Min notesamling 2020

I fjor høst skrev jeg et innlegg om fortollingsgebyret som var ventet å komme 1. januar 2020. Innføringen av denne ble utsatt til 1. april 2020. Jeg tolket det slik at dette ville bli døden for eBays tjenester i Norge.

I slutten av februar begynnte jeg å kjøpe ganske mange noter fra nettopp eBay.

Bildet over er fra i dag. Det viser meg sammen med min totale notesamling. Notesamlingen har vokst ganske mye siden juni 2019.

Her står jeg ikke i veien for noen av notene.

Jeg må innrømme at jeg kan ha misforstått hva som ville komme i år angående avgifter. Det ser ut som om eBay og andre, har registrert seg i et momsregister (VAT On E-Commerce), slik at kundene ikke må betale det skrekkelige fortollingsgebyret, men kun betale moms (dinside, skatteetaten).

Hamstringen av noter som jeg har hatt, var egentlig ikke nødvendig. Vanlig moms på varer kan jeg tåle. Kanskje det viktigste uansett er at jeg har noter, og ikke hva de kostet (eller ville kostet).

 Å ha mye noter er bra for å unngå å bli lei av å spille på pianoet. Synes bloggleser at min notesamling mangler noe? 

Ps: Jeg la igjen notene med Knutsen og Ludvigsen. Klønete av meg. De er med på bildet som er i en av linkene.

Noen tanker om ruspolitikk

Jeg har et relativt nøytralt synspunkt i forhold til ruspolitikk. Jeg er ikke sikker på hva slags politikk som er den beste. Potensielle standpunkter i debatten kan være:

A: Vi trenger strengere ruspolitikk.

B: Vi trenger hverken strengere eller mer liberal ruspolitikk.

C: Vi trenger en mer liberal ruspolitikk.

Kanskje det finnes gode argumenter for alle tre standpunkt. En av de mest radikale standpunkt jeg kjenner til, er å legalisere alle rusmidler, så lenge det er mulig å også ha en fornuftig regulering av det. Jeg ser ikke bort fra at det kan være mye fornuftig i selv et slikt standpunkt. Om jeg i det minste skal skal si meg enig i en ting, så er det at en fullstendig legalisering av alle rusmidler, uten noen form for reguleringer, er en svært dårlig i idee.

Det jeg synes kompliserer debatten veldig, er at ser ut til å være ganske omdiskutert hva som er sant angående de ulike rusmidlene. Dette gjelder først og fremst når det gjøres studier for identifisering av eventuelle skadevirkninger av rusmidlene, men også når det gjelder å sammenligne ett rusmiddel med ett annet.

For eksempel har jeg lest at det ja blitt gjort en studie som kom til konklusjonen at hasj fører til redusert IQ og intelligens for brukerne. Folk vil likevel danne seg ulike meninger om slike studier. Noen vil danne seg en mening om at det er undersøkelse som gjenspeiler virkeligheten, mens andre vil peke på at det er så mange potensielle feilkilder i undersøkelsen, at man ikke kan konkludere med noe som helst. Med tiden kom det en undersøkelse som viste ingen sammenheng mellom IQ og hasjbruk.

For meg virker det som det er en kunst å gjøre kvalitetsarbeid, når man gjør slike undersøkelser. Jeg leser det som at det finnes usikkerhet i forskningsmiljøene om hva som er sant. Altså, at man ikke har funnet "sant" eller "ikke sant", men kun "kanskje". Jeg skjønner likevel at dette er et svar som er veldig upraktisk å ta med seg videre i debatten.

Flere andre påståtte skadevirkninger av hasj, ser også ut til å være omdiskutert. Det blir debattert i forskningsmiljøene om hasjbruk fører til økt risiko for å få psykoser. Også her har man bare et "kanskje" å forholde seg til. Jeg noterer meg likevel at i akkurat dette tilfellet, så virker det for meg at stadig flere har blitt overbevist om at det ikke finnes noen sammenheng.

Jeg noterer meg også at det mange som ivrer etter å beskrive hasj som "et mindre skadelig rusmiddel". Mange har blitt veldig påståelig om at hasjbruk er mindre skadelig enn alkoholbruk. Ofte har jeg hørt argumentet: Om vi gjør det mindre skadelig rusmiddelet lovlig, så vil det kunne føre til at flere valgte vekk det mer skadelige rusmiddelet.

Jeg tror det ville være bra for debatten å la ekspertene med ulik mening (angående rusforskningen) debattere hverandre. Gjerne også svare på følgende spørsmål: 

A: Hva er mest skadelig av å inhalere en hasj-sigarett eller drikke ett 100 milliliter med øl (4,5% alkohol)? 

B: Mest skadelig av 10 hasj-sigaretter mot 1 liter med øl (4,5%) på en time?

C: Mest skadelig av 20 hasj-sigaretter mot 2 liter øl (4,5%) på en time?

D: Mest skadelig av 40 hasj-sigaretter mot 4 liter øl (4,5%) på en time?

Spørsmålene kan gjerne justeres for alternative måter å konsumere hasj på, siden røyking assosieres med spesielt lungekreft.

De som er favør av liberalisering av ruspolitikken spør gjerne: Hvorfor skal staten innskrenke folks frihet i forhold til bruk av rusmidler, når den skaden som eventuelt oppstår, vil i hovedsak kun skade dem selv og ikke ens omgivelser?Argumentets kjernen er gjerne: Jeg bør ha rett til å gjøre hva jeg vil, så lenge jeg ikke skader, eller risikerer å skade andre. 

Sannsynlige motargumenter dreier om ønskelige samfunnsidealer. Hvis et individ ønsker å leve som alkoholiker, så er det ingen lover og regler som forbyr det, men en slik livsstil kan gjerne også føre til at man bidrar svært lite til samfunnets fellesskap. Det er flere rusmidler som kan føre til lignende skjebner.

Et annet argument jeg har hørt fra folk som er i favør av en liberalisering, lyder som følgende: Vi trenger en liberalisering for å bekjempe organisert kriminalitet. Ruspolitikk bør ikke baseres på hva man ønsker at folk skal gjøre, men hva man vet at folk gjør. 

Selv om hasjbruk er ulovlig, så er det likevel de som velger å være lovbrytere ved å bruke det. SSB skriver (4. november 2019):

"Blant unge i alderen 16–24 år har 14 prosent brukt cannabis én eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene. "

Realiteten er altså at relativt mange unge velger å finansiere kriminalitet. Hvis man gjør rusmidlene lovlig, mister de kriminelle selgerne antageligvis mye av sin inntekt.

En annen realitet som man si at SSB sine statistikker peker mot er at tollvesenet og politiet ikke er i stand til å stoppe svært store mengder hasj, før de når frem til alle disse unge brukerne. I debatten skulle jeg gjerne hørt forklaringene politiet og tollvesen gir. Vil de måtte innrømme at de ikke gjør jobben sin godt nok, eller vil de kanskje peke på at politikerne ikke gir dem gode nok ressurser? 

Kommer det endringer i norsk ruspolitikk? Fra regjeringens nettsider (19 desember 2019):

"Regjeringen vil: Gjennomføre en rusrefom basert på rusreformutvalgets mandat og arbeid, for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten."

Jeg tolker det slik: Blir man tatt med ulovlige rusmidler, skal man ikke anses eller behandles som kriminell. Man skal i stedet anses og behandles som syk.

Hvis man jobbet effektivt med å identifisere brukere av illegale rusmidler, virker det for meg som at helsetjenesten vil kunne bli veldig belastet med nye samfunnsoppdrag. 

Er politikerne og ekspertene enig i at denne politikken er riktig vei å gå? Hva synes forøvrig politikerne om ruspolitikken som finnes i for eksempel Nederland, Portugal, Sveits eller Canada? Har forresten det Norske samfunn lagt godt nok til rette for å hjelpe de som har fått alvorlige problemer med rusmidler som allerede er lovlige?

Selv har jeg ingen interesse av å prøve ulovlige rusmidler, men har med dagens innlegg forsøkt å bidra til å løfte frem, eller skape interesse for samfunnsdebatten. Har bloggleser noen tanker om hva slags ruspolitikk vi bør ha i Norge?

Til en annen sak: Jeg har funnet ut at det ville være unyttig for meg å skrive noe om den pågående Corona pandemien, fordi mye er per dags dato spekulasjoner. Det man i hovedsak trenger å vite er helserådene som eksisterer, og helst følge dem.