Ved ett tidspunkt vurderte jeg om stemmen min i den tilstanden den var i (og stortsett fortsatt er i), kunne brukes til noe. Kanskje noen sanger som ville høres ekstra merkelig ut, for eksempel noe fra Tiny Tim. Jeg kom til konklusjon at absolutt alt ikke ville bli bra med den stemmen, og ideen ble derfor droppet.
lørdag 25. august 2012
Oppklaring på talemelding
Igår sendte jeg en talemelding til Nils gjennom Kristian sin mobil. Nils respons på det tidspunket, indikerte at han trodde det var Brage som hadde sendt meldingen.
Andre som jeg pratet til, mente at jeg hørte ut som en gammel alkis. Jeg dedikerer dagens blogginnlegg til Nils, som omsider får en oppklaring på talemeldingene.
Ved ett tidspunkt vurderte jeg om stemmen min i den tilstanden den var i (og stortsett fortsatt er i), kunne brukes til noe. Kanskje noen sanger som ville høres ekstra merkelig ut, for eksempel noe fra Tiny Tim. Jeg kom til konklusjon at absolutt alt ikke ville bli bra med den stemmen, og ideen ble derfor droppet.
Ved ett tidspunkt vurderte jeg om stemmen min i den tilstanden den var i (og stortsett fortsatt er i), kunne brukes til noe. Kanskje noen sanger som ville høres ekstra merkelig ut, for eksempel noe fra Tiny Tim. Jeg kom til konklusjon at absolutt alt ikke ville bli bra med den stemmen, og ideen ble derfor droppet.
lørdag 18. august 2012
Hva kan forhindre en kjedelig høst?
I det siste har jeg tenkt på at høsten 2012 kan bli veldig kjedelig. Jeg har spurt flere jeg kjenner, om det er noe som skjer i høst. Hverken på tv, film, eller spill fronten er det noe som skjer. Vil det skje noe i Trondheim by? Det tviler jeg på. Her er en bilde analogi på hvor mye action jeg tror det blir i høst: Reppe skothyll klubb som gror ned av av sopp. Jeg har prøvd sporten et par ganger, og jeg er kjempedårlig.
Jeg har nylig fått litt skolering av "franskmakron'" hvordan jeg skal ta fine instagrambilder. "Franskmakron" er altså min eldste brors kjæreste. Jeg har dessverre ikke like avansert tilsynelatende gjennomsiktig kamera slik som hun.
Jeg tror likevel jeg fikk litt fine bilder.Av en statue ute i Trondheimsfjorden:
Av en gravemaskin ved Trondheimsfjorden:
En til gravemaskin:
Det er sånne ting man tar bilde av dersom man er aktiv på instagram, ifølge franskmakron. Jeg tror det er mange ting jeg burde lært om kvinnekultur. Det kan være jeg gidder å lære om sånne ting en gang.
Og... Brage August 8, 2012 8:31 PM: "kansje flere blider vil hjelpe på bloggens popularitet! =)".
Vel Brage, vi få se... Jeg tviler.
Hva skal til for å forhindre en kjedelig høst? Kanskje noe slikt?
Jeg skal la være å forsøke å forklare hva dette er, men jeg kan bekrefte at den skallede frisør ikke har spist av den soppen.
Jeg har nylig fått litt skolering av "franskmakron'" hvordan jeg skal ta fine instagrambilder. "Franskmakron" er altså min eldste brors kjæreste. Jeg har dessverre ikke like avansert tilsynelatende gjennomsiktig kamera slik som hun.
lørdag 11. august 2012
En nordmann alene i sitt bosted
Jeg tror det er relativt mange mennesker i Norge som sitter alene i sitt bosted. I de siste dagene har jeg levd som et slikt menneske, og kommer til å leve slik helt til min bror kommer hjem fra sin ferie i Paris. Det som kjennetegner en slik situasjon er at man har mulighet til å ha det stille rundt seg. Jeg synes ikke det er så trivelig å ha det stille over flere dagers tid, og jeg tar derfor ibruk elektrisk media for å bryte stillheten. For øyeblikket har jeg nrk 1 ol tv-sending i bakgrunnen til å produsere lyder.
Hva kan man bruke sin fritid til når man sitter helt alene? Kanskje er det mange mennesker som trives med å være alene. I slike tilfeller tror jeg det er redskaper som tv og pc (med Internet), som gjør slik trivsel mulig. Ta bort disse to ting, og trivselen ville nok blitt redusert. Jeg tror jeg vet om et tilfelle av menneske (og det er ikke snakk om meg selv), som kan bruke hele dagen foran en pc; både til jobb, skole, fritid og under måltider. Vi kan kalle dette mennesket for T-krøll.
Jeg har det inntrykk av Internet at det er som en supergigantisk søppelplass med noen få skjulte oaser i. Det er vel riktig å si at jeg ikke er særlig flink til å finne ting på nettet som er verd å se. Jeg kommer stadig i kontakt med ting som irriterer meg. I min søken etter ting på nettet fant jeg fram top 250 listen på imdb. Jeg lastet ned det som var (igår) og er per dags dato, nummer to på den listen: gudfaren. Den filmen var etter min mening dritkjedlig. Altså, jeg kom fram til en personlig formening om at stemmegivningen til mange på Imdb er søppel.
Youtube er også en plass som mange folk bruker til å lage søppel. En video med fargen rød i 3 timer uten lyd, er eksempel på ting jeg mener er søppel. Men det er egentlig ikke så ille. Det mest idiotiske på youtube er mennesker som legger ut kopier av andre sine videoer. Noen ganger er det opptil 15 kopier av den samme videoen. Dette er meget upraktisk hvis man skulle ønske å kommunisere med den som la ut den originale.
Jeg tipper at 99,9988% av alt på Internet er søppel. Dette er intet problem for T-krøll, for et kjennetegn ved han er at han er trent i å ikke komme i kontakt med dette søppelet. T-krøll ville kanskje sakt at: "Det er ens egen feil, dersom man kommer i kontakt med søppel". Selv er jeg ikke så sikker på om T-krølls pc er søppelfri. Pc'n hans har nemlig Windows 7. Jeg er ikke sikker på hva dagens situasjon er med tanke å ha et system som kjører optimalt uten skjulte ondsinnede program, men jeg er rimelig sikker på at windows fortsatt er kilde til å bli utsatt for å få uønsket søppel på pc (i kontrast til for eksempel linux-basert). Kanskje er pc'ene blitt så kraftige at man ikke legger merke til situasjonen.
Hvis jeg søker på norsk blogg, leter jeg ikke lenge før oppdager en som handler om mote, neglelakk og den slags. En gang så jeg en blogg av en dame som hadde tatt bilde av bena sine, ovenfra og ned. Det viste seg at det handlet om buksen og ikke bena. Det ville vært en nedtur dersom mine blogglesere Nils, Brage og Kristian skulle lese moteblogger fremfor min blogg. Det er greit om min tidligere aktive blogleser Jakob skulle få en favorittblogg som handler om neglelakk, ridepisk eller rosasokk, og dermed nedprioritere å lese min blog.
Jeg sier ikke at mote og neglelakk- blogger er søppel, men bare at det ikke interesserer meg. Jeg kunne tenkt meg å lese blogg fra en skapning som har interessante historier å fortelle. Problemet er at jeg blir lei å leite etter de små oasene som muligens finnes skjult i Internet søppelplassen. Sannsynligvis vil jeg få en dejavu- opplevelse av det jeg skriver om i dag: å sitte alene i ett hus, innse hvor oppdelt samfunnet er, innse hvor oppdelt folk sitter for seg selv, stirre på en tom startside i nettleser og tenke: det finnes sikkert enorme muligheter der.
Hva kan man bruke sin fritid til når man sitter helt alene? Kanskje er det mange mennesker som trives med å være alene. I slike tilfeller tror jeg det er redskaper som tv og pc (med Internet), som gjør slik trivsel mulig. Ta bort disse to ting, og trivselen ville nok blitt redusert. Jeg tror jeg vet om et tilfelle av menneske (og det er ikke snakk om meg selv), som kan bruke hele dagen foran en pc; både til jobb, skole, fritid og under måltider. Vi kan kalle dette mennesket for T-krøll.
Jeg har det inntrykk av Internet at det er som en supergigantisk søppelplass med noen få skjulte oaser i. Det er vel riktig å si at jeg ikke er særlig flink til å finne ting på nettet som er verd å se. Jeg kommer stadig i kontakt med ting som irriterer meg. I min søken etter ting på nettet fant jeg fram top 250 listen på imdb. Jeg lastet ned det som var (igår) og er per dags dato, nummer to på den listen: gudfaren. Den filmen var etter min mening dritkjedlig. Altså, jeg kom fram til en personlig formening om at stemmegivningen til mange på Imdb er søppel.
Youtube er også en plass som mange folk bruker til å lage søppel. En video med fargen rød i 3 timer uten lyd, er eksempel på ting jeg mener er søppel. Men det er egentlig ikke så ille. Det mest idiotiske på youtube er mennesker som legger ut kopier av andre sine videoer. Noen ganger er det opptil 15 kopier av den samme videoen. Dette er meget upraktisk hvis man skulle ønske å kommunisere med den som la ut den originale.
Jeg tipper at 99,9988% av alt på Internet er søppel. Dette er intet problem for T-krøll, for et kjennetegn ved han er at han er trent i å ikke komme i kontakt med dette søppelet. T-krøll ville kanskje sakt at: "Det er ens egen feil, dersom man kommer i kontakt med søppel". Selv er jeg ikke så sikker på om T-krølls pc er søppelfri. Pc'n hans har nemlig Windows 7. Jeg er ikke sikker på hva dagens situasjon er med tanke å ha et system som kjører optimalt uten skjulte ondsinnede program, men jeg er rimelig sikker på at windows fortsatt er kilde til å bli utsatt for å få uønsket søppel på pc (i kontrast til for eksempel linux-basert). Kanskje er pc'ene blitt så kraftige at man ikke legger merke til situasjonen.
Hvis jeg søker på norsk blogg, leter jeg ikke lenge før oppdager en som handler om mote, neglelakk og den slags. En gang så jeg en blogg av en dame som hadde tatt bilde av bena sine, ovenfra og ned. Det viste seg at det handlet om buksen og ikke bena. Det ville vært en nedtur dersom mine blogglesere Nils, Brage og Kristian skulle lese moteblogger fremfor min blogg. Det er greit om min tidligere aktive blogleser Jakob skulle få en favorittblogg som handler om neglelakk, ridepisk eller rosasokk, og dermed nedprioritere å lese min blog.
Jeg sier ikke at mote og neglelakk- blogger er søppel, men bare at det ikke interesserer meg. Jeg kunne tenkt meg å lese blogg fra en skapning som har interessante historier å fortelle. Problemet er at jeg blir lei å leite etter de små oasene som muligens finnes skjult i Internet søppelplassen. Sannsynligvis vil jeg få en dejavu- opplevelse av det jeg skriver om i dag: å sitte alene i ett hus, innse hvor oppdelt samfunnet er, innse hvor oppdelt folk sitter for seg selv, stirre på en tom startside i nettleser og tenke: det finnes sikkert enorme muligheter der.
lørdag 4. august 2012
Bilder fra Mordorland og den skallede frisørs mesterverk
.resized.resized.jpg)
(Les gjerne forrige blogg for utdypning)
onsdag 1. august 2012
Resten av drømmene og hendelsene i juli
Til Nord- Norge
For omtrent 16 dager dager siden satte jeg meg i bilen sammen med Kristian og Nils, klar for å kjøre oppover til Nord-Norge. Vi tok turen innom Sverige slik at slik at Kristian og Nils kunne kjøpe billigere øl og snus, i tillegg til at Kristian kunne kjøre på litt mer anstendige veier. Det ble satt opp en teltløsning der, men jeg var ikke fornøyd med den og jeg sov derfor i bilen.
Mine aktiviteter på andre siden av grensen bestod ikke av annet en å skaffe enkle matvarer og pisse på deres svenske land (ingen krenkelser ment). Hverken Kristian eller Nils var ikke i noen særlig grad i samhandling med svensker, likevel var det betydelige forsøk av disse to, til å bruke deres språk i songify sanger. En av sangene handlet om det jeg trodde var "fabrimussisossi", noe jeg mente at hørtes italiensk ut. Nils forklarte sakte at det var Farbror Musters Sausage, altså det svenske ordet for pølse. Nils påpekte også at min evne til å prate svensk var ganske elendig. Til mitt forsvar mente jeg at det var en ganske nytteløs evne uansett.
Drøm om å fortelle om drøm
Da vi kom frem til vårt mål i Nord-Norge, gikk vi til en hytte på fjellet. Natten kom og hodet begynte å drømme. Jeg drømte at jeg var i en offentlig restaurant i Frankrike. Midt i restauranten satt det 3 kvinner som så ut til å sminke sine bryster med pudder og lebestift og sånne ting. For et øyeblikk tenkte jeg at dette er vel helt naturlig for franskmenn. Da kom jeg på at jeg nesten hadde glemt at jeg hadde oppdaget at det var en drøm. Jeg kom også på at jeg hadde en handligsplan, dersom jeg oppdaget at jeg var i en drøm. Denne planen bestod i å fortelle menneskene i drømmen at jeg tror det er en drøm, for så å observere reaksjonene.
Likevel var det en liten utfordring. Folkene er fransk, så de snakker fransk, og i min drøm forhåndsdømte jeg at de ikke ville være i stand til å snakke engelsk. Jeg tror aldri jeg har lært det franske ordet for "drøm", så jeg tenkte jeg kunne improvisere. Kanskje de ville tolke en sammensetning av ord for "å sove" og "fantasi". "Å sove" var jeg rimelig sikker på måtte være "dormir", men for fantasi måtte jeg tippe at det var "fantasy" eller "fantasie". Jeg kom ikke lenger enn "Je pense que ... dormir fantasy" i tankene mine før jeg kom til konklusjon: Jeg gir opp.
Telttur i Mordorland: Ternigkast 2
Nils dro etter hvert tilbake til Trondheim. Jeg og Kristian dro på telttur til Mordorland nær Ballevannet i Junkerdalen nær Sulitjelma. Man er vel langt bort fra det meste når stedsnavn heter slikt. Jeg hadde min egen teltløsning med meg denne gangen. Det ble etter min mening likevel ikke så trivelig tur. Det var ingen trær i området, og området var ellers helt flatt. Etter å ha kommet frem til et fiskevann, satt jeg opp telt, rullet ut varmeisolasjonsunderlaget. Kristian laget taco til meg, før jeg la meg til å sove.
Det blåste ekstremt mye der, og det ble mye bråk i teltet. Det hadde kanskje vært enklere å sove i en sovepose knytte fast til en tøydrage som svevde i vinden, ettersom det harde underlaget gjorde det vanskeligere å sove. Jeg våknet veldig mange ganger den natten, noe som jeg tror er hovedårsaken jeg drømte mye (noe jeg vil komme tilbake til).
Resten av turen var heller ikke så bra. Kristian hadde fisket i 3 fiskevann, om jeg husker riktig, uten å ha fått en eneste fisk eller napp. Ved det 4 fiskevannet, lagde han seg omelett der hvor det la seg et lag med mygg oppå omeletten som så ut som et veldig tykt lag med pepper. Jeg klarte ikke å være der, så jeg bestemte meg får å gå litt i området. Etter hvert hadde jeg gått sa langt at jeg innså at jeg kanskje ikke ville finne tilbake til fiskevannet. Det var ikke mobilsignal i området heller. Jeg var sikker på at jeg ville være i stand til å finne der hvor vi hadde parkert bilen, eller en liten åpen hytte som jeg tror var kalt informasjonshytte. Jeg kom til denne hytten og fikk mobilsignal der, men Kristian hadde tydeligvis ikke noe signal.
Mobilen pipet at det var lite strøm. Jeg fant ut at det kunne være lurt å bruke strøm på å informere min mor og min far om min situasjon, noe jeg også gjorde. Det hjalp lite på strømbevaring at Nils ringte meg for å spørre hvor Kristian var, og kort tid etter gikk mobilen tom for strøm. Ingen god situasjon å være der alene uten mer mat eller strøm, tenkte jeg. Jeg så på et kart som hang på veggen; å gå til fots for å nå sivilisasjon, ville nok tatt veldig lang tid, men heldigvis kom Kristian.
Kristian hadde gått til et område med signal og de hadde ringt hjemmefra og fortalt hvor jeg befant meg. Kristian fortalte meg også om dette, likevel var det en ekstra nedtur å høre at det var unnlatt å fortelle han at jeg hadde forsøkt å kontakte han. En informasjonshytte er ikke et sted hvor man sitter å koser seg. Under denne teltturen og dagene etter, hadde jeg veldig mange drømmer. Den nøyaktige rekkefølgen husker jeg ikke helt.
Drøm om irriterende mobil
Jeg drømte at jeg var i et forelesningslokale, og at radioen på mobilen min hadde slått seg på. Jeg forsøkte å trykke på knappen som slår av lyden eller slår av mobilen, men ingenting skjedde. Jeg forsøke derfor å ta ut batteriet, men den fortsatte å bråke. Deretter tok jeg ut reservebatteriet, men den fortsatte. Det sto på mobilen: "trådløs strøm aktivert".
Drøm om Nils som min advokat
Det var en helt vanlig situasjon. Jeg husker ikke hvorhen jeg befant meg. Nils begynte så å inspisere mine blodårer.
-Ser du den blodåren. Den er helt typisk i saker der hvor det onde firmaet har bortført mennesker for å gjøre medisinske eksperiment.
- Jeg kan ikke huske å ha blitt bortført. Jeg tror kanskje du har en veldig svak sak.
- Da har du blitt bortført og blitt eksperimentert med i bevisstløs tilstand, noe som er svært nytt. Likevel er det nok bevis i den blodåren på at noe kriminelt har foregått. Vi kan gå til min medisin advokat lab for å være helt sikker. Den er tidligere blitt brukt for å ta dopingsvindlere i sykkelsporten, men det skal være nok utstyr der til å gjennomføre gyldig test.
(Jeg fikk etterhvert se laboratoriet. Husker ikke resten.)
Drøm om Brages løsning for å hente nøkler
Vi befant oss på en lang flystripe. Da sa han: "Jeg har glemt nøklene mine på andre siden av flystripen. Bare vent her." Deretter gikk han mot en gigantisk gasstrailer og satte seg inn. "Jeg tror ikke det er så lurt å kjøre den der", sa jeg til han. "Det går sikkert fint", svarte han, før han begynte å kjøre. Han satte opp en veldig stor fart, og jeg var bekymret for gasstraileren som kom i motsatt retning. Bakenden på denne traileren begynte å gli, og var dermed i kollisjonskurs. Det hele så ganske stygt ut for Brage. Da viste det seg at den andre traileren var mer enn tredobbelt så stor, og det hele gikk bra. Bare 10 centimeter av taket på Brages gasstrailer hadde blitt skarpt vekk.
Drøm som det var vanskelig å komme ut av
Av en eller annen grunn hadde jeg havnet i fengsel. Jeg slo med fingrene mine frem og tilbake i fengelsgitteret. Jeg lukket øynene mine, og så åpnet jeg dem igjen. Nå befant jeg meg plutselig i min egen seng. Jeg lå på magen og jeg hadde armene lang siden og fingrene beveget seg frem og tilbake i løse luften. Da tenkte jeg litt overrasket: "Jasså, så det er dette som skjer når jeg drømmer at jeg beveger fingrene". Da våknet jeg fra den drømmen. Jeg lå på magen, men jeg hadde lukket knyttneve som lå foran brystkassen. Jeg innså at jeg umulig kunne ha rørt fingrene i søvne.
Med en sånn drøm, vurderte jeg om jeg rett og slett bare skulle stå opp, men jeg var så så trøtt at jeg la meg igjen. Da drømte jeg at jeg våknet. Det kom en motorsaglyd fra naborommet. Jeg beveget meg dit for å se. Lyden kom fra hunden "Varja", som løp sidelengs i løse luften med øynene lukket. Da tenkte jeg: "Dette er en drøm. Best å våkne fra den"
Jeg lukket øynene og forsøkte å sanse underlaget jeg lå på. Jeg åpent dem og det kom sol gjennom vinduet på rommet. Jeg reiste meg fra senga og gikk ned for å fortelle hva jeg hadde drømt. De svarte: " Det var litt av en drøm". Da lukket jeg opp øynene igjen, og jeg var i sengen. Da tenkte jeg: Jeg har nettopp drømt at jeg har fortalt noen at jeg trodde jeg hadde våknet fra en drøm, uten at jeg hadde det. Det må jeg fortelle om, tenkte jeg. Jeg gikk ned for å fortelle nettopp dette. Da svarte de: " Du måtte da skjønne at det var en drøm når det var sol ute. Det har jo regnet hele ferien.". Jeg følte meg enig i den setningen.
Da våknet jeg av drømmen. Nå er det nok. Jeg gikk ned for å spise, men det var ikke noe mat der. Pappa, min bror Sindre og hans kone Lisa skulle til butikken for å kjøpe mat, og jeg ble med. Jeg begynte å nesten le litt for meg selv, og jeg ble indirekte nødt til å fortelle om hva jeg hadde drømt. Jeg måtte operere med setninger som:" Jeg drømte at jeg fortalte dere at jeg trodde at jeg hadde våknet fra en drøm, uten at jeg hadde det, og at jeg våknet fra den drømmen og fortalt dere at jeg hadde drømt at jeg hadde fortalt dere dette, men at det også var en drøm." Jeg husker ikke helt hvilken respons jeg fikk. Lisa begynte å fortelle om ting hun hadde drømt.
Nå tror du kanskje at jeg skal si at den siste biten av dette også var en drøm. Tenk hvilke setninger jeg ville ha måttet operere med. Hvem er man hvis man drømmer slikt? En drømmemann? Heldigvis var den siste biten faktisk ekte, og jeg slipper å bære en drømmemann tittel.
Telttur på hemmelig sted: terningkast 6
Jeg og Kristian dro flere ganger på telttur. Jeg velger å ikke si hvor, siden Kristian fikk 3 fisk på 5 kast. Det var tørre grantrekvister i området, det var lite mygg og jeg sov relativt godt på en luftmadrass. Det ble også myggfri omelett til meg til frokost. Uheldigvis drømte jeg "våkne fra drøm"-drømmer fortsatt. Jeg fortalte Kristian at jeg hadde drømt, at jeg hadde sakt til han at jeg var så utrolig lei av å drømme at jeg våknet fra en drøm, og at han hadde sakt: "Vel, du er våken nå, så du har ingenting å bekymre seg for.", men at dette også var en drøm. Senere drømte jeg også at jeg hadde lyktes prate i søvne mens drøm i drømmen drømmen foregikk og at jeg at jeg hadde følt på kroppen at han hadde hjulpet meg å stå på beina, slik at jeg enklere skulle våkne. Dette var som sakt og en drøm. Disse drøm i drøm drømmer, forsvant etter hvert og jeg begynte å få en ny type drøm.
Drøm om parasittromvesnenes krigføring på jorkloden
Jeg drømte det hadde oppstått krig på jorden med en romvesenart. Vi måtte klare oss med enkle kår uten elektrisitet. Jeg angret stadig på at jeg ikke hadde skaffet meg et godt og laminert verdenskart som jeg kunne se på. Jeg og Kristian befant oss i Nord Norge. Av en eller annen grunn beveger naboen i Trondheim seg langs veien. Han hadde langt grått skjegg som nådde ned til navlen. Det oppsto mistenksomhet. Vi ble enig i å bare prate med han for å se hva som skjer.
Det viste seg at han pratet på en noe merkelig måte, og han ble bare mer og mer nervøs. Han klarte klarte ikke å holde seg sammen lenger og gjorde seg om til sin romvesenparasitt form. Jeg og Kristian flyktet.
Senere hadde dukket opp en internasjonal krigsplan: å sende transformers roboter til motangrep. Jeg og Kristian vitnet hendelsen fra et kontrollrom. "Vi nærmer oss den 30 meter bede flyveparasittromvesenet, gjør klar for angrep", sa generalen, "Aktiver angrep nå!". Transformers robotene begynte å transformere seg, men så transformerte de seg tilbake igjen. De fortsatte å transformere seg frem og tilbake uten å angripe. Det viste seg at en operatør hadde vært litt ivrig og ved uhell trykket på transformeringsknappen 5 ganger på rad. Generalen kunne ikke gjøre annet enn å hyle og gråte og skrike, mens han så på at robotene han ble knust av denne utenojordiske skapningen på himmelen.
Ok... Det er alt for juli måned. Jeg hadde tenkt å putte noen bilder på bloggen, men mobilkamera mitt klikket. (Tror forresten ikke min midlertidige reservemobil heller ikke fungerer). Jeg vurderte å putte songifysangen til Nils og Kristian på bloggen, men jeg vet ikke helt hvordan man kan gjøre det (hvis det i heletatt er mulig). Jeg kom tilbake til Trondheim for ikke så lang tid siden. Det er tid for å hvile. Tror kanskje jeg på forhånd kan si at jeg ved en inkurie ikke har svart på alle blogginnleggkommentarene ennå. Dette bør ikke misforstås: kommentarer er fint og holder en blogg i live.
For omtrent 16 dager dager siden satte jeg meg i bilen sammen med Kristian og Nils, klar for å kjøre oppover til Nord-Norge. Vi tok turen innom Sverige slik at slik at Kristian og Nils kunne kjøpe billigere øl og snus, i tillegg til at Kristian kunne kjøre på litt mer anstendige veier. Det ble satt opp en teltløsning der, men jeg var ikke fornøyd med den og jeg sov derfor i bilen.
Mine aktiviteter på andre siden av grensen bestod ikke av annet en å skaffe enkle matvarer og pisse på deres svenske land (ingen krenkelser ment). Hverken Kristian eller Nils var ikke i noen særlig grad i samhandling med svensker, likevel var det betydelige forsøk av disse to, til å bruke deres språk i songify sanger. En av sangene handlet om det jeg trodde var "fabrimussisossi", noe jeg mente at hørtes italiensk ut. Nils forklarte sakte at det var Farbror Musters Sausage, altså det svenske ordet for pølse. Nils påpekte også at min evne til å prate svensk var ganske elendig. Til mitt forsvar mente jeg at det var en ganske nytteløs evne uansett.
Drøm om å fortelle om drøm
Da vi kom frem til vårt mål i Nord-Norge, gikk vi til en hytte på fjellet. Natten kom og hodet begynte å drømme. Jeg drømte at jeg var i en offentlig restaurant i Frankrike. Midt i restauranten satt det 3 kvinner som så ut til å sminke sine bryster med pudder og lebestift og sånne ting. For et øyeblikk tenkte jeg at dette er vel helt naturlig for franskmenn. Da kom jeg på at jeg nesten hadde glemt at jeg hadde oppdaget at det var en drøm. Jeg kom også på at jeg hadde en handligsplan, dersom jeg oppdaget at jeg var i en drøm. Denne planen bestod i å fortelle menneskene i drømmen at jeg tror det er en drøm, for så å observere reaksjonene.
Likevel var det en liten utfordring. Folkene er fransk, så de snakker fransk, og i min drøm forhåndsdømte jeg at de ikke ville være i stand til å snakke engelsk. Jeg tror aldri jeg har lært det franske ordet for "drøm", så jeg tenkte jeg kunne improvisere. Kanskje de ville tolke en sammensetning av ord for "å sove" og "fantasi". "Å sove" var jeg rimelig sikker på måtte være "dormir", men for fantasi måtte jeg tippe at det var "fantasy" eller "fantasie". Jeg kom ikke lenger enn "Je pense que ... dormir fantasy" i tankene mine før jeg kom til konklusjon: Jeg gir opp.
Telttur i Mordorland: Ternigkast 2
Nils dro etter hvert tilbake til Trondheim. Jeg og Kristian dro på telttur til Mordorland nær Ballevannet i Junkerdalen nær Sulitjelma. Man er vel langt bort fra det meste når stedsnavn heter slikt. Jeg hadde min egen teltløsning med meg denne gangen. Det ble etter min mening likevel ikke så trivelig tur. Det var ingen trær i området, og området var ellers helt flatt. Etter å ha kommet frem til et fiskevann, satt jeg opp telt, rullet ut varmeisolasjonsunderlaget. Kristian laget taco til meg, før jeg la meg til å sove.
Det blåste ekstremt mye der, og det ble mye bråk i teltet. Det hadde kanskje vært enklere å sove i en sovepose knytte fast til en tøydrage som svevde i vinden, ettersom det harde underlaget gjorde det vanskeligere å sove. Jeg våknet veldig mange ganger den natten, noe som jeg tror er hovedårsaken jeg drømte mye (noe jeg vil komme tilbake til).
Resten av turen var heller ikke så bra. Kristian hadde fisket i 3 fiskevann, om jeg husker riktig, uten å ha fått en eneste fisk eller napp. Ved det 4 fiskevannet, lagde han seg omelett der hvor det la seg et lag med mygg oppå omeletten som så ut som et veldig tykt lag med pepper. Jeg klarte ikke å være der, så jeg bestemte meg får å gå litt i området. Etter hvert hadde jeg gått sa langt at jeg innså at jeg kanskje ikke ville finne tilbake til fiskevannet. Det var ikke mobilsignal i området heller. Jeg var sikker på at jeg ville være i stand til å finne der hvor vi hadde parkert bilen, eller en liten åpen hytte som jeg tror var kalt informasjonshytte. Jeg kom til denne hytten og fikk mobilsignal der, men Kristian hadde tydeligvis ikke noe signal.
Mobilen pipet at det var lite strøm. Jeg fant ut at det kunne være lurt å bruke strøm på å informere min mor og min far om min situasjon, noe jeg også gjorde. Det hjalp lite på strømbevaring at Nils ringte meg for å spørre hvor Kristian var, og kort tid etter gikk mobilen tom for strøm. Ingen god situasjon å være der alene uten mer mat eller strøm, tenkte jeg. Jeg så på et kart som hang på veggen; å gå til fots for å nå sivilisasjon, ville nok tatt veldig lang tid, men heldigvis kom Kristian.
Kristian hadde gått til et område med signal og de hadde ringt hjemmefra og fortalt hvor jeg befant meg. Kristian fortalte meg også om dette, likevel var det en ekstra nedtur å høre at det var unnlatt å fortelle han at jeg hadde forsøkt å kontakte han. En informasjonshytte er ikke et sted hvor man sitter å koser seg. Under denne teltturen og dagene etter, hadde jeg veldig mange drømmer. Den nøyaktige rekkefølgen husker jeg ikke helt.
Drøm om irriterende mobil
Jeg drømte at jeg var i et forelesningslokale, og at radioen på mobilen min hadde slått seg på. Jeg forsøkte å trykke på knappen som slår av lyden eller slår av mobilen, men ingenting skjedde. Jeg forsøke derfor å ta ut batteriet, men den fortsatte å bråke. Deretter tok jeg ut reservebatteriet, men den fortsatte. Det sto på mobilen: "trådløs strøm aktivert".
Drøm om Nils som min advokat
Det var en helt vanlig situasjon. Jeg husker ikke hvorhen jeg befant meg. Nils begynte så å inspisere mine blodårer.
-Ser du den blodåren. Den er helt typisk i saker der hvor det onde firmaet har bortført mennesker for å gjøre medisinske eksperiment.
- Jeg kan ikke huske å ha blitt bortført. Jeg tror kanskje du har en veldig svak sak.
- Da har du blitt bortført og blitt eksperimentert med i bevisstløs tilstand, noe som er svært nytt. Likevel er det nok bevis i den blodåren på at noe kriminelt har foregått. Vi kan gå til min medisin advokat lab for å være helt sikker. Den er tidligere blitt brukt for å ta dopingsvindlere i sykkelsporten, men det skal være nok utstyr der til å gjennomføre gyldig test.
(Jeg fikk etterhvert se laboratoriet. Husker ikke resten.)
Drøm om Brages løsning for å hente nøkler
Vi befant oss på en lang flystripe. Da sa han: "Jeg har glemt nøklene mine på andre siden av flystripen. Bare vent her." Deretter gikk han mot en gigantisk gasstrailer og satte seg inn. "Jeg tror ikke det er så lurt å kjøre den der", sa jeg til han. "Det går sikkert fint", svarte han, før han begynte å kjøre. Han satte opp en veldig stor fart, og jeg var bekymret for gasstraileren som kom i motsatt retning. Bakenden på denne traileren begynte å gli, og var dermed i kollisjonskurs. Det hele så ganske stygt ut for Brage. Da viste det seg at den andre traileren var mer enn tredobbelt så stor, og det hele gikk bra. Bare 10 centimeter av taket på Brages gasstrailer hadde blitt skarpt vekk.
Drøm som det var vanskelig å komme ut av
Av en eller annen grunn hadde jeg havnet i fengsel. Jeg slo med fingrene mine frem og tilbake i fengelsgitteret. Jeg lukket øynene mine, og så åpnet jeg dem igjen. Nå befant jeg meg plutselig i min egen seng. Jeg lå på magen og jeg hadde armene lang siden og fingrene beveget seg frem og tilbake i løse luften. Da tenkte jeg litt overrasket: "Jasså, så det er dette som skjer når jeg drømmer at jeg beveger fingrene". Da våknet jeg fra den drømmen. Jeg lå på magen, men jeg hadde lukket knyttneve som lå foran brystkassen. Jeg innså at jeg umulig kunne ha rørt fingrene i søvne.
Med en sånn drøm, vurderte jeg om jeg rett og slett bare skulle stå opp, men jeg var så så trøtt at jeg la meg igjen. Da drømte jeg at jeg våknet. Det kom en motorsaglyd fra naborommet. Jeg beveget meg dit for å se. Lyden kom fra hunden "Varja", som løp sidelengs i løse luften med øynene lukket. Da tenkte jeg: "Dette er en drøm. Best å våkne fra den"
Jeg lukket øynene og forsøkte å sanse underlaget jeg lå på. Jeg åpent dem og det kom sol gjennom vinduet på rommet. Jeg reiste meg fra senga og gikk ned for å fortelle hva jeg hadde drømt. De svarte: " Det var litt av en drøm". Da lukket jeg opp øynene igjen, og jeg var i sengen. Da tenkte jeg: Jeg har nettopp drømt at jeg har fortalt noen at jeg trodde jeg hadde våknet fra en drøm, uten at jeg hadde det. Det må jeg fortelle om, tenkte jeg. Jeg gikk ned for å fortelle nettopp dette. Da svarte de: " Du måtte da skjønne at det var en drøm når det var sol ute. Det har jo regnet hele ferien.". Jeg følte meg enig i den setningen.
Da våknet jeg av drømmen. Nå er det nok. Jeg gikk ned for å spise, men det var ikke noe mat der. Pappa, min bror Sindre og hans kone Lisa skulle til butikken for å kjøpe mat, og jeg ble med. Jeg begynte å nesten le litt for meg selv, og jeg ble indirekte nødt til å fortelle om hva jeg hadde drømt. Jeg måtte operere med setninger som:" Jeg drømte at jeg fortalte dere at jeg trodde at jeg hadde våknet fra en drøm, uten at jeg hadde det, og at jeg våknet fra den drømmen og fortalt dere at jeg hadde drømt at jeg hadde fortalt dere dette, men at det også var en drøm." Jeg husker ikke helt hvilken respons jeg fikk. Lisa begynte å fortelle om ting hun hadde drømt.
Nå tror du kanskje at jeg skal si at den siste biten av dette også var en drøm. Tenk hvilke setninger jeg ville ha måttet operere med. Hvem er man hvis man drømmer slikt? En drømmemann? Heldigvis var den siste biten faktisk ekte, og jeg slipper å bære en drømmemann tittel.
Telttur på hemmelig sted: terningkast 6
Jeg og Kristian dro flere ganger på telttur. Jeg velger å ikke si hvor, siden Kristian fikk 3 fisk på 5 kast. Det var tørre grantrekvister i området, det var lite mygg og jeg sov relativt godt på en luftmadrass. Det ble også myggfri omelett til meg til frokost. Uheldigvis drømte jeg "våkne fra drøm"-drømmer fortsatt. Jeg fortalte Kristian at jeg hadde drømt, at jeg hadde sakt til han at jeg var så utrolig lei av å drømme at jeg våknet fra en drøm, og at han hadde sakt: "Vel, du er våken nå, så du har ingenting å bekymre seg for.", men at dette også var en drøm. Senere drømte jeg også at jeg hadde lyktes prate i søvne mens drøm i drømmen drømmen foregikk og at jeg at jeg hadde følt på kroppen at han hadde hjulpet meg å stå på beina, slik at jeg enklere skulle våkne. Dette var som sakt og en drøm. Disse drøm i drøm drømmer, forsvant etter hvert og jeg begynte å få en ny type drøm.
Drøm om parasittromvesnenes krigføring på jorkloden
Jeg drømte det hadde oppstått krig på jorden med en romvesenart. Vi måtte klare oss med enkle kår uten elektrisitet. Jeg angret stadig på at jeg ikke hadde skaffet meg et godt og laminert verdenskart som jeg kunne se på. Jeg og Kristian befant oss i Nord Norge. Av en eller annen grunn beveger naboen i Trondheim seg langs veien. Han hadde langt grått skjegg som nådde ned til navlen. Det oppsto mistenksomhet. Vi ble enig i å bare prate med han for å se hva som skjer.
Det viste seg at han pratet på en noe merkelig måte, og han ble bare mer og mer nervøs. Han klarte klarte ikke å holde seg sammen lenger og gjorde seg om til sin romvesenparasitt form. Jeg og Kristian flyktet.
Senere hadde dukket opp en internasjonal krigsplan: å sende transformers roboter til motangrep. Jeg og Kristian vitnet hendelsen fra et kontrollrom. "Vi nærmer oss den 30 meter bede flyveparasittromvesenet, gjør klar for angrep", sa generalen, "Aktiver angrep nå!". Transformers robotene begynte å transformere seg, men så transformerte de seg tilbake igjen. De fortsatte å transformere seg frem og tilbake uten å angripe. Det viste seg at en operatør hadde vært litt ivrig og ved uhell trykket på transformeringsknappen 5 ganger på rad. Generalen kunne ikke gjøre annet enn å hyle og gråte og skrike, mens han så på at robotene han ble knust av denne utenojordiske skapningen på himmelen.
Ok... Det er alt for juli måned. Jeg hadde tenkt å putte noen bilder på bloggen, men mobilkamera mitt klikket. (Tror forresten ikke min midlertidige reservemobil heller ikke fungerer). Jeg vurderte å putte songifysangen til Nils og Kristian på bloggen, men jeg vet ikke helt hvordan man kan gjøre det (hvis det i heletatt er mulig). Jeg kom tilbake til Trondheim for ikke så lang tid siden. Det er tid for å hvile. Tror kanskje jeg på forhånd kan si at jeg ved en inkurie ikke har svart på alle blogginnleggkommentarene ennå. Dette bør ikke misforstås: kommentarer er fint og holder en blogg i live.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
