har interesse av å kjøpe snus, for å fordele kvoten over flere mennesker.


Denne gang kom Nils hjem med blodpudding.

Jeg kom hjem med kun vegan-matvarer. Jeg tenkte at når man først er så ulogisk at man fraktes langt for å kjøpe varer som koster det samme som i Norge, så kunne det være logisk å kjøpe sunn mat. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å kun kjøpe 3 grapefrukt (som kan spises hvis både ytre og indre skall fjernes).

Da Nils observerte meg med denne vare, uttalte han følgende ord: "skandale". Jeg fant ut at jeg skulle fylle en hel bærepose. Følgende varer kjøpte jeg

3 grapefrukt (ukjent hvilket opprinnelsesland)
6 sitroner (i nett, opprinnelsesland: Spania)
1 kål (ukjent hvilket opprinnelsesland)
1 hodekål (ukjent hvilket opprinnelsesland)
1 pakke gulrøtter (opprinnelsesland: Sverige)
1 krispi salat (opprinnelsesland: Spania)

For den som har tid og lyst, kunne det kanskje vært interessant å utforske hvor energieffektiv maten er, både i forhold til antall soltimer det tar å dyrke frem maten, og hvor mye energi som gikk med i produksjon og frakt. Har den mest energieffektive tilnærmingen blitt brukt? For eksempel: Er det mer eller mindre energi-kostnadseffektivt å frakte Krispi-salaten fra Spania, enn å for eksempel gro den lokalt i drivhus?


Det meste av kjøreturen gikk med på å lytte til podcast (?) av radioverten Howard Stern. Er denne turen er mer eller mindre ulogisk enn sist? Hva synes bloggleser?

Spørsmål til språkrådet om bruk av ordet “etterlengta” i overskrift ved observert artikkel

For noen dager siden leste jeg en overskrift der det stod: “får Abelpris for etterlengta bevis” ( http://www.nrk.no/viten/xl/far-abelpris-for-etterlengta-bevis-1.12842178 ).  Etterhvert som jeg leste, dannet jeg meg den formening av at overskriften var misvisende. I teksten står det at etterspørselen på beviset kom i år 1637,  og at selve beviset kom 358 år etter. Leser blir invitert til kalkulere at beviset kom i 1995. Man kan også kalkulere at det per 2016, er 21 år siden beviset kom. Ettersom beviset har vært tilgjengelig i 21 år, mener jeg det er riktig å si at beviset ikke har vært etterlengta de siste 21 år.

Med ordet “etterlengta” i en slik overskrift hadde jeg tolket en betydning om at  det er noe  som har vært  svært ønsket av noen, men at behovet er nylig dekket. Jo lengre fra nåtid, jo mer ugunstig tenker jeg att bruken av ordet “etterlengta” er.  Jeg ville godtatt bruk av ordet “etterlengta”, hvis behovet var dekket samme år som prisen ble utdelt.  Dette fordi mange priser utdeles på en årlig basis. Å tildele priser for bragder som er over 10 år gamle, er noe jeg anser som sjeldent, og dermed enda mer sjeldent å tildele priser for en bragd som er 21 år gammel.


I tillegg til at det er snakk om et gammelt bevis, skjønner jeg ikke hva slags behov det dekker. Xⁿ + yⁿ = zⁿ  er ligning der det ikke mulig å finne løsning for heltall større enn 2, altså at det i sin mest grunnleggende essens er et bevis på at hvis man skal ta hensyn til et spesifikt premiss/krav, så kan problemet ikke løses. Jeg ser ikke engang hva slags behov den kunne ha dekt, dersom problemet kunne løses, hvis man tok hensyn til spesifikt premiss. Hvis det er slik at det er få som ser nytteverdien av beviset , vurderer jeg det som ugunstig å bruke ordet “etterlengta” i overskriften.


Er språkrådet enig eller uenig i at bruken  av ordet “etterlengta” i overskriften til nevnte artikkel er misvisende eller i det minste fall ugunstig? Det kunne kanskje stått “får Abelpris for bevis”, men selv da synser jeg overskriften er ganske intetsigende. På nettsiden Nature.com omtaler de saken som “Fermats's last teorem earns Andrew Wiles the Abel Prize" omtrent etter mønster:  Løsning på utfordring gir person pris, pluss et godt informerende bilde
( http://www.nature.com/news/fermat-s-last-theorem-earns-andrew-wiles-the-abel-prize-1.19552 ) . Jeg synes dette er en mye bedre tilnærming på overskrift, da det i større grad forsøker å informere leser hva teksten handler om. Til hvilken grad er språkrådet enig eller uenig? Har språkrådet gode tips for god bruk av ordet “etterlengta”?

Forøvrig synes jeg det er mer praktisk å lese om selve beviset på Wikipedia
( https://en.wikipedia.org/wiki/Wiles'_proof_of_Fermat's_Last_Theorem ). Spørsmålet ble sent til språkrådet på twitter.

Knappeblogger i venteland

Nå for tiden venter jeg litt på det ene og det andre...

Nytt styre i Trondheim Tango

I forrige uke ble jeg valgt inn styret til Trondeim tangoklubb sammen med Hjørdis, Vanja, Diana og Terje. Ingen i det forrige styret ønsket å fortsette, og det er ingen i det gamle styret i det nye. Jeg kjenner ikke til noen av rutinene til det gamle styret. Vi venter derfor på at det gamle styret skal kalle inn til et møte med det nye, slik at de kan vise frem redskaper og erfaringer.

Avklare status for NTNUI tango

Noe av det jeg hater mest i verden er å forholde meg til idiotiske mennesker. Jeg vil beskrive kjennetegn idiotiske mennesker som følgende:

1 Fravær av kommunikative ferdigheter

2 Å ikke ta gjennomføre ansvarsoppgaver en har tatt på seg.

Jeg kommer til å trekke meg fra NTNUI tango, hvis jeg må forholde meg til det samme idiotiske mennesket neste semester. Jeg liker ikke å vente lenge på en avklaring hva som blir tingenes tilstand neste semester.

(http://geirknappen.blogspot.no/2014/12/derfor-er-det-ikke-sa-lett.html)