lørdag 31. desember 2016

Årets kommentator 2016


Antall innlegg 2016: 40

Januar: 5 innlegg


Brage 5 av 5  innlegg kommentert

Pawel 4 av 5

Nils 2 av 5

Kristian 1 av 5


Beste innlegg: http://geirknappen.blogspot.no/2016/01/teodor-kjrer-akebrett-med-onkel.html

Februar: 3 innlegg


Brage 3 av 3

Nils 3 av 3

Kristian 2 av 3

Pawel 1 av 3


Beste innlegg: http://geirknappen.blogspot.no/2016/02/vinterfestival-i-as-2016.html


Mars: 4 innlegg

Brage 2 av 4

Kristian 2 av 4

Pawel 2 av 4

Nils 2 av 4

Jakob 1 av 4

Beste innlegg: http://geirknappen.blogspot.no/2016/03/knappeblogger-forsker-gjre-ulogisk.html

April: 4 innlegg


Brage 3 av 4

Kristian 3 av 4

Nils 1 av 4

Pawel 1 av 4

Beste innlegg: http://geirknappen.blogspot.no/2016/04/trondheim-tangoklubbs-tangoweekend-2016.html

Mai: 3 innlegg


Jakob 2 av 3

Brage 1 av 3

Pawel 1 av 3

Nils 1 av 3

Beste innlegg: http://geirknappen.blogspot.no/2016/05/geirknappen-spiller-piano.html


Juni: 4 innlegg

Kristian 4 av 4
 
Pawel 2 av 4

Brage 1 av 4

Nils 1 av 4

Beste innlegg: http://geirknappen.blogspot.no/2016/06/geir-spiller-det-vakreste.html


Juli: 2 innlegg

Brage 2 av 2

Kristian 2 av 2

Nils 2 av 2

Beste innlegg: http://geirknappen.blogspot.no/2016/07/telttur-med-nils-kristian-og-bloggeir.html


August: 2 innlegg


Brage 2 av 2

Kristian 2 av 2

Nils 1 av 2

Jakob 1 av 2

Beste innlegg: https://geirknappen.blogspot.no/2016/08/geirknappen-blir-onkel-igjen.html


September: 2 innlegg


Brage 1 av 2

Kristian 1 av 2

Nils 1 av 2

Beste innlegg: https://geirknappen.blogspot.no/2016/09/ny-mobil.html


Oktober: 4 innlegg


Brage 3 av 4

Krisitan 3 av 4

Nils 2 av 4

Beste innlegg: https://geirknappen.blogspot.no/2016/10/min-bror-kristian-sitt-nye-hjem.html


November: 2 innlegg

Brage 2 av 2

Kristian 2 av 2

Beste  innlegg: https://geirknappen.blogspot.no/2016/11/8-november-velger-usas-befolkning-ny.html

Desember:  5 innlegg


Brage 4 av 5

Kristian  4 av 5

Nils 2 av 5

Stine 1 av 5

Beste innlegg: https://geirknappen.blogspot.no/2016/12/eline-dpes.html


Totaler:


Brage 29 av 40

Kristian  24 av 40

Nils 18 av 40

Pawel 11 av 40

Jakob 4 av 40

Stine 1 av40

Forklaringer og oppfatninger

Når jeg kårer beste innlegg hver måned så er det utfra hva jeg tolker er mest populært, basert på hvor mange kommentarer innlegget får. Det er kommentarene som er med på å gi liv i bloggen. Det er ikke bare innholdet i hvert innlegg som trekker nysgjerrighet til bloggen, men om noen kar kommentert innholdet til det. Selv tror jeg de forskjellige blogglesers kommenater er mer interessante å lese enn en eventuelt reaksjon av BlogGeir til kommentaren.

I år vektlegges ikke spesifikke kommentarer som grunnlag for seier, men hvor aktiv vinneren har vært i kommentarfeltet gjennom året.

OG vinneren er


Brage.

Det kan nevnes at Pawel hadde et veldig sterkt kandidatur første halvår. I en stund så det ut som han kunne tatt seieren som en slags "dark horse": helt ny i blogg-kommentering, men likevel vinner... Men slik ble det altså ikke. Eneste reelle utfordrer var Kristian. Nils som har flest titler hadde dessverre ikke sjans i år til å vinne. Fortjente Brage seieren? Kom gjerne med din mening i kommentarfeltet.

søndag 25. desember 2016

Ny juletradisjon



I dag sa min bror Brage til meg: "skal du ikke lage juleinnlegg på bloggen slik som du gjør hvert år?" Jeg minnet Brage på at jeg ikke har tradisjon for dette på bloggen. "Lag en tradisjon da", sa Brage.

Da jeg senere i dag satt i husstandens sauna sammen med Brage og Kristian, kom jeg opp med ideen om å intervjue Brage. Mitt første spørsmål var "Hva slags spørsmål ville du stilt dersom du skulle intervjuet meg?". Jeg tillot også at Kristian kunne svare på det samme spørsmålet.


Kristian: "Hva synes du er den beste julefilmen?"


Jeg har jo ikke sett en eneste film i julen, og jeg gidder jo ikke å se om igjen filmer jeg har sett før. Mitt svar var derfor at jeg måtte tenke meg om. Kanskje må jeg se flere julefilmer før jeg gir et endelig svar. Jeg forestiller meg at jeg ville likt filmen " How the Grinch Stole Christmas!" fra 1966, men den filmen har jeg faktisk ikke sett. Likevel må jeg innrømme at jeg skjønner Grinch-konseptet veldig godt. 


Kristian: "Hva synes du er den beste julesangen?"


Selv har jeg ikke spilt noe som helst julemusikk i julen, hverken på piano eller ved hjelp av elektronikk. I utgangspunktet har jeg begrenset med ideer for hvordan jeg eventuelt skulle lete for å finne spesielt god musikk og som samtidig lever opp til det krav at det kan kalles julemusikk.

Yanni er en komponist jeg har sansen for, men dette er ikke en komponist som vanligvis lager noen form for tekster til sine melodier. Hvilke tonekomposisjoner ville eventuelt være slik at det opplevdes som julerelatert, hvis det fra før av ikke hadde noen sangtekst? Også for Kristians andre spørsmål vurderer jeg det slik at jeg både bør lete mer og tenke meg mer om før jeg avgir svar.


Kristian: "Hva er det juleminne du husker best?"


I min yngre barndom hadde jeg begrenset med penger. Jeg spurte min far om han kunne gi meg 20 eller 30 kroner som jeg kunne skaffe en gave for. Det fikk jeg. Min bror Sindre knadde og gnudde på den mystiske, lett-vektige gave som jeg hadde pakket inn. Selv i dag vekker det begeistring hos min bror Sindre, når han prater om den gangen han fikk en potetgullpose i gave, "på deling med hele familien til og med".

 Jeg mener å huske at Sindre dengang var noe misfornøyd med at gaven var mindre optimal, da de fleste potetgullflak var knust i mindre smuler fra hans egne hender, fra perioden da potetgullposen lå innpakket under juletreet. Jeg utfordrer Sindre selv å kommentere disse ting under i kommentarfeltet.


Brage: "Hva tror du på mest av: julenissen, Jesus eller Snåsa-mannen?"


Min første reaksjon var at selve spørsmålet var ganske uklart.


Om Nissen

Det virker som om at stort antall av Norges husstander holder et slags amatør-teater der et medlem av husstanden eller en bekjent kler seg i en maske og rød drakt, der den som bærer denne bekledning kalles Nisse. Fordi det er snakk om at mange personer som kler seg ut på denne måten i samme tidsrom, blir forvirrende å snakke om en Nisse, men mange nisser.

Jeg forstår ikke hva slags trosspørsmål kan stilles i forhold til beskrivelsen over. Nisse-delen av spørsmålet kan tolkes på forskjellige måter, for eksempel om jeg tror det finnes en som tar på seg Nisse-rollen bedre enn andre og kanskje "nisser" best. Jeg tror likevel bruk av ordet nisse i spørsmålet er ment å oversettes med ordet "falsk".

Min nevø Teodor på 2 og et halvt år, ble noe skremt av den nissen han ble utsatt for denne julen,  og bør kanskje lære seg å lese geirknappen snarest.


Om Jesus

Det snakkes her om den Jesus som brukes som tidsreferanse i Norge, der år 0 er Jesu fødsel, dette selv det bare er snakk om et omtrentlig årstall og navnet ble på sin tid uttalt på en helt annen måte.

 Selv om det ikke finnes absolutte bevis for at vedkommende har eksistert, virker det for meg rart dersom Jesus daværende eksistens var oppdiktet. Bruk av personlighet Jesus i spørsmålet kan tolkes som "har kanskje eksistert og hadde kanskje evne til å helbredelse"

Med tanke på beskrivelsen over vil jeg ikke påstå at alt ved Jesus var like falskt som Nissen eller falskere enn Nissen.


Om Snåsa-mannen

Her er det snakk om en påstått helbreder ved navn Joralf Gjerstad som er bosatt på Snåsa. Jeg har sett klipp på TV av denne Joralf, så jeg vet med større sikkerhet at eksistensen av Joralf har forekommet.

Jeg liker å forholde meg til synspunkt tar hensyn til teori og observasjoner og en synergi mellom de to. Dersom noen har blitt helbredet, er for meg høyst relevant med en forklaring hvordan det har skjedd. Dersom ingen forklaring kan gis, er det grunn til skepsis.  Bruk av personlighet Joralf i spørsmålet kan tolkes som "har garantert eksistert, men ingen kan bevise noen sammeheng der han er årsak til helbredelse". Jeg ville frarådet Joralf fra å forsøke å helbrede en ebola-virus pasient.

Jeg oversetter dermed spørsmålet til Brage:

 Hva tror du mest på av "falsk", "har kanskje eksistert og hadde kanskje evne til å helbrede" og "har garantert eksistert, men ingen kan bevise noen sammeheng der han er årsak til helbredelse"?


Siden jeg opplever spørsmålet som lite presist, bli mitt svar som følende: Her er det at personen Jordalf har eksistert, man kan tror mest på, tror jeg.


Til stutt tenkte jeg å ta et bilde av Brage. Siden han plasserte seg ved siden av et lite opplyst juletre, og at an ikke ville flytte seg til mer opplyst område, for bedre lysbilder, tok jeg bare bilde av han med varme-kamera.

God jul.

søndag 18. desember 2016

BlogGeir feiret 30 årsdag

Lørdag den 17 Desember feiret jeg 30 årsdagen min. Jeg blir 30 år i morgen, 19 Desember.


 Av Roger fikk jeg supermann sokker. Av Kristian, Stine, Teodor og Eline en grå joggebukse. Av mor og far en regnbukse. Av Nils en pose godteri og en lighter uten gass. Av Pawel et notehefte av den legendariske Yanni. En skjorte av Teodor og Eline. Et redskap som gjør en mobiltelefon om til VR briller av Sindre.

Jeg er svært fornøyd med å ha fått mange klesplagg, da jeg vet at jeg har til vane å bruke nettopp klesplagg når jeg oppholder meg innendørs. Men gjett hva... Jeg har faktisk til vane å bruke klesplagg når jeg beveger meg utendørs også.

Teodor og Eline er tydeligvis genier på å finne gaver selv om de ikke har fylt 3 år ennå.

Ryktene forteller også at jeg kan vente meg gaver av andre søsken senere i Desember.

Under bursdagen arrangerte vi poker turneringer. Kort oppsummert kan jeg si at jeg vant denne turneringen. Pokergeniet Nils nådde ikke duellen engang. Hva kan være forklaringen på dette?

Takk for en fin bursdagsfeiring.

onsdag 14. desember 2016

Inntrykk fra "Vi ses hos Clement: Anders Fogh Rasmussen"



"Vi ses hos Clement" er det politisk tv-program med Clement Behrendt Kjersgaard som programleder for Tv-kanalen Danmarks Radio (DR). Anders Fogh Rasmussen ble invitert fordi han var NATOs generalsekretær i tidsrommet 1. august 2009–30. september 2014, og at det derfor var relevant å utfordre han på hans meninger i internasjonal politikk.


I samtalen fantes det i hovedsak to forskjellige perspektiver:


Det ene perspektivet var at man som mer demokratisk nasjon eller som militær-allianse bestående av mer demokratiske nasjoner, ikke burde bruke militærmakt for å endre et regimer i et autoritære land, fordi det fører ikke noe godt med seg.

Det andre perspektivet var at man som mer demokratisk nasjon eller som  militær-allianse bestående av mer demokratiske nasjoner, burde bruke militærmakt for å endre et regimer i et autoritære land, fordi det fører faktisk noe godt med seg.
 
Her var det forskjellige observasjoner og teorier som bygget opp hver syn. Det mest relevante observasjons-grunnlaget ble antatt å være utfall av militær-innblanding i land som Irak, Libya og Syria.



Om årsakene for å invadere


Rasmussen mente det var riktig å invadere Irak og Libya. Han mente også at det ville vært riktig å invadere Syria. Det etter min mening veldig uvanlig å snakke så åpent om invasjon av andre land, slik han gjorde.

Han virket å være lite opptatt av ideer som folkeretten og FN-pakten, altså internasjonale avtaler der nasjoner forplikter seg å ikke invadere hverandre. Når det gjelder årsaker for å invadere slik som det har blitt presentert i media, så har det ikke vært snakk om perspektiver som: "Dette er et undertrykkende regime, derfor har vi grunnlag til å invadere", slik som Rasmussen fremstiller sitt grunnleggende perspektiv.

Når det gjaldt invasjonen av Irak i 2003, ble det påstått av amerikansk etterretning at Irak produserte masseødeleggelsesvåpen. Det narrativ som ble presentert i media, dreide seg altså om at makthavere i Irak kunne være truende for befolkningen i andre nasjoner.

Da USAs president Bush invaderte Irak, uten støtte i kongress og eget folk, ble det ble aldri funnet noen masseødeleggelsesvåpen. USAs etterretnings-ansvarlige la senere skylden på kilder som ikke var troverdige.  Den såkalte kilden viste seg å være en som hadde diktet opp disse truslene, fordi han mislikte Saddam og ville ha han fjernet. Iraks daværende diktator ble likevel fjernet (les henrettet). At krigens årsaker slik det ble presentert i media, var løgn og bedrag, var ikke et faktum som ikke påvirket hans mening angående invasjonen.

I 2011 ble en til diktator, Gaddafi, også fjernet fra makten (les henrettet) . Det narrativ som ble presentert i media var at Gaddafi utgjorde en trussel for egen befolkning. Det ble påstått at det var viktig å få på plass en såkalt "no fly sone" (ikke-fly zone) så fort som mulig for å beskytte denne befolkningen. I praksis var "no fly zone" et tiltak som var nødvendig å får å styrtet diktatoren Gaddafi. Det var omtrent ingen i media som mistenkelig-gjorde at det eventuelt kunne være snakk om et 100% feilaktig narrativ, for å bli kvitt nok en diktator.

Siden Rasmussen var såpass åpen rundt sine perspektiver på behovet for og styrte diktatorer, uten nødvendigvis å ha grunnlag for det (utgangspunkt:FN-pakten eller folkeretten), vil i alle fall jeg mistenke at det var noe galt ved det narrativ media presenterte for å bli kvitt Gaddafi. Det selv om (vestlig) media aldri skulle konfrontere seg selv på det.


Rasmussen hadde forresten en veldig klar mening på hva som burde vært gjort i Syria. Hvis han hadde fått bestemt, så hadde han innført en "no fly zone" også der. Han ville presentert det som et tiltak for å beskytte sivile, men  som i praksis at  vært et tiltak for at Assad skulle fjernes.  Han var ikke så opptatt av å foreslå årsaker som folk ville anerkjent som gyldige årsaker for å invadere et land.
 


Hvis noen skulle prøvd å finne gylig grunnlag ville de kanskje forsøkt å bygge opp rundt ideer som: " det er kun Assad som skaper sivile tap", "opprørere dreper ikke sivile", noe som er garantert feil.  Det som for en stund tilbake kunne vært et slags idee-grunnlag for invasjon var bruk av kjemiske våpen, men mest sannsynlig var det jihadister som hadde brukt disse kjemiske våpnene. For jihadistene var det mest viktig hva folk ville tro om Assad. Det er likevel ingen som har noen som helst beviser.
 

Det kunne kanskje vært interessant å nevne at land som fra før av er autoritære, også ser ut til å være interessert i å bli kvitt Assad. For eksempel Saudia Arabia: Makthavere i dette landet har vel neppe noen hovedinteresse av at Syria skal bli et fullt demokrati. SA er vel mest interessert i å fjerne Assad fordi det kunne vært praktisk med en oljerørledning gjennom Syria og opp mot Europa.
 
Nå kunne det ha vært interessant å vite om Rasmussen i teorien ville vært interessert i å styrte makthavere i Saudi Arabia. Dette landet er tilsynelatende uproblematisk alliert med USA, selv om de er på 160 på demokrati- indeksen. Nord Korea er til sammenligning rangert som vært med 167.

NATO dekker landene som vist på kartet under.


Militæralliansen består av nasjoner som er i øvre halvdel på EIU sin demokrati-indeks fra 2015 (link).  Under er indeksen representert som et kart, der hvor mørke-rødt representer mest autoritære land.




Det kunne være interessant å vite hvor mange nasjoner han i teorien ville vært interessert i å invadere. Dersom Libya over tid faktisk forblir at et autoritært regime, ville han eventuelt vært interessert i å invadere det samme lande på nytt?



Om årsakene for å ikke invadere


Programleders rolle var å utfordre Rasmussens syn. Har egentlig disse invasjonene ført noe godt med seg? De virker som om de var enige om å overse en eventuell diskusjon rundt Rasmussen forenklede ideegrunnlag for å invadere, der jeg tolket Rasmussens perspektiv for å være "Dette er et undertrykkende regime, derfor har vi grunnlag til å invadere"

Programleder forsøkte å vektlegge de tilsynelatende observerbare negative konsekvensene av slike invasjoner. Disse invasjonene ser ut til å skape svært mange flyktinger, sivile tap og materielle ødeleggelser.



Nå skulle jeg egentlig gjerne sett klippet på nytt, for å huske hva som ble diskutert, men klippet har dessverre gått ut på dato. Klippet ville eksistert under denne linken:

https://www.dr.dk/tv/se/vi-ses-hos-clement/vi-ses-hos-clement-4/vi-ses-hos-clement-68#!/13:08

Jeg fikk forøvrig inntrykk at det gjennom samtalen var forsøk på bruk av språklig makt i retning "du kan vel ikke mene at din premisser og argumenter er logiske" som brukt av Rasmussen. Jeg tolket også at programleder kanskje pratet med en litt aggressiv tone, noe som jeg tror er mer uvanlig blant programledere i Norge.


Hva jeg kunne tenkt meg debattert i Norge


Jeg tror det kunne vært en god idee at Norske akademikere og politikere ble invitert til tv-debatt for å ta for seg de samme grunnleggende spørsmålene:

Var invasjonen av Irak klokt eller uklok?

Var "no fly zone" i Libya klokt eller uklokt?

Ville det vært klokt eller uklokt å opprette en "no fly zone" i Syria?

Hva slags meninger har de om Nord Korea som har det mest autoritære regimet i verden, og som stadig kommer med trusler av bruk av atomvåpen mot USA?

Til hvilken grad fremstilles konflikter  i media på en ubalansert måte, slik at seeren blir manipulert til å velge side i retning for å invadere?

Hvis man skulle velge mellom å invitere politikere eller akademikere til en slik debatt, ville jeg foretrukket akademikere.

Norge har etter min mening allerede noen av de beste debattledere i folk som for eksempel Fredrik Solvang (dax18). Men vi trenger også de beste debatt tema.


Og til slutt...

Hva tror bloggleser? Kjør debatt.

mandag 12. desember 2016

Eline døpes

Min bror Kristian sitt andre barn ble døpt
til Eline den 11 Desember 2016.


Bildet over viser papa Krøff og Eline.


Mine søsken Sindre og Brage hadde reist fra Kristiansand og fra Bodø i denne sammenheng. Begge to har mer hår på hodet enn Nils.


Senere på kvelden var jeg i en periode som en slags sovepute for Eline.

Jeg kan ellers nevne at jeg deltok  i bursdagsmilonga på Stjørdal den 10 Desember. Det var Terje som skulle feires. Dette var egentlig som en helt vanlig milonga, bortsett fra at Stjørdal fikk tidenes beste oppmøte og at Terje fikk nye dansesko.

onsdag 7. desember 2016

Udødelig telefon forsøk 2


Hvor lenge vil telefon vare denne gangen? Hva tror bloggleser?  Jeg må innrømme jeg ikke føler en trang slippe varen i vann med en gang. 

mandag 21. november 2016

Norges største problemer


"Hva er de største problemene som eksister i Norge?"


Iblant Norges demografi eksisterer et mest sannsynligvis et ganske bredt spekter av meninger på hva nasjonens største problemer er. Jeg vil tippe at det kanskje finnes ganske mange som mener at Norge stort sett ikke har noen problemer.
Norge gjør det ganske godt på mange at indekser som er skapt. For eksempel Democracy index (2015)  antyder at vi har planetens beste demokrati. Vi er også best på hver enkelt parameter som indeksen baserer seg på. Human Development index (2015) antyder at vi er best på parameter basert på blant annet forventet levealder, utdanning og økonomi. Se

https://en.wikipedia.org/wiki/Democracy_Index#Democracy_index_by_country_.282015.29

og


https://en.wikipedia.org/wiki/Human_Development_Index#2015_Human_Development_Report



Når det gjelder å ha meninger på problemer i Norge, må man kanskje ta mer utgangpunkt i eventuelle egen erfaringer, eller forestillinger basert på sannsynlighet, hvis det finnes for lite faktiske data å basere seg på. Selv tror jeg tror jeg nasjonens største problemer er innenfor miljø, helse og omsorgs-sektor og skole.


Miljø

Norge er i verdenstoppen innenfor produksjon av fornybar energi (98.47% ).
Se:

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_electricity_production_from_renewable_sources#cite_note-eia2013-5



Dette betyr ikke at vi er så rene som vi kunne ha vært. For eksempel har det havnet mye forurensning i havet.


Forurensningen i havet er det mange nasjoner som er ansvarlig for, men det finnes knapt drivkrefter som har til ambisjon å gjøre havet renere. Kanskje finnes det ikke teknikker for å rengjøre havet for plastikk, atomavfall og og skadelige kjemikalier, når disse ting først har havnet i havet. Kunne det vært en ide å investere i å forsøke å rense havet?

Jeg har blitt veldig skeptisk til fiskenæringen siden det har kommet frem i lyset hvor mye kjemikalier som brukes i fiskeoppdretts-næringen Denne har til hensikt å fjerne lakselus, man har sannsynligvis mange ugunstige uforutsette konsekvenser.. Kan noen forklare meg hvordan man rengjøre havet for disse kjemikaliene, hvis det er mulig?


Når det gjelder transport så er vi også i verdenstoppen i antall prosent av befolkningen som bruker elektrisk bil, men denne prosentandelen er ikke så høy at byluften er helt ren.

Såvidt jeg vet finnes det ingen gode data på hvor mye fossilt drivstoff som blir brent i sammenheng med at varer fraktes til landet. En stor del av matvarer er også fraktet rimelig langt. Slike ting har jeg et inntrykk av at blir oversett i klimaregnskapet til den enkelte forbruker. Antageligvis finnes det heller ingen gode ideer på hvordan forbruker kan være mer bevisst på hva slags klima-avtrykk det gir. Antageligvis finnes det ikke tilfeller der frakt av varer over lengre distanser gjøres på fornybar energi.

Skole


Hvis videregående skole fortsatt er slik som jeg opplevde den, er det mange problemer med den. En av de største problemene er det store spriket mellom kvaliteten av lærere. Noen lærere er gode, mens andre er helt forferdelige.

For eksempel opplevde jeg en lærer på videregående som var mest opptatt av å forsøke å ydmyke elever i klasserommet  som ikke hadde forstått noe. Denne læreren forsøkte også  høylytt i klassen å få elever i klassen som ikke hadde forstått noe til å slutte i klassen hans. Jeg ville gitt denne læreren terningkast 1, og jeg tror at det ville gått bedre med klassen hvis han ikke hadde kommet til klasserommet i det hele tatt.

På den samme skolen hadde jeg hatt tidligere en lærer i samme fag (matematikk), som var veldig inspirerende, sympatisk og lidenskapelig og som lærer minst ville gitt terningkast 4 eller 5.

Jeg opplevde også at det var ganske stort sprik mellom kvaliteten på lærebøkene i matte. Da jeg var på mitt beste i matte, med både god lærer og god lærebok oppnådde jeg også bedre karakterer, omtrentlig 4 eller 5, på en karakterskala opp til 6. Med vanvittig dårlig lærer og dårligere lærebok, sluttet jeg med matte, og lærte ellers å mislike hele faget.


Jeg husker ellers at jeg mislikte norskfaget, som var strukturert over 3 forskjellige karakterer. Jeg likte ikke å snakke høyt i klassen, og hadde derfor ikke mulig til å oppnå god karakter i norsk muntlig, selv om jeg kunne norsk språk ganske godt, for faget krevde at man skulle rekke opp hånden og prate høyt i klassen. Vi hadde også nynorsk som eget fag, noe som jeg da opplevde som unyttig å ha obligatorisk fag på videregående, noe som er et inntrykk som jeg fortsatt har, med tanke på hvor unyttig faget har vært gjennom livet så-langt.


Selv hovedfaget i Norsk var ellers så preget av så mange byråkratiske regler at elevene opplevde norsktimene som ekstremt kjedelig og sløsing med tid. Mye av innholdet i norskfaget ble opplevd som helt unyttig. Hvis norsktimene ikke kan fylles med nyttig innhold, burde man kanskje bare reduserte antall obligatoriske skoletimer med norsk. Jeg tror videregående hadde fungert bedre uten nynorsk som fag, uten norsk muntlig og uten unyttig innhold i hovedfaget norsk.


Jeg mislikte også å lære fransk språk i skolen. Jeg tror mer enn 80% av elevene hadde samme oppfatning. Hva er så årsaken at så mange tar faget da? Vel byråkratiske regler i skolen som krevde av elevene å gjennomføre et ekstra fremmedspråk i tillegg til Engelsk på ungdomsskole og videregående. I de fleste skoler betydde det at man fikk mulighet til å velge mellom enten Tysk eller Fransk språk.

Jeg syntes det var tåpelig at Tysk i det hele var et valgalternativ, med tanke på hvor unyttig det var å lære. Befolkningen i Tyskland kan  lære seg Engelsk som verdensspråk, i stedet for at vi i Norge skal fylle skolen med byråkratisk vas. Språk som Fransk og Spansk kan jeg kan jeg skjønne som potensielle nyttige språk å lære, med tanke på kloden demografi. Likevel tror jeg norsk skole hadde fungert bedre dersom man kun lærte Engelsk som fremmedspråk. Det burde være nok for de fleste.


Mitt inntrykk er at kvaliteten i skolen faktisk blir dårligere, ved at man har for mye obligatorisk innhold, der mye av innholdet oppleves av de fleste helt unyttig. Det er vel en selvsagt forklaring hvorfor det er mye frafall i videregående skole.

Når det gjelder politikk er det kanskje mest nyttig å snakke om de politikere man støtter og ikke dem man ikke støtter. Det store problemet innen skolen er kanskje også at regjeringen gir en kunnskaps-minister, som kanskje ikke er så veldig kompetent, svært mye makt over skolen, og det ikke finnes politikere som utfordrer denne ministeren. Kortere sagt: Jeg aner ikke om det finnes politikere som representerer mine egentlige syn på hva jeg tror er galt med skolen. Det fører også til at det blir alt for lite debatt om innholdet og kvaliteten i skolen i det norske media. Man kan ikke forvente at elevene selv skal gjennomføre debatt for sine interesser.



I innlegget nevnte jeg også at jeg tror det finnes mange problemer innen helse og omsorgs-sektor. Kort fortalt kunne jeg fortalt om alle avdekninger som er gjort der det kommer frem at helse-Norge ikke har gode nok standarder, og at mange eldre lider. 


Om Norges stats-kanal


Det som kan gi grunnlag for forbedringer i Norge, kan komme gjennom de gode rutiner statskanalen NRK har satset på å å være et media som satser på informere om hva som finnes av politiske vurderinger.. Da tanker jeg spesielt på at NRK 2 sender dax18, altså tv sendt debatt, mandag til fredag klokken 18-19. Men også debatten som sendes på torsdager.   Av og til opplever jeg at det dekkes uinteressante tema. Det er veldig synd om de viktigste utfordringer ikke får nok dekning.


tirsdag 1. november 2016

8 November velger U.S.As befolkning ny president


Nå er det bare en uke igjen før president-valget i U.S.A går. For mange i Norge betyr det mest at om en ukes tid vil få høre mye mer av det vrælet av et sirkus som amerikansk politikk har endt opp å handle mest om. Amerikansk politikk er kanskje mer som et teaterstykke som er falskere enn en amerikansk wrestling match.

Jeg tenkte at det kunne være en idee å skrive om min oppfatning av kandidatene og hva slags velgergruppe jeg har inntrykk av at de når ut til.


Den republikanske kandidat


Jeg har inntrykk av at Trump er kandidaten til de anti-intellektuelle og ignorante. Her er det blant annet rasistene, de kjønnsdiskriminerende, de xenofobiske, homofobiskie og våpen-elskende som har fått sin drømmekandidat. Eventuelt er de ikke en av disse, men har oppdaget en eller annen logikk der de mener HRC er verre enn Trump.

Om Trump ikke blir president, så har han i alle fall ødelagt sitt eget navn som varemerke, med alle skandaler som har kommet opp i år.

Når det gjelder mest skandaløse utsagn mener jeg at følgende er en av de mest skandaløse:

"If she gets to pick her judges, nothing you can do, folks. Although the Second Amendment people, maybe there is. I don’t know."

Se wikiquote


Setningen antyder at republikanernes representant mener at dersom demokratenes kandidat blir valgt, så vil vedkommende bruke sin makt til å ansette dommere (høyesterettsjustitiarius?) som igjen vil sørge for at våpen-elskerne mister sine våpen. Folk flest vil tolke det som om republikanernes kandidat har ment at dersom

1 demokratenes kandidat vinner og
2 de som elsker sine våpen vil beholde dem
så 3: må de bruke våpene på den demokratiske kandidaten.
for å unngå 4: at våpenet blir tatt fra dem.

 Kort fortalt Trump har oppfordret til drap, dersom han selv ikke vinner.


Nå for tiden er det helt andre quotes som gjør Trump upopulær spesielt:



"Grab 'em by the pussy."
https://en.wikiquote.org/wiki/Donald_Trump#2000s


Ikke så veldig sjokkerende utsagn egentlig, med tanke på at det opp igjennom historien er ganske mange perverse personer som har søkt politisk makt og andre maktposisjoner.


Hvis det skulle føres statistikk over hvor ofte Trump lyver til media så tror deg det kan være opp mot 98% løgn av alt han har sagt. Det er snakk om løgn angående hva han selv har sagt og gjort tidligere eller det å lyve om sin motkandidat.

Likevel er det sånn at Trump har fått frem en sannhet som jeg tror har blitt oversett i lang tid, nemlig at det republikanske partiet er så vanvittig dårlig at det er mulig for en person som han selv å bli partiets presidentkandidat.

Hva vi kan forvente dersom Trump blir president, er svært uforutsigbart. Det virker som han kunne tenkt seg at U.S.A ble en stor fascist stat, dersom han vant, men jeg tror ikke U.S.As president i praksis har noen makt til å oppnå dette.

 

Demokratenes kandidat

HRC er kandidaten for folk som ikke har noe spesielt imot at det skal bli mer kutur for krig i U.S.A.  De har heller ikke så mye imot at deres interesser nedprioritert til fordel for noen få firma- og bedriftes-eier som betaler i dollar for den den politikken de synes er mest gunstig for dem. Eventuelt har de ganske mye imot det, men vektlegger sin egen frykt et for dem verre utfall i Trump.

Noen få ting er positivt vs Trump for eksempel å holde på Lgbt-rettigeter, og kvinners rett til abort. Ganske mange ting er ikke bra med HRC, og hun er ganske upopulær for tiden grunnet epostskandalen, og lekkede emails, der folk kan se hvor kynisk hun egentlig er som menneske, og hvor dårlig hennes dømmekraft egentlig er.

Hva vi kan forvente dersom HRC blir president er antageligvis en person som er ekstremt konfronterende mot Russland og Kina på en sånn måte at det blir uheldig for hele verdenssamfunnet. Jeg har inntrykk av at hun også er interessert i å bruke militærmakt mot Assad i Syria. Sannsynligvis også en del militærmakt også i Jemen, eventuelt flere muslimsk nasjoner, under forutsetninger ingen ennå kan forutse.

Jeg mener at det riktig å kalle det kald krig det som foregår i Europa i flere av land som grenser til eller ligger nært Russland. Nylig har utenriksministeren i Norge sørget for at Amerikanske styrer skal øve på krig i Norge for å kunne forsvare Norge eller håndtere krigføring i lignende landskap. Den eneste troverdige forklaring er at de har forestilt seg scenario der Russland av en eller annen grunn er angriper.

Jeg får det inntrykket av U.S.A ønsker at Norge skal opprettholde en dårlig relasjon med Russland. Jeg har inntrykk av at for enkelte politikere er det veldig viktig å påstå at det ikke er noen tendenser til kald krig, for å forhindre at folk skal bekymre seg.

Når det gjelder Syria tror jeg realiteten er at Assad fører til stabilitet i store deler av landet. Tidligere var det i det minste tilfeller der media i Norge viste innslag der folk i Syria støttet sin leder. Nå er det vel perspektiver om det som kan tolkes som negativ om både Russland og Assad som vektlegges mest i media. Jeg har grunn til å tror at det fortsatt er slik at selv om kanskje mange misliker Assad ,så er det likevel et flertall av mennesker i Syria som støtter han, altså at demokratiet i Syria fortsatt er for Assad.

Makthavere i U.S.A kritiserer ofte Russland og Assad for å drive med krigsforbryteleser. Men så er de da også svært hyklerisk da det begynner å bli ganske mange krigsforbrytelser begått av selveste U.S.A. ,men disse hører man ikke så mye om i media for tiden.

Jeg anta at HRC også kommer til å involvere seg mer i krigen i Yemen, med dårlig planlagte militærstrategier som består mest bare av kun bombing.


Det grønnes kandidat


Dette er kandidaten for de som mener at at det å skulle velge mellom republikanernes kandidat og demokratenes kandidat blir som å skulle velge mellom død ved halshugging eller henging.


Hvis begge er for krig, og velgerens hoved-interesse er motstander av krig, så vil jo ingen av de to store partienes kandidater representere deres interesser. Dermed blir en 3de kandidat et alternativ for dem. Dette gjelder for en hel rekke andre andre eventuelle hoved-interesser.

Jeg tror også 3de parti lokker velger som har problemer med å skille hva som er verst mellom de to store kandidatene, og som ellers vurderer å la være å stemme.

De mer intelligente av de grønnes velgere vektlegger betydningen for det politiske partiet dersom det skulle bli stemt på av over 5 %, for da blir det en uunngåelig positiv konsekvens at partiet får mange flere rettigheter som parti. Selv om de grønne ikke har sjans til å vinne, så tror jeg at ikke-velgere som er sympatisk for partiet ville tenkt negativt om seg selv dersom de grønne kun omtrent 4,9 % av stemmene.

Jeg tror også at de grønne er det partiet som mest ligner på å føre en politikk som minner om Bernie Sanders. Jeg synes eller det er rart at enkelte politikere i Norge som har miljøet (for eksempel Trine Grande), ikke har støttet folk som Bernie Sanders og Jill Stein som også har miljø som kjernesak.


Libertarian party


Jeg aner ikke hvem partiet lokker, men det virker som de faktisk er større enn de grønne som 3de parti.





Om amerikanske media

Jeg tror at ganske mange mennesker i U.S.A har oppdaget at de ikke kan stole på sine egne nyhetsmedia når det gjelder politikk. Det begynner å bli ganske mange beviser for at flere av nyhetsmedia enten blir kjøpt opp av en tredjepart for å fremme et syn, eller de er så lat at de sier de helt samme setninger som er sagt fra en annen nyhetskilde.


Det virker også som om eiere av amerikanske media ikke har noen ansvarfølelse på vegne av egen nasjon. Media med politisk ansvarfølelse på vegne av nasjonen har kanskje ikke potensiale til å oppstå i U.S.A. , og er like usannsynelig som at makthavere i Iran i stedet for å være en av de nasjoner henretter flest, skulle blitt en nasjon som forbydde dødstraff.
 

På Internet går det an å få nyttig perspektiver på politikk. Jimmy Dore (the young turks), Paul Jay (the real news), og Ralph Nader er individer med meninger som det jeg mener går an å lytte til. 

Hvis amerikanske medier vil hente ideer på nyhetsmedia med ansvarsfølelse på vegne av nasjonen så er det bare å se på Norske NRK som et referansepunkt.


Om å ha meninger


I U.S.A virer det som om det er tryggest å være stille om sin politiske mening, fordi folk har en tendens til å angripe personer i stedet for sak. For eksempel tror jeg at de som stemmer på Jill Stein (de grønne) risikerer å bli angrepet av tillhengere av HRC, fordi de mener at disse velgerne heller burde vært med å stoppe Trump. Da er det egentlig rart at de ikke angriper velgere av libertarian party i stedet, at disse er større på mengsmålinger. DEt samme at de ikke retter seg mot de som faktisk stemmer Trump osv.



søndag 30. oktober 2016

Tangoklubbens tangohelg høsten 2016


Trondheim tango har to helger i løpet av året der vi inviterer et tango par for å undervise. Denne høsten er det Alexandra Yepes og Edwin Espinosa som ble invitert. Det var det forrige styret som var ansvarlig for omstendighetene for å invitere disse. Det nye styret har vært ansvarlig for at klubben siden forrige tangohelg har skiftet lokaler. I det forrige lokalet var det et problem at det var for dårlig luft og at klubben skapte for mye støy for naboene til lokalet.

I det nye lokalet har vi ikke slike problem. I en stund var det noe bekymring rundt gulvet til lokalet, men gulvet har blitt behandlet slik at det er betraktelig bedre enn det var da vi ført flyttet dit. Loalet har også god nok plass for et slikt arrangement.



Det er kanskje et litt overdrevent skille mellom sitteplasser og dansegulv, og vi hadde en del improviserte sitteplasser i form av hagestoler. Jeg tror likevel de fleste er ganske fornøyd med lokalet.


Privatleksjon

Det tilreisende paret het Alexandra Yepes og Edwin Espinosa. Jeg deltok på en times privatleksjon med begge til 70 euro (ca 650 kr) på onsdagen denne uken. Noe jeg synes var en rimelig pris. Jeg tolker deres stil å inneholde følgende elementer:

Å hvile mer på hofte, og bøye mye mindre på kne i danse steg, enn det jeg tror andre kanskje har en tendens til å gjøre.


Å stå rett foran hverandre, og unngå å stå på siden i forhold til hverandre.

Å ha et dansesteg som kanskje er litt bredere, enn det andre har en tendens til å ha (unngå å gå på linje).


Selv synes jeg det er mest riktig å stå foran hverandre og ikke på siden, men har kanskje en tendens til å havne mer på siden enn det jeg er bevisst på. Hvis følger er innstilt på å stå på siden, blir man kanskje tvunget til å danse slik.

Når det gjelder dansesteg tenker jeg at både det å omtrent gå på linje og gå i to spor kan være riktig. Kanskje har jeg en tendens til å gå mer på linje enn i to spor. Det finnes mange mulige justeringer mellom de to, og man må kanskje i praksis tilpasse seg bredden på steget til følger.


Jeg tror ikke jeg endte opp med å gjøre et godt dansesteg i løpet av privatleksjoenen. De mente at jeg burde øvd mer på sirkulær ochos. De hadde kanskje sett meg gjøre sirkulære bevegelser på tirsadagens practica, og så rom for forbedringer. Jeg tror jeg kommer til å øve mye på teknikkforbedringer jeg lærte her.


Kurs


Kursprogrammet så slik ut: trondheimtango.no/2016/10/alexandra-edwin-program/


Jeg ventet ganske lenge med å melde meg på kurs fordi jeg var usikker på hvor mange ansvarsoppgaver jeg kom til å ha denne helgen. Det det ble klart at jeg slapp å gjøre noe denne helgen, ble jeg innstilt på å melde meg på to kurs: Giro technique (L2), og male techniques (S1). 

Nå har jeg allerede lært mange varianter av giros av andre tilreisende (roteringer), og også Alexandra og Edwin lærte bort en til variant jeg ikke hadde lært ennå. Mannskurset dreide seg mest på å øve danse steg, og kanskje oppdage at musikken kan avgjøre hva slags dansesteg man kan gjennomføre.

Folk skrøt veldig av Fredagens kurs, og i etterkant tenker jeg at jeg burde prioritert å deltatt på dette. Av erfaring vet jeg at det for meg er lurt å ikke delte på for mange kurs, slik at jeg ikke blir for sliten av å lære. Dessuten er det begrenset med steg jeg prioriterer å øve på i etterkant i tangokubbens praktica. Jeg tror jeg kan øve deres variant på kommende practicas.


Danseshow


Danseshowet begynte klokken 24.00. Jeg syns det kunne startet en halvtime tidligere. Selv ble jeg for trøtt til å danse halvtimen før danseshowet startet, og jeg satt og ventet på at de skulle starte. I danseshowet forventet jeg egnetlig ikke mye, fordi jeg har sett en del slike show, og jeg har begynt å tenke at det må være noe spesielt med showet for at det egentlig skal være interessant.

Paret hadde en fremvisning som gjorde at jeg kom til å tenke at dette paret er dyktigere enn det jeg først hadde tenkt om dem. Kanskje kan de bli en av de beste, tenkte jeg. Samtidig tenkte, ved den siste fremvisningen at de kanskje må passe seg for å ikke gjøre for mange sprelske hopp i sin tango.


Helhetlige inntrykk

Når det gjelder tilreisende instruktører synes jeg det er veldig positivt dersom de på en måte blir del av tangomiljøet, ved at de danser med mange medlemmer av tangoklubben. Disse var litt aktive på den måten, men jeg har sett andre tilreisende instruktører være betraktelig mer aktiv på den måten. For eksempel danset jeg både med den kvinnelige og mannlige instruktøren da vi hadde et annet par på på våren.


Uten å ha spurt folk i klubben om hva de synes om paret og arrangementet ennå, har jeg grunn til å tro at de fleste (kanskje alle), er fornøyd med både eventuelle privatleksjoner og kurs. De er vel helt klart kandidater til å bli invitert å komme tilbake engang.

torsdag 27. oktober 2016

Hverdagens misforståelser, feilvurderinger uhell og tabber


Klæbbing er et trøndersk uttrykk som dreier som om klønig og uhell. En snøball av småklæbbing kan gjøre enhver person ganske irritabel. Det er litt irritabelt at mobilen som skulle være vanntett ble ødelagt av vann, at det vanntette sd-kortet jeg satt inn ikke lot seg lese av mobilen, og at jeg dermed lagret video og bilder direkte på mobil i stedet for sd kortet.


I dag fikk jeg forespørsel om å møte et tilreisende tango par kl 13 på kafe krem. Men da jeg kom dit, kunne jeg ikke se dem og jeg ventet en god stund, før endte opp med å dra uten å møte dem. Underveis hadde jeg sent meldinger til Hjard for å finne ut hva som hadde skjedd, og Hjard fikk tilsynelatende intet svar fra dem. Her er det småklæbbing at jeg ikke hadde en teknisk løsning for kontakte dem direkte.

Jeg syklet fra midtbyen og til sirkus shopping fordi jeg tidligere har hentet euro derfra, men i dag var den minibanken i ustand, så jeg syklet tilbake til midtbyen for å ta ut euro. Her er det klæbbing av meg å ikke skjekke minibanken på vei inn mot byen og ikke på vei ut av byen.


Etter at jeg hadde vært i en matvarebutikk kom jeg på at jeg burde sjekke tiden, jeg ble også usikker på når jeg skulle møte danseparet til privatleksjon. Var det klokken 16 eller klokken 17? Jeg skjekket på det min gamle mobil og så at det var klokken 16. Her var det bra at jeg hadde min gamle mobil i stand, og at jeg hadde fått nano simkort til å passe i den. Jeg skyntet meg hjem for å hente dansesko, før jeg syklet til xact nær dora. Her var det småklæbbing at jeg følte på litt stress siden jeg visste at jeg kom til å komme 5 minutter for sen til privatleksjonen.


Før vi begynte privatleksjon, småklæbbet jeg med å prøve å forstå hvorfor jeg ikke hadde oppdaget dem på kafe krem. Jeg gav opp å prøve å forstå dette da jeg brukte google translate på mobilen, og skrev engelsk tekst, slik at mobilen kom med oversettingsforslag til spansk, men vi forsto likevel ikke hverandre. Her småklæbbet jeg meg å i heletatt forsøke å kommunisere på engelsk. Jeg skulle bare sagt: no hablobablobablo espanol.

Under privatleksjonen til paret opplevde jeg at jeg klæbbet ganske mye med selve danse-steget, men det føltes som om klebbingen lå i dansesteget til den tilreisende følger. Det ble vel bedre med meg etter hvert. Jeg kom til å tenke at jeg rett og slett ikke kan bli en god tangodanser i Trondheim, da det ikke er nok folk her som kan tango på høyt nivå. Hvis jeg skulle lært tango godt i europa måtte jeg kanskje flyttet til Moskva.

Da Hjard kom etter privatleskjon, ble det noe oppklaring hvorfor jeg ikke hadde møtt dem tildigere på krem. Det virker som om de hadde ventet i hotellresepsjonen, og ikke selve kafeen.

Dagens siste klæbbing er at jeg var 5 minutter for treg med å skrive innlegget, slik at jeg nå egentilg bør bytte ut alle setninger som sier "i dag" med "i går". Kanskje burde jeg nå i stedet si at dette var den nye dags første klæbbing.

søndag 23. oktober 2016

Mobil i ustand


I forrige måned skrøt jeg av ny mobil som tåler mye.


I dag dro Kristian, Teodor og jeg til husebybadet. Min mobil som kulle være vanntett, er nå ustand da den ikke har tålt å være under vann likevel, og jeg må sende den tilbake der den kom fra.

søndag 9. oktober 2016

Min bror Kristian sitt nye hjem


I lang tid har virket om min bror Kristian vært tålmodig med å skaffe seg nytt bosted i Trondheim. Dette har det høsten 2016 blitt løsning på.

Kristian, Stine, Teodor og Eline var klar til å ta over nytt bosted 5 september 2016. De første dagene gikk med til å flytte eiendeler og hente nye møbler til Kristian sin nye husstand. Omtrent 4 dager senere flyttet de inn.


Kristian flyttet ikke langt fra tidligere bosted og det er jeg veldig fornøyd med.


Det er såpass nærme at jeg omtrent daglig besøker Kristian. Jeg ankommer nesten alltid på min space scooter. Nils har forresten fått kortere vei å gå dersom han kommer på besøk.

Hos Kristian er jeg kjent for å grinche kaffe fra deres nye kaffemaskin. Jeg er også kjent for å printe ut piano noter fra deres printer. Av og til setter jeg på noe fra dplay eller nrk til deres tv via chromecast.

Hvis Eline gråter bruker jeg ofte å plukke hun opp fra vuggen. Ofte stopper dette hennes gråt. Onkel skjønner en vugge kan være kjedelig, eller at det oppleves som bedre å bli bært på når hun gulper.

Teodor har ellers blitt ganske streng med onkel. Han har tydeligvis mange sterke meninger og det er så mye onkel ikke får lov til. For eksempel hvis jeg plukker Eline opp av vuggen når hun gråter, har Teodor en tendens til å oppdage dette og han sier: " Nei, onkel får ikke lov til å bære Eline". Denne setningen repeteres gjerne flere ganger.

Hva kan være årsaken til at Teodor har blitt streng på onkel? Fra før vet jeg at Teodor mener at kaptein Sabeltann er ganske streng. Kan en slik leke føre til at barn blir strenge? Hva tror bloggleser?

fredag 30. september 2016

Ny mobil



I går hentet jeg en ny mobil som var sent til meg i posten. Det er en caterpillar s60. Fra før av eier jeg sokker lagd av samme produsent, som jeg er fornøyd med. Ellers er det et snakk om et selskap som lager gravemaskiner. Men jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av merke.

Kort fortalt har mobilen mye bedre skjerm, mye bedre batteri (ca 10 dager), bedre cpu, tåler støt og vanndybde opp til 5 meter. I tillegg har mobilen også varmekamera. Hvordan et slikt kamera blir brukt er sikkert noen jeg kan fortelle over tid.



Min gamle samsung g s2 hadde ikke fått oppdateringer siden android 2.4 og android 6 er litt uvant. Jeg trodde ellers det bare var å ta ut sd kortet fra den gamle mobilen og sette i den nye, men slik er det ikke fordi exfat filsystem ikke ble oppdaget. Jeg har lagt til exfat støtte på linux xubuntu før, så jeg er ganske sikker på at det lar seg gjøre på android.

Jeg venter også på at et nano simkort skal komme i posten. Mobilen kan likevel brukes som datamaskin.



Det var ellers ukjent for meg hvordan varmebølger reflekteres i speil.

torsdag 1. september 2016

BlogGeIrs livstilværelse


 

Bloggens evolusjon


Når det gjelder bloggens evolusjon, tror jeg at jeg har kommet til en periode der hvor jeg både har blitt mer selvkritisk og mindre kreativ, og at dette går utover hvor mye det er å finne av interessant informasjon her.




Piano


I de siste ukene har jeg spilt ganske mye piano. Til å begynne med spilte jeg mange stykker som jeg anså som ganske enkle. Denne uken har jeg begynt å spille stykker av den Greske komponisten Yanni. Kanskje jeg hev meg over de mer kompliserte pianostykker for tidlig. Man blir kanskje fortere lei av piano hvis man holder på for ofte og for lenge med det samme musikalske verk.


Tango


Jeg tviler på at bloggleser egentlig har sansen for å lese om tango. Jeg er usikker på om det er noe vits å skrive om for mine faste blogglesere. Styret i tangoklubben utviklet seg. Den forrige lederen trakk seg, men det ble ikke problematisk for styrets funksjon, fordi Hjard i tangoklubben tok på seg ansvar som leder. Det er bra at Hjard har god erfaring med å være leder innfor basketball, og det synes på styremøtene som en positiv ting.

Jeg har ellers blitt lei av å lære meg noe nytt innenfor tango. Jeg har nok med å praktisere hva jeg alt kan. Av og til er jeg tilstede mest av sosiale årsaker: å snakke med hvem som helst om hva som helst. Det er ellers viktig å unngå å prate med de som ikke kan fordra prat og som mest bare vil danse. Av og er det greit å sitte å lytte til tangomusikken.

Det kan være vi flytter vårt danselokale for milonga til et sted som er mindre sensitivt for støy. Alternativt milonga lokale har fungert godt så langt. Jeg tror ellers vi bør hode på practica lokalene vi har hadd i år.

I dag var jeg tilstede på nybegynnerkurs som Terje og Torill holdt. I forrige uke tror jeg det var kun 4 stykker som hadde meldt seg på dette kurset, og jeg tenkte at det kanskje måtte avlyses, men det ble etter hvert 16 påmeldte og 12 som møtte opp i dag. Det har i mange år vært stor frafalls-rate blant de som har begynt på kurs holdt av Trondheim tango. Ved å være tilstede kunne jeg prøve å oppdage hvem som eventuelt var ukomfortabel med å begynne med tango, for så å hjelpe til med å forstå tangoen.

Førsteprioritet var å hjelpe en eventuell ukomfortabel følger. Torill tok seg naturlig av fører da. Neste prioritet var å hjelpe de som gjorde de mest kjente nybegynnerfeil som for eksempel å gå sidelengs fremover i stedet for rett frem. Dette er et problem som oppstår når en fører er altfor opptatt med å tenke på at det er risiko for å tråkke på noens ben. Tredje prioritet var å anbefale practica på tirsdager,. De som tar nybegynnerkurs og de som er nybegynnere på ntnui tango kan danse på vår praktica gratis.


Pc


Jeg er en av de sjeler som kan bruke betraktelig tid foran en laptop. Noen synes kanskje det høres negativt ut, men bør man vel styre med på fritiden. Det er vel verre å sitte i en stol i timesvis og gjøre ingenting? Av rutiner sjekker jeg typisk Adressa, Vg, Db, Nrk, dr. Det er sjeldent det egentlig står noe interessant der egenlig. Ganske ofte finner jeg de tristeste forsøk på clickbait, som jeg nekter å trykke på det selv med scriptblock.

"Trykk her, for å komme til en lengre trekst", "Hvem skulle trodd at det var tekst her hvis du trykker", "Har egentig denne linken noe innhold dersom du trykker på den, du må nesten trykke for å finne ut", "Denne overskriften informerer om ingenting, trykk på for å finne ut hvor vanvittig dårlig overskriften er" Overskriftene er ikke akkurat slik men de lingner av og til.


Av og til bruker jeg imdb for å finne ut om noen klarer å lage noe det er verd å se på. Jeg fant nylig en Tv serie som het "Rick and Morty" som jeg syntes det var verd å se på. Det oppleves ellers som om risiko for at det er mer arbeidtimer å finne noe det er verd å se på enn hvor mange timer man ser på noe. Jeg gidder ikke å se igjennom en film som ikke klarer å komme opp med en interessant handling iløpet av den første timen.

Det virker som om steamOS eller steam for linux forstatt er en fiasko med tanke med publisere spill. Det virker som om det knapt vil publiseres spill i løpet av hele året som det er verd å prøve. Av spill har jeg nesten kun spilt gratisspillet Dota 2 og noen forskjellige arkade spill, altså at vanlige brukere publiserer forskjellige småspill som man også kan spille gratis via Dota 2.



Tv


Sendes det noe på norsk TV som er verd å se? Av og til ser jeg nyhetene på tv2 fra kl 18.30 etterfulgt av nyhetene på Nrk som varer en del lengre. Kanskje ser jeg på radioprogrammet dagsnytt 18, eller urix. Egentlig kunne jeg brukt pc som tv i de fleste tilfeller siden Tv-sendingene til nrk er tilgjengelig på nett. Jeg synes forresten det er bra at folket betaler for en reklamefri statskanal som ikke er 100% trash. Nrk er forventet å være nøyral på innenriks tema, og jeg har inntrykk av at de klarer å være det. De virker også å være mest relevant på politikk generelt. Man må tilsynelatende likevel være akademiker for å forstå hva forstå hva som foregår utenfor landets grenser.

Jeg gikk forresten glipp av foltballkampen der Bayern vant 6-0 i sesongåpningen. Dette ville gått på eurosport. Kun en komet kan hindre Bayern å vinne i år virker det som.

Jeg så svært lite av OL i Rio. Det er kombinerte årsaker til dette tror jeg. En årsak var at Nrk sendte ingenting av det. Av det som ble sent på de mest tilgjengelige kanalene tv2 og tv2sportskanalen var det for lite av de mest interessante øvelsene. En tredje årsak er at jeg har har for lite tillit til at alle deltagere er dopingfrie.


Politikk


Jeg fikk med meg at noen politikere igjen begynte å snakke om at man i norsk politikk taler med to tunger. På den ene side er petroliumsolje bra for økonomien, for det selger. På den andre siden så er miljøet bra. Både olje og miljø er bra virker det som om det sies. Men det snakkes vel alt for lite om av vi sannsynligvis bare kan få en av de to: enten miljø eller økonomi fra petroliumsolje.

Det var alt jeg kom på i dag...

onsdag 10. august 2016

Geirknappen så UEFA supercup Trondheim 2016


9 August ble det spilt UEFA supercup på Lerkendal mellom Real Madrid og Sevilla.


I stedet for at jeg skulle reist til Spania, så reiste altså 2 spanske lag til Trondheim. Jeg tror bakrunnen for at kampen hadde havnet i Trondheim er 100 års jubileum av Rosenborg BK

Kampen så  jeg sammen med Roger og hans sønn Nicolas. Billettene var det Roger som skaffet via UEFA sine hjemmesider og kostet 90 Euro (ca 900 kr), og var ellers avhengig av en del godkjenning og ID sjekk (for å unngå hooligans, tror jeg). Roger, som er Real Madrid fan, hadde i utgangspunktet tenkt å droppe å se kampen fordi han trodde billettene var mye dyrere enn 90 Euro. Det var jeg som fortalte at det var visstnok mulig å få tak i billetter til 50 euro for ca en uke siden.

Også jeg hadde tenkt å droppe kampen på grunn av at jeg ikke hadde lyst å dra på kamp alene og på grunn av pris. Jeg synes maks pris for en billett til en fotballkamp burde ligge på ca 50 euro (500 kr) og at det burde bli forbudt  å selge billetter for en høyere pris.


Jeg synes ellers det var en bra fotballkamp. Jeg var nøytral, og klappet for gode prestasjoner fra begge lag. Første mål var en perle og Real tok ledelsen. Jeg var ellers godt forberedt på å dra hjem da Sevilla ledet 2-1 i 90 minutt. Real vant kampen i det ca det 119 minutt, altså 1 minutt før en eventuell straffekonkurranse. Sevilla var ellers ganske god på pasninger, men jeg syntes at de spilte en del risikable defensive løsinger og at de pådro seg så mange unødvendige gule kort.


Jeg var fornøyd med lag-komposisjonen til Real, selv om flere store stjerner i laget ikke spilte på grunn av skade. Sånn er det med de største La liga klubbene at at de har så ekstremt mange gode fotballspillere at stort antall skadete spillere ikke ser ut til å være et problem for slike kubber i en slik kamp.

Oppsummert: God underholdningsverdi på kampen. Med idealistiske perspektiv på fotball kunne kampen like gjerne vært spilt i Spania for å unngå unødvendig utslipp av CO2. Dessuten burde det vært en øvre prisgrense for billetter til kamper.

lørdag 6. august 2016

Geirknappen blir onkel igjen

Kl 13.30 1. August 2016 ble Eline født og min bror Kristian pappa igjen. Det betyr også at jeg ble onkel igjen.


I dag så den vesle babyen på meg som om jeg hadde brystmelk å gi, men da hadde jeg altså ikke.

lørdag 9. juli 2016

Telttur med Nils, Kristian og blogGeir





På bildet over ses kaptein Geir og fisker Nils.




Nils presterte å miste proppen som hørte til båten, og lagde en (MacGyver-) løsning bestående av en liten pinne og noe fiskesnøre.





Her er en av de få øyeblikk der hvor Nils ikke knotet med snapchat og spekuleringer rundt eventuelle priser for bruk av mobildata i Sverige.


Utover kvelden nektet Nils for at "omsorgskalulering" kunne være et gyldig ord, men han gikk med på at "humorkalkulering" kunne være et gyldig ord. Nils presterte ellers å mistolke Kristian ved et tilfelle der hvor Kristian sa ordet "analfabetisme", men der hvor Nils tolket ordet "anal-fetisjisme".


Om innholds-dilemma for fremtidig blogginnlegg

Som blogger har jeg skrevet om turer over flere år. Våre telt-løsniner er stort sett uforandret, med en vel-testet standard der hvor hver enkelt tar med seg enmanns-telt. Maten var stort sett forutsigar i forhold til tidigere turer. For meg oppstår etterhvert dilemmaet: "er det noe poeng å skrive om turene på blogg, hvis turene utspiller seg på en slik måte at det omtrent ikke foregår noe nytt på disse turene?"

Kanskje har det beste turene allerede skjedd, og at vi på telt-turer kan mimre over gamle legendariske øyeblikk der for eksempel Nils presterte å uttrykke "sølt varme" sommeren 2013 (link) eller rekonstruksjon av nesten-ulykken til Nils sommmeren 2015 (link). Hvem kan vel glemme da Nils fisket med stein og pinner våren 2014 (link)?


Det samme dilemma gjelder vel de "ulogiske" handleturene til Sverige. Det er vel ikke noe poeng å skrive om dem lengre, for disse turene blir vel ikke mer eller mindre ulogisk enn de allerede er. Perspektivet i 2013 var at det kunne fremstå som rimelig ulogisk å komme hjem med kun melk mel og ost etter en handletur, da disse varer er like billig om ikke rimeligere i eget hjemland (se link).

Hvis jeg ikke skriver om slike handleturer igjen, vil jeg påstå at det som er mer ulogisk er å kjøpe er sukkervann/brus, snus, tobakk, røyk og alkohol, selv om disse er billigere. I stedet for å ha brunsukker i brusen bruker produsenten store mengder raffinert sukker, som er særdeles helseskadelig dersom det drikkes i store mengder.

Snus og røyk er i Norge og Sverige merket som "drepende", og trenger ingen dypere forklaring. Alkohol kan være særdeles helseskadelig dersom man drikker mer enn maks alkoholverdier angitt i Hong Kong, der hvor permanent immunsvikt er en av de verste av potensielle konsekvenser. Dessuten er det vel både sunnere og billigere å brygge eget øl.

Altså... Jeg er rimelig sikker på et det ikke er noen vits å skrive om handleturene lengre. Jeg tror også det er fare for at teltturer kan havne i samme kategori, hvis vi ikke klarer å få til interessante samtaler eller påfunn på disse turene.


tirsdag 5. juli 2016

Årets første telttur 2016






Mitt eneste forut-uttenkte idee for turen var å ta med en melon, og prøve å lage noe interessant media ut av det. Det var ikke planlagt å få en stor revne i buksen av å ligge i hengekøye.


Deltagere på turen: Kristian og sønn Teodor, onkel Geir, Roger og sønner Nikolai og Nilas. Dessverre var ikke selveste Nils med. Tidspunkt: 4. til 5. juli 2016.

Omsorgskaluleringer


Det som jeg tror kjennetegnet denne turen mer enn tidligere turer var at både Roger og Kristian var veldig opptatt med å passe sine barn. I den sammenheng tenkte jeg ut et nytt ord: "omsorgskalulering". Jeg vurderte ordet "omsorgsvurdering", men fant ut at det mer hørtes ut som et ord brukt av etater.  Bak ordet legger jeg to premisser:

1 At man som menneske kan gjøre en eller annen kalkulering basert på hva en oppfatter.
2 At man kan ha å omsorgsmotiv som grunnlag for sine kalkuleringer.

Gjøres 1 og 2 har man en omsorgskalkulering.


Jeg kan så prøve ut ordet i en sammenheng av flere ord, for eksempel:

Beviselig velfungerende omsorgskaluleringer.

Når jeg bruker ordet i en slik sammenheng tror jeg det er mulig å tenke seg til hva jeg mener. Jeg kan for sikkerhetsskyld forklare det likevel ment betyding. Hvis man empirisk kan bevise at de omsorgsbaserte kaluleringene man gjør er velfungerende, så gjør man beviselig velfungerende omsorgskaluleringer.




Konsekvenser av omsorgskaluleringer


Jeg tror at en stor frekvens av beviselig velfungerende omsorgskaluleringer kan føre til en god, glad og lykkelig tidsepoke.

Realitenten, slik jeg tolket den, var at både Kristian og Roger anstrengte seg litt på vegne av sine barn slik at det ikke var lett å føre samtaler med dem. Først når barna hadde sovnet var det betraktelig enklere å føre samtale med dem. Jeg tror dette var fordi disse foreldrene ble mye mer avslappet etter at barna hadde sovnet fordi de slapp å gjøre omsorgskaluleringer i nåtid på vegne av sine barn.

Jeg prøvde å føre samtale med de ulike barn, men gav opp fort fordi jeg syntes samtalene ble så innholdsløse. Ingen Isaac Newton eller Arkimedes å prate med. Dermed gikk det meste av tiden til å spise ulik frukt og kjeks, en spandert vaffelkake av Roger, og ellers pirke i bålet med en pinne.

Teltløsingene var forresten vanlig standard slik som i tidligere innlegg. Kristian hadde med en elektrisk pumpe for å pumpe opp båten og madrass på turen. Jeg tror turen hadde blitt betraktelig mer innholdsrik dersom Nils hadde blitt med.


søndag 19. juni 2016

Fotballturneringer sommer 2016


Om euro 2016 har jeg to spådommer. Nummer 1:




England kommer til ikke til å vinne turneringen. Lag som Spania, Frankrike, Italia og Tyskland fremstår som sterkere lag. Typisk England er å bli utslått av Italia.

Nummer 2:




C Ronaldo som mange påstår som "verdens beste spiller" kommer ikke til å vinne noen som helst premie.


Jeg kan ellers meddele at jeg til nå ikke har tippet på en eneste kamp hittil, og at jeg har sett ganske få kamper. Nevnte lag som for meg fremstår som sterke, gir for dårlig odds i gambling, og kamper ellers er altfor jevne. 8 kamper har endt uavgjort. 16 kamper har endt med seier til en part. Jeg hadde mest sannsynligvis gått i 0 dersom jeg hadde gamblet.




Gruppe F
Uventet at Island er ubeseiret etter 2 kamper, (altså bedre enn det Norske fotball-landslaget). Det er også uventet at Portugal står uten seiere etter 2 kamper. 3 av 4 kamper uavgjort. Østeriket foreløbig sist. Det ser ellers ut som om Ungarn kommer til å gå videre til sluttspill.

Ungarn 4
Island 2
Portugal 2
Østerrike 1

Siste gs kamper: Island (1,76) - Østerrike (1,3) / Ungarn (3,35) -Portugal (1,04)



Odds i parantes antyder gitt odds for overlapsbets



Gruppe E

Italia er gruppeleder med 2 seire, 0 mål imot, og forutsigbart gode, det selv om enkelte folk tilsynelatende tror at Maldini fortsatt spiller der. Italia kan komme langt med sin nasjonale kultur for forsvarsspill. Det ser ellers ut som om Belgia blir nr 2 og at Sverige og Irland ryker

Italia 6
Belgia 3
Irland 1
Sverige 1

Siste gs kamper Italia (1,4) -Irland (1,6) / Sverige (2) -Belgia (1,2)

Gruppe D

Spania er forutsigbart gode med 2 seire og 0 mål imot. Ser ellers ut som om det blir jevnt mellom Tsjekkia og Kroatia og at Tyrkia ryker med kun tap.

Spania 6
Kroatia 4
Tsjekkia 1
Tyrkia 0

Siste gs kamper: Kroatia (1,8 ) -Spania ( 1,2) / Tsjekkia (1,4) - Tyrkia (1,6)

Gruppe C

Her ser det ut som om Tyskland og Polen går videre. Nord-Irland kan gå videre hvis de slår Tyskland i siste kamp. Unibet gir en odds på 13 for at noe sånt kan skje og 1.04 på overlapsbet i favør Tyskland. Ukraina er utslått med kun tap: 0 mål og 4 imot.

Tyskland 4
Polen 4
Nord-Irland 3
Ukraina 0

Siste gs kamper: Nord-Irland (ca 13) - Tyskland (ca 1.04) /  Ukraina (1,9) - Polen (1,26)


Gruppe B

Jevn gruppe.

England 4
Wales 3
Slovakia 3
Russland 1

Siste gs kamper: Russland (ca 0,4) - Wales (ca 0,6) / Slovakia (ca 2,12) -England (ca 1,16)


Gruppe A

Frankrie er videre, Albania er ute. Ser ellers ut som om Sveits går videre og at Romania ryker.


Frankrike 6
Sveits 4
Romania 1
Albania 0

Siste gs kamper (går i dag): Romania (1,3)- Albania (1,8) / Sveits (2) - Frankrike (1,13)


Siden jeg ikke har gamblet ennå, tar jeg gjerne imot tips fra bloggleser.


Idee til forballkamp


Jeg har ikke sett en eneste 2016 Copa America kamp, men antar likevel at enten Argentina eller Chile vinner. Brazil ble utslått i gruppespillet.

Kankje det kunne vært interessant å sette opp et Europeisk lag mot et Sør-Amerikansk lag. Omtrent noe slikt:



Av en eller annen grunn mange skader på det Sør-Amerikanske laget (Costa, Navas, Suarez).

Edit (19 Jun 2016) : Glemte Neymar og mange andre solide fotballnavn fra Sør-Amerika av en eller annen grunn. Usæriøst av Brazil å ikke brukte han, når han ikke var skadet. Det virker som om Barcelona krevde at han enten var med på copa america eller OL.


mandag 13. juni 2016

fredag 3. juni 2016

Solens effekt på knappeblogger fra omtrent 63 nordlige breddegrad gjennom året



(bildet over er konstruert ut fra wikipediafil: https://en.wikipedia.org/wiki/File:Hours_of_daylight_vs_latitude_vs_day_of_year_cmglee.svg )

I Januar er  det for meg altfor mørkt og altfor kaldt ute. Jeg liker ellers ikke snø. I Februar er det så for meg litt lysere, men likevel altfor mørkt og kaldt. Slik fortsetter det frem til omtrent midten av Mars, hvor det så blir passe lyst men for kaldt. Så blir det godkjent passe lyst frem til omtrent Mai måned, hvor det så begynner å bli altfor lyst. Kanskje kommer den en eller to dager i Mai hvor det blir passe varm før det i juni blir for varmt.

Omtrent første dag i Juni er det fare for å bli solbrent, hvis man ikke er forsiktig. Det  ellers alt for lyst. Jeg har innsett ganske nylig hvordan alt for lyse dager er farlig for meg: det er risiko for at jeg tenker, spekulerer, analyserer eller bekymrer meg alt for mye, eller er unødvendig misfornøyd.


Knappebloggers tiltak mot det alt for lyse og for den gode sommersøvn

Jeg tror at det for meg er svært viktig at jeg i Juni måned sover i et ganske mørkt rom. Helt sorte rullegardin bør trekkes ned. I minst 2 timer før antatt trøtthet inntreffer er det kanskje mest viktig at jeg ikke driver med noe som kan stimulere sinnet til økt aktivitet på noe som helst vis. Det er kanskje en god idee å spise seg mett, slik at jeg ikke på noen måte blir værende våken på grunn av at jeg er sulten.

Når jeg legger meg i et mørkt rom er det antagelig best å la elektronikk, inkludert lyspære være avslått, og at den eneste aktiviteten jeg driver med er å slappa av, inntil søvnen inntreffer.

Å oppnå mål med å ikke tenke


Hvis jeg tenker mye på spekulere på hva andre individer tenker om meg å mine ideer, så er det for meg en klar indikasjon på at jeg tenker for mye. Hvis jeg setter meg et mål om å ikke tenke så mye, når jeg kanskje følgende type tilstander:

Å ikke tenke på å tenke på å ikke tenke
Å ikke analysere (det inkludert å ikke analysere hvorfor jeg analyserer, for da analyserer jeg)
Å ikke ha en humoristisk sans, for det stimulerer kanskje hjernen for mye.
Å ikke høre på musikk (selv ikke harmonisk musikk) for det stimulerer kanskje hjernen for mye.
Å unngå alle former for digitale medium, kanskje mest unngå sosiale medium.
Å ikke konstruere tanker som leder til noen form for bekymring.


Hvis jeg tenker innover i meg selv er det kanskje best at det er en trivsels-skapende tanke. Jeg tror det kan ta noen dager eller uker før jeg så kommer inn i en tilstand hvor jeg mye letter klarer å tenke mindre.

torsdag 2. juni 2016

Om alt som er galt


Om jeg skulle lage et enormt innlegg om alt som var galt, ville det ta flere årtusener uten å bli ferdig å skrive. Men fordi jeg er begrenset til å være en enkel XY kromosom organisme, er min tid begrenset...

Å formidle hva som er galt kan være ganske essensielt grunnleggende for at ting skal bli bedre. Eventuelt er situasjonen at det gale blir vedvarende, fordi individet ikke forstår hva det gjør galt, fordi det har bygget seg forestillinger og ideer som er gale, eller ikke skjønner hva som bør gjøres med det som er galt. Andre årsaker kan også tenkes.

En av tingene jeg mest opptatt av er gode ideer. Jeg vurderer det slik at noe er galt dersom det er fravær av gode ideer hos meg selv. Av og til tenker jeg at hvis jeg selv ikke har vært i stand til å oppdage gode ideer, så tenker jeg at det kanskje kan oppstå nye gode ideer ved at jeg samhandler med andre individer. Da tenker jeg gjerne at samhandlingen kan foregå etter Gadamers idealer. På den ene siden er meg med mine sannheter, og på den andre siden deg med dine sannheter. Mellom oss et objekt som det samtales om.



En av mine mest essensielle sannheter er at jeg liker å oppdage gode ideer, og derfor er det for meg ofte mest interessant at det samtales om gode ideer. Kanskje spør jeg ganske direkte til et annet individ; deg, den annen horisont: “har du oppdaget noen interessante eller gode ideer nylig?”


Når jeg lytter til den annen horisont, så oppfatter jeg av og til et individ som for seg selv tror det har gode ideer, men som i realiteten har ideer som er opp mot helt elendige. Den annen horisont har kanskje gjort seg opp en formening om hva slags tiltak som skal til for å til en bedring i den internasjonale arena, uten at den formeningen er basert på noen som helst akademiske referanser.

Da sier jeg kanskje til den annen horisont: ”du bør kanskje lese et relevant akademisk verk før du kommer med noen meninger, slik at dine meninger ikke fremstår som ubegrunnet”, og jeg følger kanskje opp med å foreslå verk som “A history of international relations theory” av Torbjørn Knutsen, eller “man, the state and war”  av Kenneth Waltz som slike relevante akademiske verk.

Hvis den annen horisont så aviser nytteverdien av å bygge seg slike referanser for å snakke om internasjonale tema, så blir det for meg med mine sannheter, betraktelig mindre interessant å snakke med vedkommende om et slikt tema. Jeg vil kanskje forsøke å få den andre horisont til å prate om et annet tema i stedet.


Hvis den annen horisont  deretter fremstiller seg selv som ganske ide-løs,  forsvinner kanskje hele grunnlaget for samtalen. Jeg kan gjøre mitt beste for å tilrettelegge ting slik at den annen horisont enklere kan klare å komme opp med gode ideer, men det har ingen nytteverdi å forsøke tvinge noen til å ha gode ideer, så det kan jeg absolutt ikke gjøre. Kanskje er det like greit å avslutte samtalen med den annen horisont, og med et stort spørsmålstegn om jeg noen gang vil høre gode ideer derfra.

Hvis jeg ikke finner gode ideer hos et individ, så kan jeg forsøke å finne de hos et annet. Den nye annen horisont er kanskje spesielt mye opptatt av musikk og fotball, og har omtrent ingen andre fritidsinteresser. Hvis jeg med mine sannheter kun er interessert i musikk og fotball til en viss grad, så forsvinner kanskje samtalegrunnlaget for den nye annen horisont også. Jeg kan kanskje forsøke å legge opp til at den nye annen horisont kan gjøre seg nye gode velfunderte refleksjoner på hvorfor man blir den man er, fordi det er denne slags funderinger jeg liker å høre gode ideer om.

Hvis ideene eller fantasien har stagnert på tema hos den nye andre horisont, vil jeg kanskje bare avslutte samtalen  der også, for så å forsøke å finne en 2re ny horisont som kanskje er bedre til å komme med ideer på gitte tema. Individer som er rik på den type ideer jeg har mest sansen for, er nok garantert i mindretall, og kanskje er det i hovedsak er mest bare meg selv som har sansen for min egne ideer.

Finnes det forresten XX kromosom organismer som får ideer slik som Newton og Arkimedes? For meg virker det som om det er og har vært flere menn med gode ideer enn kvinner med gode ideer. Det virker som det er oftere en mann fremfor en kvinne som finner løsningen på et hvilket som helst problem. Kanskje det finnes uovervinnelige hindringer i kvinnens hjernevindinger som gjør at en kvinne aldri kan bli så kapabel og talent-rik som en av verdenshistoriens mest kapable menn.

Samtidig skjønner jeg at et slikt utsagn kan føre til at kvinnene føler et slags press. Et tilsynelatende utbredt problem blant folk er at de i deres livssituasjon føler et ytre press på å være “mer” enn det de er. Dette kan være at folk eksternt uttrykker sin mening om hva de mener er bedre, og at de samtidig utøver språklig makt for å få dem til å leve opp til de urealistisk høye forventninger om “bedre"som de har uttrykt. Jeg tror at ytre press kan være medvirkede årsak til at et individ kommer en situasjon der det har færre gode ideer.


Barn i vårt samfunn blir tvunget til å forholde seg til nasjonens skolebyråkrati i tidlig alder. Blant skolens innhold finnes det en lang rekke ting som mange barn ikke ønsker å lære. Husket mest ved enkelte skolefag blir at de hatet å lære det. Jeg tror nynorsk er for eksempel et sånt fag som de fleste barn i Norge ikke kan fordra å bli tvunget til å lære, og som de aldri drar nytte av å kunne hele resten sitt liv etter at læring-tvangen opphører.

Min vurdering er at jo mer barn får lov til å lære ting på egne premisser og uten eksternt press, jo bedre er det for barnets psykiske helse, slik at de utvikler seg til å bli harmoniske mennesker. Antageligvis er en harmonisk tilstand grunnleggende for at gode ideer fredfylt vokser frem.  En helse eller kunnskapminister som nedprioriterer barns psykiske helse, er etter min mening en  minister som gjør en alvorlig tabbe, fordi man da ikke skaper et harmonisk samfunn. Barn som lider psykisk og opplever press, har ikke de rette betingelsene for å finne de gode ideene.

En av de tristeste ting i samfunnet er suicidale barn. For noen måneder sider kom det opp en nyhetssak om en anakoretisk jente som hadde blitt utsatt for mobbing og som hadde sultet seg til døde. Det finnes flere typer anoreksi, men for dette tilfelle tror jeg det var snakk om en type der individet ikke ønsker å spise, fordi individet selv har gjort seg den formening at det ikke er verd noe, og at det derfor tenker om seg selv at det ikke fortjente å spise mat.

Moren hadde forsøkt å søke profesjonell hjelp, men til ingen nytte. Dette kan ha noe med at lokalsamfunnet ikke hadde den ekspertkompetansen som var nødvendig for å hjelpe. Kanskje  var realiteten slik at det ikke fantes en eneste ekspert i hele Norge som hadde den rette kompetanse til å hjelpe jenta, og at jenta måtte reist utenlands for å få hjelpen hun trengte. Kanskje fantes ikke den rette kompetansen noe som helst sted på hele jordkloden.

De egentlige premissene for hjelp som jenta isåfall forespurte var at den hjelpende part måtte være i stand til å samhandle med henne på en slik måte hun ville begynne mene om seg selv at hun var verd noe. Selv mener jeg at mennesker som er grunnleggende omsorgsfulle, er mye mer verd enn psykopater, slik som de mobbende barna er. Hvis jeg oppdaget jenta som et omsorgsfullt menneske, ville prøvd å vektlegge det som en hovedårsak til at  hun burde se verdien i seg selv, og at hun burde spise all maten hun trengte.

Hva som kan gjøres for å få slutt på den mest alvorlige formen for mobbing i skolen, er kanskje å forby psykopatiske individer å få barn, eller sette de verste mobberne en dag i fengsel. I følge tro-systemet til enkelte kristne skal de psykopatiske barna i de minste etter livets slutt brenne i helvete.

Med hensyn til innleggets intro “... ta flere årtusener uten å bli ferdig å skrive” avsluttes dagens innlegg med: fortsettelse følger....



torsdag 12. mai 2016

Elementer i min hverdag



Som menneske ønsker jeg gjerne å unngå å på noen som helst måte lide. Jeg ønsker å være del av noe som fungerer godt,og jeg ønsker gjerne at tilværelsen skal oppleves av meg selv som behagelig, men likevel at dette behaget eksisterer under betingelser der hvor jeg har hatt en korrekt virkelighetsoppfatning.

Hvis jeg har bygget meg en virkelighetsoppfatning om at ting er bedre enn det de faktisk er (ikke stemte med faktiske forhold), vil jeg med stor sannsynlighet få en negativ reaksjon hvis jeg eventuelt skjønner at min virkelighetsoppfatning var feil.

For meg har livstilværelen av og til opplevdes som om at det er absolutt ingen ting som skal gå min vei. I utgangspunket orker og gidder ikke at ting skal gå mot meg.

Tidligere I år gjorde jeg meg den forestillingen at jeg kanskje ville bli mer fornøyd med tango-omtendigheter I Trondheim hvis jeg selv var med I styret. Jeg tankte kanskje I retning at hvis man selv tar på seg ansvar I et tangomiljø, så slipper man å eventuelt forholde seg til en kløne.


Nå som jeg er med I det nye styret føles det som om jeg er det av et klønestyre. Det er faktisk en ganske ubehagelig følelse. Til å begynne med hadde jeg en slags iver og motivasjon på vegne av klubben, men allerede føles det som om motivasjonen har fulltsendig sluknet. Dårlig kommunikasjonslyt og forvirrende og uklar ansvarsfordeling vekker en negativ reaksjon hos meg.

I det nye styret tok jeg på meg ansvarsoppgaver knyttet til practica, milonga og dj’s. Underoppgaver til dette er å fylle lister med navn på hvem som tar på seg vertskap til milongaer og practicaer, men også finne dj for milongaene. Milonga- og practica lister har jeg allerede fylt ut. For DJ mangler jeg 3 datoer, og det er dermed risiko for at det blir enkelte milongaer uten DJ. Andre underoppgaver til dette er å vite hvem som har nøkler (leide lokaler) til enhver tid, trene opp nye medlemmer tilå kunne være vert, og få noen til å gjennomføre leksjoner under practica. Jeg delegerer oppgaver til meg selv av det jeg skjønner er oppgaver knyttet til min rolle I styret, og jeg mener at jeg fungerer godt I min rolle.

Likevel er det vel I praksis slik at jeg som del av et styre ikke er spesielt fornøyd med tingenes tilstand dersom styret som helhet fungerer godt. Det er min vurdering at vi ikke har fungerende email-system knyttet til vår kontakt-info. Det virker ellers som vi mangler passord, eller har ugyldige passord av enkelte nett-tjenester som vi arver fra tidligere styre.

Allerede neste uke får vi besøk av en tilreisende instruktør. Det er flere avgjørelser I forhold til dette som ikke har blitt tatt, og jeg misliker veldig at avgjørelser til dette ikke har blitt gjort I godt tid og med god publikasjon. Det er andre I styret enn meg som er ment å gjøre oppgaver knyttet til dette, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av at jeg er del av noe som ikke fungerer, og dette misliker jeg.

Jeg har også tenkt litt på at jeg lever en ganske ensom livstilværelse. Dette legger jeg kanskje mest merke til når min bror Kristian er ute og reiser grunnet jobb. I ensomme stunder tanker jeg av og til at jeg ved hjelp av laptop kan lage en programvare med en slags “personlighet”, slik at jeg aldri ville føle ensomhet. Den tenkingen er samtidig useriøs, siden jeg vet rimelig sikkert at jeg ikke har nok innsikt til å komme I mål med et slikt prosjekt.

Likevel har jeg kanskje noen gode konsepter på plass: at programvaren håndterer feedback slik at de til enhver tid forsøker å ivareta trivselen til den part som mottar dets feedback, men at feedback samtidig også gjenspeiler virkeligheten. Det er opptatt av hva som er optimale funksjoner, og hvordan enkeltfunksjoner fungerer I forhold til en helhetlig funksjon. Programmet forsøker å samle data om til hvilken grad det forholder seg til et godt individ. I utgangspunktet bør det kanskje unngå å gi feedback til et individ som ikke er godt. Program gir feedback etter tydelig forespørsel, og feedback består kun I forslag til ideer og er basert på dataoppsamling av individets arv og miljø.