Om selvtvil

Min venn, Pawel, skrev om selvtvil på sin blogg for noen år siden. Han argumenterte for at selvtvil kan være en god ting. Jeg synes det er et tema som er vanskelig å kommentere. Mennesker er forskjellige. Noen har for mye selvtillit, mens andre har for lite.

Dersom en person har for mye selvtillit, kan det være en fordel av å velge mer selvtvil. Samtidig kan det også være slik at en overmodig person ikke er istand til å se at en er overmodig. Et forslag om å verdsette selvtvil, vil kanskje bli avvist hvis vedkommende anser sin selvtillit som normal slik den er.

Dersom en person har for lite selvtillit, kan det kanskje være skadelig å velge enda mer selvtvil. En person som har lav selvtillit, vil kanskje også anerkjenne det som sant at selvtilliten er lav. Samtidig kan det være at en slik person ikke klarer å endre sitt tankemønster.

Man bør finne en balanse der man hverken er overmodig eller har for liten selvtillit, men å få det til er kanskje et slags paradoks.


Jeg vil vurdere meg selv for å ha liten selvtillit i visse sammenhenger. For eksempel ser jeg på min egen blogg med en del selvtvil. Det er kanskje mange skrivefeil på bloggen. Det er isåfall ikke bra, men det er for meg viktigere å fokusere på hva jeg ønsker å formidle.

Etter mange år med blogg, husker jeg ikke alle de ting jeg har skrevet om. Jeg orker heller ikke å begynne å lese igjennom alt jeg har skrevet. Jeg har en følelse av at jeg kan ha skrevet en del dumme ting. Jeg er ganske sikker på at jeg i noen innlegg har vært altfor negativ.

Hvis jeg blir for selvkritisk, kan det være at jeg begynner å tenke at det ikke har noen hensikt å skrive blogg. Min venn, Pawel, har sagt at han synes jeg skal fortsette med blogging.


Jeg føler at jeg har en relativ dårlig forståelse av politikk og nyhetskilder. Det er mye krig og konflikt på denne planeten. Mange spekulerer i at det også vil komme stor militærkonflikt mellom USA og Kina. En del ungdom ser ut til å være bekymret for miljø og klima. Det er mange ting man kan ende opp å bekymre seg for som borger.

Jeg har tenkt at det ikke er riktig at barn og ungdom skal bekymre seg for mye over planetens tilstand. Jeg har i lang tid tenkt å skrive et innlegg om temaet, men vet ikke hvordan jeg skulle skrevet det.


Jeg føler også på en del selvtvil når jeg øver på tverrfløyte. Jeg skaffet fløyten i desember og klarer å spille de 23 første notene (i første og andre oktav). Jeg er mer eller mindre helt sikker på at jeg ikke klarer å lage noen optimal lyd på de fleste av disse. Det er det samme problemet jeg har når jeg øver på fiolin.

Det er usikkert på om jeg i hele tatt noen gang lærer å spille alle notene i fløytens andre og tredje oktav. Per dags dato fortsetter jeg øve på fløyte, selv om jeg skamfullt dårlig til å spille på den. Å spille på fløyte bidrar til litt variasjon i min hverdag.


Jeg leste om selvtvil og begynte å tenke på hvilken rolle selvtvil har i mitt eget liv. Pawel har fortalt meg at hans innlegg vil bli utgitt på psykobloggen med en norsk oversetteles i nær fremtid. Dette kan være greit å vite om bloggleser forestrekker å lese på norsk.