En nordmann alene i sitt bosted

Jeg tror det er relativt mange mennesker i Norge som sitter alene i sitt bosted. I de siste dagene har jeg levd som et slikt menneske, og kommer til å leve slik helt til min bror kommer hjem fra sin ferie i Paris. Det som kjennetegner en slik situasjon er at man har mulighet til å ha det stille rundt seg. Jeg synes ikke det er så trivelig å ha det stille over flere dagers tid, og jeg tar derfor ibruk elektrisk media for å bryte stillheten. For øyeblikket har jeg nrk 1 ol tv-sending i bakgrunnen til å produsere lyder.

Hva kan man bruke sin fritid til når man sitter helt alene? Kanskje er det mange mennesker som trives med å være alene. I slike tilfeller tror jeg det er redskaper som tv og pc (med Internet), som gjør slik trivsel mulig. Ta bort disse to ting, og trivselen ville nok blitt redusert. Jeg tror jeg vet om et tilfelle av menneske (og det er ikke snakk om meg selv), som kan bruke hele dagen foran en pc; både til jobb, skole, fritid og under måltider. Vi kan kalle dette mennesket for T-krøll.

Jeg har det inntrykk av Internet at det er som en supergigantisk søppelplass med noen få skjulte oaser i. Det er vel riktig å si at jeg ikke er særlig flink til å finne ting på nettet som er verd å se. Jeg kommer stadig i kontakt med ting som irriterer meg. I min søken etter ting på nettet fant jeg fram top 250 listen på imdb. Jeg lastet ned det som var (igår) og er per dags dato, nummer to på den listen: gudfaren. Den filmen var etter min mening dritkjedlig. Altså, jeg kom fram til en personlig formening om at stemmegivningen til mange på Imdb er søppel.

Youtube er også en plass som mange folk bruker til å lage søppel. En video med fargen rød i 3 timer uten lyd, er eksempel på ting jeg mener er søppel. Men det er egentlig ikke så ille. Det mest idiotiske på youtube er mennesker som legger ut kopier av andre sine videoer. Noen ganger er det opptil 15 kopier av den samme videoen. Dette er meget upraktisk hvis man skulle ønske å kommunisere med den som la ut den originale.

Jeg tipper at 99,9988% av alt på Internet er søppel. Dette er intet problem for T-krøll, for et kjennetegn ved han er at han er trent i å ikke komme i kontakt med dette søppelet. T-krøll ville kanskje sakt at: "Det er ens egen feil, dersom man kommer i kontakt med søppel". Selv er jeg ikke så sikker på om T-krølls pc er søppelfri. Pc'n hans har nemlig Windows 7. Jeg er ikke sikker på hva dagens situasjon er med tanke å ha et system som kjører optimalt uten skjulte ondsinnede program, men jeg er rimelig sikker på at windows fortsatt er kilde til å bli utsatt for å få uønsket søppel på pc (i kontrast til for eksempel linux-basert). Kanskje er pc'ene blitt så kraftige at man ikke legger merke til situasjonen.

Hvis jeg søker på norsk blogg, leter jeg ikke lenge før oppdager en som handler om mote, neglelakk og den slags. En gang så jeg en blogg av en dame som hadde tatt bilde av bena sine, ovenfra og ned. Det viste seg at det handlet om buksen og ikke bena. Det ville vært en nedtur dersom mine blogglesere Nils, Brage og Kristian skulle lese moteblogger fremfor min blogg. Det er greit om min tidligere aktive blogleser Jakob skulle få en favorittblogg som handler om neglelakk, ridepisk eller rosasokk, og dermed nedprioritere å lese min blog.

Jeg sier ikke at mote og neglelakk- blogger er søppel, men bare at det ikke interesserer meg. Jeg kunne tenkt meg å lese blogg fra en skapning som har interessante historier å fortelle. Problemet er at jeg blir lei å leite etter de små oasene som muligens finnes skjult i Internet søppelplassen. Sannsynligvis vil jeg  få en dejavu- opplevelse av det jeg skriver om i dag: å sitte alene i ett hus, innse hvor oppdelt samfunnet er, innse hvor oppdelt folk sitter for seg selv, stirre på en tom startside i nettleser og tenke: det finnes sikkert enorme muligheter der.