Verdien av å være velmenende

Intensjon og realitet

Ordet "intensjon" dreier seg om hvordan man tenker seg at utfallet av en handling vil bli: hensikten bak handlingen. Ordet "realitet" dreier seg situasjons fakta: en beskrivelse av hvordan virkeligheten faktisk er.

(For en mer omfattende introduksjon til ordene les: /wiki/Intention og /wiki/Reality )

For meg et det viktig å være velmenende på intensjons-nivå. Handlinger bør kanskje gjerne ha et trivsels-skapende utfall. Jeg tror det er lurt å også være flink til å kommunisere godt om hvordan man har forsøkt å være velmenende i det man foretar seg.

Risikoen for at de velmenende individer blir misforstått

I min barndom lekte vi av og til hviskeleken (Chinese whispers heter det på engelsk) Bildet under er ment å forestille hva leken går ut på.

Nederst til venstre i bildet er den demotiverende fisketur-gjest, og han hvisker en beskjed til en person: "Alt som kan gå galt, vil gå galt". Beskjeden blir hvisket i øret til den neste personen gjennom en linje med folk, til den siste spilleren som kunngjør meldingen til hele gruppen.

Målet er å passere budskapet uten at det blir feil og endret underveis, men det som er mest grunnleggende sant med leken er at dette går galt hver eneste gang. Bildet skal forestille en Nils som mener å ha hørt: "vennligst unngå sølt varme".  Det er vel kanskje atomvåpen-maktene som spesielt bør lytte til et slikt budskap.

Min serie om politikk

Det er begrenset med hvor mye tilbake-melding jeg har fått til mine politiske innlegg. Med begrenset tilbakemelding, kan man fort blir litt usikker på seg selv. De som ikke vil gi tilbakemelding har kanskje har blitt fornærmet av innholdet.

Jeg kan forklare på hvilken måte jeg har iallefall forsøkt å være velmenende med min serie:

Når jeg ser hva som foregår ute i verden og legger merke til de ting som går galt, skjønner jeg at det er fraværet av velmenende politikere og nyhetsmedia som bidrar til at det går galt. Jeg skjønner dermed viktigheten av å ha velmenende politikere og nyhetsmedia i et samfunn. I et demokrati er det også svært viktig med velinformerte mennesker.

I USA er det etter min mening overdrevent mange politikere som ikke er spesielt velmenende i forhold til sin egen befolkning. Disse har blitt politikere mest på grunn av motiver om personlig vinning. Disse lytter ikke til sine egne borgere, som sier at de ikke har rent drikkevann,  og som sier at de får en for liten minstelønn og så videre. De lytter ikke når Dr. Steven Stosny sier at det har blitt økt angst i USA som følge av den politiske situasjonen i landet.


Det finnes minst en politiker som helt opplagt forsøker å være velmenende på vegne av egen befolkning: Bernie Sanders.  Jeg tror store deler av den amerikanske befolkningen skjønner de 6 store eierne av amerikanske nyhetsmedia ikke er spesielt velmenende innen nyhet og politikk-formidlig, og at dette er medvirkende årsak til at den mest velmenende politikeren (=Bernie) ikke vant.

Jeg synes det er ganske trist når det blir slik at man ikke kan stole på at et nyhetsmedia har til intensjon å være velmenende. Jeg synes det er svært rart at flere nyhetsmedia om og om igjen prøver å fremstille Russland som en fiende. Jeg synes det er rart at det finnes de som påstår at det var russiske hackere som prøvde å påvirke det amerikanske valget gjennom hacking, når Julian Assange i intervju med John Pilger kan bekrefte at det ikke var russere som hadde lekket til dem.

Man kan ikke stole på amerikanerne lengre når de påstår å ha bevis. Når de sier "vi har bevis bevis, men vi vil ikke si hva det er", tolker jeg det som de sier "vi vil at dere skal tro at vi har bevis for noe, selv om vi ikke har det". Kanskje må nye nyhetsmedier vokse frem for at man skal få noen endring i USA. 

Det er etter min mening langt fra like galt med politikk og nyhetsmedia i Norge som det er i USA. Jeg har inntrykk av at det finnes svært mange velmenende politikere i alle norske politiske partier. Jeg har også inntrykk av at det finnes mange velmenende skikkelser innen nyhets og politikk-formidling i Norge. Jeg tror flere har blitt flinkere til å være kritisk til den amerikanske mainstream nyhetsformidlingen.

Noen debattledere fremstår som veldig snille: avbryter minst mulig, og har en svært vennlig tone (wiki/Ugo_Fermariello). Noen debattleder tar gjerne av silkehanskene, og krever svar som for en seer vil være lett å oppfatte (wiki/Fredrik_Solvang) . Stilen er ulik, men de har til felles at det er velmenende.

Med min serie om politikk har prøvd å skrive slik at en leser kan ta det med seg politiske ideer inn i samtalen i sitt dagligliv. Kanskje har du fått en gjest: Om det ikke er den skallete frisør som har kommet for å ta håret ditt, så kan dere kanskje prate om hvilke ideer dere støtter innen politikken.

Stosny sier at det er viktig å prate om det man er for, og ikke det man er imot. Dersom du fokuserer mest på det du er imot, så vil det kunne bidra til økt angst.

Hvis du ikke har nok informasjon til å danne grunnlag til danne en mening, så er det kanskje ikke nødvendig at du i hele tatt skal ha en mening i saken. I samtalen vil du kanskje oppdage hva du er for. Kanskje oppdager du i samtalen hvordan ting kan fungere bedre.

Mange opplever det kanskje som et slags tiltak å sette seg inn i politikk. Jeg har forsøkt å skrive slik at det kan oppfattes som naturlig interessant eller underholdende for leseren.

Jeg har også forsøkt å skrive slik at leser ikke skal være helt rådvill på hva en skal stemme på, når valgdagen kommer (mandag 11 september 2017) . Hvis du ikke deltar med en velinformert velgeravgjørelse, så kan det bidra til en økt risiko for at velmenende individer i samfunnet blir oversett eller utnyttet av de som ikke er det.

Hva slag tema vil du høre om?

Hva slags tema er det bloggleser er mest engasjert for innen politikken? Skriv gjerne i kommentarfeltet hva du ønsker mer belyst. Er det stemning for at jeg bare skriver om de store linjene til de politiske partiene, og avslutter hele serien?

Har bloggleser ellers fått en nyttig filosofisk tanke angående verdien av å være velmenende?

By og land: hand i hand?

Kan den som bor i byen forstå seg på den som bor på landet?

Jeg bor i Trondheim kommune. Dette er den tredje mest folkerike kommunen i Norge (wiki). Enhver sosiolog ville kanskje dermed si at jeg har begrenset forutsetning for å forstå livet i de små kommunene.  Jeg anser meg som veldig avhengig av nyhetsmedia for å kunne forstå konsekvensene av det forskjellige politikere ønsker. Dagens innlegg vil kanskje mest handle om hva jeg tror jeg forstår.

Den store kommunereformen: det som har skjedd til nå

 Wikipedia introduserer saken slik:

"Kommunereformen i Norge er en reform av kommunestrukturen i Norge, som ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering.^[1] Reformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget 9. juni 2015,^[2] og legger opp til kommunesammenslåinger innenfor flere tidsrammer. Den 1. januar 2017 ble antall kommuner i Norge redusert fra 428 til 426. Andre kommunesammenslåinger trer i kraft 1. januar 2018 og atter andre vil tre i kraft 1. januar 2020."


Partiet Høyre har vært den store pådriveren for at det skal bli færre kommuner, større kommuner og flere oppgaver til disse kommunene. Skjønner jeg dette riktig, så har alle partiene i utgangspunktet vært enig i at dette er nødvendig.

De store uenighetene ser ut stil å dreie seg om gjennomføringen av denne reformen. Det har vært opp til kommunene hvordan de vil gå frem for å avgjøre om de vil slå seg sammen eller stå alene. Noen kommuner har hatt folkeavstemning, mens andre ikke har hatt det.

I for eksempel Malvik kommune (ved siden av Trondheim), har de bestemt seg for å ikke ha folkeavstemning selv om innbyggerne ser ut til å ha ønsket det. Fra Malviknytt:

"I Fylkesmannens innbyggerundersøkelse fra januar 2016 svarte 51 % av innbyggerne i Malvik at de er åpne for kommunesammenslåing/deling, med Trondheim som den klart foretrukne/aktuelle kommune."

Svært mange kommuner har vedtatt å stå alene. Noen kommuner er ufrivillig alene: de ønsker å slå seg sammen med noen, men finner ingen å slå seg sammen med.

Mange kommuner har også vedtatt sammenslåing. Klæbu kommune har frivillig slått seg sammen med Trondheim kommune. Igjen fra Malviknytt:

"Trondheim og Klæbu har nå klar en intensjonsavtale om sammenslåing (og det er gjennomført folkeavstemming i Klæbu med 67 % ja-stemmer)"

Så langt ser det ut til å ikke være store uenigheter blant politikerne. Noen kommuner har blitt tvangs-sammenslått selv om disse har vedtatt å stå å alene. Flere politikere fra Senterpartiet uttrykker stor misnøye med dette.

Se gjerne Nrk sitt kart for kommunereformen: link .  Mndre enn 15 tvangs-sammenslåinger ser det ut til å bli.

 

Vedum (Senterpartiet)  vs Sanner (Høyre)

Jan Tore Sanner sier: vi [Høyre] ønsker større kommuner slik at vi kan gi mer​ til kommunene. Vi kan ikke gjøre dette hvis kommunene blir for små. Jeg vil vite at alle norske kommuner har likeverdige tjenester.

Hva er sentralisering og desentralisering?

Store norske leksikon beskriver sentralisering slik:

"I vanlig norsk språkbruk betegner sentralisering at avgjørelsen er lagt til sentraladministrasjonen, i motsetning til den lokale stats- eller fylkeskommunale forvaltning, eller kommunalforvaltningen. Sentralisering betegner også det forhold at sentraladministrative organer er plassert på ett sted og ikke spredt ut over landet."

Store norske leksikon beskriver desentralisering slik:

"Desentralisering, innebærer at ansvaret for ivaretakelsen av offentlige oppgaver blir overført til enheter eller organer på et lavere nivå i det offentlige styringssystemet."


Kanskje er det Sanner ønsker, er både sentralisering og desentralisering? Kanskje har den hyppige bruken av disse ordene ingen praktisk effekt? En part som både definerer hva denne kommunereformen er, og som hyppig bruker enten ordet sentralisering eller desentralisering, bedriver kanskje en slags propaganda?

Jeg tolker det i hvertfall slik at formasjonen av de nye større kommunene er et desentralisering-prosjekt, fordi intensjonen er å gi disse mer makt. Jeg tolker det som om at Sanner er den som bruker ordet desentralisering mest riktig.

Trygve Vedums meninger er hva i en slik sak? Ofte sliter jeg med å få med meg hva flere av Senterparti-politikerne faktisk mener. Ofte formulerer de seg i retning  "folk er sure", " folk er uenige". I mange politiske tiltak er det noen vil bli misfornøyd, mens andre blir fornøyd. Folk har tross alt en tendens til å være uenige med hverandre.

Jeg skjønner at Vedum vil reversere alle tilfeller av tvangs-sammenslåinger av kommuner. Men hvis det virkelig er slik at disse kommunene er for små til at de kan gi gode nok tilbud til egne innbyggere, hvordan mener han at dette skal løses? Er det forresten kun tvangs-sammenslåings-kommuner han ønsker å splitte?

Mangler debatten gode case-beskrivelser?

Jeg mener at en god case-beskrivelse i saken bør ta utgangspunktet om innbyggere av kommunereformen blir berørt enten positivt eller negativt. Kan man vite dette på forhånd? Så langt synes jeg begge parter mangler gode case beskrivelser av denne art.

Det har forekommet kommunesammenslåinger før (se wiki). Det har også oppstått såkalte skilsmissekommuner før. Er det mulig å gi en god redegjørelse om hvem som har blitt positivt eller negativt berørt av tidligere kommunesammenslåinger? Hva består i så fall disse positive eller negative erfaringer i?

Jeg kan tenke meg at det er risiko for at innbyggerne i den minste kommunen, etter sammenslåing, risikerer å få et dårligere tilbud. Jeg kan tenke også tenke meg at det er sannsynlig at innbyggerne i den minste kommunen, etter sammenslåing kan få et bedre tilbud. Jeg kan likevel ikke tillate meg å tro det ene eller det andre, før jeg eventuelt har hørt en faktisk case beskrivelse som overbeviser meg.

Jeg har inntrykk av at Sanner mener at små kommuner har for få eksperter, og at en kommunesammenslåing kan føre til en lengre reise for innbyggerne, men også at denne eksperten er mer kvalifisert enn eksperten i den lille kommunen. Hvis det virkelig er slik, må det vel gå an å finne et tilfelle av en innbygger som har det slik? Hvor er innbyggeren som fikk et for dårlig tilbud, fordi vedkommende bodde i feil kommune? Hvis man ikke finner disse, er risiko for å bli mistenkeliggjort for å ha et motiv som dreier seg om å ville spare penger.

Mitt inntrykk er at mange av case-beskrivelsene til Vedum og andre Senterparti-politikere dreier seg om at lokalpolitikerne i de nye kommunene får en usikker fremtid. Hva slags fremtid får politikerne i de nye kommunene? Må de flytte?

Selv om lokalpolitikere selvsagt er innbyggere i sin kommune, er det ikke disse innbyggerne jeg er mest interessert i å høre meningen til. Det er innbyggerne som skal ha et behov dekt i form av for eksempel helse-tilbud, som for meg er mest interessant å høre meningen til.

Klarer disse lokalpolitikerne å dekke de grunnleggende behovene til sine innbyggere? Politikerne i Malvik kommune ser hvertfall ikke ut til å tenke mest på interessene til sine egne innbyggere, med tanke på at deres innbyggere ser ut til å ønske en folkeavstemning angående sammenslåing.

Fra "Debatten": eksperters observasjoner

Sosiologen sin observasjon: det er for få som har følt på kroppen hvordan det er å leve i distriktene. Kommunesammenslåing kan føre til færre med levd distrikts-kompetanse i styrende stillinger.

Kommuneforsker sin observasjon: for små kommuner ender opp med problemer som gjør at de må kjøpe tjenester fra nabo-kommunen.

(link debatten nrk)

Uten gode case eksempel er det vanskelig for meg å forstå hva salgs konsekvenser som oppstår som følge av svikt i distrikts-kompetanse. Kommuneforskeren ser ut til å ha et poeng som jeg tolker for å være at små kommuner drives på en ineffektiv måte på enkelte felt. Jeg har inntrykk av at sammenslåing av slike kommuner kan være en bra ting.

Sjekk voteringsoversikt hvis du føler deg berørt av et tiltak

Hvis du arbeider eller har arbeidet på Bodø hovedflystasjon og har blitt berørt av at :

"Stortinget gir sin tilslutning til at det opprettes én hovedbase for kampfly. Denne utvikles på Ørland flystasjon med en kampflyskvadronstruktur bestående av 331 skvadron og 332 skvadron. 338 skvadron legges ned. Luftforsvarets styrkeproduksjon tilknyttet luftvern og basesett flyttes til Ørland."

Du tenker kanskje at :"Dette er vel slag sentralisering fra Bodø-området til områder nær Trondheim" og " "Dette høres ut som noe Senterparti-politikerne ville vært imot"

Selv om Senterparti-politkere kanskje overdrevent prater om at de generelt er mot sentralisering, Så har de 9 av 10 Senterpartipolitkere stemt for å flytte disse skvadronene. Se voterings-sak 5 og trykk på parti i link. Du bør altså ikke stemme på Senterpartiet hvis du var imot denne flyttingen.

Få med deg merknaden som sier at 1 fra venstre var for og ikke mot (rart det ikke kan endres?). Kan ellers virke som om at lokalpolitikken på Ørland var viktigere for Senterpartiet enn lokalpolitikken i Bodø, uten at jeg egentlig har noe innsikt i saken.

Hvordan er den beste måten å ta debatten?

Jeg synes at man i debatten så langt i hovedsak har hørt meningene til to partier: Senterpartiet og Høyre. Jeg tror retrodebatt-formatet er et godt format for et slikt stort tema. Retrodebatt beskrev jeg som følgende i et tidligere innlegg:

"Dette innebærer at representanter fra alle parti blir tilbudt lik taletid. Det bør grunnleggende være kun deres eget ansvar å prioritere deres bruk av taletid.

Jeg tror formatet får frem hvem blant politikerne som er effektiv eller ineffektiv på på informasjonsformidling. Siden representanter fra alle parti blir invitert, blir det kanskje vanskeligere å skjule seg, dersom et parti ikke ønske å ha en (synlig) [klima og miljø] agenda. De mindre partiene kan få mulighet til å spørre hvorfor det er slik."

Jeg tror iallefall at en seer vil være interessert i å høre meningene til alle parti i en slik sak. Er SV og AP politikerne enige med Senterpartiet? Det er vel ingen som vet hva Miljøpartiet De Grønne mener i saken?

Jeg tror også at det kan være nyttig å dra fram i debattene votering oversikt i tema som folk assosierer med sentralisering. Mitt inntrykk er at Senterpartipolitikere ikke stemmer mot sentralisering i hver en sak, selv om de prater mye om at de er mot sentralisering.

Er det for mye penger i fotball?

Det er mitt inntrykk at toppfotball handler mest om penger. 

De 6 lagene som hvert år har sjans til å vinne CL

Hvis jeg skulle lagd en kjappest mulig guide om hva fotballturneringen Champions league hander om ville jeg gjort det slik:

Over er et skjermbilde fra transfermarkt som jeg har tegnet litt på. (Her er link til hvordan siden ser ut uten at jeg har tegnet på det) Slik jeg ser det, så er det kun 6 lag som har sjans til å vinne turneringen hvert år: Rekkefølgen på klubbenes spillerstall-verdi, er nesten akkurat det samme som rekkefølgen på hvilket lags som har mest sjans til å vinne.

I toppen har vi Real Madrid som nr1 (764,80 mill. €) på og Barcelona som nr 2  (756,50 millioner €) .

Det er 4 engelske lag i top 10 på spillerstall-verdi, men alle engelske lag kan strykes fra å ha sjans til å vinne. Det er for mange spillere i de engelske lagene som er mest opptatt av hvor høy lønn de kan få, og det er for få spillere på disse lagene som er helt oppe i verdenstoppen i ferdigheter.


Atlético Madrid (Spania) og Juventus (Italia) er også helt i toppen nå det gjelder sjanser for å vinne. Selv om disse er lengre nede på spillerstall-verdi tar de mye igjen på det taktiske: Atlético anses av mange som nr 1 i verden på forsvar og Juventus anses gjerne som nr 2.

Bayern vs Real

Det største spillerstalloppgjøret i turneringen skjedde onsdag denne uken. På forhånd av kampen hadde Bayern vært så uheldige å få skader på spillermateriell til en verdi på over 100 mill. €: Robert Lewandowski (80 mill €) og Hummels (38 mill €).  Real hadde også skade på spillermateriell. En spiller som Pepe er på banen verd mye mer 5 mill €, men siden han er 34 år gammel, så er han kanskje på vei ut av fotballen.

Bayern var også litt uheldig med hva som skjedde på banen i kampen (se kampreferat) . Selv om de dominerte første omgang, klarte Javi Martines å pådra seg to gule kort i løpet av kampen (det siste i 61 min). Managaer måtte komme opp med kjapp avgjørelse hvem som skulle bli byttet innpå, og instrukser om hvordan laget skulle spille resten av kampen.

Ved utvisningen sto det 1-1, og det var er selvfølge at det skulle satses på en 100% defensiv taktikk de siste 30 minuttene. Selve byttene var kanskje bare delvis vellykkede, og forsvarmentaliteten så ut til å mangle. Kampen endte 1-2 og selv om det kommer en returkamp, så er det størst sjans for at Real nå går videre.

De andre kampene mellom topplagene

Barcelona spilte en dårlig første runde mot PSG, og hadde mest bare flaks at de slo ut dem ut i returoppgjøret. Etter første kamp mot Juventus ligger de under 0-3 og kommer mest sannsynligvis til å bli stått ut. Verdens nest beste forsvar slipper ikke inn 3-4 mål i returoppgjøret.

Monaco har vært den store overraskelsen denne sesongen. Med en 2-3 ledelse på Dortmund, er det fullt mulig at de tar seg videre på returoppgjøret. Dortmund ble utsatt for bombeangrep dagen før, og spillerne ble kanskje behandlet litt dårlig av UEFA.

At Monaco skal vinne turneringen er likevel svært usannsynlig. Klubben blir iallefall kjøpt i stykker av andre lag til sommeren, tror jeg.

Jeg tror ellers at Leicester ryker mot Atletico. De er mindre enn halvparten i spillerstallverdi.

Den mest verdifulle spillerstallene

Fotballspilleren Messi har en markedsverdi på 120 millioner € siden høsten 2012. For å få en idee hva slags type pengesummer det er snakk om kan det hjelpe å sammenligne med tippeligaen: med 382 spillere fordelt på 16 lag har en totalverdi på 118,68 millioner €. Altså markedsverdien på Messi er satt til å være mer enn alle spillerne i eliteserien tilsammen. Det er likevel ingen god idee for å selge Messi for å kjøpe alle disse 382 spillerne, fordi det ikke er lov til å stille med 382 spillere på banen.

Barcelona har kanskje for store mangler på midtbanen i årene fremover for å kunne vinne turneringen. En spiller som Xavi ser ut til å være savnet.

Real har etter min mening ingen spillerstall-mangler. De har kanskje for mange gode spillere. For eksempel må de kanskje velge hvem de skal satse på som midtspiss: den litt yngre Morata eller den litt eldre Benz. James Rodriges blir aldri fast spiller, så han kan like godt selges?

De med mest penger

Selskapet Deloitte lager en liste over fotballklubbene som tjener mest hvert år.  I Spania er det storklubbene FC Barcelona  og Real Madrid som tjener mest. FCB tjente 620.2 millioner € i 2015-16 sesongen, mens Real Madrid tjente 620.1 millioner € samme sesong. Atlético Madrid tjente 228.6 millioner , altså omtrent kun en 3del av nr 1 og 2.

Selv om Real og FCB tjener mye som klubb, har de likevel en gjeld på mange millioner dollar. FCB har en gjeld på 298 million $, mens Real har en gjeld på 250 million $. (ifølge totalsortek). Litt rart egentlig, hva synes bloggleser?

Man kan ikke få gull av gråstein

Fordelen med å være manager for FCB eller Real er at spillerne til rådighet er så mye bedre en spillere fra andre klubber. Da Zinedine Zidane tok over som manager for Real, hadde han tilsynelatende så mange gode spillere i troppen, at han ikke hadde behov (?) for å kjøpe spillere. Kanskje er det da også for tidlig å påstå at Zidane er en så veldig god manager før det finnes en mangeårig kjøp og salg historikk. Real har så mange gode spillere i troppen, at manager kan omtrent vinne med valgfri taktikk.

Manager for FCB, Luis Enrique, gir seg etter sesongen. Han har gjort flere gode spillerkjøp i sin periode. Det virker som om feilen ligger i å ikke klare å finne en midtbanespiller som er like god som det Xavi var.

Til bloggleser

Det blir ikke noe politisk innlegg denne uken. Det kan være jeg roterer på hvilke tema jeg tar fremover. Det kan også være jeg legger til noen tema.

Har bloggleser ellers samme inntrykk som meg, når det gjelder pengenes rolle i fotballen?

Geirknappen plays Alpha by Vangelis +Carl Sagan quotes

Under kommer en musikkvideo i jeg har laget denne uken. Dette er årets første musikkvideo og er nummer 5 i min serie.

Jeg hadde lagd den litt anderledes dersom det ikke var så mange bugs i OpenShot 1.4.3 for linux. Hva synes bloggleser?


Fra tidligere innlegg:

http://geirknappen.blogspot.no/2015/12/geir-og-geir-spiller-fiolin-og-piano.html
http://geirknappen.blogspot.no/2016/02/can-you-feel-med-varga-og-simba.html
http://geirknappen.blogspot.no/2016/05/geirknappen-spiller-piano.html
http://geirknappen.blogspot.no/2016/06/geir-spiller-det-vakreste.html


Hvilken video er best sålangt? Ønskes det flere musikkvideoer?

Tips: trykk på kvalitet: 1080p60HD

Hva slags skoleparti er KrF?

Jeg tror at en av essensene av et livssyn-parti er at en av motivene bak deres politikk er å ønske å øke deres medlemstall.

Et tanke-eksperiment: Ateistisk Parti

La oss forestille oss at det fantes noe som het Ateistisk​ parti. Deres plattform ville kanskje sett slik ut: 

Minst 51% Ateistiske​ perspektiver i alle livssyn-fag på skolen.

Motiv for politikk: å ha en skolepolitikk  som kan være med på redusere antall religiøse mennesker. At skolepolitikken kan være med å bidra til å øke antall ateister i samfunnet.

Motiv for politisk syn: tanken om at religiøse tro-system skaper flere problemer enn de løser. 

Bildet over er ment å forestille følgende: Glidelås-tøyet nederst er symbol for (kristen) religion og religiøst innhold. Glidelås-tøyet øverst er symbol på all befolkning. Selve glidelås-zipperen er symbol på den makten politikere kan ha.  

Det kan finnes politikk som påtvinger mer religion på folk, eller legger til rette for at folk enklere kan bli religiøse. Å dra glidelåsen mot høyre, er ment å forestille slik politikk. Jeg forestiller meg alt KrF er et parti som foretrekker å dra glidelåsen mot høyre (zip).

Det kan finnes politikk som legger til rette for at folk enklere kan bli ateister. Å dra glidelåsen mot venstre, er ment å forestille slik politikk. Jeg forestiller meg at Ateistisk Parti, hvis det hadde eksistert, ville hatt et perspektiv der de ville foretrukket å dra glidelåsen mot venstre (un-zip).

Skolens innhold er ingen selvfølge

Hvis en elev i religion og livssyn-fag hadde spurt hvorfor mengden kristendom i faget har blitt økt, så ville svaret vært ganske enkelt: KrF kom over sperregrensen ved forrige stortingsvalg. Regjeringspartiene Høyre og FrP må samarbeide med andre partier for å få flertall i Stortinget. Regjeringen har valgt å samarbeide med KrF for å få dette flertallet, og KrF har krevd mer kristendom i skolen som betingelse for å ville samarbeide, og regjeringen har godtatt KrF sitt krav.

Hvis eleven spør hva slags argumenter KrF fører, så ville svaret vært  omtrent: "siden Norge har vært en kristen nasjon lenge, bør vi føre en politikk som gjør at Norge fortsetter å være slik". Ordene "Kristen kulturarv"  ville kanskje blitt brukt ofte av KrF i deres argumenter, slik at de som hører på skal forstå minst mulig.

Hvis eleven spør hva slags motiver KrF har for å føre slik politikk, ville svaret vært omtrent: Rent teknisk handler det om deres ambisjoner om å bruke politisk makt, for å ha innflytelse på skolens identitet-skapende funksjon. KrF politikere mener at kristen identitet er god identitet, og vil ha mer av det i skolen slik at  elver lettere kan få samme perspektiv som dem. 

Er det bedre å la eleven få mer makt over hva skolens innhold skal være?

Hver enkelt elev sine for-forstålelser og holdninger er kanskje avgjørende for hva slags utbytte det vil kunne få fra et skoleinnhold.

For en typisk ateistisk elev handler kanskje religionsundervisning om hvilken eventyrfortelling som skal få mest oppmerksomhet: "Ali Baba og de 40 røverne" eller "Espen Askeladd" ?

Kanskje en slik elev vil få mest utbytte av religionsundervisning gjennom å lese om hvordan religionen ble til og hvordan den ble utbredt, eller eventuelt forsvant. Altså en vektlegging av antropologiske, historiske og politiske perspektiver er kanskje mest meningsfullt for en slik elev. 

At det i religon og livssynsfag skal vektlegges dypdeperspektiv på kristendommen​, kan kanskje oppleves som lite meningsfullt. Kanskje en slik elev ville fått mest utbytte av å lese mest om perspektiver som det føltes nærmest seg selv, altså ateistiske perspektiver ( Charles Darwin, Carl Sagan, Darkmatter2525 osv)

Om debatten

Spørsmål som politikere bør kunne svare på er: Bør skolen i større grad handle om hva som kan oppleves som meningsfullt for eleven? Bør elever i større grad kunne være med å bestemme hva som bør være skolens innhold? Mer konkret: bør elever i større grad få bestemme mer hva de vil at religion og livssynsfag innholde?

Finnes det virkelig ingen partier som vil utfordre KrF på hva de har fått til i skolepolitikken? Parti​ som slipper å samarbeide med KrF, bør vel ikke ha noe problem med å utfordre dem?

Om ukens innlegg

Siden jeg skriver om et så snevert tema innen skolepolitikken, planlegger jeg å skrive om skole igjen. Det er andre problemer innen skolepolitikken som jeg mener er mye større.

Til bloggleser: konkurranse om å finne opp et parti-navn

Her er min ide til konkurranse i kommentator feltet: hvem kan finne opp det beste eller mest underholdende parti-navnet? Parti-navnet trenger ikke å være et særiøs forslag. For eksempel, hva med "Ateistisk høyre-venstre vingle-parti". Eller "Ateistisk småbarn-familie-parti"? Kanskje "Folkepartiet de grønne"?

Hvis det kun var to parti

Hvis det kun fantes to parti i Norge, der det ene het "Venstre-Høyre Kristelig Fremskrittsparti" og det andre het "Sosialistisk​ venstre- arbeider- senterparti", hva hadde du stemt?

Å skape interesse for politikk

Etter 3 innlegg om politikk, har jeg kanskje presentert flere ideer enn mine faste lesere klarer å fordøye. En forutsetning for at politikk kan være interessant, er at man må være flere som er interessert i det.

Hvis du ikke har interesse for politikk, så kan kanskje årsakene være mange og forskjellige. Kanskje du har ingen å diskutere dine tanker med. Tror du alt som foregår i Norge er velfungerende? Observerer du noen svakheter i det norske samfunnet?  Man trenger jo ikke å ha meninger i alt som er av politikk, for å ha interesse for politiske tema

Dersom ingen var interessert i politikk

Jeg kan godt skjønne det dersom du ikke er interessert i politikk. Det er kanskje ikke underholdende for deg. Tenk deg et samfunn der ingen var interessert i politikk. Hva ville skjedd? Uutdannede og uverdige mennesker ville endt opp med å bestemme ting som ville påvirket din fremtid. Det ville vært store sjanser  for at ditt liv ble negativt påvirket av politikk. Kanskje det først da går opp for deg at det ikke behøver å være slik, hvis du selv velger å være mer interessert i politikken.

Hva er gode betingelser for å bli interessert i politikk?

Disse betingelsene tror jeg må være på plass for at man kan få velfungerende politikk i et land

1: Åpen og fri presse

2: Høy frekvens av offentlige debatter

3: Mange valgmuligheter av hvilke politiske parti man kan stemme på.


Jeg tror vi har disse ting i Norge.

Norsk presse sammenlignet med andre land

Reportere uten grenser (RWB) rangerer Norge i 2016 for å være nr 3 i verden rangert etter pressefrihet. Norge er sammen med Finland (1), Nederland (2) og Danmark (4) de landene i verden med den mest frie pressen.

Denne rangeringen betyr ikke at det ikke finnes god presse blant de lenger ned på listen. For eksempel er nyhetstasjonen Aljazeera (Qatar) relativt god på å dekke internasjonale saker, men ikke god til å dekke lokale saker (politikken i det autoritære landet Qatar). Jeg forestiller meg at en qatarsk borger, som ser urimeligheter som angår tilstander i eget land,  og som så går til qatarsk presse og ber om mer synlige rundt saken, ikke vil oppnå spesielt mye.

Kanskje er det også slik med nyhetstasjonen Russia Today  Jeg tror det blir feil å tenke at "Det er nødt å være propaganda alt sammen"  For eksempel kan det være at RT dekker en nyhetssak om urimeligheter som angår tilstander i andre land enn Russland og Ukraina. For eksempel dekker RT fattigdomsproblemet i land som USA og Storbritannia, bedre enn de dekker fattigdomsproblemet i Russland.  Også her forestiller jeg meg at en russisk borger som ser urimeligheter som angår tilstander i eget land,  og som så går til russisk presse, og ber om mer synlige rundt saken, ikke vil oppnå spesielt mye.

Hvis du ønsker å bli klokere på nyhetsmedia-krisen i USA, bør du kanskje lese et utdrag fra boken til Bernie Sanders:

"We received very fair coverage from Thom Hartmann, Cenk Uygur of The Young Turks, and Amy Goodman of Democracy Now! The folks at The Nation, In These Times, The Progressive, and a number of other smaller publications and blogs also worked extremely hard to allow us to convey our message to the American people. Ed Schultz, the Reverend Al Sharpton, Rachel Maddow and Chris Hayes provided us with the very fair coverage we received on MSNBC. I was also pleased to have been on the Bill Moyers program on PBS on several occasions."


"Today, as a result of massive mergers and takeovers, six corporations control 90 percent of what we see, hear, and read. Those six corporations are Comcast, News Corp, Disney, Viacom, Time Warner and CBS."

Gjennom det å se Bernies perspektiv, kan man enklere se hvem man bør eller ikke bør lytte til av amerikanske nyhetsmedia. En amerikansk borger som ser urimeligheter som angår tilstander i eget land,  og som så går til amerikanske presse og ber om mer synlige rundt saken, vil kanskje ikke oppnå spesielt mye, fordi personen (Bernie Sanders) som ønsker å gjøre noe med urimelighetene, ikke får nok mediadekning av de større nyhetsmedia-eierne.

Hvis du bor i Norge og blir berørt av en eller annen urimelighet kan det hende du blir invitert inn i et tv studio hos NRK. Kanskje inn hos dagsnytt 18, som dekker omtrent 5 debatt-tema fra kl 18.00 til 19.00 hver ukedag. Her blir opptil 3 andre, som regel ekspert eller politiker, invitert til å kommentere det du har å si.

Kanskje blir du invitert inn til debatten som går hver torsdag kl 21.30. Her blir opp til 5 andre invitert til å kommentere det du har å si.

Kanskje får du en halvtime hos Torp.

Er bloggleser enig i at det er lettere å bli hørt dersom man lever i Norge og vil prate om de problemer man observerer?

Om å ha mange parti å stemme på

Jeg tror det er en stor fordel å ha mange valgmuligheter når man skal stemme. 7 parti over sperregrensen ved forrige valg... Hva tror bloggleser? Har vi nok valgmuligheter i Norge?

Om stemmeberettigede

Fra SSB sin statistikkbank kan man lese:

76% av de som stemte ved det forrige  stortingsvalget betegnet seg selv som interessert i politikk.

Også:

40% av de som ikke stemte ved det forrige stortingsvalget betegnet seg selv som interessert i politikk.

Jeg tenker på det som litt rart å stemme ved stortingsvalg uten å være interessert i politikk. Jeg synes også det er rart å ha interesse for politikk, men ikke stemme. Hva tror bloggleser? Er kanskje bloggleser en av disse? Stemmer du ? Har du i såfall god greie på hva du faktisk stemmer på? Hvis du ikke stemmer, hva er din årsak?