Altfor langt blogginnlegg

I dag har jeg tenkt tilbake på hvordan ferien utviklet seg. Tidlig juni smulet jeg en brødsmule utenfor mitt matfat. Min hukommelse sier at han jeg var på besøk til, påpekte at det var en absolutt uakseptabel hendelse, og at mye negative følelser fikk verbalt utløp. Vet det tidspunkt tenkte jeg at det å smule utenfor et matfat, ikke var slik en grufull hendelse, og at jeg kunne forlate området dersom slike uhell ikke skulle tolereres. 

I etterkant prøver jeg å tenke tilbake på slikt med en annen vinkling. For det første: ting som jeg tenkte på som direkte klaging, var kanskje ikke klaging. Enkelte mennesker hever stemmen og virker aggressive, selv om de i virkeligheten ikke er det.  Isåfall kan det være en slags svakhet, som den som blir utsatt for det tilsynelatende aggressive, bør ta hensyn til. Opplever jeg at jeg  hører "GeeeeeeeeiiiiiirrrrrrraaaaaaagggrrRRRrr AaAARrrRg" , så bør jeg oversette det i hodet mitt til " Geir, jeg hadde satt pris på at du sørger for at enhver smule som faller ut av brødskiven, faller ned på matfatet og blir der, fremfor at den spretter videre eller utenfor og lander på bordet. I smuler kan det nemlig danne seg bakterier som skitner til rommet, og før eller siden bør det bli vasket opp, og jeg har ikke lyst til å vaske det opp. Kortere fortalt, jeg er av den oppfatning at du bør passe bedre på når det gjelder brødsmuler"

For det andre: tilsynelatende kritikk kan være positivt ment. Kanskje bør jeg oftere lete i meg selv og finne ut at denne kritikk må jeg gjøre noe med. Men på en annen side klarer man ikke alltid å la positiv tenkning begynne med en selv.

For det tredje: Med mindre noen oppfinner at matfat som helt unikt tar til seg brødsmuler, kanskje demper smule-energien, slik at fatet bedre absorberer energien og smulen ikke kan sprette videre, så bør jeg kanskje tenke alternativ. Kanskje jeg må holde meg til næring kun gjennom veske,  eller kun spise utendørs. Eventuelt ta et kurs i hvordan ikke smule. 

Jeg omtalte min venn Jakob, på en måte som jeg i etterkant tenker burde vært bedre. Etter å ha kjent denne herremann over en periode av flere år, så tror jeg ordet kreativ, er det ord som best beskriver. Visste du at det var Jakob som lagde Geirknappen bildet, på toppen av siden? Det tror jeg ikke, for det har jeg nemlig ikke skrevet noe sted. En av mine youtube videoer er godt eksempel. Jakob tegnet ansiktet, etter at jeg lærte han å tegne styggest mulig ansikt. Deretter scannet jeg bildet, og la til farger, og sendte til Jakob. Jeg sendte også dvd disk med video slik at han kunne eksperimentere med spesialeffekter. Altså, alle spesialeffekter var laget av Jakob. Etter at videoen hadde ligget glemt en stund, tok jeg fatt i videoen som var uten lyd, og la til lyd, før jeg så la på youtube. Tilbake til poenget: det har vist seg over flere år at det er sammenheng mellom Jakob og kreativitet. 

Over til ferien i Nord-Norge.

Sånn på slutten av Juli skjedde følgende. Jeg, min søster Marie, mor og far kom dit først. Deretter kom min bror Kristian fra Tromsø, og så min bror Brage fra Bodø, og til sist min bror Sindre fra Kristiansand. Hele familien var samlet et kort øyeblikk, men så måtte Sindre reise, og deretter Brage, og snart også Kristian. 

Da Sindre var her, så kravlet han ut av en stor grotte gjennom et trangt hull. Slik at han kunne få en viss følelse av hvordan han baby-unge ville få det i Oktober. (Ps: Sindre var en nesten-bloggleser i en hel dag, men den dag i dag vet han ikke hva bloggen heter lengre. Jeg har hørt han uttrykke ordene geirebloggens blog) 

Brage ofret bagasjerommet i bilen til fordel for sitt eget konsept av ryggmassasje. Han bygget det selvfølgelig selv.

Brage selv, var ellers litt vanskelig å ta bilde av.

Jeg og Kristian drillet etter hvitt pulver i bakken

Hva min mor far, søster gjorde, nevnes ikke fordi jeg ville bli nødt å nevne bloggen, og innlegget hadde dessuten blitt lengre enn altfor langt.