Pawel foreslår følgende filmer som en av de beste:
Beasts of no Nation,
Fences,
Black or White,
Sully,
The Imitation Game,
Edge of Tomorrow,
Selma,
12 Years a Slave,
Captain Phillips,
The Hobbit: The Desolation of Smaug
Silver Linings Playbook
The Hobbit: An Unexpected Journey
Les Miserables,
Lincoln,
Flight.
Filmene i tjukk skrift, er filmer jeg har sett, og vil kommentere i dagens innlegg. Det blir en del spoilere underveis. Jeg advarer også om at det blir et langt innlegg.
Hobbiten (filmserie)
Om overgang fra bok til script
Hobbit-filmene er basert på boken "Hobbiten" som er skrevet John Ronald Reuel Tolkien. Når man lager en film ut fra en bok, mener jeg det er svært viktig å respektere original-verket. For eksempel, hvis man skulle lagd en film basert på boken "Det nye testamente" (Bibelen), så mener jeg det er viktig å ikke legge til fan-fiction sub-plot i en eventuell film.
Boken-serien "Ringenes Herre", skrevet av Tolkien, utgjør omtrent 1200 sider totalt (avhengig av bokformat og utgave). Disse 1200 sider ble gjort om til 558 minutter film, og filmserien gjorde det svært god inntektsmessig . Omtrent 30 sekunder film per bokside.
Boken "Hobbiten" utgjør omtrent 300 sider (også avhengig av bokformat og utgave), og ble til 462 minutter film, og gjorde det også godt inntektsmessig. Omtrent 90 sekunder film per bokside. Produsent og regissør, Peter Jackson, har tydeligvis vurdert det som greit å utvide verket til Tolkien, ved å bruke appendix i Tolkiens bok, til å komponere nye ting.
Se 7:10 denne videoen for å høre regissøren si det selv:
"We are actually expanding "the hobbit", using Tolkiens notes and the appendices much as our blueprint" - Peter Jackson
Jeg setter derfor spørsmålstegn ved til hvilken grad original-verk er godt nok respektert i spesielt Hobbit-filmene.
Om filmmusikk
Jeg opplever det som en gjenganger-tendens i alle 6 filmene, at Peter Jackson bruker mye musikk, og etter min smak: for mye. Det er nesten som om hver eneste scene har fått filmmusikk. Howard Shore komponerte visstnok 12 timer musikk (720 minutter) for Ringenes Herre filmene, noe som utgjør 162 minutter mer musikk enn det er film. I all den musikken finnes det flere sekvenser som jeg synes er gode komposisjoner. Fellowship-theme er veldig gjenkjennbart.
Shore komponerte også veldig mye musikk for "Hobbiten", men musikken her oppleves for meg som flere hakk mer anonymt et den variasjonen som finnes i Ringenes Herre.
Jeg setter derfor spørsmålstegn om det blir kunne vært brukt mindre filmmusikk til denne type filmer. Kunne eventuelt "Hobbiten" inneholdt flere musikalske sekvenser som ville gitt filmen et tydeligere identitet, samtidig som mengden filmmusikk ble redusert?
Om bruk av effekter
Det er del avstand mellom det Peter Jackson synes riktig bruk av effekter, og det jeg som forbruker synes er riktig bruk av effekter. Som en kommentar til "En uventet reise" sier han:
"...you're gonna see more of it in the second and third movies, but i've
kinda been using less prosthetic orcs and more digital orcs, and i'm
really happy. I'm doing what I wished I could have done 12 years ago
where we didn't really have the means or the technology to do it
properly back then, but we do now. So I think our Orcs, certainly coming
up in the next two films, are going to be pretty formidable and scary
creatures compared to what we have done in the past."
- Peter Jackson ( link , se meninger om dette)
- Peter Jackson ( link , se meninger om dette)
Altså, Peter foretrekker mindre prostetiske orker og mer digitale orker, noe jeg ville kalt å ødelegge sine filmer med CGI. Å foretrekke det digitale, vil kanskje i fremtiden bli kalt Jackson-Lucas syndromenet: oppkalt etter folk som Peter Jackson og George Lukas, som av en eller annen grunn finner ut i løpet av sitt livsløp at CGI er så fantastisk.
Sammenlignet med "Hobbiten", hadde "Ringenes herre"- trilogien langt flere kostyme-baserte orker enn digitale orker. Dessuten har det helt klart blitt brukt svært mye green-scenes i "Hobbiten". Dette tror jeg er med å bidra til at det er lettere å like nettopp "Ringenes Herre", kontra "Hobbiten", ut fra et effekt-perspektiv. Helt forferdelig er det likevel ikke, siden mesteparten av figurene er sminke og kostymebaserte figurer.
Sammenlignet med "Hobbiten", hadde "Ringenes herre"- trilogien langt flere kostyme-baserte orker enn digitale orker. Dessuten har det helt klart blitt brukt svært mye green-scenes i "Hobbiten". Dette tror jeg er med å bidra til at det er lettere å like nettopp "Ringenes Herre", kontra "Hobbiten", ut fra et effekt-perspektiv. Helt forferdelig er det likevel ikke, siden mesteparten av figurene er sminke og kostymebaserte figurer.
Om skuespillerprestasjonene og andre elementer i filmene
Skuespillerprestasjonene er relativt gode gjennom alle 6 filmer. En god del skuespillere spiller også de samme rollene gjennom alle filmene. Av og til føles filmene litt langdryg, siden de også varer ganske lenge. Jeg synes filmer egentlig bør begrense seg til å vare i maks 2 timer, og jeg synes det er en tabbe å la "Ringenes herre: Atter en konge" vare så lenge som 3 timer og 20 min.
Jeg særdeles skeptisk til valget om å utvide verket "Hobbiten" av Tolkien med fan fiction, siden også disse filmene varer svært lenge. Film-typen er også i en genre jeg ikke har helt sansen for.
Jeg særdeles skeptisk til valget om å utvide verket "Hobbiten" av Tolkien med fan fiction, siden også disse filmene varer svært lenge. Film-typen er også i en genre jeg ikke har helt sansen for.
Så...
"Ringenes Herre" som film-trilogi ville jeg gitt en score på omtrent 7 av 10. "Hobbiten" som film-trilogi ville jeg score på omtrent 6 av 10, der oppdiktede sub-plots og litt for mye CGI, er elementer som trekker veldig ned. Filmene gir likevel inntrykk av at produsent og regissør har hatt som ambisjon å lage et godt produkt.
"Sully"
Om script
Filmen "Sully" tilhører kategorien: biografisk film. Siden man i slike filmer baserer karakterene på virkelige personer og sanne historier, synes jeg etiske perspektiver blir særdeles viktig. Det blir svært viktig å fremstille personer, organisasjoner og hendelser på en sannferdig måte.
"Sully" tar utgangspunkt i en hendelse som skjedde i Januar 2009.
Iving skriver:
"Sully" tar utgangspunkt i en hendelse som skjedde i Januar 2009.
Den røde prikkede linjen i bildet over (fra wikipedia) representerer "US Airways Flight 1549" sin bane. Den grønne pilen representere uhellet: flere gås som fløy inn i motorene på et Airbus-fly, som i gjen tvang frem nødlandingen i elva Hudson, av filmens helt. Tom Hanks, som er basert på personen Chesley Sullenberger (bildet under)
Hendelsen var ganske kort og varte i 5 minutter, og resulterte i en vellykket landing .Filmens gjenfortelling av denne sekvensen er sannsynligvis veldig realistisk. Denne sekvensen mangler likevel en god gjenfortelling av noen viktige detaljer ved selve hendelsen. Fra en artikkel av Cline Irving utgitt i avisen "Daily beast", får jeg inntrykk av at filmen "Sully" ikke er sannferdig på flere måter.
Iving skriver:
"Sully wasn’t pulling back too hard, he wanted all the angle he could get
to soften the impact on the water. But he knew that the airplane itself
was computing how to preserve control when at the limits of its ability
to keep flying, and that it would know how to do that better than he
did. This turned out to be an extraordinary, exquisite moment when a machine and a man, together, got it exactly right."
Dataprogrammer i selve flyet var bidragsyterne med å få en trygg landing. Jeg mener dette er underkommunisert i filmen. I en mer sannferdig film ville det kommet tydelige fram at landingen var slik som Irving skriver: et øyeblikk der hvor maskin og menneske sammen gjorde ting helt riktig.
For meg ville det vært interessant å se vite til hvilken grad helten i filmen kunne klart å lande flyet uten en slik computer. Hvis det virkelig var slik som Irving sier, så burde "Airbus protection systems" og folkene bak det, vært løftet fram som medvirkende til landingen, selv om dette ville gitt filmen et reklame-preg ved seg.
Filmen mangler også en god gjennfortellig av andre detaljer. Irving om tilbakemedlingen han fikk fra Christopher O’Neil, fra NTSB :
“The NTSB was not asked to contribute in the production of Sully and as such we were not afforded an opportunity to ensure our actions and words were portrayed with accurate context or reflected our perspective.”
NTSB ble altså ikke inkludert i prosessen med å lage filmen. Store deler av filmen handler om NTSB, derfor mener jeg det uetisk å ikke inkludere dem i produksjonsprosessen til filmen.
Gjennom filmen blir NTSB fremstilt som en gjeng skurker, mens det i Irvings artikkel kommer frem at NTSB ikke var en gjeng skurker. NTSB sine intervju med Sully og Skiles foregikk på en helt annen måte enn det filmen fremstiller:
"Transcripts of the interviews show that at no time was there anything resembling an inquisition of the pilots."
Og :
"In fact, the purpose of the simulations was not to try to demonstrate that Sully had made the wrong call but to see what resources the airplane had to remain flying without thrust and for how long. Fifteen runs were made in the simulator. Even before the 35-second delay was introduced it became obvious after several runs that diverting to either of the two airports was far too dangerous and further attempts were abandoned.
In reality the investigators understood from the start that Sully had made two calls that made the difference between a miracle and a disaster."
Enten så lyver filmen om deler hendelsene, eller så lyver NTSB.
For meg virker det som det egentlige materialet som man kan lage film ut av, er flyreisen på 5 minutter, i tillegg til det NTSB gjorde av etterforskninger (som aldri var ment til å antyde at Sully hadde gjort feil avgjørelse, men at Sullenberg, sammen med "Airbus protection systems", landet flyet trygt). Jeg vil anta at dette materialet utgjør nok substans til å lage omtrent 30 minutter film, og kanskje er dette for lite materiale til å lage film av.
Scriptet satset etter min mening på helt feile ting. En gjenfortelling om hvordan Sully gjennom livet utviklet seg som pilot, ville sannsynligvis vært mer interessant enn de sub-plots filmen hadde. Filmen kunne kanskje handlet litt om den finansielle situasjonen til Sullenberger, og hvordan han fikk sine inntekter kuttet med 40% og hvordan han snakket om det i kongressen, relativt kort tid etter hendelsen.
Når det gjelder film foretrekker jeg også en lineær fortelling: Start fortellingen der den begynner. "Sully" er ikke lagd etter min preferanse her, siden det er mye klipp og lim av ulike tidsintervall.
Om skuespillere
For meg virker det som om Tom Hanks hadde fått beskjed om å være helt, men også en være en kjedelig person, altså: en kjedelig helt. Den ekte Sullenberg gir meg et inntrykk av å være en langt mindre kjedelig person enn den personen han blir fremstilt som i filmen. Kanskje hadde det fungert bedre å rett og slett bruke den ekte Sullenberg til å dekke rollen. Skuespillerprestasjonene til de meste av de medvirkende ville jeg oppsummert som lite minneverdig.
Om filmmusikken: Lite minneverdig.
Om effektbruken: Godkjent.
Så...
Filmen i helhet gir jeg en score 3 av 10, der er etikken bak produksjonen er for dårlig og trekker veldig ned."Captain Phillips"
Om script
Denne tar utgangspunkt i kapringen av Maersk Alabama, og tilhører kategorien: biografisk film. Uten å analysere materiale fra virkeligheten, antar jeg at kildematerialet har blitt gjort til en helt-orientert film. Det er uansett ikke scriptet som ødelegger denne filmen mest.
Om effekter
I filmer foretrekker jeg veldig at det brukes kamera-stativ så ofte som mulig under innspilling av filmer. "Captain Philips" er ikke en slik film der et slikt stativ er brukt så ofte som mulig.
Jeg opplevd det før: at valget om å ty til det jeg kalle ustødig filming, bidrar til at jeg ikke liker produktet. I seriene "stargate-SG1" og Stargate Atlantis" brukes det mye stativ, og det bidro til at jeg likte serien. Så kom "Stargate Universe", som er i samme sjanger. En del av scriptene er kanskje bra, men jeg ønsker ikke å se episodene på grunn av den ustødige filmingen.
Jeg opplevd det før: at valget om å ty til det jeg kalle ustødig filming, bidrar til at jeg ikke liker produktet. I seriene "stargate-SG1" og Stargate Atlantis" brukes det mye stativ, og det bidro til at jeg likte serien. Så kom "Stargate Universe", som er i samme sjanger. En del av scriptene er kanskje bra, men jeg ønsker ikke å se episodene på grunn av den ustødige filmingen.
Når selve filmingen under innspilling ved filmen blir så dårlig som dette, føler jeg det ikke er noen vits å kommentere andre elementer ved filmen.
Så...
Filmen får en score 2 av 10, mest på grunn av manglende bruk av kamerastativ.
"The Imitation Game"
Om scriptDenne tar utgangspunkt en periode av livet til Alan Mathison Turing,
og er i kategorien: historisk drama. Det etiske ansvaret i en slik film bør være omtrent tilsvarende (om ikke høyere) for det jeg beskrev om biografiske filmen :
"Det blir svært viktig å fremstille personer, organisasjoner og hendelser på en sannferdig måte."
Wikipedia har likevel en lang liste av historiske unøyaktigheter. Kanskje er det mer riktig å vurdere filmen som et rent verk av fiksjon. Under en slik beskrivelse er det mye enklere å like filmen.
Jeg synes det er synd at filmen inneholder så mange unøyaktigheter, siden nesten alt annet ved filmen er rimelig bra: effektbruken er rimelig fornuftig, flere skuespillerprestasjoner er relativt godt gjennomført. Det er derfor litt vanskelig å vurdere filmen.
Forestill deg et historisk drama som påstår: Nils Jakob Fløystad utkonkurrerte Usain Bolt på 100 meter løp med 9,00 sekunder, men han vinner ikke, fordi Kong Harald V sprang på 8,50 og tok ny verdenrekord. Løpet foregikk i Saudi Arabia, og Harald V feirer ved å gå i pride tog.
Fortellingen over er jo ikke sann, og du vil kanskje irritere deg av hele fremstilling, selv om eventuelt effektbruk og skuespillerprestasjoner var gode.
Så...
Hvis jeg skal være svært streng angående historiske unøyaktigheter måtte jeg gitt filmen score 1 av 10. Hvis jeg skulle være svært mild angående de historiske unøyaktighetene kunne jeg kanskje gitt filmen 6 av 10.
"Edge of Tomorrow"
Om script
Filmen er basert på novellen "All You Need Is Kill", og er en science fiction film. Den bygger på konseptene "time-loop" (som jeg tolker som et konsept i fantasy sjangeren) og "alien invasion".Science fiction litteratur strekker seg mye lengre tilbake i tid enn film. Jeg liker den type sci-fi som har en sjanse for å utspille seg i fremtiden. For eksempel: I 1608 skrev den tyske astronomen Johannes Kepler beskrev i novellen "Somnium" hvordan Jorden kanskje ser ut fra månen. De fleste mennesker den gang ville kanskje avvist hele ideen, men Kepler hadde Sci-fi ideer som de ble virkelighet ut av.
Den franske forfatteren, Jules Verne, skrev flere litterære verker der han på ulike metoder sendte sine karakterer ut i verdensrommet. Selv om han ikke traff riktig angående metode, så traff han på ideen at mennesker i fremtiden ville reise ut i verdensrommet.
"Edge of Tomorrow" forsøker ikke å fortelle om noe som kan skje i fremtiden. Derfor ganske langt fra den type science fiction jeg foretrekker. En loop i "Edge of Tomorrow" aktiveres ved dødsfall. Hovedkarakteren, Major Cage, kan likevel bryte loopen ved å hjelp av blodtransfusjon. Jeg har sett bruken av loop-konsepter i flere andre produksjoner:
1: Filmen "Groundhog Day " (1993)
Loopen aktiveres hver 24 time, eller ved død.
2: Stargate SG-1 sesong 4 episode 6: "Window of Opportunity" (2000):
Loopen aktiveres ved tidsfrist.
3: Stargate SG-1 sesong 8, episode 6 "Avatar" (2004):
Loopen aktiveres ved dødsfall, men hovedkarakteren kan dø permanent av for mange loops.
3: Stargate SG-1 sesong 8, episode 6 "Avatar" (2004):
Loopen aktiveres ved dødsfall, men hovedkarakteren kan dø permanent av for mange loops.
I en film av denne typen, tror jeg det er svært viktig å ikke produsere for mange scener som ligner på hverandre.
Jeg tror også at det er viktig at hovedkarakteren uttrykker en troverdig reaksjon til det å bli utsatt for mange loops. Hovedkarakteren bør uttrykke frustrasjon av å gjenoppleve lignende mange loops. "Window of Opportunity" presterer bra her, mens "Edge of Tomorrow" presterer dårligere på samme kriteria, siden Cage virker omtrentlig mentalt upåvirket av å ha opplevd mange loops. Dette, i tillegg til flere andre elementer ved dømmekraften til karakterene, gjør at personene i filmen ikke er så troverdig.
Jeg tror også at det er viktig at hovedkarakteren uttrykker en troverdig reaksjon til det å bli utsatt for mange loops. Hovedkarakteren bør uttrykke frustrasjon av å gjenoppleve lignende mange loops. "Window of Opportunity" presterer bra her, mens "Edge of Tomorrow" presterer dårligere på samme kriteria, siden Cage virker omtrentlig mentalt upåvirket av å ha opplevd mange loops. Dette, i tillegg til flere andre elementer ved dømmekraften til karakterene, gjør at personene i filmen ikke er så troverdig.
I "alien invasion"-filmer, mener jeg det er er viktig å gi inntrykk av at militære organisasjoner og den militære reaksjonen til de er troverdig. I forhold til dette er det en lang rekke premisser gjennom hele filmen som virker lite troverdig:
1 At hovedpersonen blir tunget til å delt i krig, selv om han ikke har kamptrening.
2 At hovedpersonen blir tunget til å delt i krig, selv om han ikke har kamptrening, og i tillegg uttrykker sinnslidelser.
3 En scene der hovedpersonen får munnen tapet, fordi han som sinnslidende person uten kamptrening som lager mye støy.
4 At en general så lett kan falsifisere en majors rank til å bli redusert til mening, i tillegg til at vi får ingen hint av generalens motiver for dette.
For meg ville det vært langt mer troverdig om hovedkarakteren ble vurdert som et belastende element, på grunn av manglende kamptrening og sinnslidelse, og vurdert "ikke egnet til delta i krig". Generalens gjerninger burde blitt oppdaget, og ført til alvorlige konsekvenser for han.
5 At engen militærorganisasjon er fiende.
2 At hovedpersonen blir tunget til å delt i krig, selv om han ikke har kamptrening, og i tillegg uttrykker sinnslidelser.
3 En scene der hovedpersonen får munnen tapet, fordi han som sinnslidende person uten kamptrening som lager mye støy.
4 At en general så lett kan falsifisere en majors rank til å bli redusert til mening, i tillegg til at vi får ingen hint av generalens motiver for dette.
For meg ville det vært langt mer troverdig om hovedkarakteren ble vurdert som et belastende element, på grunn av manglende kamptrening og sinnslidelse, og vurdert "ikke egnet til delta i krig". Generalens gjerninger burde blitt oppdaget, og ført til alvorlige konsekvenser for han.
5 At engen militærorganisasjon er fiende.
For meg ville det vært langt mer troverdig om hovedrollefiguren ble behandlet som er ressurs av deres militær-organisasjon, og ikke en fiende. Birolle-figuren påstår at den retningen fører til disseksjon, men for meg virker det som et usannsynlig utfall. Hva med å eventuelt vise seeren fortellingen rundt dette. Hvordan ser isåfall denne scenen ut? Vil de ansvarlige si: "Vi er helt enig at du en jordens beste og viktigste ressurs, derfor skal vi drepe deg" ?
6 At militærorganisasjonen mener at den beste militære strategien er å sende med helikopter: flere tropper med soldater i mech-drakt til en strand i Frankrike.
Det er for meg opplagt at ideen til denne scenen er fra den historiske hendelsen D-dagen. Likevel er den en ganske stor forskjell, på det militær-taktiske, siden landgangen på D-dagen foregikk fra båter. Er det bedre med helikopter enn båter for en slik landgang, slik som filmen foreslår, og isåfall hvorfor? Er krigskip og båter en ubrukelig ting i deres fiksjons-verden? Hvordan er situasjonen angående muligheten for å bruke større bomber, slik som atom-bomber?
Om effekter
Disse vesnene ser ut til å bruke teknologi som er tilsvarende eller mindre avansert enn de tyske soldatene hadde på D-dagen. Det kan virke som det var meningen å fremstille prosjektilene fra romvesnenes våpen somplasma basert, men for meg ser de mest ut som slag middelaldersk flamme-pil, og man får ikke sett hvordan de blir sendt ut. Denne arten av romvesner er tydeligvis ganske svake på teknologi.Jeg foretrekker ellers å se kostymebaserte romvesner. Filmen har CGI baserte romvesner som kanskje ser litt for spektakulære ut. Jeg kan likevel tillate meg å like at mech-draktene er kostyme-basert.
Action-scenenene av filmens helt på standen er filmens største styrke, spesielt når det helten har lært hva som vil skje, og det blir flyt i hendelsene.
Om skuespillere og filmmusikk
Tom Cruise hører etter min mening mest hjemme i en film om scientologi-kirken, der han spiller seg selv. Hovedrollefiguren i "All You Need Is Kill", heter Keiji Kiriya og er et Japans navn, og Cruise ser ikke japansk ut. Det virker derfor ganske opplagt at filmskaperne ikke prioriter å respektere origial-verk.Bruken av filmmusikk er ellers helt grei. Superheltmusikk på stranden fungerer godt.
Innlegg
