Tv spill og kano tur

Nå som alle mine brødre har reist, så plager jeg litt min søster Marie. Vi spilte tv spill litt sammen, det eneste spill for 2 spillere vi hadde: Resistance 2. Marie styrte en vanlig soldat, mens jeg styrte felt doktor. Soldaten tålte å bli skutt en hel masse, mens doktor tålte ingenting.

Doktor-våpenet fungerte slik: Dersom jeg klarte å drepe mutant monster med doktorstrålen, ble 2 førstehjelpspakker ladet opp. Jeg kunne ha maks 10 pakker. Strategien for å vinne ble følgende: Marie gikk til angrep på virus-muterte monster som en gal Rambo, mens jeg skjøt en doktor stråle med det absurde doktor våpen. Når soldaten nesten døde, så skjøt jeg 3 førstehjelp pakker, slik at soldat fikk full helse. Monster angrep kun soldat, men om soldat skulle dø, da hadde doktor liten sjanse, for han tålte ingenting. 

Det var tydeligvis bare en sone man kunne løse sammen, og da vi løste den, lot jeg Marie spille God of War 3. Jeg så på og påpekte stadig at hun døde ofte. Jeg sa gjerne: "Jasså, du trodde det var meningen at man skulle hoppe utfor det stupet i det spillet, og du prøver samme taktikk gang på gang, hmmm interessant."

Etter hvert dro vi på kano tur. Til å begynne med, var Marie ved godt humør.

Av en eller annen grunn ville hun ikke være med på at vi skulle padle hver vår retning i samme båt.  "Å nei, da går bare båten i sirkel", mente hun. Jeg ville padle i motsatt retning likevel, men da ble hun sur.

- Perfekt bilde for blogg.

- Ok, men ikke skriv noe stygt da. Hvor mange leser bloggen? 

- Oja, ifølge min teller nederst på siden på bloggen, som alle han se, så har jeg sånn ca kun 1 leser per dag, og bloggen handler litt om brødbakst som jeg tar bilde av. Oi, se en kjempefisk som hoppet, kanskje det var en hai.

- Å nei, da må vi padle til land.

Vi padlet til land og kanoturen var over. Når jeg først nevner min søster, så vil jeg også nevne at hun har 4 eldre brødre, og at noen av disse brødrene er sånn passe veltrent, og noen er trent i kung fu.

Altfor langt blogginnlegg

I dag har jeg tenkt tilbake på hvordan ferien utviklet seg. Tidlig juni smulet jeg en brødsmule utenfor mitt matfat. Min hukommelse sier at han jeg var på besøk til, påpekte at det var en absolutt uakseptabel hendelse, og at mye negative følelser fikk verbalt utløp. Vet det tidspunkt tenkte jeg at det å smule utenfor et matfat, ikke var slik en grufull hendelse, og at jeg kunne forlate området dersom slike uhell ikke skulle tolereres. 

I etterkant prøver jeg å tenke tilbake på slikt med en annen vinkling. For det første: ting som jeg tenkte på som direkte klaging, var kanskje ikke klaging. Enkelte mennesker hever stemmen og virker aggressive, selv om de i virkeligheten ikke er det.  Isåfall kan det være en slags svakhet, som den som blir utsatt for det tilsynelatende aggressive, bør ta hensyn til. Opplever jeg at jeg  hører "GeeeeeeeeiiiiiirrrrrrraaaaaaagggrrRRRrr AaAARrrRg" , så bør jeg oversette det i hodet mitt til " Geir, jeg hadde satt pris på at du sørger for at enhver smule som faller ut av brødskiven, faller ned på matfatet og blir der, fremfor at den spretter videre eller utenfor og lander på bordet. I smuler kan det nemlig danne seg bakterier som skitner til rommet, og før eller siden bør det bli vasket opp, og jeg har ikke lyst til å vaske det opp. Kortere fortalt, jeg er av den oppfatning at du bør passe bedre på når det gjelder brødsmuler"

For det andre: tilsynelatende kritikk kan være positivt ment. Kanskje bør jeg oftere lete i meg selv og finne ut at denne kritikk må jeg gjøre noe med. Men på en annen side klarer man ikke alltid å la positiv tenkning begynne med en selv.

For det tredje: Med mindre noen oppfinner at matfat som helt unikt tar til seg brødsmuler, kanskje demper smule-energien, slik at fatet bedre absorberer energien og smulen ikke kan sprette videre, så bør jeg kanskje tenke alternativ. Kanskje jeg må holde meg til næring kun gjennom veske,  eller kun spise utendørs. Eventuelt ta et kurs i hvordan ikke smule. 

Jeg omtalte min venn Jakob, på en måte som jeg i etterkant tenker burde vært bedre. Etter å ha kjent denne herremann over en periode av flere år, så tror jeg ordet kreativ, er det ord som best beskriver. Visste du at det var Jakob som lagde Geirknappen bildet, på toppen av siden? Det tror jeg ikke, for det har jeg nemlig ikke skrevet noe sted. En av mine youtube videoer er godt eksempel. Jakob tegnet ansiktet, etter at jeg lærte han å tegne styggest mulig ansikt. Deretter scannet jeg bildet, og la til farger, og sendte til Jakob. Jeg sendte også dvd disk med video slik at han kunne eksperimentere med spesialeffekter. Altså, alle spesialeffekter var laget av Jakob. Etter at videoen hadde ligget glemt en stund, tok jeg fatt i videoen som var uten lyd, og la til lyd, før jeg så la på youtube. Tilbake til poenget: det har vist seg over flere år at det er sammenheng mellom Jakob og kreativitet. 

Over til ferien i Nord-Norge.

Sånn på slutten av Juli skjedde følgende. Jeg, min søster Marie, mor og far kom dit først. Deretter kom min bror Kristian fra Tromsø, og så min bror Brage fra Bodø, og til sist min bror Sindre fra Kristiansand. Hele familien var samlet et kort øyeblikk, men så måtte Sindre reise, og deretter Brage, og snart også Kristian. 

Da Sindre var her, så kravlet han ut av en stor grotte gjennom et trangt hull. Slik at han kunne få en viss følelse av hvordan han baby-unge ville få det i Oktober. (Ps: Sindre var en nesten-bloggleser i en hel dag, men den dag i dag vet han ikke hva bloggen heter lengre. Jeg har hørt han uttrykke ordene geirebloggens blog) 

Brage ofret bagasjerommet i bilen til fordel for sitt eget konsept av ryggmassasje. Han bygget det selvfølgelig selv.

Brage selv, var ellers litt vanskelig å ta bilde av.

Jeg og Kristian drillet etter hvitt pulver i bakken

Hva min mor far, søster gjorde, nevnes ikke fordi jeg ville bli nødt å nevne bloggen, og innlegget hadde dessuten blitt lengre enn altfor langt.

Dro til Nord-Norge.

Jeg dro til Fauske i Nordland fylke, og dro så til en hytte ute på fjellet. Der levde jeg stort sett alene i 6 dager. På denne hytten finnes ikke noe elektrisitet og min mobiltelefon klikket litt og den gikk også tom for strøm. Jeg badet nesten hver dag i vannet, selv om det regnet, for å holde meg ren.

Det var tåke og regn alle disse dagene. Det var 100% stille, ikke en bølge på ferskvannet utenfor hytta, men det hoppet en fisk en sjelden gang som brøt stillheten. Min far kom ofte opp på fjellet med med epler og bananer. Jeg tror ikke jeg levde så sunt mens jeg var der, og mat besto gjerne av solbær-saft, banan, eple, brød, havregryn og ris. 

Hva gjorde jeg alene på fjellet? Jeg hadde selvfølgelig med boken min, og jeg kunne i fred og ro sortere alle mine tanker. Etter hvert fant jeg ut at det skal litt til for å faktisk høre stillheten, selv om det er helt stille, siden man hører sine tanker i stedet for stillheten.  På dag 5 begynte jeg å bli litt utålmodig der ute på fjellet, for jeg hadde lært meg å høre stillheten. Likevel tror jeg stillheten hadde vært sunt for min helse, for jeg tror om man alltid tenker på det neste og stadig hører for mye lyd, så kan man utvikle seg til en stressfull menneske uten toleranse og tålmodighet. 

 

Bloggleser nummer 2, Kristian a.k.a krølli bæ krille, kom etter hvert opp på hytta på fjellet. Han hadde tatt med koteletter, og jeg fikk spist kjøttmat som jeg ikke hadde spist på en stund. Jeg hinter for mye, hvis jeg skriver at han er en hemmelighetsfull person. Han hadde en hodelykt på når jeg tok bilde, så han blir litt anonym. 

Jeg bakte meg brød når jeg kom tilbake til et sivilisasjons-hus med strøm.

Du kan se at det må være sant, siden det ble en bøy, når jeg skjærte i brødet.

Dette innlegget ble lagd ved å koble en mobil telefon til en lap top og ubuntu 9.04.