Bake brød...

Etter hvert spiste jeg opp mine brød, og måtte derfor lage nytt. Denne gangen laget jeg litt grovere. Jeg tror et hvert menneske blir lykkeligere av å lage sitt eget brød. Kanskje finner jeg opp spesial brød med alle nødvendige næringstoffer man trenger, isåfall skal jeg skrive ned i min bok. 

Altfor langt blogginnlegg

I dag har jeg tenkt tilbake på hvordan ferien utviklet seg. Tidlig juni smulet jeg en brødsmule utenfor mitt matfat. Min hukommelse sier at han jeg var på besøk til, påpekte at det var en absolutt uakseptabel hendelse, og at mye negative følelser fikk verbalt utløp. Vet det tidspunkt tenkte jeg at det å smule utenfor et matfat, ikke var slik en grufull hendelse, og at jeg kunne forlate området dersom slike uhell ikke skulle tolereres. 

I etterkant prøver jeg å tenke tilbake på slikt med en annen vinkling. For det første: ting som jeg tenkte på som direkte klaging, var kanskje ikke klaging. Enkelte mennesker hever stemmen og virker aggressive, selv om de i virkeligheten ikke er det.  Isåfall kan det være en slags svakhet, som den som blir utsatt for det tilsynelatende aggressive, bør ta hensyn til. Opplever jeg at jeg  hører "GeeeeeeeeiiiiiirrrrrrraaaaaaagggrrRRRrr AaAARrrRg" , så bør jeg oversette det i hodet mitt til " Geir, jeg hadde satt pris på at du sørger for at enhver smule som faller ut av brødskiven, faller ned på matfatet og blir der, fremfor at den spretter videre eller utenfor og lander på bordet. I smuler kan det nemlig danne seg bakterier som skitner til rommet, og før eller siden bør det bli vasket opp, og jeg har ikke lyst til å vaske det opp. Kortere fortalt, jeg er av den oppfatning at du bør passe bedre på når det gjelder brødsmuler"

For det andre: tilsynelatende kritikk kan være positivt ment. Kanskje bør jeg oftere lete i meg selv og finne ut at denne kritikk må jeg gjøre noe med. Men på en annen side klarer man ikke alltid å la positiv tenkning begynne med en selv.

For det tredje: Med mindre noen oppfinner at matfat som helt unikt tar til seg brødsmuler, kanskje demper smule-energien, slik at fatet bedre absorberer energien og smulen ikke kan sprette videre, så bør jeg kanskje tenke alternativ. Kanskje jeg må holde meg til næring kun gjennom veske,  eller kun spise utendørs. Eventuelt ta et kurs i hvordan ikke smule. 

Jeg omtalte min venn Jakob, på en måte som jeg i etterkant tenker burde vært bedre. Etter å ha kjent denne herremann over en periode av flere år, så tror jeg ordet kreativ, er det ord som best beskriver. Visste du at det var Jakob som lagde Geirknappen bildet, på toppen av siden? Det tror jeg ikke, for det har jeg nemlig ikke skrevet noe sted. En av mine youtube videoer er godt eksempel. Jakob tegnet ansiktet, etter at jeg lærte han å tegne styggest mulig ansikt. Deretter scannet jeg bildet, og la til farger, og sendte til Jakob. Jeg sendte også dvd disk med video slik at han kunne eksperimentere med spesialeffekter. Altså, alle spesialeffekter var laget av Jakob. Etter at videoen hadde ligget glemt en stund, tok jeg fatt i videoen som var uten lyd, og la til lyd, før jeg så la på youtube. Tilbake til poenget: det har vist seg over flere år at det er sammenheng mellom Jakob og kreativitet. 

Over til ferien i Nord-Norge.

Sånn på slutten av Juli skjedde følgende. Jeg, min søster Marie, mor og far kom dit først. Deretter kom min bror Kristian fra Tromsø, og så min bror Brage fra Bodø, og til sist min bror Sindre fra Kristiansand. Hele familien var samlet et kort øyeblikk, men så måtte Sindre reise, og deretter Brage, og snart også Kristian. 

Da Sindre var her, så kravlet han ut av en stor grotte gjennom et trangt hull. Slik at han kunne få en viss følelse av hvordan han baby-unge ville få det i Oktober. (Ps: Sindre var en nesten-bloggleser i en hel dag, men den dag i dag vet han ikke hva bloggen heter lengre. Jeg har hørt han uttrykke ordene geirebloggens blog) 

Brage ofret bagasjerommet i bilen til fordel for sitt eget konsept av ryggmassasje. Han bygget det selvfølgelig selv.

Brage selv, var ellers litt vanskelig å ta bilde av.

Jeg og Kristian drillet etter hvitt pulver i bakken

Hva min mor far, søster gjorde, nevnes ikke fordi jeg ville bli nødt å nevne bloggen, og innlegget hadde dessuten blitt lengre enn altfor langt.

Ranheim- Bodø Glimt 2- 1

I dag så jeg fotballkamp på tv. Det var Ranheim som spilte mot Bodø Glimt på den fotballbanen jeg brukte å spille på da jeg var liten. Jeg spilte fotball fra jeg var 11 til jeg ble omtrent 15, om jeg skal skryte kan jeg si at jeg var brukbar flink. Om jeg husker riktig så vant jeg med Ranheim junior en b- finale i en cup en gang.  De har tydeligvis klart å få opp noen tribuner siden den gang, med plass til hele 1000 mennesker, vil jeg tro. 

Jeg slo tilfeldigvis på tv midt i første omgang. Bodø Glimt ledet med 1 mål. Fotballkampen på det tidspunktet virket veldig amatør lignende. Ranheims fansens heia-rop var ikke alltid så kreativ. Det virker som om hovedsangen deres er mummitroll - kjenningsmelodi bare at de synger ra-ra-ra-ra-ra-ra-ra-ra-ranheim. Enkelte ganger hadde de ren kopi av Rosenborg heia rop, bare at de roper Ranheim, og i stedet for teksten i sangen, så synger de bare Ranheim, Ranheim, Ranheim om og om igjen. 

Jeg tenkte: Hvordan er det mulig at Ranheim er i mulig opprykk-posisjon til eliteserien med med den spiller-stilen? Er adeccoligaen virkelig på et så lavt nivå, og hva sier det om Bodø Glimt at de er dårligere enn Ranheim i den ligaen? Jeg tror jeg hørte en Ranheim spiller si i pausen at de har ikke lyst til å rykke opp engang. Det kan være fordi de sannsynligvis rykke rett ned igjen om et år, dersom det skulle skje. Det kan jo også være fordi Ranheim heiarop sanger blir for flaut for lokal-miljøet å få på tv. De har for liten stadion kanskje. 

Det var tydeligvis bedre spill i andre omgang, Ranheim ble etterhvert offensive og etter hvert lurer det seg inn et ikke så bra skudd under Glimt keeperen og inn i mål. 1-1. Komisk nok, tenkte jeg. Ranheim fortsatte offensiven og Glimt hadde ballen lite, for Ranheim spillerne var ganske flinke til å alltid klore til seg ballen, eller var det kanskje Glimt som alltid klønet den bort, jeg husker ikke.  Uansett, PANG, en Ranheim-spiller skyter rett i krysset i det 87 minutt og det er 2-1. Ranheim vinner. Altså, komisk for meg. 

Dro til Nord-Norge.

Jeg dro til Fauske i Nordland fylke, og dro så til en hytte ute på fjellet. Der levde jeg stort sett alene i 6 dager. På denne hytten finnes ikke noe elektrisitet og min mobiltelefon klikket litt og den gikk også tom for strøm. Jeg badet nesten hver dag i vannet, selv om det regnet, for å holde meg ren.

Det var tåke og regn alle disse dagene. Det var 100% stille, ikke en bølge på ferskvannet utenfor hytta, men det hoppet en fisk en sjelden gang som brøt stillheten. Min far kom ofte opp på fjellet med med epler og bananer. Jeg tror ikke jeg levde så sunt mens jeg var der, og mat besto gjerne av solbær-saft, banan, eple, brød, havregryn og ris. 

Hva gjorde jeg alene på fjellet? Jeg hadde selvfølgelig med boken min, og jeg kunne i fred og ro sortere alle mine tanker. Etter hvert fant jeg ut at det skal litt til for å faktisk høre stillheten, selv om det er helt stille, siden man hører sine tanker i stedet for stillheten.  På dag 5 begynte jeg å bli litt utålmodig der ute på fjellet, for jeg hadde lært meg å høre stillheten. Likevel tror jeg stillheten hadde vært sunt for min helse, for jeg tror om man alltid tenker på det neste og stadig hører for mye lyd, så kan man utvikle seg til en stressfull menneske uten toleranse og tålmodighet. 

 

Bloggleser nummer 2, Kristian a.k.a krølli bæ krille, kom etter hvert opp på hytta på fjellet. Han hadde tatt med koteletter, og jeg fikk spist kjøttmat som jeg ikke hadde spist på en stund. Jeg hinter for mye, hvis jeg skriver at han er en hemmelighetsfull person. Han hadde en hodelykt på når jeg tok bilde, så han blir litt anonym. 

Jeg bakte meg brød når jeg kom tilbake til et sivilisasjons-hus med strøm.

Du kan se at det må være sant, siden det ble en bøy, når jeg skjærte i brødet.

Dette innlegget ble lagd ved å koble en mobil telefon til en lap top og ubuntu 9.04. 

Drømmer

Jeg drømte at Cher kom og pratet til meg. Hun syntes det var synd at jeg ennå ikke hadde noen kjæreste, så hun ville ta på seg rollen som rådgiver, slik at det fortere kunne skje. Hun påpekte en rekke småting jeg måtte legge merke til. Plutselig stoppet hun helt å prate og hun tok fram et speil og sa at jeg skulle se. Jeg så ingenting, men hun påsto at i speilet kunne hun se hele 3 jenter som hun mente de synes jeg er attraktiv.

Vi ble så avbrutt av en person som kom bort til oss, og han sa at jeg egentlig skulle hatt B på en eksamen og at de har endret de har endret det nå slik at alt stemmer. Videre la han til at min andre eksamen var drit, og begynte å prate om de detaljene jeg burde tatt med, som for eksempel at Clifford Gertz kan røre på sin høyre lilletå og samtidig si bokstaven y, pluss ting jeg burde nevnt om han søster.

Igjen ble vi avbrutt. Denne gangen var det Cat Stevens som ville prate med meg. Han sa at Israelerne som blokkerer vedledighets skip til Gaza, og river ned Palestinske bostetninger på vestbredden, de er ikke religiøse jøder, men kun onde mennesker. På samme måte påsto han at de i taliban er ikke muslimer, men også onde mennesker, for slik terror er ikke oppførselen til religiøse moralske muslimer. Ting forværrer seg stadig i midt-østen, og han mente at jeg var eneste håp for å skape fred der. Bare bruk klokeboken, sa han.

Cher var tydeligvis ikke fornøyd med at ting hadde sporet av, og hun begynnte å nynne på en sang "believe". Cat Stevens gikk til motangrep og begynte synge "Morning has broken". Omtrent nå klarte jeg å våkne, og jeg tenkte på hva jeg hadde drømt.

Linux på Cuba

Jeg hadde for lenge siden hørt at Fidel Castro ville ha linux på Cuba, men jeg hadde aldri fått med meg hvorfor. Den gang tenkte jeg kun: så mange kule ting men kan finne på dersom man er diktator. Uansett... Jeg leste tilfeldigvis nyheten på nytt i dag. Det står:

"The government views the use of Microsoft systems, developed by US-based Microsoft Corp as a potential threat because it says US security agencies have access to Microsoft codes. "


Altså, Fidel stoler ikke på på Microsoft, altså han har en konspirasjons ide om at amerikanere kan prøve å spionere på landet hans. Det kan til og med virke som han ikke stoler på vanlige linux distribusjoner en gang, for nå har de laget sin egen linux disto ved navn nova. Og den ser omtrent slik ut. Det skal også nevnes at det er kun et fåtall cubanere som bruker linux.


Jeg vil herved advare alle mine bloglesere at jeg tror Fidel har rett, at man ikke kan stole på Windows, som sammen med C. I. A. kanskje spionerer på deg hva du gjør. Best å ikke ta noen sjanser. Jeg synes i allefall Fidel hadde en bra plan.

Hvis jeg skal anbefale en linux så må det være ubuntu 9.04, om et par måneder så er kanskje ubuntu 10.04 bra nok. Der kan man skaffe sin egen oppstartsskjerm, musepekere, ikoner, vindusknapper, kontrollknapper osv. på for eksempel gnomelook. Aldri skaff skjermsparer (lengre kode og man kan ikke stole på). Skrivebordsbakgrunner kan brukes på windows. Disse ting har jeg nevnt før.


Ellers anbefaler jeg alle lesere å tilbringe mer tid i naturen. Det er ikke sunt å være for mye på pc eller tv skjerm.


....

Geir og linux historie
Den første linux jeg prøvde var ubuntu 9,04. Etter hvert kom 9.10 ut og jeg testet det, men det fungerte dårlig, så jeg slettet det. Senere kom ubuntu 10.04 ut, og jeg prøvde det men det og fungerte ikke så bra, så jeg slettet det. Ubuntu 9.04 fungerer etter min erfaring bra. Enkle feil på noen ubuntu utgivelser kan være: vil ikke printe, klarer ikke å koble s-video til tv osv. Alt dette fungerer på 9.04 til meg. Jeg prøvde å få min lillesøster til å bruke linux en gang, med linux mint, den fungerte ikke så bra.

Uansett, jeg legger merke til at utviklere er helt hyperaktiv med å lage noe operativ system. Ubuntu lager 2 per år. Og det er ganske likt med mange andre også(1, 2, 3), unntak er for eksempel arch linux , men det er ikke så brukervennlig og jeg gidder ikke bruke tid på at ting skal fungere. Jeg forelsår ut i verden at disse folkene som stadig strever med å lage nytt operativsystem, at de heller bruker mer tid på å lage noe som fungerer i stedet for å lage så mange, som fungerer delvis.

De enkle ting.

En edderkopp base i garasjen.






Osteloff-pizzabolle-brød blir lagd personlig av meg.




En person blogger.









En hund hopper etter en pinne

Ensomhet og kjedsomhet.

Å lage dette blogg-innlegg var mer en desperat handling av en ekstremt kjedet mann? Kanskje. En tilstand fører fort til en annen. Han gubben i filmen Cast Away levde lenge alene på en øde øy, og han begynte derfor å kjede seg. I en slik situasjon er man avhengig av seg selv om å berike seg selv med ideer, slik at han ikke kjeder seg, men man vil uunngåelig kjede etter en viss tid.

Hvem skal klandres hvis man kjeder seg på en øde øy? Fra en synsvinkel kan man kanskje si at det var uheldig at han havnet på en øde øy, og at tilfeldigheter ikke var på hans side, og det ville vært enklere å bekjempe kjedsomheten om han var del av et samfunn, noe som ville vært mer heldig. Fra en annen synsvinkel så er det slik at man er kun avhengig av seg selv for å bekjempe kjedsomhet. Hvis man er rent kjedet, så kan man i verste fall lete etter årsaker for at man heller burde hatt eksistensiell angst og dermed får man en variasjon av forskjellige ikke-trivelige følelser, slik at man ikke har kun en type ikke-trivelig følelse og får variasjon.

Noe å tenke over... Hvis du ikke kjeder deg, er det fordi samfunnet krever av deg, og forteller deg hva du skal gjøre? Ville du dermed kjede deg om du ikke fikk ordre lengre? Hvis du kjedet deg over å lese dette, vil du klandre meg for å ha skrevet noe kjedelig, eller klandre deg selv for å oppsøkt noe som viste seg å være kjedelig? Hvis det er meg som skal klandres, blir din konklusjon at min eksistens og handlinger på jorden var uheldig for deg?

Ensomhet vs selskap. Hvis man er i selskap med noen som ikke har samme interesser som deg selv, da er det kanskje slik at det ikke er så mye faktisk selskap i denne person. Personer som ikke har samme interesser som deg, er ikke nødvendigvis kjedelig. Noen er interessert i alien, andre er interessert i romantiske filmer, og så har vi de mennesker som er i hovedsak interessert i å klage på andre mennesker og si at det ikke finnes noe positivt ved dem og mene at andre burde vært bedre og peke på et ideal, som man på ingen måte selv planlegger å følge. Det finnes de som ikke synes noe av det nevnte er interessant, men de som er så heldige å ha like interesser, passer kanskje godt sammen og gledes av hverandres selskap, slik at de ikke kjedes. Mennesker med særinteresser må kanskje glede seg selv i ensomhet inntil de kjeder seg. De kan ikke forvente at andre mennesker skal komme å berike sin verden med trivelige ideer og ta del av en trivelig felleskap-rik hverdag.

I dag var fin dag å sole seg på...

... men samtidig skremme naboer.

Kan det være slik?

Hvis jeg sier at blogg blir nedlagt/gravlagt så øker interessen for min blogg, men hvis jeg faktisk skriver noe, så er det ikke noen spesiell interesse likevel?


Kommentarer
Jeg har funnet ut at jeg aldri skal kommentere at noen har postet som anonym hvis det skjer. Det er utgått- på- dato- tema. Man kan med trygghet poste som anonym, og de som kommenterer og sier "oj, anonym kommentar, hva skal du gjøre Geir?", det blir slettet/ det lytter jeg ikke på, for det er mer koselig med anonym kommentar enn ingen kommentar. Gleder jeg hverdagen til anonym? Kanskje det ble sagt bare for å være grei. Når kommentarer først nevnes, og egentlig unødig å si: hvis noen skriver noe, og samtidig misbruker JakobR sin identitet, så de får sin kommentar slettet. Jakobs blog- id slutter på 54. Ingen vits å prøve seg.


Blogg-utforming og ideer
Jeg vurderte i dag å endre utformingen på bloggen slik at man fikk en følelse av ny start. Brukte masse tid på dette. Som du ser ble ingenting endret. Jeg tenkte å endre slik at teksten går mer i bredden, men google har ikke lagd funksjon for å endre dette. Jeg vurderte å putte på et inn et bakgrunnsbilde, men da blir det slitsomt å lese, spesielt om man blar nedover på siden. Jeg har lagd tags slik at man kan trykke på tags og lese om lignende tema.

Jeg har også brukt litt tid på prøve å skjønne hvordan jeg kan få nye lesere, for sånn som det er nå, så skriver jeg ofte i en stil som tar kun hensyn til at i hovedsak Jakob og Kristian skal lese, og dersom jeg får kanskje 20 lesere, så blir kanskje skrivestilen endret. Jeg har undersøkt litt hva blogg-rådgivere anbefaler for at man skal få flere lesere, og etter hva jeg kan skjønne så bør man skrive på andres blogger at man selv har skrevet om lignende og at andre må se på bloggen at man har rett. En annen strategi er å putte masse linker overalt. Jeg har prøvd å finne blogger som er underholdende, men det er vanskelig, man legger forresten merke til at bloggmiljøet domineres av hunnkjønn eller 14-åringer, eller pc nerder.

Enkelte blogg-rådgivere påstår at hvis man vil ha populær blogg, så må man være en av disse:
1: Pen blond jente med godt kamera.
2: Homofil mann
3: Person med livstruende sykdom

...Men jeg kan jo selvsagt ikke skrive som noe annet enn jeg er, og slikt blir derfor uaktuelt.

Blogg? Har jeg virkelig ikke bedre å finne på i ferien?

Geirknappens blog resurrected