Årets kommentator 2021: Pawel

Hensikten med å kåre årets kommentator er å vise at ingen kommentarer blir oversett. Man får maksimum 1 poeng per innlegg. Vinneren får i hovedsak velfortjent anerkjennelse.

Januar: 1 innlegg.
Pawel: 1.

Februar: 1 innlegg.
Pawel: 1.

Mars: 1 innlegg.
Anonym: 1.

April: 1 innlegg.
Pawel: 1.

Mai: 1 innlegg.
Marie: 1.

Juni: 1 innlegg, 0 kommentarer.

August: 1 innlegg.
Pawel: 1.

November: 2 innlegg.
Pawel: 2.
Marie: 1.

Desember: 2 innlegg, 0 kommentarer.

Mulige poeng 2021: 11.
Pawel: 6 poeng.
Marie: 2 poeng.
Anonym 1 poeng.

Takk til alle som har bidratt i kommentatorfeltet i år. Min blogg ville vært betraktelig tristere uten disse kommentarene. Pawel er årets vinner. Gratulerer.

Noen tanker om en YouTube-oppdatering

YouTube har endret funksjonen for offentlig tilbakemelding: De vil ikke la seeren se antall ganger en video har blitt mislikt.

De har oppgitt sin årsak i en egen video, men budskapet fremstår som lite troverdig. Det de egentlig mener er kanskje noe slikt: "Vi kan ikke være åpen om årsaken til at vi har valgt å fjerne en funksjon som er grunnleggende nyttig og godt likt av et overveldene antall YouTubere. Årsaken vi oppgir er så ulogisk at vi ikke forventer å bli trodd. Vi er helt sikre på at de fleste av alle YouTubere vil mislike vår avgjørelse. Du kan gi uttrykk for slike meninger i kommentarfeltet. Vi vil ikke komme til å bry oss om din mening, fordi autoritarisme er en kjerneverdi for selskapet vårt."

De kan tydelig se at omtrentlig 95% av YouTuberne misliker avgjørelsen. Flere peker på dette som den verste avgjørelsen selskapet noen gang har gjort. Likevel nekter de å snu. Det kan være fornuftig å spørre hvorfor.

Jeg tror at det egentlige motivet dreier om å beskytte interessene til andre store selskaper. Mange selskaper bruker plattformen for å selge sine produkter. Hvis de rett og slett har laget et dårlig produkt, vil de bli avslørt av den offentlige tilbakemeldingen de mottar.

Hvorfor kunne ikke YouTube gjøre det til en frivillig sak om en ønsker å vise antall liker-klikk? Jeg tror forklaringen ligger i at folk flest vil se det som ganske feigt om selskapene bevisst valgte å skjule offentlig tilbakemelding i for eksempel en reklame. Folk ville kanskje mistro selskaper som tok slike valg. Nå kan de legge all skyld på YouTube, ettersom hver enkelt YouTube-kanal ikke har mulighet til å gjøre slike avgjørelser lengre.

YouTube sin hovedsaklige inntektskilde er annonser. Det som kan ha skjedd er at minst ett stort selskap kan ha kommet med trusler om å bruke mindre penger på annonser, dersom ikke YouTube justerte seg etter deres ønsker.

Mest grunnleggende tror jeg at endringen ikke kommer til å være nyttig for selskapene. Det blir som å nekte å innse hvor det egentlige problemet ligger. I høst fikk Nintendo en kraftig negativ tilbakemelding på YouTube om at produktet var for dårlig og at de var for grådig. Den fornuftige løsningen er å tilby et bedre produkt og samtidig være mindre grådig.

Hoot (YouTuber) har en god parodi på YouTubes måte å kommunisere på: "Vi vet at du kanskje ikke er enig i denne avgjørelsen, men du vil godta den."

Er det noe brukerne av plattformen kan gjøre for å få YouTube til å snu? Pewdiepie (YouTuber) har laget en video der han ytrer at han er imot endringen. Selv tror han det er nytteløst å protestere mot YouTube. Mange andre har uttrykt lignende meninger. Jeg mener det har en verdi å ytre sin mening, selv man forventer å ikke bli hørt. Pewdiepie har 110 millioner abonnenter. Selv om YouTube ignorerer han, så blir han hvertfall hørt av mange folk.

Jeg har ikke så mange ideer til hvordan man kan protestere mot YouTube. Den eneste måten å virkelig gi uttrykk for at jeg ikke godtar YouTubes avgjørelse, er å permanent slutte å bruke plattformen deres. Hvis en stor prosentandel av nåværende brukere av plattformen gjorde det samme, så ville de kanskje innse at de har feilet.

Jeg vet at det finnes en add-on i Firefox og Chrome som returnerer mislik-knappen. For mange er dette løsningen på problemet. Mozilla erklærer at de ikke vil sjekke sikkerheten ved programmet. Det er opp til hver enkelt bruker å vurdere om man vil stole på det. Selv om man velger å stole på programmet, så er det rimelig å anta at YouTube vil motarbeide slike programmer. Det er neppe en løsning som vil fungerer over et lengre tidsrom.

Tips til bloggleser: Trykk på den første linken og trykk på misliker-knappen.

Noen tanker om Michael Jackson

Mickael Jackson har fått mange anklager mot seg opp gjennom historien. Hva er sant?

Det er kanskje best å starte med å beskrive noen uvanlige omstendigheter. Michael hadde en alvorlig spiseforstyrrelse og han var tynn. Stemmen hans var relativt lys. Hudfargen hans hadde endret seg fra å være ganske brun til å bli ganske lys. Han tok medikamenter som konsekvenser av en sceneulykke. Han hadde også utsatt sitt ansikt for en god del plastisk kirurgi.

Michael sin stemme og utseende har antageligvis bidratt til at mange mennesker har kommet til uriktige konklusjoner om han. Faktum er likevel at det er ingenting ved stemmen eller utseende hans som kan brukes som indikator eller bevis på hva som var sant angående hans seksualitet.

Hva var grunnen til at han laget et så uvanlig hjem? Michael ble utsatt for mye vold da han var barn. All innsats av han som barnestjerne var langt fra helt frivillig. Jeg tror på Micheal sin forklaring om at hans vanskelige barndom førte til dype psykologiske sår. Michael tenkte antageligvis at han kunne helbrede disse psykologiske sårene ved å omgås og oppføre seg som et barn. Han tenkte antageligvis at det var ingenting galt med å ha en eksentrisk livsstil i sitt eget hjem.

Utad fremstår likevel Michael sin livsstil som mistenkelig. Å fremstå som om en er skyldig i noe, kan bli et problem selv om man vet med seg selv at man er uskyldig. Folk som har til hensikt å komme med falske anklager mot Micheal, vurderer han som et lett mål. Det er til fordel for anklageren at det allerede finnes en del mistenkeliggjøring av Michael hos mange.


Hva skjedde i 1993?

Den lekkede telefonsamtalen mener jeg er svært relevant. Det kom frem at Evan (Jordan Candlers biologiske far) hadde ansatt det han omtaler som den slemmeste advokaten han kunne finne. Evan forventet at Michael ville bli ydmyket mer han kan tro. Datoen for opptaket er også verd å notere seg. Samtalen foregikk i god tid før Jordan kom med anklager mot Michael.

Det er problematisk at Evan stilte spørsmål til Jordan om Michael etter å ha gitt han Amobarbital. Jordans første anklage mot Micheal kom under påvirkning av dette stoffet.

Jeg tror følgende skjedde: Ved ett tidspunkt begynte Evan å komme med en rekke urimelige og irrasjonelle forespørsler til Michael. Da disse forespørslene ble avvist, reagerte Evan med å bli sint. Det var Evan som var ivrig etter å anklage Michael for overgrep og ikke sønnen. Etter hvert begynte Evan å ta ibruk et vidt spekter av svært umoralske metoder for å få Jordan til å komme med falske anklager mot Michael.

Saken mot Michael var svak. Jeg er overbevist om at anklagene mot Michael i 1993 var falske og det mest hovedsaklige motivet stammet fra faren som ønsket penger.


Hva skjedde i 2005?

Rettsaken mot Michael endte med at han ble frikjent på alle punkter. Anklager, Gavin Arvizo, hadde hevdet at overgrep hadde skjedd etter utgivelsen av en dokumentar som satt Michael i dårlig lys. Dette var en av flere årsaker som gjorde at jurymedlemmene anså saken mot Michael som svak. Kanskje moren var en svindler.

I rettsaken hadde Chris Tucker beskrevet familien som uærlige folk som kun var ute etter penger. George Lopez hadde opplevd faren som en pengeutpresser. Jay Leno hadde opplevd oppførselen til Gavin mistenkelig. Det var grunn til å tro at moren kunne ha gitt instrukser for hva hun ville at sønnen skulle si.

Gavin sin mor, Janet Arvizo, hadde et vitnemål som ble av juryen ansett som svakt. Hun innrømmet å ha løyet under ed i et tidligere søksmål. Forsvaret presenterte også bevis for at Janet hadde begått velferdssvindel, som hun senere ble dømt for.

Gavins yngre bror, Star, innrømmet under rettsaken at han hadde fortalt en løgn i en sak som ble løst ved forlik i år 2000. Star forsøkte også å trekke tilbake sitt vitnesbyrd om å ha sett et pornoblad.

Både Macaulay Culkin og Brett Barnes vitnet begge om å ha delt seng med Michael, men de benektet at han noen gang hadde gjort noe upassende. En tidligere hushjelp på ranchen, Adrian McManus, vitnet om at hun hadde sett Jackson kysse Macaulay Culkin. Michael sin kokk, Phillip LeMarque, sa at han hadde sett Michael med hånden i Culkins underbukser. Barnes fikk også lignende vitneutsagn mot seg.

Det var altså ord mot ord. Under kryssforhør av McManus kom det frem at det var flere omstendigheter som gjorde at hun fremsto som upålitelig. I et tidligere søksmål hadde hun blitt funnet skyldig i å ha stjålet eiendeler fra Michaels hjem. Hun innrømmet også å ha blitt betalt for intervjuer med media.

At Michael ble frifunnet på alle punkter har en veldig betydelig verdi. Kom juryen til riktig beslutning? Ja, vil jeg mene. Michael var uskyldig.


Jeg tror følgende skjedde: Michal hadde invitert Martin Bashir til å mer eller mindre bo sammen med han over flere måneder, fordi han fikk inntrykk av at Bashir var sympatisk til hans livsstil. Han antok at Bashir også ville lage en dokumentar som gjenspeilte hans uttrykte holdninger.

I en dokumentar kalt "The Footage You Were Never Meant to See" omtalte han Michaels hjem blant annet som et fanastisk sted og som en spirituell vennlig ting. Michael forventet antageligvis at Bashir ville fortelle denne sannheten til sitt eget publikum. Bashir valgte derimot å fremstilte Michael som en potensielt farlig kriminell som burde holdes unna barn.

Arvizo familien følte seg negativt berørt av dokumentaren. De kontaktet en advokat med hensikt å kjøre et sivilt søksmål mot Micheal. Over tid utviklet dette seg til en ambisjon om å kopiere det som skjedde i 1993. Loven i California hadde blitt endret og de ble tvunget til å utsette det sivile søksmålet til etter rettsaken. Det var altså ikke mulig å forsøke å kopiere det som skjedde i 1993.


Hva med Robson og Safechuck sine anklager mot Michael?

Micheal Jackson døde den 25. juni 2009. Døde mennesker kan ikke forsvare seg mot anklager. Eventuelle anklagere kan heller ikke forsøke å saksøke en død person.

Wade Robson sitt forsøk på å gå etter Jacksons eiendom ble avvist av dommer Mitchell Beckloff i 2015. Wade sitt forsøk på å gå etter Jacksons selskaper ble avvist i 2017. James Safechuck sitt forsøk på å gå etter Jacksons selskaper ble også avvist i 2017. De fikk begge sine saker gjenopplivet i 2020, men også dette endte med at sakene ble avvist.

Flere kilder har påstått at det er svært mye penger involvert i anklagene. Det er snakk om flere hundre millioner dollar. Det ingen grunn til å avvise at penger kan være motivet bak anklagene.

Når det gjelder selve anklagene er det en lang rekke folk som har pekt på eksempler der Wade og Safechuck har motsagt seg selv, sagt ting som beviselig ikke er sant, eller sagt ting som blir ord mot ord i forhold til andre mennesker.

Neverland togstasjon ble ikke åpnet før i 1994. Safechuck har påstått at Michael har forgrepet seg på han i denne togstasjonen. Han har også påstått at Michael mistet interessen for han i 1992, fordi han var for gammel. Såvidt jeg vet har han aldri kommet med en offentlig forklaring angående denne motsigelsen.

Safechuck har også dratt Brett Barnes inn i sin anklage mot Michael med påstand om at Michael også forgrep seg på Brett. Jeg har ingen grunn til å mistro Brett, ettersom at han aldri har endret sin forklaring.

Safechuck ble på et tidlig tidspunkt ekskludert fra rettsaken som et potensielt vitne for forsvaret. Det er dermed helt ulogisk å skulle tro at Michael eller noen andre ville forsøkt å gjøre noe for å få Safechuck til å vitne i rettsaken. Safechuck har likevel påstått at Micheal og hans advokater prøvde å involvere han. Noe slikt ville vært sinnssykt, ifølge Tom Mesereau (Michael sin advokat ved rettsaken).

Både Robson og Safechuck har påstått at de ikke skjønte at de hadde blitt utsatt for overgrep. Det ser ut som om at spesielt Robson sliter med å holde seg til den forklaringen. I tillegg har han vært i mange situasjoner der en slik påstand ikke er troverdig.

Robson vitnet i Michaels forsvar under rettsaken i 2005. Under grundige kryssforhør holdt han fast på at han aldri hadde blitt misbrukt av Michael. Han var 22 år gammel da han vitnet.

I sin nye forklaring prøver han å påstå at han som 22 åring ikke visste hva seksuelle overgrep er, det i en rettssak som dreide seg om grove påstander om seksuelle overgrep. Jeg skjønner det slik at han også har endret denne forklaringen, ettersom det har vært umulig for han ikke innrømme at han som 22-åring visste veldig godt hva seksuelle overgrep er.

Ifølge Mesereau, hadde Robson vært positiv til å skulle være vitne i rettsaken. Det var aldri noe behov for en subpeona (skriftlig innkallelse til rettsaken) med mindre Robson av en eller annen grunn ba om en. Robson har påstått et helt anderledes hendelsesforløp.


Ved å se på forskjellige sammendrag av TV-produksjonen "Leaving Neverland" skjønner jeg at den er laget på en særdeles uærlig måte. Derfor har jeg ingen interesse av å se den. De har latt Safechuck og Robson komme med svært grove anklager mot Michael, uten å forsøke å faktasjekke utsagnene de har kommet med. Den har av flere blitt beskrevet som psykologisk manipulativ, ensidig og uten noen form for beviser.

En YouTube-video kalt "Lies of Leaving Neverland" peker på hvordan Mark Geragos ble dratt ut at kontekst, slik at Michaels advokater fremsto som truende. Den peker også på et tilfelle av svært villedende redigering: To klipp hadde blitt spilt inn med 17 måneders mellomrom, men redigert til å fremstå som en scene.

Tv-produksjonen har lagt stor vekt på grafiske beskrivelser av de påståtte overgrepene. Disse beskrivelsene har et sterkt potensiale til å få seeren til å reagere med avsky og sinne. Sterke følelser kan for mange føre til at de ikke klarer å tenke kritisk.

Jeg vil tippe at et stort antall av de som har sett TV-produksjonen, har endt opp med rette sine negative følelser mot den anklagede. Mange har kanskje valgt å være sympatisk til anklagerne. Jeg kan godt forstå det, om folk har reagert slik. Slike måter å reagere på bør likevel ansees som ulogiske, fordi påstandene er ikke bevis for noe.

Jeg noterer meg også at det finnes mange formeninger om kroppspråket til anklagerne. Kroppsspråket kan ikke brukes som bevis for noe, men det kan påvirke helhetsinntrykket.

Noen har opplevd kroppspråket som unaturlig og lite troverdig. Ved flere tilfeller smiler anklagerne, selv om anklagene er veldig alvorlig. I noen tilfeller etterfølges denne reaksjonen med å dekke til munnen med hånden. Av og til har den ene anklageren en tilsynelatende unaturlig leppebevegelse. Kanskje de forsøker å holde tilbake sitt eget behov for å le av egne anklager. I ulike TV-intervjuer har anklagerne også gitt forklaringer som tilsynelatende er manus-basert.

En YouTuber ved navn JaDversary har delt sine tolkninger. Selv ønsker jeg ikke å han noen sterke meninger om kroppspråk i denne sammenhengen. Det blir jo mest essensielt bare spekulasjoner uansett.

Jeg er ganske overbevist om at Michael aldri har forgrepet seg på noen. Jeg tror også at Michael var heteroseksuell. Man kan kan bli dømt negativt for de meninger man har. Jeg innser at slike konsekvenser kan komme av dagens innlegg. Jeg har forsøkt å forklare grunnlaget for mitt perspektiv på en kort måte. Mange perspektiver har blitt utelatt. Jeg anbefaler dokumentaren "Loving Neverland".


Min egen bias: Jeg eier et notealbum av Michael Jackson som heter "HIStory". Dette albumet inviterer lytteren til å ha en mening om hva som er sant om Michael. I sangen "Tabloid Junkie" oppfordrer Michael til kritisk tenkning. Jeg liker det budskapet.

Noen tanker om Manchester United

Ole Gunnar Solskjær sliter. Etter 146 kamper som fast trener (30. mars 2019) kan han ikke skylde på å ha fått for liten tid. Han kan heller ikke skylde på å ha fått for få signeringer. La oss se på noen av signeringene.

Jadon Sacho.

Prislapp: 85 millioner euro.
Ukelønn: £375,000
Forventet rolle: Vingspiller som bør starte i minst 70% av kampene.
Nåværende rolle: Har startet i 3 av 10 kamper.

Donny van de Beek.

Prislapp: 39 millioner euro.
Ukelønn: £110,000.
Forventet rolle: Å spille fotball i fotballkamper.
Nåværende rolle: Har fått totalt 6 minutter spilletid så langt i sesongen.

Cristiano Ronaldo.

Prislapp: 15 millioner euro.
Ukelønn: £480,000
Forventet rolle: Å score mange mål. Å vinne trofeer.
Nåværende rolle i United: 4 mål på 7 kamper.

Tanker: Hvis en klubb signerer en spiller som Sancho, så bør han også brukes i fotballkamper. Beek er nesten helt garantert langt bedre enn den spilletiden han har fått tilsier.

Hvis det ikke blir mange mål med en spiller som Ronaldo, så kan det tyde på at Solskjær og trenerteamet ikke vet hva de skal gjøre for å opprettholde hans gode scoringsstatistikk. Foreløbig ser det ikke ut som en sesong hvor Unitid vil hente noen trofeer.


La oss se på hvilke spillere som har fått mye spilletid.

Luke Shaw: 90 minutter i 9 av 10 kamper.
Aaron Wan-Bissaka: 90 minutter i 10 av 10 kamper.

Tanker: Spillere som Shaw og Bissaka kan fort bli utslitt av kampprogrammet de blir utsatt for. Innbyttere for disse spillerne har ikke fått noen kamptrening. Jeg spår problemer for Solskjær når det blir skade på en av dem.

Hva med Paul Pogba?

Prislapp: 105 millioner euro.
Ukelønn: £290,000
Forventet rolle: Å være en av lagets største stjerner.
Nåværende rolle: Kommer antageligvis til å forlate klubben ved sommeren 2022.

Tanker: Dette er et tegn på svært dårlig økonomisk klubbdrift.

Jeg tror sannheten om dagens United er følgende: Ole er langt fra en veldig god manager. Kanskje finnes det en tro om at han og trenerteamet kan lære på jobben. Kanskje sannheten også er at de lærer altfor sakte. Kan det forresten være at Ole har hatt mye flaks som trener?

Et perspektiv som kan være nyttig å ha med seg er at Chelsea vant Mesterligaen i år. Manageren ble ansatt 26. januar i år.


Om fotball generelt.

Jeg har ikke så mange meninger om fremtiden til United. I utgangspunktet bryr jeg meg ikke så veldig mye om fotball lengre. Jeg ser bare noen av Uniteds kamper, som igjen er avhengig av hvor interessert mine nærmeste omgivelser er i å se kamper.

Jeg føler at tendenser er at kapitalisme ødelegger fotballen. Jeg merker meg at TV2 sin Premier League pakke koster 669 kroner i måneden. Jeg synes det er omtrent 1000% dyrere enn det burde. Hvordan kan man protestere mot utviklingen? Er eneste alternativ å slutte å se på det?

Jeg har i år blitt negativt overrasket over utviklingen om rettigheter til Mesterligaen. Jeg synes at kampen mellom Paris SG og Man City burde blitt sendt på TV. Jeg ville ansett den TV-kanalen som helt ubrukelig, hvis det ikke var for at de også sender sjakk.

Status for blogging

Jeg kjeder meg oftere og oftere. Det er et problem med tanke på å produsere blogginnlegg. Jeg har blitt mindre og mindre kreativ. Jeg har også blitt mer og mer selvkritisk.

Disse tingene er ikke bra. Man kan likevel ikke trylle frem de ting som mangler.

75 dager til stortingsvalget 13. september

I dag er det 75 dager til stortingsvalgdagen. Det har gått noen måneder siden jeg sist skrev om temaet. Det kan være bra med en liten oppdatering.

I februar gikk Siv Jensen av som partileder og ble i mai erstattet av Sylvi Listhaug. Med denne endringen har FrP blitt for meg det stortingspartiet som det minst aktuelt å stemme på. Dette i hovedsak fordi at jeg mener det har kommet mye meningsløst oppstyr fra nettopp Listhaug. Jeg tror det kom tydelig frem forrige gang jeg skrev om temaet.

Jeg liker religionene hinduisme, buddhisme, jainisme, sikhisme og zoroastrisme mer enn kristendom. Jeg tror det alltid vil være helt uaktuelt for meg å stemme på KrF.

NRK har holdt 2 såkalte supermålinger i år. I den første fikk partiet Venstre 2,9 % oppslutning. I den andre fikk de 2,7 % oppslutning. Dette er ganske langt ifra sperregrensen på 4 %. Det som kan skje er at folk blir mindre opptatt av standpunkter og vil i stedet tenke at det kan være "sløst" å stemme på et så lite parti.

Når det gjelder Høyre, ser jeg at det finnes folk der med usmakelige utspill mot partiet Rødt. Erlend Larsen (H) sammenlignet Rødt med nazisme og han fikk en irettesettelse av Erna. Aleksander Stokkebø (H) angrep prinsipprogrammet til Rødt i stortinget.

Jeg ser disse angrepene mot Rødt fra Høyre som ganske unyttige. For min egen del fører det kun til at jeg distanserer meg fra Høyre, selv om de åpenbart må ha forestilt seg at jeg burde distansert meg fra Rødt.


Jeg skrev vel egentlig tydelig i det forrige innlegget om temaet at det var uansett uaktuelt å stemme på høyresiden i norsk politikk (altså Frp, KrF, Venstre og Høyre).


Hvilke saker skal jeg forsøke å løfte fram som viktig for meg selv ved valget? I vår har det vært mye snakk om regjeringens forslag til rusreform. Den endte med å bli stemt ned i stortinget. Det var regjeringspartiene Venstre og Høyre som var pådriver for reformen. Det hadde fått med seg Krf til å stemme på reformen mot sine egne interesser, mens FrP så ut til å ha direkte brutt en avtale ved å ikke støtte opp om reformen.

Blant stortingspartiene på venstresiden i norsk politikk, var det partiene SV, MDG og Rødt støttet opp om reformen. Fra SP var det et klart nei, mens det i AP oppsto en intern diskusjon som endte med at de valgte å stemme mot reformen.

Basert på supermålingene til NRK, ser det ut som om det ikke vil komme en rusreform på mange år. I den nyligste supermålingen fikk AP, SP og FrP 52% av stemmene. I tillegg kom partiene MDG, Venstre og KrF under sperregrensen, der de tilsammen har 10% av stemmene. Jeg kan likevel velge å vektlegge partienes standpunkt i rusreformen, når jeg skal stemme.

Det er kanskje best om jeg først skriver om noen oppfatninger jeg har angående selve reformen. Såvidt jeg kan se har det kun vært en TV-debatt (på NRK) om temaet i år. Jeg mener at dette er for lite dekning, og jeg synes det er synd at det ikke finnes andre enn NRK som i hele tatt har en TV-plattform for å løfte debatten. Jeg observerte debatten på NRK fra et nøytralt synspunkt.

Jeg kjenner ingen som er åpen om sine rusproblemer, så jeg har ikke et så veldig godt grunnlag til å mene så mye. Jeg tror likevel det er slik at det er alt for mange som dør som konsekvens av dagens ruspolitikk. Folk som lager problemer for selg selv som konsekvens av rusbruk, kan få ytterlige problemer med for eksempel depressjon hvis de i tillegg skal betale bøter. Per dags dato tror jeg det kunne vært bra med rusreformen slik den er foreslått.

Politikerene kan jo snu og skrote reformen etter at den har vært prøvd, hvis det kommer for mye negativt ut av den. De ville isåfall si omtrent følgende: "Ja, vi prøvde på en ganske liberal rusreform, men nå skroter vi den fordi vi ser at det er for mange som ikke klarer å oppføre seg."


Hvis jeg skal vektlegge rusreformen som viktig, måtte jeg også latt være å stemme på SP og AP (i tillegg til FrP som allerede er utelukket). Jeg har iløpet av våren også funnet ut at jeg ikke vil stemme på SV. Av og til har SV enkeltsaker som gjør at jeg ikke vil stemme på dem. De vil innføre en arveavgift på 70 % på svært rike mennesker. De hadde etter min mening en ganske svak opptreden på dagsnytt 18 da temaet ble løftet.

Hvis jeg skal ta hensyn til de to hensyn om at rusreformen er viktig, og at jeg vil stemme på et parti på venstresiden, så har jeg på mange måter sålangt argumentert for å stemme på Rødt.

Det finnes flere partier enn stortingspartiene som stiller med lister i alle landets fylker. For min egen del føles det som litt sløst å skulle stemme på et parti som er langt ifra å få minst 4 % oppslutning. Jeg støtter likevel tanken om at disse partiene burde blitt hørt, ihvertfall til en viss grad.

Sålangt synes jeg at NRK har den beste valgomaten og beste partiguiden. Disse ville blitt bedre om alle landsdekkende partier hadde vært inkludert. Samtidig skjønner jeg at det ville blitt veldig mye arbeid. Spesielt interesserte kan se videoen til Lars Nehru Sand om det såkalte "sperregrensedramaet".


Det er ingen av stortingspartiene som er overbevisende for meg. Hva tror bloggleser? Vet du av et parti som overbeviser deg?

De to sitrusplantene

For omtrent 2 år siden kjøpte jeg to sitrusplanter (les bloggen).

Jeg er rimelig sikker på at sitrontreet er dødt.

Jeg satte det fra meg ved hagen...

...og gav det litt jord og gjødsel, slik at jeg kan tenke at jeg ikke har gitt opp på sitrontreet for tidlig. Kumquat-planten lever videre. Jeg har i dag gitt den ny og større potte, lagt noen steiner i bunnen av potten, i tillegg til gjødsel og ny jord.


For to år siden hadde jeg ambisjoner å sette en ny og bedre standard for bloggen. Det ble ikke så mye av en ny æra. Jeg klarte bare å leve opp til min idee om ukentlig forutsigbarhet i 4 måneder.

Jeg føler de samme spørsmålene som jeg stilte da, kan stilles igjen: Har bloggen min blitt uinteressant? I hvilket tidsrom var bloggen på sitt beste? Hvilke ting var med på å gjøre bloggen bra? Kan det gjenskapes?

Noen tanker om generøsitet og livssyn

Bagwan Rajneesh fikk spørsmålet: “Er det noen del av kristendom, hinduisme, buddhisme, noen av de etablerte religionene som du mener er bra?” Hans svar var: “Ingenting er.”

Jeg tror det finnes ganske mange mennesker som er overbevist om at det aldri har kommet noe godt ut av religion. Hensikten med dagens innlegg er å prøve å vise at det kan finnes positiver sider ved religion, som et motsvar til forestillingen om at alt ved religion er ille.

I buddhisme er generøsitet en viktig verdi. Den første av Siddhattha Gotamas perfeksjoner var generøsitetsperfeksjonen (daana parami). Generøsitet kan være et godt ideal. Det er også større sjanse for at det kommer noe godt ut av den generøse handlingen, hvis det er gjort noen gode refleksjoner på forhånd. En buddhist vil kanskje reflektere over tre elementer:

-Hva har jeg å gi?
-Hva er sannheten om den eller de som ville blitt mottager av den generøse handlingen?
-Vil det forbli positive konsekvenser av handlingen i et lengre perspektiv?

Jeg har ikke en veldig god innsikt hva det buddhistiske livssynet er. Jeg har inntrykk av at det kan være viktig for en buddhist å reflektere over disse tre ting (giveren, mottageren, om det fungerer i lengden). Kanskje de vil filosofere over andre muligheter for hva som ville vært en god gjennomføring av generøsitet.

For meg virker det som en buddhist gjerne har det som førsteprioritet er å sikre seg mot å være kilden til noe vondt. Å gjøre noe som kan være kilden til noe godt, er mindre viktig enn å ta hensyn til førsteprioriteten. Hvis det er usikkerhet om involveringen vil føre til noe godt, er det slik at en buddhist gjerne vil unngå å involvere seg?

Mange situasjoner er slik at det er usikkerhet angående utfallet av en handling, selv om man mener godt ved det man gjør. Mange vil kanskje spørre: "Er det ikke godt nok at man mener vel med handlingene sine?" Dette blir kanskje uansett et sidespor i tematikken som det ikke er så viktig å ta opp i dagens innlegg.

Av og til er generøsitet enkelt å skjønne. La oss forestille oss en hund som kommer med en ball. På forhånd vet vi at hunden ikke har en vond fot eller at det ikke finnes noen annen helserisiko ved å løpe noen få meter etter ballen. Dersom du velger å kaste ballen til hunden, så vil hunden få en glede av å hente den. I det lengre løp kommer det ingen negative konsekvenser av denne handlingen.

Generøsitet mellom mennesker kan utspille seg omtrent slik: Jon ser muligheten til å være generøs. Han gjør en vurdering om Jan, som er den eventuelle mottager av den generøse handlingen, at det er et godt menneske med en god fornuft. Jon har også gjort en vurdering om at ingenting ved den generøse handlingen ville føre med seg noe negativt i et lengre perspektiv.

Etter å ha reflektert over den mulige handlingen, velger Jon å handle generøst. Jan blir glad av den generøse handlingen og klarer å uttrykke takknemlighet over handlingens verdi.

Kanskje vil Jan å spørre Jon om hvorfor han handlet så generøst. Jon svarer: "Siddhattha Gotama inspirerte meg til å gjøre denne handlingen." Hvis Jan var ignorant angående Jon sitt motiv, så ville han tenke: "Jon er vel egentlig motivert av grådighet og drømmen å bli belønnet i et fremtidig nytt liv?" I dette tilfellet er ikke Jan en slik ignorant person.

Denne generøse handlingen har fortsatt en positiv verdi, selv om Jon hadde blitt inspirert av en religion til å gjøre handlingen. Er det ikke også rimelig å si at det i dette tilfellet har kommet noe godt ut av den buddhistiske religion?


Rajneesh, som jeg nevnte i starten av innlegget, sa at beviset på at det ikke finnes noe bra ved religion er at verden er i et rot. Jeg tror Rajneesh kan ha sett gale sammenhenger. Hvis planeten jorden er i et rot, så kan det skyldes andre ting. Mangel på velfungerende generøsitet kan være et problem. Det største problemet er kanskje at det finnes for mange mennesker med en for grådig mentalitet. Å fjerne all religion ville kanskje utgjort liten forskjell.


Hva kan motivere et individ til å leve etter idealer om generøsitet? Et individ kan være motivert av tanken å en gang få tilbake noe for det man har gjort. Noen kan også føle glede av å gjøre generøse ting for andre. Disse kan være motiver for generøsitet blant ateister. La os forestille oss en ateist som har følgende to egenskaper:

A: Dette det er person som ikke ser at han vil få noe tilbake for en generøs handling.
B: Dette er en person som ikke har glede av å gjøre generøse ting for andre.

Hva kan motivere denne ateisten til å gjøre en generøs handling? Det er mulig at jeg har oversett noe, men for meg ser det ut som det er sant at ingenting kan motivere denne ateisten til å gjøre noe generøst, hvis både A og B er tilfelle.

Man kan potensielt stille spørsmålet til mange mennesker, altså: "Hva kan motivere et individ til å leve etter idealer om generøsitet?" En del folk vil kanskje si: "Jeg vet ikke, og jeg bryr meg ikke." Noen vil kanskje spørre: "Hvorfor skal man i det hele tatt velge å være generøs?"

Jeg tror det er en sannhet at livet på jorden vil dø ut fortere hvis det er for mye egoisme blant mennesker på planeten. Samtidig er det vel kanskje slik at det er lite man kan si til et veldig egoistisk menneske, med håp om at vedkommende skal velge mindre egoisme. En person med psykopatiske trekk vil kanskje anse generøsitet som den største ignoransen i universet.

Det finnes mange psykologiske aspekter ved å forsøke å være generøs. En del mennesker prøver kanskje generøsitet i en periode. Dersom det koster for mye for over for lang tid, så vil man sannsynligvis gi opp på prosjektet. Man kan handle i troen om at den som gir, vil få. Det kan likevel oppstå personlige erfaringer som peker i retning av at dette ikke stemmer.

Nå tenker kanskje bloggleser følgende: "Hva tror du blogGeir? Er slik at den som gir også får?" Akkurat i dag er jeg litt fristet til å si at det er bullshit. Den som har lest på bloggen min tidligere i år, skjønner kanskje at dette ikke er mitt endelige svar. Kanskje er det slik at den som gir også får. Kanskje det ikke er slik at den som gi også får.

I dagens innlegg har jeg ikke foreslått at det finnes fordeler med det buddhistiske livssynet som ateistene ikke ser. Jeg gjentar det jeg skrev tidligere: Hensikten med dagens innlegg er å vise at det kan finnes positive sider ved religion.

Om bloggleser finner noen interessante ideer i dagens innlegg, så vit: En hovedsaklig inspirasjon til å skrive dagens innlegg kom som konsekvens av at jeg så at Pawel hadde kommet med en konstruktiv tilbakemelding sist gang jeg skrev om livssyn (under overskriften: Kanskje). Takk til Pawel.

Jeg må også nevne at jeg har kommet over Youtube-kanalen til buddhistmunken Ajahn Sona, og at jeg burde ha satt av mer tid til å forstå buddhismen.

Noen tanker om kryptovaluta

Det er mange aspekter ved kryptovaluta (krypto) som jeg ikke forstår. Jeg har lagt merke til at kryptovaluten BCT (Bitcoin) har fått et svært stort strømforbruk. Hva er det som foregår? Jeg har funnet en graf fra blockchain.com og en fra cbeci.org og plassert dem ved siden av hverandre.

Den øverste grafen viser hvor mange BTC som har blitt produsert over tid. Den andre viser en gjetning om hvor mye strøm som går med til BTC. Frem til år 2016 kunne man kanskje ignorert strømforbruket, men strømforbruket har steget krafig siden.

Strømforbruket gikk fra 3.8 TWh til 28.6 TWh på to år siden januar 2016. Den 3. januar 2020 lå strømforbruket på 73.4 TWh. Den 20. mars 2021 lå strømforbruket på 131.6 TWh. Tendensen med BTC er at strømforbruket stadig øker, selv om det allerede er høyt. Hvorhen bærer dette?

Selv om det bare er omtrent 2,3 millioner BTC igjen å mine, så vil maksforsyningen av BTC være nådd omtrent i 2140, hvis alt blir minet (se wikipedia). Min gjetning er at BTC vil være verdiløs før 2075, nettopp på grunn av det høye strømforbruket.


Det kan være veldig vanskelig å forstå hva en kryptovaluta er rent teknologisk sett. Hvis man kunnes sett all koden involvert i en enhet av en kryptovaluta på en skjerm, hvor stor skjerm ville man trenge for å se alt?

Endrer kryptovalutaen form over tid? Hvorfor er det slik at noen kryptovalutaer endrer form over tid, mens andre ikke gjør det? Hva var logikken bak designvalget? Hvor mye strøm gikk med til å skape en enhet av kryptovalutaen?


Det er kanskje viktigere å forstå hva en kryptovaluta kan lykkes med, i stedet for å forstå hva det er.

Her er en liste over ting en kryptovaluta kan lykkes med:

-Å være energieffektiv.
-Å ha rask transaksjonshastighet.
-Å ha en maksimal forsyning.
-Å være trygg mot hacking og andre dataangrep.
-Å være tillitsverdig (i alle ledd).
-Å unngå mellommenn i transaksjonene.
-Å være desentralisert.
-Å ta god hensyn til brukerens personvern.

I tillegg kommer flere punkter som skaperen av valutaen har lite kontroll over:

-Om folk har tro på valutaen.
-Om den holder seg i verdi.
-Om den står fare for myndighetsinnblanding.
-Om markedet overpriser valutaen (for eksempel om det har oppstått en boble som vil sprekke).
-Om brukeren av valutaen mister passordet sitt eller ikke (Man mister sine verdier om man mister sitt passord).

Nettsiden coinmarketcap.com lister per dags dato opp 4472 cryptovalutaer der 1053 av dem er såkalte mynter og 3418 er tokener. Jeg orker bare å forsøke å forstå noen av dem.

Jeg har fått inntrykk av av ADA (Cardano) er en bedre kryptovaluta enn BTC. Om det er en av de bedre kryptovalutane vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal faktasjekke påstander om energieffektivitet.

Per dags dato har ADA nådd 71% av maksimalforsyningen av mynter i sirkulasjon. Jeg liker utsagnet om at ADA går gjennom en fagfellevurdering forskningsprosess (peer review research). Jeg tror ADA treffer på noen viktige parameter.

Jeg har ikke skrevet dagens innlegg for å lage reklame for en kryptovaluta, men heller for å advare om tunnelsyn på vegne av BTC. Jack Dorsey (grunnlegger av Twitter) ser ut til å ha fått BTC-tunnelsyn.

Jeg har aldri brukt krypto, men jeg har observert hvordan andre har brukt det. Når man bruker funksjonen "super chat" i YouTube for å donere penger, så tar Google 30% av de pengene. Dette er ganske grådig av Google og det er ganske forståelig at noen vil bruke krypto for å donere mest mulig av pengene til riktig person.

Akkurat nå ser det ut til å være mange forskjellige kryptovaluta-bobler. Det kan bli interessant å se hvilke av de som klarer seg. Om det er en ting jeg skjønner lite av, så må det være at det finnes så mange mennesker som investerer i ting de ikke forstår. Det hele minner litt om episoden "Jabberwocky" fra serien Better Off Ted eller den fiksjonelle Retro Encabulator enheten (youtube 1 og 2).

Kanskje

Mange livssynspørsmål formlueres ofte med hensikt å få et svar som enten er "ja" eller "nei". Det finnes andre svar som jeg mener kan være bedre. Man kan si: "Jeg trenger ikke å ta stilling til spørsmålet og gir derfor ikke et svar." Et annet alernativ er å si: "Kanskje." Det siste svaret bør kanskje kommen med en lengre forklaring. I dagens innlegg kommer en vudering av forskjellinge livssynsspørsmål.


Finnes det en gud? Folk har forskjellig oppfating av ordet. Er denne guden et vesen som ikke begår noen form for feil? Når jeg ser rundt meg på den verden som jeg lever i, virker det veldig unaturlig å mene at feil ikke har blitt begått.

For meg ser det ut som om at det er umulig at det kan eksistere et guddommelig vesen som har de to egenskapene (kun en + ingen feil gjort). Jeg ser ingen grunn til å gi tanken mye oppmerksomhet. Jeg legger likevel igjen en liten flis av et "kanskje" til tematikken.


Finnes det flere guder? For eksempel gudene Shiv og Vishnu fra hinduismen? Jeg ser ikke noen grunn til at det skal være mer ulogisk å tro på mange guder, fremfor bare en. Om det er feil som er begått, så finnes det flere enn kun ett vesen å peke på som ansvalig for feilene.

Det kan være at det også finnes flere forskjelling oppfatninger om av hva de hinduistiske gudene er. Jeg oppfatter beskrivelen av Shiv som et vesen som er i stand til å innrømme feil. Jeg må derfor legge igjen en større flis av et "kanskje" til gudene i hinduismen.


Hva med Moses? Kanskje han rett og slett fant opp De ti bud. Det er definitivt plass for et "kanskje" her. Bare fordi at en person påstår å nådd kontakt med et gudevesen, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende faktisk har nådd kontakt med et slikt vesen.

Er det forresten mulig for noen som helst å nå kontakt med et gudevesen? Kanskje opplevd kontakt med en gudeskikkelse, egentlig er en form for selvbedrag.


Hva med karma? Ordet kan forstås som en vennlig og konstruktiv advarsel om at alle dine handlinger vil ha konsekvenser. De karmiske konsekvensene kan slå inn underveis i det livet man lever. Hvis du gjør noe som du vet er galt, så kommer det negative konsekvenser fra det. Disse negative konsekvensene vil før eller siden ramme deg selv.

Hvis du gjør noe som du mener er rett, så kan det komme positvie konsekvenser av det. Ydmykhet er et essensielt konsept innen forståelsen av karma. Selv om man mener at man gjør noe som er rett, så bør man ikke ta for gitt at det også er rett. I mange situasoner er også slik at det er vanskelig å si hva som er rett.

Hvis man for eksempel har blitt dratt inn i en krig, er det ikke nødvendigvis lett å si hva som er det riktige valgtet. Kanskje har et rimelig fredsforslag har blitt avvist av motparten. Kanskje motparten er drevet av grådige ambisjoner. Det blir kanskje mest galt å velge å ikke kjempe. Det bør være av relevanse hva ens tankemønster er, når man er plassert i en komplisert situasjon.

Hvorfor skal man forresten tro på karma? For mange mennesker er det naturlig å tro på at det kan finnes en form for rettferdighet i det universet man lever i. Altarnativt kan man tenke at det ikke finnes noen rettferdighet i universet. Man kan tenke at det kun eksisterer uendelig urettferdighet. Kanskje er dette et riktig perspektiv, men det er samtidig også en depressiv måte å tenke på.

Er ikke urettferdihet uunngåelig uansett? La oss forestille oss at det finnes en grønn elefant blant 100 grå. Den grønne elefanten gjør mye bra for sitt elefantsamfunn, men de grå elefantene fokuserer kun på den grønne elefantens utseende. Uansett hva den grønne elefanten gjør, så misliker de grå elefantene hva de ser. Den grønne får en livsstilværelse hvor det ser ut til å være umulig for den å skape noen form for god karma.

Videre kan vi forestille oss at det finnes en blå og en rosa koala. Den blå koalaen har lett for å like alt den rose koalaen gjør. På samme måte har den rosa koalaen lett for å like alt den blå koalaen gjør. Det ser ut som om begge har fått veldig enkle betingelser for å skape god karma.

Noen blir tilbudt situasjoner hvor det tilsynelatende er lett å skape god karma, mens andre blir tilbudt situasjoener hvor det tilsynelatende er umulig å skape god karma. Blir ikke det i seg selv urettferdig?

Hvordan bør egentlig karma fungere? En del av tanken er at man kan leve uendelig mange liv. Det ville kanskje vært helt urimelig om man skal leve svært mange vanskelige liv, før et godt liv kommer. Å la noen leve 1000 vanskelige liv, før vedkommende får levd et godt liv, høres urimlig ut. Hvilken mekanisme skulle garantere for at karma skulle fungere rettferdig?

Er tanken om karma avhengig av at det finnes en eller flere gudevesen som kan se inn i noens karma, for så å vurdere hva det neste skal være?

Kanskje karma eksister. Kanskje det også er slik at ingen mennesker i verdenshistorien vil kunne vite hvordan den fungerer. Jeg tror det finnes mange misforståelser angående karma. Det er ingen grunn til å påstå om hunder eller slanger, at de har en sjel fra et menneske som har fått en straff fra et tidligere liv.


Hva med Buddha? Hans fornavn var Siddhartha. Etternavnet var Gautama. Buddha var en ærestittel som kom lenge etter hans død. "Sid-dh-aar-tha Gåtoma Boo-th-ha" er riktig uttalelese av navnet. I det devanāgarīske skriftspråket finnes det tegn for lyder som ikke finnes i engelsk og norsk språk.

Buddha påsto at han hadde levd flere liv før sitt nåværende liv. Noen ganger hadde han levd som noe annet enn ett menneske. Fra et tidligere liv, kom en spådom om at han ville søke å øve seg i de ti perfeksjonene i sitt liv som Gautama.

Jeg tror at Buddha var et godt menneske. Det virker likevel for meg som ganske unaturlig å kunne tro at noen kan ha husket sine tidligere liv. Kanskje Buddha kun var en person som hadde en litt kreativ fantasi. Siden jeg allerede sagt "kanskje" til flere andre livssyn, så er det rimelig at jeg også sier "kanskje" angående muligheten for at Buddha hadde klart å sanse elementer av tidligere liv.


Hva med himmel og helvete?

Noen har det livssynet at når livet på jorden tar slutt, blir man dømt og sendt enten til himmelen eller helvete. Noen tar også ibruk ordet "evighet" for å beskrivede lengden av oppholdet. Andre har den forestillingen at man kan arbeide seg ut av helvete, hvis man begynner å gjøre de riktige tingene.

Evighet og uendelighet er et veldig stort tall. At noen kan bli sendt til himmelen eller helvete til evig tid, er en idee jeg ikke tror på. Hvis man tar bort ordet "evig" fra forestillingen om himmel og helvete, så har man likevel en forestilling som kan minne litt om karma.

Hvilke mekanismer skulle garantere himmelen forble et godt sted? Hva om demoner og djevler tok over makten over det som skulle ha vært himmelen, for så å rasere det?


Hva med djevelen, djevler og demoner?

Noen forestiller seg at den elendigheten som finnes i verden, skyldes at verden egentlig er en slags lekeplass for en "djevel", djevler eller demoner. Ifølge ideen om karma, skal vel også disse også lide konsekvenser av de negative ting de gjør? Jeg klarer ikke å komme opp med noen meningsfulle forestillinger i forhold til disse ideene.


Hva med tanken om at vi lever i en simulert verden?

Elon Musk har flere ganger uttrykt at han tror vi lever i en simulert verden. Under en teknologikonferanse for noen år siden, fikk han spørsmålet fra en publikummer. Musk svarte: "Enten vil menneskeheten skape en simulert verden, eller så vil sivilisasjonen slutte å eksistere." Han ønsket ikke å svare ja eller nei på spørmålet, kun at det er overveldende sannynlig at vi lever i en simulasjon.

Det finnes mange forskjellige serier og filmer som handler ulike forestillinger av simulert virkelighet. S1E4 av "Rick and Morty" handler om hvordan Rick forsøker slippe løs fra en simulert verden. Hans første strategi er å forsøke overbelaste slimulasjonen. Han forestilte seg at simulasjonen ville ende opp med å krasje som konsekvens av overbelastingen og når den dermed frøs fast for en kortere periode, ville han ha mulighet til å slippe fri. Jeg vil ikke lage en spoiler i dagens blogginnlegg om det fungerte.

Tenk om folk på jorden begynner å tenke at det er noe de kan gjøre for å slippe ut av en verden de tror er simulert? For meg virker det som disse type ideer har en veldig liten nytte for noen. For noen er det potesielt skadelig å tro at man lever i en simulert virkelighet. Det er forresten litt krevende å skulle faktasjekke ulike utsagn om hvordan en slik virkelighetsforståelse har påvirket folk til å begå selvmord, eller fått dem til drepe andre mennesker.


Hva med Interational Humanist and Ethical Union? (IHEU)?

Å kunne forholde seg til en ikke-religiøs livssynsgruppe kan være veldig nyttig for enkelte mennesker.


Hva med skjebne?

Jeg skrev om det på bloggen i fjor. Av og til skønner jeg skjebnen underveis som den skjer. I skrivende stund kommer jeg på at det er skjebnebestemt at jeg stadig vil glemme hva jeg har skrevet om skjebne på bloggen.


Vil alt liv i universet for evig dø ut?

Astronomene har oppdaget at det synelige universet utvider seg. Hvis det fortsetter å utvide seg over mange milloner år, så vil det få en form som gjør at liv ikke kan eksistere i det.

Noen anstronomer vil se på de data som er tilgjengelig og si: "Fordi jeg ikke finner noen vitenskaplige ideer om hvordan universet skal kunne trekke seg sammen, må jeg også tro at alt liv i universet vil dø ut ved et tidspunkt. Videre må jeg tro at liv aldri vil eksistere igjen, etter at dette har skjedd."

Andre astronomer vil kanskje si: "Ja, jeg ser at jeg ikke har funnet informasjon som tilsier at universet kan trekke seg sammen, men kan jeg virkelig velge å tro at det vil komme en tid der alt liv i hele universet vil dø ut, for så å aldri eksistere igjen? Kanskje det er noe ved universet som jeg ikke forstår." Kan et slikt perspektiv sammenlignes med enkelte religiøse perspektiver?

Uendelighet og evighet er et veldig stort tall. Det er større enn tallet 10^(10^100). Dette tallet kalles for en googolplex. Tid, rom og tid-rom har vel allerede eksistert mye lengre enn en googolplex år? Kan det forresten være at universet er mer enn en googolplex lysår større enn avsanden mellom jorden og den fjerneste stjernen som kan ses fra jorden? .


Jeg tror det er lurt å ikke tenke for mye på livssyn og livssynsspørmål. Det er vel kanskje også best å ikke reflektere for mye over hva som kan komme fra fruktene av ens handliger.

Noen tanker om stortingsvalget 13. september

Dagens innlegg handler om hvordan jeg tenker på forhånd av stortingsvalget som skal avholdes den 13. september. Er jeg fornøyd eller misfornøyd med hva jeg har sett av regjeringenspartienes politikk de siste årene? Her kommer noen punkter som har bidratt til å skape et inntrykk av regjeringen:

1: Kontroversielle utsagn fra enkeltpolitikere

Kort til før valget i 2017, kom Listhaug med følgende utsagn: "Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen, i stedet for å konfrontere folk med ekstreme holdninger.". Listhaug, våren 2018: "Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonal sikkerhet".

Mitt inntrykk er at disse utsagnene har vært som en domino-brikke som har felt mange andre brikker på en uheldig måte. Det er rimelig å anta at det var del av det helhetlige vurderingsbildet til Knut Arild Hareide, da han la til rette for at KrF måtte stemme over retningsvalg.

I tiden før Krf sitt retningsvalg, viste det seg at partiet var svært splittet på flere måter. Det var overveiende mange av delegatene fra Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark som ønsket å søke samarbeid med venstresiden i norsk politikk. Flertallet av delegatene fra Rogaland ønsket å søke regjeringsmakt med Venstre, Høyre og FrP (se statistikk NRK).

I samme tidsrom kom Erna Solberg med det ganske vagt utspill om at hun var villig til å forhandle om abortloven. Jeg syntes det fremsto som et usmakelig forsøk på å påvirke KrFs retningsvalg. Hun avviste at det var det som var hensikten med utspillet.

Jeg vurderte det da, og vurderer det fortsatt som et billig triks av Erna. Jeg ser likevel at enkelte KrF-ere, som for eksempel KrFU-leder Martine Tønnessen, falt for det.

De mer konservative sidene av KrF vant frem ved veivalget, og de endte opp å satse på regjeringssamarbeid med Venstre, Høyre og FrP. Jeg har aldri likt KrF. Nå som de har valgt å satse på mer kristenkonservativ politikk, misliker jeg dem enda mer.


2: At flere regjeringspartier mister deler sin egen identitet

I asyl, flyktning og innvandrings-debatten har KrF og Venstre svært forskjellig standpunkt fra det FrP har. Det er et kunststykke å finne avtaler som alle parter kan være fornøyde med. Alle partiene ønsker også fremstille seg selv som vinnere av forhandlingene.

Frp sitt budskap til sin sine velgere lyder omtrent som slik: "Se hvor streng asyl, innvandring og flyktningpolitikk dere får fra oss." Hva skal Venstre og KrF si til sine velgere? Jeg har inntrykk av at Venstre og KrF har måttet gi slipp på mye av sin identitet i forhandlinger med FrP. Jeg tror ikke det trengs noen dypere analyse.


3: Upopulær dekning av ministerpost

I hvert eneste regjeringssamarbeid FrP har vært med på, har de lagt krav på å få justisministerposten. De hadde 4 forskjellige personer til å dekke posten på 6 år (gitt at man ikke regner med Listhaug sin midlertidige periode). Det har etter min mening aldri har fungert godt. Ingen dypere analyse eller forklaring i dagnes innlegg.

Selv om FrP ikke er del av dagens regjering, så kan de vende tilbake til regjeringssamarbeidet og legge krav på justisministerposten. Det er for meg en del av vurderingsbildet mot å stemme på enten Høyre, Venstre eller KrF.


4: Rotete politiske prosesser eller avgjørelser

I et tidligere innlegg skrev jeg om hvordan regjeringen økte tollgrensen fra 200 kroner til 350 kroner før de så skrotet hele ordningen. De debatten pågikk, ble det sagt at alle varer ville få et fortollingsgebyr på 158 kroner. Jeg glemte å legge til fortellingen at det var regjeringen i 2014, bestående av Høyre og FrP, som opprinnelig hadde ambisjoner om å øke grensen til 500 kroner. Det var KrF som i 2019 sto bak ønsket å innføre fortollingsgebyr på alt.

Med tiden kom regjeringen opp med VOEC-ordningen. Selskaper som Amazon og eBay har registrert seg i ordningen. Det hele høres nå greit ut på papiret. Jeg har likevel ikke kjøpt noen varer fra utlandet etter innføringen. På nett har jeg lest folk har endt opp å måtte betale dobbel moms og fortollingsgebyr, selv om VOEC burde forhindret dette.

I fjor vurderte jeg å kjøpe noter fra eBay. Jeg kontaktet både selger av varen og ansatte hos eBay, og fortalte at jeg vurderte å kjøpe. Jeg ville forsikre meg mot å betale det forferdelige fortollingsgebyret. Selgeren mente at han ikke hadde fått tydelige svar fra eBay om hva som er riktig. Jeg følte også at jeg ikke fikk bra nok svar fra de ansatte hos eBay.

Jeg kontaktet derfor skatteetaten, via deres egne nettsider, for å spørre dem om hva som er riktig, men fikk ikke noe svar.

Jeg kan forresten skjønne at folk blir forvirret av norske skatte og tollregler. På tolletatens side står det at sangbøker skal regnes som bok, men at notehefter ikke skal regnes som bok. Hva skal defineres en sangbok? Hva som skal defineres som notehefte? Begge deler er laget av blekk og papir og brukes til musikk. Jeg skjønner det ikke selv. Kanskje det hadde vært en ide å skrote dette skillet?

I fremtiden vil jeg kanskje kjøpe flere noter. Jeg har notert meg en rekke ISBN-nummer for det som kanskje defineres som notehefter, eller kanskje defineres som sangbøker. Jeg vet ikke hva som er hva.


5: Tilfeller der regjeringens argumentasjon ikke overbeviser ( = gjennomføring av dårlig politikk)

Regjeringen har stått for nedleggelser av fødeavdelinger i distriktene. Regjeringens argument har vært at de mener at tilbudet til de gravide skal bli bedre. Jeg er likevel overbevist om at tilbudet til de gravide har blitt verre. De negative sidene er at noen får mye lengre reisetid for å komme til fødeavdelingen. Endringen ser ut til å også føre til økt arbeidspress.

Både jordmorforbundet og jordmorforeningen ser ut til å være kraftig imot det. Å ta stilling til hvem sine tiltak og argumenter man tror på, er del av det å være velger.


6: At regjeringen gjennomfører uvarslet politikk

Da jeg sist reiste med tog mellom Trondheim og Fauske, var det et lokomotiv fra Statens Järnvägar som drev vognene. Det er omtrentlig den eneste opplevde forskjellen fra hvordan det var før. Passasjervognenen var de samme som NSB brukte. Jeg kan ikke se at noe har blitt bedre for kundene, derfor ser heller ikke noe verdi i denne endringen.

Regjeringen kunne de kanskje sagt fra om på forhånd at de kom til å gjennomføre slike endringer. Å finne måter å forbedre NSB, ville vært et mye bedre alternativ, tror jeg.

Jeg tror det er risikabelt å legge ut tjenester på anbud. I Oslo ble det en stor søppel-skandale. Tjenesten hadde vært lagt ut på anbud.

I 2017 var deler av flyambulansetjenesten lagt ut på anbud, og mye har fungert dårlig etter dette. Bent Høye fikk mye kritikk i NRK Debatten 24 mai 2018. Såvidt jeg kan se, er det fortsatt problematiske tilstander i flyambulansetjenesten.

Bloggleser kommer kanskje på flere eksempler på ting som regjeringen har gjort, som velgerne ikke har blitt advart om på forhånd.


7: Har det egentlig kommet noe godt ut av kommune og fylkessammenslåingene?

Jeg vet ikke. Nettavisen skriver (november 2020) at flere rådmenn beholder lønnsnivået (som lå på omtrent en million), selv om de har gått inn i en såkalt lavere stilling. Det er ikke fremgang.


Dermed...

Jeg kommer ikke til å stemme på noen av partiene på høyresiden i norsk politikk. Mer konkret: Jeg kommer ikke til å stemme på Venstre, Høyre, KrF eller FrP. Det neste spørsmålet blir dermed: Hvilket parti på venstresiden skal jeg stemme på? Det blir en ny vurderingsprosess.


Jan Bøhler har meldt seg ut av Arbeiderpartiet og inn i Senterpartiet. I Aftenposten uttrykker han at Arbeiderpartiet har "rotet det til" og at han er engasjert for å redde Ullevål sykehus. "Særlig Ap, Høyre og Frp er motpolene våre", sier han.

Nettavisen skriver om meningsmåling gjort i Oslo (publisert januar 2021) som viser at AP har mistet omtrent 7% oppslutning, mens SP går frem med omtrent 4% oppslutning. Jeg tror folk i Oslo ønsker å beholde Ullevål sykehus.

Det jeg synes virker mest problematisk med avgjørelsen om å legge ned Ullevål sykehus, er rekkefølgen beslutninger har blitt gjort. De ønsker å bygge på Gaustad, men de vet ikke med sikkerhet om de får lov. Man bør vite med sikkerhet hva alternativet er, før en videre beslutning gjøres angående nedleggelse, hvis det i hele tatt er nødvendig å legge det ned.

NRK skriver: "For å gjøre usikkerheten komplett har et flertall i bystyret signalisert at de kommer til å vende tommelen ned." Jeg sympatiserer derfor med Bøhlers hjertesak. Jeg vurderer det slik at en stemme til eventuelt SV og Rødt, er en stemme som tar hensyn til Bøhler sin drøm, for SP kommer jeg neppe til å stemme på.


Jeg synes SP-leder, Trygve Vedum, har en latter som er rar. Det kan potensielt ende opp med å bli en latter som representerer Norge ut i verden. Det er også en latter som også tar seg dårlig ut, dersom han enten svarer dårlig på spørsmål, eller lar være å svare på spørsmål.

Jeg antar at statsminister-spørsmålet vil bli løst på følgende måte: Vedum vil peke på seg selv, Støre vil også peke på seg selv, og Lysbakken vil peke på Støre. Så lenge SV og AP tilsammen får større oppslutning enn SP, så blir Støre statsminister.

Blant partilederne på venstresiden, mener jeg at det er Bjørnar Moxnes som gir best inntrykk. Det virker for meg at han er i stand til å svare for seg på en ryddig måte. Selve tonefallet er heller ikke uttrykt på en sytete måte.

Jeg mener at han ikke tar i bruk et falskt smil på TV-debatter. Å ta i bruk falskt smil, slik som Erna ofte gjør, oppfatter jeg ofte som en stygg herskerteknikk. Å hysterisk le, som respons til et seriøst politisk spørsmål, er også noe som han klarer å unngå. Det er kanskje også en fordel for Moxnes at partiet Rødt antageligvis ikke blir ansett som et saksfattig parti.


Blant Rødt sine forskjellige politiske standpunkt, finnes det også noen veldig store spørsmål å ta stilling til. Rødt sitt ønske om å melde Norge ut av NATO, mener jeg er en særdeles stor avgjørelse å ta. Jeg er usikker på hva som er det beste standpunktet i en slik sak. Det bør i det minste bli grundig debattert på norsk TV. En eventuell TV-debatt kunne jeg hørt på i flere timer.

Selv tror jeg det er best for Norge å i størst mulig grad være eller bli en pasifistisk nasjon. Norge bør unngå å være deltager i stormaktsrivaleri. Norge bør være forsiktig med hvordan de forholder seg til rivaleriet som finnes mellom USA på den ene siden, og Russland og Kina på den andre siden.

Jeg mener det er et fornuftig utsagn Rødt kommer med når de skriver: "Rødt vil også hindre norsk deltagelse i og økonomisk støtte til angrepskriger." De som har fulgt litt med på det som skjer av verdensnyheter, har kanskje lagt merke til at USA har opptrådt fiendtlig mot Venezuela. De har opptrådt enda mer fiendtlig mot Iran. President Trump har også uttrykt seg kraftig negativt mot Kina. USA har en betydelig militær tilstedeværelse i Sør-Kina-havet.

De som har fulgt med på amerikansk utenrikspolitikk i en lengre periode, kan se at USA har vært aktiv i mange kriger og militære konflikter. Noen av disse har Norge vært del av. Norge involverte seg militært i Libya i 2011. Per dags dato, er det borgerkrig i Libya. Konflikten har pågått i mange år. Det passer seg kanskje å spørre seg om Norge kan pekes på som medansvarlig for det kaoset som pågår der nå.

På grunn av NATO, risikerer Norge å bli involvert i en ny krig i Midtøsten. Jeg mener at det ville blitt etisk problematisk for Norge, om vi for eksempel ble involvert i en krig mot Iran. USA sin krigføring i Irak, var bygget på en løgn. Det finnes de som mener at krigen i Libya også var bygget på løgn.

"Slik stenger Venezuela grensa", sto det i en overskrift hos NRK i 2019. CBC skrev i 2019: "How a bridge between Colombia and Venezuela became part of a propaganda fight" Bilder fra Google Maps (2017) indikerer at bruen aldri har vært i bruk. Jeg sendte tips til kringkastingsrådet at NRK burde innrømme sin egen feil på samme måte som det CBC gjorde.

I desember 2020 kom det frem i norske medier at NSA har drevet med spionasje mot mål i Norge. Jeg tror det er fornuftig å anta at NSA fortsatt driver med spionasje mot sine egne NATO-allierte. Jeg foreslår følgende: Hva med å garantere varslere at de vil få politisk asyl i Norge, i stedet for å garantere å sende dem til USA, der de vil bli straffeforfulgt?

Hva om NSA spionerer på Erna Solberg? Det som kunne ha vært en varsler, tenker kanskje slik: "Om Norge hadde garantert meg beskyttelse, så hadde jeg kanskje turt å varsle. Slik er det ikke. Da er det best å ikke gjøre noe."

Når det gjelder å beskrive Norges relasjon til USA, er det fristende å ta i bruk ord fra den såkalte urbane ordbok: "We are America's bitch." Å være noens "bitch" er å gjøre alt som man blir bedt om. Omtrent som en slags slave. Jucie media har en bra satire for "The United Bitches of America".

Audun Lysbakken (SV) uttalte seg kritisk til USA etter avsløringene om NSA sine spionasjemål i Norge. Jeg så ingen andre kritiske politikere. Skulle nesten trodd norske politikere har blitt pålagt munnkurv.

Hvis det blir lite av (relevant) debatt om norske politikeres standpunkt til norsk utenrikspolitikk, så står ikke det i veien for at jeg kan finne på å stemme på Rødt likevel. Fungerer forresten norsk bistand godt? Det er også et spørmål jeg gjerne skulle hørt flere analytiske svar på.


Jeg har skrotet den negativiteten jeg engang hadde imot Audun Lysbakken. Siden våren 2016 har han vært del av en ukentlig podcast som heter "Lahlum og Lysbakken". Jeg synes det er et bra påfunn. Jeg tror det er viktig at politiske figurer, og spesielt lederskikkelser, viser hva de tenker på.

Hva med MDG? Jeg respekter at de orker å kjempe for miljø og klima. Eivind Trædal er veldig aktiv på twitter. Det tror jeg er en bra ting for hans parti. En hel del andre ting er ikke bra for hans parti. Det er rimelig å anta omtrent 130-140 av 169 mandater vil gå til partier som har en betraktelig mindre ambisiøs klimapolitikk enn dem selv. Det er mer konkret snakk om partiene AP, SP, Høyre og FrP som er forventet å stikke av med disse mandatene.

Politikken til MDG skremmer eller irriterer mange mennesker. De ønsker ikke at staten skal tvinge dem til å endre sin livsstil. Det er forresten også en del mennesker i Norge som ikke tror på at det er problematisk at det slippes ut store mengder karbongasser i atmosfæren.

Øverst på stortingslista til Oppland FrP står Carl Ivar Hagen. Senest i desember 2020, skrev Hagen et debattinnlegg der folk kan se at han ikke skjønner vitenskapen bak klimaforskningen. Jeg tror Oppland FrP gjort en tabbe med å velge Hagen. Kanskje er velgerne i Oppland enig.

Youtube-kanalen potholer54 gir en grundig forklaring på hvorfor det er problematisk med store utslipp av klimagasser. De som føler at de ikke har tid til å sette seg inn i klimaforskning, kan kanskje skjønne noe ut av Dan Miller sin blekk-demonstrasjon på YouTube. Skeptikerne til klimaforandringene vil vel aldri lære uansett.


Hva som skjer i fylkesorganisasjonene, kan ha stor påvirkning på velgerne. Selv bor jeg i Trondheim. Jeg er slettes ikke imponert over Trøndelag Arbeiderparti. Det er medvirkende årsak til at jeg ikke har lyst til å stemme på dem.

I 2017 og 2018 slo effekten av metoo-bevegelsen ut i Norge. Mange politiske partier ble berørt. Det var ikke nødvendigvis slik at noen hadde gjort noe ulovlig, men i stedet at de hadde opptrådt på en måte som var helt uforenelig med tillit. Det ble et krafitg medieoppstyr rundt adferden til Trond Giske.

På høsten 2020 var det mye som gikk galt for Trøndelag Arbeiderparti. Det begynte med at deres valgkomite foreslo Giske som leder for fylkespartiet. Det kom så en ny runde med medieoppstyr rundt adferden til Giske og han ble vraket av valgkomiteen. De foreslo istedet Marit Bjerkås. Det endte med at Ingvild Kjerkol vant en kampvotering.

Kanskje de burde revurdere sitt valgkommite-konsept. Forsamlingen valgte riktignok valgkomiteens to nestlederforslag. Burde de ikke ha valgt Bjerkås til nestleder?

Fylkesårsmøtet ble sendt på NRK. Jeg synes Arild Grande holdte en god tale på vegne av valgkommiten. En hovedaklig ambisjon var å ta oppgjør med ukulturen i partiet. En annen dreide seg om å fordele makt på en mest mulig riktig måte. Han advarte mot å gi mer makt til allerede sterke maktpersoner.

Talen som Grande holdte på sine egne vegne, synes jeg var engasjerende. Det hadde vært vanskelig for han personlig å konfrontere ukulturen i partiet. Det mest dramatiske utsagnet var likevel: "Hvis valgkomiteen insisterer på å fremme forslag på Ingvild Kjerkol som leder, så kan jeg tre ut av valgkommiteen."

Jeg kan forestille meg at velgere som sympatiserer med partier på høyresiden i norsk politikk, fryder seg over oppstøyet. I den sammenheng kan jeg si at jeg ikke imponert over Trøndelag FrP. Atenposten, 2018: "Frp-politiker Mats Ramo sier at behandlingen av varslere og seksuell trakassering i Frp er en skandale.". Det endte opp med at Ramo trekte seg fra å stille til folkevalgte verv.

Jeg oppfatter det slik at FrP vektlegger PR (public relations) mer enn de vektlegger det å ta et oppgjør med ukultur, til den grad at en varsler har blitt jaget vekk.


Da har jeg delt noen tanker angående stortingsvalget. Det er enda en stund til avgjørelsen må tas. Hva tror bloggleser?