Nå er det bare en uke igjen før president-valget i U.S.A går. For mange i Norge betyr det mest at om en ukes tid vil få høre mye mer av det vrælet av et sirkus som amerikansk politikk har endt opp å handle mest om. Amerikansk politikk er kanskje mer som et teaterstykke som er falskere enn en amerikansk wrestling match.
Jeg tenkte at det kunne være en idee å skrive om min oppfatning av kandidatene og hva slags velgergruppe jeg har inntrykk av at de når ut til.
Den republikanske kandidat
Jeg har inntrykk av at Trump er kandidaten til de anti-intellektuelle og ignorante. Her er det blant annet rasistene, de kjønnsdiskriminerende, de xenofobiske, homofobiskie og våpen-elskende som har fått sin drømmekandidat. Eventuelt er de ikke en av disse, men har oppdaget en eller annen logikk der de mener HRC er verre enn Trump.
Om Trump ikke blir president, så har han i alle fall ødelagt sitt eget navn som varemerke, med alle skandaler som har kommet opp i år.
Når det gjelder mest skandaløse utsagn mener jeg at følgende er en av de mest skandaløse:
"If she gets to pick her judges, nothing you can do, folks.
Although the Second Amendment people, maybe there is. I don’t know."
Se wikiquote
Setningen antyder at republikanernes representant mener at dersom demokratenes kandidat blir valgt, så vil vedkommende bruke sin makt til å ansette dommere (høyesterettsjustitiarius?) som igjen vil sørge for at våpen-elskerne mister sine våpen. Folk flest vil tolke det som om republikanernes kandidat har ment at dersom
1 demokratenes kandidat vinner og
2 de som elsker sine våpen vil beholde dem
så 3: må de bruke våpene på den demokratiske kandidaten.
for å unngå 4: at våpenet blir tatt fra dem.
Kort fortalt Trump har oppfordret til drap, dersom han selv ikke vinner.
Nå for tiden er det helt andre quotes som gjør Trump upopulær spesielt:
"Grab 'em by the pussy." https://en.wikiquote.org/wiki/Donald_Trump#2000s
Ikke så veldig sjokkerende utsagn egentlig, med tanke på at det opp igjennom historien er ganske mange perverse personer som har søkt politisk makt og andre maktposisjoner.
Hvis det skulle føres statistikk over hvor ofte Trump lyver til media så tror deg det kan være opp mot 98% løgn av alt han har sagt. Det er snakk om løgn angående hva han selv har sagt og gjort tidligere eller det å lyve om sin motkandidat.
Likevel er det sånn at Trump har fått frem en sannhet som jeg tror har blitt oversett i lang tid, nemlig at det republikanske partiet er så vanvittig dårlig at det er mulig for en person som han selv å bli partiets presidentkandidat.
Hva vi kan forvente dersom Trump blir president, er svært uforutsigbart. Det virker som han kunne tenkt seg at U.S.A ble en stor fascist stat, dersom han vant, men jeg tror ikke U.S.As president i praksis har noen makt til å oppnå dette.
Demokratenes kandidat
HRC er kandidaten for folk som ikke har noe spesielt imot at det skal bli mer kutur for krig i U.S.A. De har heller ikke så mye imot at deres interesser nedprioritert til fordel for noen få firma- og bedriftes-eier som betaler i dollar for den den politikken de synes er mest gunstig for dem. Eventuelt har de ganske mye imot det, men vektlegger sin egen frykt et for dem verre utfall i Trump.
Noen få ting er positivt vs Trump for eksempel å holde på Lgbt-rettigeter, og kvinners rett til abort. Ganske mange ting er ikke bra med HRC, og hun er ganske upopulær for tiden grunnet epostskandalen, og lekkede emails, der folk kan se hvor kynisk hun egentlig er som menneske, og hvor dårlig hennes dømmekraft egentlig er.
Hva vi kan forvente dersom HRC blir president er antageligvis en person som er ekstremt konfronterende mot Russland og Kina på en sånn måte at det blir uheldig for hele verdenssamfunnet. Jeg har inntrykk av at hun også er interessert i å bruke militærmakt mot Assad i Syria. Sannsynligvis også en del militærmakt også i Jemen, eventuelt flere muslimsk nasjoner, under forutsetninger ingen ennå kan forutse.
Jeg mener at det riktig å kalle det kald krig det som foregår i Europa i flere av land som grenser til eller ligger nært Russland. Nylig har utenriksministeren i Norge sørget for at Amerikanske styrer skal øve på krig i Norge for å kunne forsvare Norge eller håndtere krigføring i lignende landskap. Den eneste troverdige forklaring er at de har forestilt seg scenario der Russland av en eller annen grunn er angriper.
Jeg får det inntrykket av U.S.A ønsker at Norge skal opprettholde en dårlig relasjon med Russland. Jeg har inntrykk av at for enkelte politikere er det veldig viktig å påstå at det ikke er noen tendenser til kald krig, for å forhindre at folk skal bekymre seg.
Når det gjelder Syria tror jeg realiteten er at Assad fører til stabilitet i store deler av landet. Tidligere var det i det minste tilfeller der media i Norge viste innslag der folk i Syria støttet sin leder. Nå er det vel perspektiver om det som kan tolkes som negativ om både Russland og Assad som vektlegges mest i media. Jeg har grunn til å tror at det fortsatt er slik at selv om kanskje mange misliker Assad ,så er det likevel et flertall av mennesker i Syria som støtter han, altså at demokratiet i Syria fortsatt er for Assad.
Makthavere i U.S.A kritiserer ofte Russland og Assad for å drive med krigsforbryteleser. Men så er de da også svært hyklerisk da det begynner å bli ganske mange krigsforbrytelser begått av selveste U.S.A. ,men disse hører man ikke så mye om i media for tiden.
Jeg anta at HRC også kommer til å involvere seg mer i krigen i Yemen, med dårlig planlagte militærstrategier som består mest bare av kun bombing.
Det grønnes kandidat
Dette er kandidaten for de som mener at at det å skulle velge mellom republikanernes kandidat og demokratenes kandidat blir som å skulle velge mellom død ved halshugging eller henging.
Hvis begge er for krig, og velgerens hoved-interesse er motstander av krig, så vil jo ingen av de to store partienes kandidater representere deres interesser. Dermed blir en 3de kandidat et alternativ for dem. Dette gjelder for en hel rekke andre andre eventuelle hoved-interesser.
Jeg tror også 3de parti lokker velger som har problemer med å skille hva som er verst mellom de to store kandidatene, og som ellers vurderer å la være å stemme.
De mer intelligente av de grønnes velgere vektlegger betydningen for det politiske partiet dersom det skulle bli stemt på av over 5 %, for da blir det en uunngåelig positiv konsekvens at partiet får mange flere rettigheter som parti. Selv om de grønne ikke har sjans til å vinne, så tror jeg at ikke-velgere som er sympatisk for partiet ville tenkt negativt om seg selv dersom de grønne kun omtrent 4,9 % av stemmene.
Jeg tror også at de grønne er det partiet som mest ligner på å føre en politikk som minner om Bernie Sanders. Jeg synes eller det er rart at enkelte politikere i Norge som har miljøet (for eksempel Trine Grande), ikke har støttet folk som Bernie Sanders og Jill Stein som også har miljø som kjernesak.
Libertarian party
Jeg aner ikke hvem partiet lokker, men det virker som de faktisk er større enn de grønne som 3de parti.
Om amerikanske media
Jeg tror at ganske mange mennesker i U.S.A har oppdaget at de ikke kan stole på sine egne nyhetsmedia når det gjelder politikk. Det begynner å bli ganske mange beviser for at flere av nyhetsmedia enten blir kjøpt opp av en tredjepart for å fremme et syn, eller de er så lat at de sier de helt samme setninger som er sagt fra en annen nyhetskilde.
Det virker også som om eiere av amerikanske media ikke har noen ansvarfølelse på vegne av egen nasjon. Media med politisk ansvarfølelse på vegne av nasjonen har kanskje ikke potensiale til å oppstå i U.S.A. , og er like usannsynelig som at makthavere i Iran i stedet for å være en av de nasjoner henretter flest, skulle blitt en nasjon som forbydde dødstraff.
På Internet går det an å få nyttig perspektiver på politikk. Jimmy Dore (the young turks), Paul Jay (the real news), og Ralph Nader er individer med meninger som det jeg mener går an å lytte til.
Hvis amerikanske medier vil hente ideer på nyhetsmedia med ansvarsfølelse på vegne av nasjonen så er det bare å se på Norske NRK som et referansepunkt.
Om å ha meninger
I U.S.A virer det som om det er tryggest å være stille om sin politiske mening, fordi folk har en tendens til å angripe personer i stedet for sak. For eksempel tror jeg at de som stemmer på Jill Stein (de grønne) risikerer å bli angrepet av tillhengere av HRC, fordi de mener at disse velgerne heller burde vært med å stoppe Trump. Da er det egentlig rart at de ikke angriper velgere av libertarian party i stedet, at disse er større på mengsmålinger. DEt samme at de ikke retter seg mot de som faktisk stemmer Trump osv.
Innlegg
