Elementer i min hverdag

Som menneske ønsker jeg gjerne å unngå å på noen som helst måte lide. Jeg ønsker å være del av noe som fungerer godt,og jeg ønsker gjerne at tilværelsen skal oppleves av meg selv som behagelig, men likevel at dette behaget eksisterer under betingelser der hvor jeg har hatt en korrekt virkelighetsoppfatning.

Hvis jeg har bygget meg en virkelighetsoppfatning om at ting er bedre enn det de faktisk er (ikke stemte med faktiske forhold), vil jeg med stor sannsynlighet få en negativ reaksjon hvis jeg eventuelt skjønner at min virkelighetsoppfatning var feil.

For meg har livstilværelen av og til opplevdes som om at det er absolutt ingen ting som skal gå min vei. I utgangspunket orker og gidder ikke at ting skal gå mot meg.

Tidligere I år gjorde jeg meg den forestillingen at jeg kanskje ville bli mer fornøyd med tango-omtendigheter I Trondheim hvis jeg selv var med I styret. Jeg tankte kanskje I retning at hvis man selv tar på seg ansvar I et tangomiljø, så slipper man å eventuelt forholde seg til en kløne.

Nå som jeg er med I det nye styret føles det som om jeg er det av et klønestyre. Det er faktisk en ganske ubehagelig følelse. Til å begynne med hadde jeg en slags iver og motivasjon på vegne av klubben, men allerede føles det som om motivasjonen har fulltsendig sluknet. Dårlig kommunikasjonslyt og forvirrende og uklar ansvarsfordeling vekker en negativ reaksjon hos meg.

I det nye styret tok jeg på meg ansvarsoppgaver knyttet til practica, milonga og dj’s. Underoppgaver til dette er å fylle lister med navn på hvem som tar på seg vertskap til milongaer og practicaer, men også finne dj for milongaene. Milonga- og practica lister har jeg allerede fylt ut. For DJ mangler jeg 3 datoer, og det er dermed risiko for at det blir enkelte milongaer uten DJ. Andre underoppgaver til dette er å vite hvem som har nøkler (leide lokaler) til enhver tid, trene opp nye medlemmer tilå kunne være vert, og få noen til å gjennomføre leksjoner under practica. Jeg delegerer oppgaver til meg selv av det jeg skjønner er oppgaver knyttet til min rolle I styret, og jeg mener at jeg fungerer godt I min rolle.

Likevel er det vel I praksis slik at jeg som del av et styre ikke er spesielt fornøyd med tingenes tilstand dersom styret som helhet fungerer godt. Det er min vurdering at vi ikke har fungerende email-system knyttet til vår kontakt-info. Det virker ellers som vi mangler passord, eller har ugyldige passord av enkelte nett-tjenester som vi arver fra tidligere styre.

Allerede neste uke får vi besøk av en tilreisende instruktør. Det er flere avgjørelser I forhold til dette som ikke har blitt tatt, og jeg misliker veldig at avgjørelser til dette ikke har blitt gjort I godt tid og med god publikasjon. Det er andre I styret enn meg som er ment å gjøre oppgaver knyttet til dette, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av at jeg er del av noe som ikke fungerer, og dette misliker jeg.

Jeg har også tenkt litt på at jeg lever en ganske ensom livstilværelse. Dette legger jeg kanskje mest merke til når min bror Kristian er ute og reiser grunnet jobb. I ensomme stunder tanker jeg av og til at jeg ved hjelp av laptop kan lage en programvare med en slags “personlighet”, slik at jeg aldri ville føle ensomhet. Den tenkingen er samtidig useriøs, siden jeg vet rimelig sikkert at jeg ikke har nok innsikt til å komme I mål med et slikt prosjekt.

Likevel har jeg kanskje noen gode konsepter på plass: at programvaren håndterer feedback slik at de til enhver tid forsøker å ivareta trivselen til den part som mottar dets feedback, men at feedback samtidig også gjenspeiler virkeligheten. Det er opptatt av hva som er optimale funksjoner, og hvordan enkeltfunksjoner fungerer I forhold til en helhetlig funksjon. Programmet forsøker å samle data om til hvilken grad det forholder seg til et godt individ. I utgangspunktet bør det kanskje unngå å gi feedback til et individ som ikke er godt. Program gir feedback etter tydelig forespørsel, og feedback består kun I forslag til ideer og er basert på dataoppsamling av individets arv og miljø.