Uke 30: Kristian og Gøkk slapper av

Kristian slappet av på sin nye avslappingspose og spurte: "Hvordan tror du det går med Solskjærs United i år?"

"De kommer til å slite med å forsøke å ta fjerdeplassen", svarte jeg.

"Han kommer til å slite som Horneland. Tredje eller fjerdeplass er det beste de kan håpe på. Det er likevel aktuelt å se på", sa Kristian.

Han hoppet oppi sitt avkjølingsbasseng. Jeg fikk en idee om å måle avkjølingen med varmekameraet.

Jeg hadde ganske mye varme i kroppen, før jeg badet.

Det var litt kaldt i bassenget, men ikke for kaldt.

Det var en betydelig kjøle-effekt etter bare noen få sekunder.

Gøkk er et kallenavn på meg selv, som Kristian av og til bruker. God helg.

Uke 29: Viktigheten av autentiske bilder

I går spurte jeg min bror, Brage, om han kunne ta et bilde av meg. Han advarte om at bildet ikke ville bli estetisk fint. Videre mente han at bildet ville bli finere om jeg tok av meg capsen og satte meg slik at jeg ville fått mer sol på meg. Jeg forklarte at et bilde med meg i skyggen, utgjør at viktig poeng i forhold til autensitet.

Jeg foretrekker å kle meg slik at jeg ikke blir solbrent. Jeg liker å bruke caps, slik at jeg ikke får så sterkt lys i øynene, i tillegg til å unngå å bli solbrent i fjeset. Parasollen utgjør noe av den samme funksjon som capsen, men bidrar i tillegg til å redusere temperaturen for den som sitter dens skyggen.

Ved hjelp av stangen til parasollen og klokkeslett (i dette tilfelle 12.49), kan man også kalkuere hvilken retning huset er vendt.

Etter hvert forsøkte jeg å ta et mest mulig autentisk bilde av Brage. Da han fikk se det, mente han at det var unødvendig mye rot i bildet. Vi ryddet litt, før han insisterte på å ta et nytt bilde av meg. Denne gangen uten caps og parasoll.

Det ble et delvis autentisk bilde av det, siden mitt ansikt gav uttrykk for hvordan jeg opplevde å få så mye sol i fjeset.

Jeg fant ut at jeg ville forsøke å gjøre et poeng av at jeg også kan ta estetisk fine bilder, hvis jeg først har det som mål, i tillegg til autensitet kan ofres. Kanskje er det best å like gjerne overdrive poesien i det også. Har man forståelse for kunst, kan man potensielt prate om et en blide i en time.

Hvis jeg skal tillegge en slags poesi til bildet over vil jeg si: Landskapet gir uttrykk for skjønnhet.  Det ledige setet kan uttrykke et savn for selskap.

Bildet over uttrykker en estetikk man definitivt ikke bør syte og klage over, fordi man har noe mer enn det vakre landskapet: Man har selskap.

Brage tok et til bilde av meg. Det ble mer estetisk fint enn det forrige han tok av meg, mente han. Han hadde ikke så mange forslag til poetiske innspill å komme med, kun at ett bilde kan si mer enn tusen ord.


I dag har jeg diskutert bloggen sammen Brage. Jeg fortalte han at det var risiko for at innlegget kunne bli uvanlig innholdsløst. Vi hadde jo diskutert ganske mye forskjellig denne uken, og det har skjedd flere nevneverdige ting.

Brage mente likevel at det kunne blitt det beste av alle innlegg, hadde det ikke vært for "sølt varme"-innlegget. Det skal tross alt litt til for å naturlig dikte opp et nytt uttrykk.

Jeg fortalte at jeg planla et innlegg med 6 bilder. Brage insisterte på at det måtte være 7 bilder. Argumentet var bevisst useriøst: 7 er tross alt et primtall. Han syntes et slikt argument var morsomt,  men han ønsket seg likevel ett til bilde, og han forbød meg å skrive at jeg hadde lyttet til forslaget, men likevel avslått det.

Det kom noen uventede brå vindkast, som førte til at parasollen knakk i toppfestet. Jeg fant ut at det kunne være lurt å dokumentere hvordan jeg fikset den.

Da er et bilde det enkleste.

Hva har dagens innlegg handlet om? Jeg er litt usikker. Kanskje bloggleser vet...

Uke 28: På ferie i Moen

Bildet over viser meg og den fine utsikten fra Moen-huset (Fauske, Nordland).

Det hadde blitt litt råteskader i noen planker på låven, derfor satte Trond (min far) igang med å reparere.

Trond har også et lite byggeprosjekt med å bygge gjerde til hytta på fjellet.

Jeg har vært på hytta i dag. På veien hjem, tok jeg bilde av soppene jeg fant. Hva slags sopp er det på bildet over?

Enn dette?

Det er en fin utsikt over Moen fra oppe i fjellsiden. Likevel undret jeg for meg selv hvorfor det er så mye hvit plast som brukes i jordbruket her i landet. De er ikke så pene. Finnes det virkelig ikke bedre alternativer?

Andre påfunn denne uken:

- Bake brød.
- Lage grønnsakssuppe.
- Spille på det elektriske pianoet.
- Prate med naboen.
- Sitte bak en parasoll og se på det fine landskapet.

Uke 27: Min nye hoverkart

På bildet over ser vi Kristian teste ut en hoverkart.

Han testet også ut kun på hoverboardet (ståhjuling).

Jeg ble inspirert til å skaffe denne, da jeg observerte en unge bruke den et sted på Vikåsen. Denne kostet omtrent 2000 kr totalt (og det var oppgitt 40% avslag i pris). Det er en Jetson U1 hoverboard og en Jetkart 1.0, og det er antageligvis et litt gammelt produkt. Jeg hentet den på tirsdag denne uken.

Det er mulig å sette delene sammen på en annen måte, men jeg fant ingen praktisk funksjon for det.

Det er lurt å ta med et lite tau, slik det vil kunne være mer behagelig å dra den med seg langs bakken, i tilfelle den går tom for strøm. Uten tau, vil den kun nå omtrentlig 70 cm over bakken, uansett om håndtaket settes foran eller bak.

For meg virket det som om svært lite hadde blitt gjort for at man som forbruker skulle kunne unngå eventuelle fuktskader. Jeg synes kontaktpunktet for lading, virket å være spesielt utsatt. Jeg har hittil lagt litt gaffateip over ladepunktet, når den er i bruk, uten at jeg vet hvor nyttig det er.

Selve dekselet er veldig utsatt for å få hakk i seg. Bildet viser at den allerede har fått noen hakk i seg. Disse har i hovedsak kommet som følge av at jeg har falt av den og at den har rullet rundt.

Jeg har funnet ut hoverkarten avgir ganske mye vibrasjon, selv om jeg kjører på ganske asfalt med relativt glatt overflate. Årsaken ser ut til å være at fronthjulet har lett for å plukke opp vibrasjon. Det justerbare festepunktet på stangen som går langs bakken, er ganske løst festet, og det kan også være årsak til vibrasjon.

Å kun kjøre hoverboardet, avgir betraktelig mye mindre vibrasjon. Det allerede har falt av en sku i det ene håndtaket, mest sansynligvis som følge av vibrasjon.

Det er relativt lett å ta av eller feste på karten.

I bruksanvisningen står det at jeg må lade batteriet, når batteri-lampen lyser rødt  (=19% batterikapasitet igjen). Jeg forstår det slik at jeg ikke skal bruke karten med slike batterinivå. Jeg synes er rart at det likevel er mulig å bruke karten helt til man er nede i 5 % batterinivå. Hvorfor kan den ikke bare slå seg av automatisk, når den når 19%? Brukeren må i stedet gå av karten, for å se hva slags farge det er på lampen.

I manualen står det også at maksimal distanse på fullt batteri, er 11 kilometer. Etter min erfaring er den reelle maksimaldistanse på 2,5 kilometer, gitt at man har en totalt høydevariasjon på omtrent 30 meter. Maks bakkestigning er 20 grader.

Jeg har dermed identifisert følgende potensielle bruksfelt:

-Til og fra besøk hos Kristian.
-Til og fra nærmeste butikk.
-Øve på balanse.
-Gå tur med hunden Varga.
-Være et sært syn for alle som observerer meg.


Jeg har ingen anelse om hvor lenge jeg kan forvente at produktet varer, før det blir i ustand. Jeg la heller ikke merke til noen enkel måte å skifte ut hjul, dersom de skulle bli utslitt. Finnes det folk i Trondheim som eventuelt er i stand til å reparere denne type produkt, og er det eventuelt økonomisk lønnsomt? Jeg har ikke inntrykk av at det lett å resirkulere produktet.

Jeg har neppe det beste produktet av denne typen. Hoverboardet er ganske tungt: 10 kg. Hjulene er ganske små. Jeg så en gutt i nabolage kjøre det som så ut som et ganske mye bedre hoverboard (med større hjul og mye lettere vekt). Hva tror eller synes bloggleser?