Kanskje

Mange livssynspørsmål formlueres ofte med hensikt å få et svar som enten er "ja" eller "nei". Det finnes andre svar som jeg mener kan være bedre. Man kan si: "Jeg trenger ikke å ta stilling til spørsmålet og gir derfor ikke et svar." Et annet alernativ er å si: "Kanskje." Det siste svaret bør kanskje kommen med en lengre forklaring. I dagens innlegg kommer en vudering av forskjellinge livssynsspørsmål.


Finnes det en gud? Folk har forskjellig oppfating av ordet. Er denne guden et vesen som ikke begår noen form for feil? Når jeg ser rundt meg på den verden som jeg lever i, virker det veldig unaturlig å mene at feil ikke har blitt begått.

For meg ser det ut som om at det er umulig at det kan eksistere et guddommelig vesen som har de to egenskapene (kun en + ingen feil gjort). Jeg ser ingen grunn til å gi tanken mye oppmerksomhet. Jeg legger likevel igjen en liten flis av et "kanskje" til tematikken.


Finnes det flere guder? For eksempel gudene Shiv og Vishnu fra hinduismen? Jeg ser ikke noen grunn til at det skal være mer ulogisk å tro på mange guder, fremfor bare en. Om det er feil som er begått, så finnes det flere enn kun ett vesen å peke på som ansvalig for feilene.

Det kan være at det også finnes flere forskjelling oppfatninger om av hva de hinduistiske gudene er. Jeg oppfatter beskrivelen av Shiv som et vesen som er i stand til å innrømme feil. Jeg må derfor legge igjen en større flis av et "kanskje" til gudene i hinduismen.


Hva med Moses? Kanskje han rett og slett fant opp De ti bud. Det er definitivt plass for et "kanskje" her. Bare fordi at en person påstår å nådd kontakt med et gudevesen, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende faktisk har nådd kontakt med et slikt vesen.

Er det forresten mulig for noen som helst å nå kontakt med et gudevesen? Kanskje opplevd kontakt med en gudeskikkelse, egentlig er en form for selvbedrag.


Hva med karma? Ordet kan forstås som en vennlig og konstruktiv advarsel om at alle dine handlinger vil ha konsekvenser. De karmiske konsekvensene kan slå inn underveis i det livet man lever. Hvis du gjør noe som du vet er galt, så kommer det negative konsekvenser fra det. Disse negative konsekvensene vil før eller siden ramme deg selv.

Hvis du gjør noe som du mener er rett, så kan det komme positvie konsekvenser av det. Ydmykhet er et essensielt konsept innen forståelsen av karma. Selv om man mener at man gjør noe som er rett, så bør man ikke ta for gitt at det også er rett. I mange situasoner er også slik at det er vanskelig å si hva som er rett.

Hvis man for eksempel har blitt dratt inn i en krig, er det ikke nødvendigvis lett å si hva som er det riktige valgtet. Kanskje har et rimelig fredsforslag har blitt avvist av motparten. Kanskje motparten er drevet av grådige ambisjoner. Det blir kanskje mest galt å velge å ikke kjempe. Det bør være av relevanse hva ens tankemønster er, når man er plassert i en komplisert situasjon.

Hvorfor skal man forresten tro på karma? For mange mennesker er det naturlig å tro på at det kan finnes en form for rettferdighet i det universet man lever i. Altarnativt kan man tenke at det ikke finnes noen rettferdighet i universet. Man kan tenke at det kun eksisterer uendelig urettferdighet. Kanskje er dette et riktig perspektiv, men det er samtidig også en depressiv måte å tenke på.

Er ikke urettferdihet uunngåelig uansett? La oss forestille oss at det finnes en grønn elefant blant 100 grå. Den grønne elefanten gjør mye bra for sitt elefantsamfunn, men de grå elefantene fokuserer kun på den grønne elefantens utseende. Uansett hva den grønne elefanten gjør, så misliker de grå elefantene hva de ser. Den grønne får en livsstilværelse hvor det ser ut til å være umulig for den å skape noen form for god karma.

Videre kan vi forestille oss at det finnes en blå og en rosa koala. Den blå koalaen har lett for å like alt den rose koalaen gjør. På samme måte har den rosa koalaen lett for å like alt den blå koalaen gjør. Det ser ut som om begge har fått veldig enkle betingelser for å skape god karma.

Noen blir tilbudt situasjoner hvor det tilsynelatende er lett å skape god karma, mens andre blir tilbudt situasjoener hvor det tilsynelatende er umulig å skape god karma. Blir ikke det i seg selv urettferdig?

Hvordan bør egentlig karma fungere? En del av tanken er at man kan leve uendelig mange liv. Det ville kanskje vært helt urimelig om man skal leve svært mange vanskelige liv, før et godt liv kommer. Å la noen leve 1000 vanskelige liv, før vedkommende får levd et godt liv, høres urimlig ut. Hvilken mekanisme skulle garantere for at karma skulle fungere rettferdig?

Er tanken om karma avhengig av at det finnes en eller flere gudevesen som kan se inn i noens karma, for så å vurdere hva det neste skal være?

Kanskje karma eksister. Kanskje det også er slik at ingen mennesker i verdenshistorien vil kunne vite hvordan den fungerer. Jeg tror det finnes mange misforståelser angående karma. Det er ingen grunn til å påstå om hunder eller slanger, at de har en sjel fra et menneske som har fått en straff fra et tidligere liv.


Hva med Buddha? Hans fornavn var Siddhartha. Etternavnet var Gautama. Buddha var en ærestittel som kom lenge etter hans død. "Sid-dh-aar-tha Gåtoma Boo-th-ha" er riktig uttalelese av navnet. I det devanāgarīske skriftspråket finnes det tegn for lyder som ikke finnes i engelsk og norsk språk.

Buddha påsto at han hadde levd flere liv før sitt nåværende liv. Noen ganger hadde han levd som noe annet enn ett menneske. Fra et tidligere liv, kom en spådom om at han ville søke å øve seg i de ti perfeksjonene i sitt liv som Gautama.

Jeg tror at Buddha var et godt menneske. Det virker likevel for meg som ganske unaturlig å kunne tro at noen kan ha husket sine tidligere liv. Kanskje Buddha kun var en person som hadde en litt kreativ fantasi. Siden jeg allerede sagt "kanskje" til flere andre livssyn, så er det rimelig at jeg også sier "kanskje" angående muligheten for at Buddha hadde klart å sanse elementer av tidligere liv.


Hva med himmel og helvete?

Noen har det livssynet at når livet på jorden tar slutt, blir man dømt og sendt enten til himmelen eller helvete. Noen tar også ibruk ordet "evighet" for å beskrivede lengden av oppholdet. Andre har den forestillingen at man kan arbeide seg ut av helvete, hvis man begynner å gjøre de riktige tingene.

Evighet og uendelighet er et veldig stort tall. At noen kan bli sendt til himmelen eller helvete til evig tid, er en idee jeg ikke tror på. Hvis man tar bort ordet "evig" fra forestillingen om himmel og helvete, så har man likevel en forestilling som kan minne litt om karma.

Hvilke mekanismer skulle garantere himmelen forble et godt sted? Hva om demoner og djevler tok over makten over det som skulle ha vært himmelen, for så å rasere det?


Hva med djevelen, djevler og demoner?

Noen forestiller seg at den elendigheten som finnes i verden, skyldes at verden egentlig er en slags lekeplass for en "djevel", djevler eller demoner. Ifølge ideen om karma, skal vel også disse også lide konsekvenser av de negative ting de gjør? Jeg klarer ikke å komme opp med noen meningsfulle forestillinger i forhold til disse ideene.


Hva med tanken om at vi lever i en simulert verden?

Elon Musk har flere ganger uttrykt at han tror vi lever i en simulert verden. Under en teknologikonferanse for noen år siden, fikk han spørsmålet fra en publikummer. Musk svarte: "Enten vil menneskeheten skape en simulert verden, eller så vil sivilisasjonen slutte å eksistere." Han ønsket ikke å svare ja eller nei på spørmålet, kun at det er overveldende sannynlig at vi lever i en simulasjon.

Det finnes mange forskjellige serier og filmer som handler ulike forestillinger av simulert virkelighet. S1E4 av "Rick and Morty" handler om hvordan Rick forsøker slippe løs fra en simulert verden. Hans første strategi er å forsøke overbelaste slimulasjonen. Han forestilte seg at simulasjonen ville ende opp med å krasje som konsekvens av overbelastingen og når den dermed frøs fast for en kortere periode, ville han ha mulighet til å slippe fri. Jeg vil ikke lage en spoiler i dagens blogginnlegg om det fungerte.

Tenk om folk på jorden begynner å tenke at det er noe de kan gjøre for å slippe ut av en verden de tror er simulert? For meg virker det som disse type ideer har en veldig liten nytte for noen. For noen er det potesielt skadelig å tro at man lever i en simulert virkelighet. Det er forresten litt krevende å skulle faktasjekke ulike utsagn om hvordan en slik virkelighetsforståelse har påvirket folk til å begå selvmord, eller fått dem til drepe andre mennesker.


Hva med Interational Humanist and Ethical Union? (IHEU)?

Å kunne forholde seg til en ikke-religiøs livssynsgruppe kan være veldig nyttig for enkelte mennesker.


Hva med skjebne?

Jeg skrev om det på bloggen i fjor. Av og til skønner jeg skjebnen underveis som den skjer. I skrivende stund kommer jeg på at det er skjebnebestemt at jeg stadig vil glemme hva jeg har skrevet om skjebne på bloggen.


Vil alt liv i universet for evig dø ut?

Astronomene har oppdaget at det synelige universet utvider seg. Hvis det fortsetter å utvide seg over mange milloner år, så vil det få en form som gjør at liv ikke kan eksistere i det.

Noen anstronomer vil se på de data som er tilgjengelig og si: "Fordi jeg ikke finner noen vitenskaplige ideer om hvordan universet skal kunne trekke seg sammen, må jeg også tro at alt liv i universet vil dø ut ved et tidspunkt. Videre må jeg tro at liv aldri vil eksistere igjen, etter at dette har skjedd."

Andre astronomer vil kanskje si: "Ja, jeg ser at jeg ikke har funnet informasjon som tilsier at universet kan trekke seg sammen, men kan jeg virkelig velge å tro at det vil komme en tid der alt liv i hele universet vil dø ut, for så å aldri eksistere igjen? Kanskje det er noe ved universet som jeg ikke forstår." Kan et slikt perspektiv sammenlignes med enkelte religiøse perspektiver?

Uendelighet og evighet er et veldig stort tall. Det er større enn tallet 10^(10^100). Dette tallet kalles for en googolplex. Tid, rom og tid-rom har vel allerede eksistert mye lengre enn en googolplex år? Kan det forresten være at universet er mer enn en googolplex lysår større enn avsanden mellom jorden og den fjerneste stjernen som kan ses fra jorden? .


Jeg tror det er lurt å ikke tenke for mye på livssyn og livssynsspørmål. Det er vel kanskje også best å ikke reflektere for mye over hva som kan komme fra fruktene av ens handliger.