En travel tango-søndag

Klokken 14.00 møtte jeg opp til en privat-time tango med Daniel Escobar. Jeg møtte opp med en danse- parter som het Hilde. Vi øvde det som var et såkalt "rebound" steg.

I denne videoen ser jeg at jeg har glemt andre viktige elementer av tango, slik som kroppsholdning, men hovedkonseptet med "rebound" steget blir iallefall riktig.

Her står jeg ved siden av selve instruktøren. Daniel hadde reist helt fra Argentina for å undervise. En privattime var ikke så dyrt, det var 600 kr for meg og Hilde tilsammen, altså 300 kr på hver. Siden min første instruksjon i tango aldri kom fra en Argentinsk tangodanser som også var meget veltrent i tango, ble privat-time som å lære tango fra starten av, og gjøre at bedre. For å si det kort var en slik time svært nyttig. 

Etter denne privat-timen dro jeg og Hilde på Cafe, og vi diskuterte vår nye forståelse i tango. Deretter dro vi tilbake for å delta på det som er kalt en guided practica. Her var det igjen Daniel som var instruktør, men dette for flere mennesker. Etter dette var det vanlig practica. Nå er jeg usikker på om det var kalt en guided practica eller guided milonga, men nok om det.

Verten hadde tilberedt noe fancy mat, mer presist sushi, som jeg grinchet.

Etter å ha danset tango gikk jeg til Tyholt for å spise på Egon sammen med Nils, Sindre, Kristian og Roger. Jeg lånte bort mitt mobilkamera til Nils, slik at en person med riktig kompetanse kunne ta et såkalt "selfie-bilde", var den som tok blide. Dette for å klare å få med alle oss fire i samme bilde. Nils slet med å få til å ta et bra bilde av denne sorten, og han foreslo at jeg kunne redigere inn selfie-elementet i etterkant.

På Egon ble ulike ting diskutert. Jeg fortalte til Nils noe jeg hadde sett i et debattprogram en stund tilbake om hvorfor Norge ikke satser hardere på fornybar energi. I debattprogrammet kom det frem at når Norge satser på fornybar energi så er det via statoil som igjen kun har kompetanse til å satse på vindenergi til havs.

Videre kom det frem at det manglet kompetanse hos politikerne til å finne opp andre løsninger der hvor Norge kan for eksempel satse på sol-energi i områder der det er stor energiforespørsel, stor vanntilgang og sterk sol-radiasjon. Dette i land utenfor Norge. Det var forslått at Norge burde finne opp et nytt teknologifima som satset på for eksempel fornybar energi som spesialiserte seg på å utnytte solen. Sånne ideer blir antagelig fort glemt av de som skal styre på vegne av Norge. Av og til får jeg inntrykk av at politikerne ofte prioritere å gjøre inntrykk av fremgang uten å få til faktisk fremgang.


Andre ting ble også diskutert, blant annet Norsk rettsvesen, advokater og situasjonen til Petter Northug. Jeg ble etterhvert sittende å tenke på at jeg burde få istand et blogg-innlegg i løpet av dagen.

Nye eventyr med Nils den gledes-spredende

Omtrent klokken 13.00 kom Nils på besøk. Vi gikk oss en tur til og langs Nydammen. Nils hadde med snøre, agn og krok. Da vi gikk langs Nydammmen oppdaget vi fisk, og Nils bestemte seg for å lage en improvisert fiskestang ut av en grein.

De er kanskje ikke mulig å se på bildet, men i den mørke gropen hadde noen få småfisk samlet seg.

Nils forsøkte å styrke agnet langs hodet på fiskene.

Uansett hvor meget Nils forsøkte å få napp, så ville ikke fisken bite på. Vi endte opp med to hypoteser: For det første mistenkte vi at kvaliteten til Nils sitt agn var så dårlig at ikke den mest kresne fisk ville noen gang bite på. For det andre mistenkte vi at fiskene hadde oppdaget oss og var derfor så redde at det ikke var aktuelt for dem å spise.

Nils fant derfor på et annet påfunn.

Jeg tenkte det kunne være gøy å kopiere Nils sitt påfunn.

Da vi gikk hjem, oppdaget hunden Varga en bengalsk katt.

Ingen part forsøkte å gå til angrep, men begge ble stående å se på hverandre, før vi omsider gikk videre.

Trond som statsleder

Å unngå de negative tankemønster

Lørdag kveld tenkte jeg at det var på tide med å lage ukens innlegg. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle skrive om. Jeg vurderte å skrive et ærlig innlegg om hvorfor min trivsel ikke var optimal. I mitt sinn hadde jeg tenkt at jeg hadde oppdaget tidenes mest demotiverende tanker. Jeg innså at det ikke ville være til hensikt å ytre slike tanker, fordi det kun ville gi grobunn for negative tankemønster.

Hvis jeg skulle skrive ned fasit på mest demotiverende, burde jeg isåfall funnet opp fasit på hvordan unngå å tenke på denne fasit, da den først er nevnt. Videre tenkte jeg at dersom man skal formidle en sannhet som er trist, bør det gjøres på en slik måte at formidlingen ikke bidrar til ytterlige tristhet for noen part.

Jeg kan i korthet nevne de ting som tror gjorde at jeg hadde begynt å tenke litt negativt. Jeg har hatt til vane å nærmest daglig besøke enten Kristian, Stine eller Teodor, de hadde dratt til Lakselv i Finnmark, mens jeg forble i Trondheim. Kristian skulle etter sitt opphold i Lakselv videre til Zambia for å gjøre bistands-arbeid. For å si ting litt enkelt så mangler jeg visdom å komme med hvis den ensomme tilværelsen inntreffer. Jeg tror den ensomme er en som lett kan bli passiv.

Jeg har også tidligere tenkt at det å drive med tango, var et element ved hverdagen som gjorde at jeg kunne være trygg på at jeg i fremtiden ville trives. Jeg ser at et slikt tankemønster var unyttig. Men nok om det. Jeg fant ut at jeg kunne introdusere min far Trond til dataspillet Democracy 3 for så å lage et innlegg om dette.

Tronds parti

Jeg hadde åpnet spillet "Democracy 3" og la til sosial-engineering ekspansjonen, og fra workshop la jeg til kun en mod som het lgbt-rights (altså tema som dreier seg om rettighetene til de som er lesbisk, homo, biseksuelt og trans-personer). Jeg kan med en gang si at ikke alle dataene som spillet presenterer, stemmer overens med virkelighetens data.

Jeg spurte: "Hvis du skulle funnet opp et politisk parti, hva skulle det hete?". Her kom det ikke noe umiddelbart svar, så jeg foreslo at vi midlertidig bare skulle kalle det for "Tronds parti". Videre spurte jeg om dersom han var statsleder, om han ville satt der i 3, 4 eller 5 år. Her var det 5 år som ble valgt. Hvilket land han var statsleder for hadde jeg tenkt å under-kommunisere, men jeg kan si at det var USA.

Jeg mente at en logisk første tilnærming var å balansere budsjettet, siden landet var i gjeld og det var budsjettert med en økende gjeld. Det logiske spørmålet var dermed: "Da landet i utgangspunkt budsjetterer med økt gjeld, ville du redusert statens utgifter eller økt statens skatter, for å komme i en budsjett-balanse?". Vi så først på hvordan det var skattet, for eksempel 31% skatt på inntekt, pluss for eksempel en lav varesalg-skatt. Dette så greit ut. Det var ikke fristende å øke noen skatter. Da måtte vi se på om det var mulig kutte på utgiftene.

Den dyreste utgiften var på budsjettet til militæret som utgjorde omtrent 20%, og var beskrevet som en overveldende styrke. Trond så det ikke naturlig å redusere militærbudsjettet. De nest største utgiftene gikk til budsjettet til statlig pensjon, skole, vedlikehold veier med noe ekspansjon, tog, nasa og støtte til vitenskaplig forskning. Jeg måtte minne på Trond at det ikke var aktuelt å øke utgiftene til for eksempel mer penger til forskning, da landet var i en gjelds-situasjon og første målet var å balansere budsjettet.

Vi fant etter hvert en utgift vi ville kutte ned på, og det var helserelaterte utgifter knyttet til alkoholisme. Her var det presentert flere årsaker til alkoholismen, blant annet alkohol-loven, mangel på en ekstra alkohol-skatt, fattigdom og arbeidsledighet. Da alkohol-loven var satt til 21 år for kjøp av alkohol, var det ikke ett alternativ å hverken øke eller redusere alderskravet. Trond var for at det kunne planlegges å innføre en ekstra alkoholskatt på 12%.

 Da jeg fortalte Trond at selv om vi ble kvitt utgiften som var redusert til alkoholisme, ville vi likevel budsjettere med økt gjeld. Kanskje var det ikke til å unngå at skatter måtte økes, foreslo jeg. Trond svarte med at han ville ha en pause i spillet, og at han kunne sette seg ordentlig inn i spillet senere. Vi avsluttet så spillet, og Trond ville i stedet se på "skal vi danse", som gikk på tv.

De islamske ekstremistenes uforståelige interesser

Denne uken tenkte jeg at en konfliktens årsak kan ofte skyldes at man ikke klarer å forstå hverandres interesser. Kanskje man i etterkant av de konfliktfylte hendelser, eller å ha opplevd samhandling der en part opplevde at dets trivsel ble truet, kan klare ved hjelp av det reflekterte tankemønster å se at den andre parts interesser kunne vært identifisert bedre og i møtekommet eller håndtert på en bedre måte. Kanskje en vil si: til tross for at din eller deres begrensede forutsetning for å gjøre deres interesser forståelig gjennom for eksempel  tradisjonell ansikt til ansikt muntlig kommunikasjon, så kunne jeg ved hjelp av bedre refleksjon og dømmekraft forstått det, uten at det ble forsøkt formidlet.

Når det gjelder de mest ekstreme islamske ekstremister, finnes det en del påstander om deres psyke som jeg tror det er viktig å forholde seg til hvis man skal formidle noe. Den første påstanden er at disse menneskene er mennesker som stadig prøver å finne en gyldig årsak til å hate noen. Når det eventuelt utøver det som de anser som “rettferdig harme”, fungerer det som et sosialt lim, som gjør at  de føler en sterkere tilhørighet til andre med likt syn.

En annen påstand om deres psyke er at de ikke er redd for å feile når de kriger. Årsaken til denne fryktløsheten skyldes at ifølge deres tros-system finnes det noe som heter paradis. Det fremstilte konseptet er at de som gledelig dør i kamp, skal bli sendt til dette paradiset. Det oppstår dermed en ganske klar kulturforskjell mellom mennesker som anser døden som noe trist, og mennesker som har tillat seg å tro at døden ikke er noe trist, men veien til paradis.

I Norge er det blitt lært at når et menneske fra en kultur kommer i kontakt med et eller flere mennesker fra en annen kultur, kan det velge å forholde seg til det på en etnosentrisk eller kultur-relativistisk måte. Den etnosentriske holder seg til å tro at deres rase eller etniske gruppe er sentralt viktig. Hvis man vokser opp i en kultur, er det sannsynlig at man absorberer verdiene og tankemønstrene som normal. Den kultur-relativistiske forsøker seg på en tilnærming der den forsøker å forstå logikken til alle kulturer.

Enhver person kan utfordre seg selv med følgende spørsmål: “Lever jeg i det rette samfunn?”. Hvis noen kommer med svaret “Ja”, så vil oppfølgnings-spørsmålet dreie seg om til hvilken grad den som kommer med svaret er den rette person til å komme med svaret. Det hele blir en slags “catch 22“, altså en slags sirkelreferanse,. Som Jean Jaques Rousseau en gang formidlet; hvordan opprette det rette samfunnet, hvis man ikke har de rette individene til å opprette det? Hvordan kan individene bli formet riktig, hvis det ikke er til stede de rette betingelsene i et rett samfunnet? Tilsynelatende sverger de islamske ekstremistene til å tro de er de rette menneskene.

Sålangt har jeg nevnt flere elementer å ta hensyn til når det gjelder islamske ekstremister:

at de mener de er de rette individene for det rette samfunn,
at de leter etter en gyldig årsak til å hate,
at deres tros-system, ifølge dem, er legitimt med drap av individer av samme art,
og at disse drapene av individer av samme art, fungerer som et sosialt lim.

Hvis jeg skulle beskrevet hvem som ha blitt drept av islamske ekstremister, hvilke metoder som ble brukt, og forøvrig hvilke gjerninger som hadde blitt utøvd ellers, i tillegg til omfanget av dette, så ville jeg antageligvis måtte hevet aldersgrensen til egen blogg til 18 år. Ifølge deres tolkning av deres tros-system så er det også for dem legitimt å voldta kvinner og plyndre.

Ifølge verdier som finnes i Norge, så hadde menneskene som utøvde disse gjerningene blitt dømt til livstid i fengsel. Men som folk flest i Norge vet, så er denne stat vært såpass klønete styrt at det ikke finnes nok fengselsplasser til alle. Og nå som det sitter i regjering folk som hadde kjernesak å få nok fengselsplasser, men også feiler med dette, så blir det nok en gang flere år med mistillit til politikerne, men nok om Norge.

Til tross for at mange anser mennesket som et intelligent vesen, så er det mange mennesker om ikke alltid oppfører seg intelligent. Hva er det som har skjedd hvis noen mener at den hatefulle tilværelsen er så viktig for dem? Kan det tenkes at  de egentlig behøver hjelp til å komme seg på en vei som ikke er så hatefull?



Kanskje hater de den typiske atheisen. Den typiske ateisten, da den hører om foreslillinger om for eksempel paradis, vil kanskje si at årsaken til at noen er villige til å tro på paradis, er at det er for trist for deres psyke å tenke at det eventuelt ikke er noe mer eksistens for mennesket da døden inntreffer. Hvordan kan de si at det finnes en svakhet i ateistens argumentasjon?



Når det gjelder de islamske ekstremistene, undrer jeg meg på til hvilken grad de anser seg selv som gode mennesker. Er det eventuelt slik at ifølge deres tros-system, så er det ikke viktig å forsøke å være et godt menneske? Kanskje det i deres kultur oppstår manglende referanser på hva godhet og det gode kan være? Jeg synes det virker lettere å ta utgangspunkt i å anta at de islamske ekstremistene vet med seg selv at de er onde mennesker.

Et lite tankeeksperiment: Sett at islamske ekstremister fikk sitt verdenskalifat; en milliard kinesere går over til å bli muslimer, og langt inne i Amazonas-jungelen der hvor kvinnene gikk rundt nakne, har de blitt utdelt svart glovarm svart burka eller niqab. Kanskje noen av de får en burka i sølv, slik sollyset blir reflektert og personen inni ikke ble fullt så opphetet. Hvem skal de hate da?

Fotballklubben Sogndal? Da de bedriver idrett som kan være sunt for helsa, men som ifølge dem er feil aktivitet.  Da de har fan-musikk som kan være interessant for øret å høre, men som ifølge dem er feil aktivitet. Da deres fan-musikk forener ordene super og soper og begge deler fremstår som positivt. Twin Twin? Da det i de i sin låt “moustach“ kun sang om bart og ikke hel-skjegg? Kryss-plastform spillet “Kerbal Space program”? Da sivile i sin hobbyaktivitet kunne finne på å innhente nok kunnskap til å bygge en romrakett fylt med linser og speil for å sende opp og sette opp slik at det sto skrevet i lysskrift på den mørke delen av halvmånen: “religion er noe drit”, eventuelt: “religion stinker” eller “religion er bare så ekstremt unyttig”?