Uke 34: Tanker om forskjellige ting

Det er fredag, men i det jeg begynner å skrive, har jeg ikke en bra plan for hva ukens innlegg skal handle om. Sånn har det vært i flere uker nå. Jeg spør meg selv om jeg kanskje skal droppe å skrive innlegg så regelmessig. Jeg opplever det som at den mest grunnleggende sannheten om min hverdag, er at det ikke er så veldig mye som skjer. Er det lite som skjer i hverdagen, blir det færre ideer om hva jeg skal skrive om. I skrivende øyeblikk forestiller jeg meg at dagens innlegg vil handle om litt forskjellig.

Det er flere av de interessene jeg har hatt tidligere, som har forsvunnet litt. Da tenker jeg mest på politikk og fotball. Jeg har blitt mindre interessert i å følge med på politikk og den offentlige debatten i flere forskjellige land. Jeg bør kanskje reflektere over mulige årsaker til min minkende interesse. Kan det være at jeg føler at jeg har forstått det som er å forstå? Kanskje jeg tenker at lite som skjer av konstruktive hendelser blant de som har makten?


Norsk politikk kan oppleves som litt kjedelig. Det mye som fungerer bra i Norge, hvis vi sammenligner oss med andre land. Jeg opplever det likevel slik at regjeringen har prestert i stelle i stand mye rot de siste årene.

Hva er for eksempel årsaken til nye tollreglene som kommer fra 1. januar 2020? Ved et tidspunkt var det slik at det var tollfritt på varer opp til et beløp opp mot 250 kroner. Regjering og samarbeidspartnere fant så ut at de skulle øke beløpet opp til 350 kroner.

I fjor fant de ut at de skulle fjerne 350-kronersgrensa helt. De nye reglene innebærer at man må betale toll, moms og fortollingsgebyr for de fleste varer. Fortollingsgebyet til de kjøpte varene kommer til å bli på 158 kroner. For mange varer betyr det en tredobling og firedobling i pris.

Jeg synes det fremstår som svært rotete at de som har makten, kan først øke grensen, før så å senere gjøre det mye verre (for kunden) enn det var. I tillegg er det synlig at det er snakk om svært brå endringer. Det ville vært langt mer forståelig om de gikk tilbake til en 250-kronersgrense først, eller at de i det minste hadde en 50-kronersgrense.

Det at de har snudd, kan ha sammenheng med innføringen sukkeravgift. Denne avgiften ble antageligvis innført, fordi regjeringen i større grad ville forsøke å styre kostholdet til folk. Mange folk har derfor valgt å bestille godteri fra nett fra for eksempel Sverige (og dermed unngår sukkeravgift på sukkervarer). Dette går dermed utover konkurransebetingelsene til Norske bedrifter som driver med det samme.

Endringene i tollreglene er det mest åpenbare eksempelet på rotete politikk som jeg kommer på. Tips: Skaff deg det du trenger av pakker, før de nye reglene trer i kraft.


På meningsmålinger sliter regjeringen veldig. De skal vekk i 2021, gitt at meningsmålinger fra i 2019 forblir. Årets laveste oppslutning for regjeringen på poller i år har vært:

- 2,2 for Venstre i mars.
- 3,2 for KrF i juni.
- 8,2 for Frp i juli.
- 21,6 for Høyre i juli.

De høyeste oppsluttingene på meningsmålinger har vært:

- 4,0 for Venstre i juli.
- 3,9 for Krf i juli.
- 12,3 for Frp i januar.
- 28,3 for Høyre i januar.

(fra pollofpolls)

Folket sier ifra til de med makten, at de har gjort feil, og jeg har inntrykk av at tilbakemeldingen er fullt fortjent.  Jeg tror de gikk alt for langt med endre de offentlige tjenestene til befolkningen. For meg virker det som om Senterpariet hadde mest rett i sentralisering og desentraliseringsdebatten. Spesielt folk i Nord-Norge ser ut til å mislike at det har blitt langt lengre transportavstander til de tjenestene de trenger.

Jeg tror ikke på prosjektet til regjeringen, selv om jeg ikke opplever å bli spesielt berørt av det. Jeg tror reiseavstandene til føde-avdelingene har for mange blitt mye lengre, uten at selve tjenesten har blitt bedre. For noen har reiseavstanden blitt 4 timer lang. På sommerstid blir enkelte fødeavdelinger helt utilgjengelig på grunn av ferie.

Når det gjelder politireformen, er mitt inntrykk av regjeringen faktisk har klart å forverre politivesenet, selv om politiet har fått langt mer av penger. Årsaken er at regjeringen, i tillegg til å gi mer menger, også har gått inn og bestemt hva pengene skal brukes på. Det blir sagt at 30% av ressursene blir brukt 3% av sakene, og at åpenbare saker ikke blir håndtert.

Jeg er ellers svært skeptisk til flere andre endringer som regjeringen har stått for:

-At togstrekninger i Norge ble lagt ut på anbud. Det ville kanskje vært bedre om politikerne heller gjorde tiltak for å forbedre NSB/Vy.

-At NSB fikk tillatelse til å endre navnet til Vy. Jeg tror det er en myte at en navne-endring forbedrer noe som helst, men heller kan forverre omdømme.

-At at helikoptertjenestene til helsevesenet ble lagt ut på anbud.


Jeg er skeptisk til ting som skjer i Norge under regjeringen: '

Nrk (2017): Subsidiert sauekjøtt skulle aldri vært solgt til Afghanistan

Aftenposten (2019): Norge har importert nesten 100 tonn sauekjøtt fra New Zealand

Den løken du kjøper i butikken er kanskje eksportert fra New Zealand (2019):
Europa mangler en million tonn løk

Regjeringen vil antageligvis nekte at det er deres ansvar at mat som kunne vært produsert i Norge, heller blir produsert produsert og importert fra andre siden av jordkloden. Like dumt er det vel om det som produseres i Norge av mat, skal havne på andre siden av jordkloden.

Jeg har inntrykk av at regjeringen står for en svært lite overbevisende landbrukspolitikk. Det at miljøpartiene ikke snakker om denne meningsløse transporten, er vel et tegn på at det egentlig ikke finnes gode miljøpartier i Norge?


En hovedsaklig årsak til regjeringslitasjen den siste tiden, dreier seg dessverre om noe så enkelt som bompenger. For meg virker det som om Frp skulle være xenofobenes og bilistenes parti. Venstre skulle være et miljøparti, men som også var mye mer liberal til innvandring og flyktninger.

På forhandlingrommet måtte Frp og Venstre velge hva som var viktigst for dem. Venstre måtte gi slipp på sin innvandrings og flyktninge-politikk, men fikk en liten seier innen miljø og klima. Frp fikk mye av sin innvandringspolitikk, men måtte gi mer slipp på sin andre sak. Frp ser ut til å tape velgere til et nytt parti: Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), også kjent som bompengepartiet.

Jeg tror også at det har kommet litt regjeringslitasje som konsekvens av veivalget til KrF i fjor høst. Internt i partiet, skulle de velge mellom 3 alternativer:

1: Å forbli samarbeidsparti til regjeringen
2: Å åpne for samarbeid venstresiden i norsk politikk. Det var dette Knut Arild Hareide ønsket for partiet.
3: Å gå inn i regjeringen til Solberg. Dette var det Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad ville.

Solberg gikk ut og sa at hun var villig til å forhandle om abortloven. Nrk, oktober 2018: Solberg avviser at abortutspill er desperat forsøk på å påvirke KrFs veivalg

Jeg tror likevel at Solbergs abortutspill var et desperat forsøk på å påvirke KrFs veivalg. For min del virket det hele ganske usmakelig. Jeg har forøvrig fått inntykk av at det er en viktig del av strategien til partier som Høyre og Frp å drive meg ganske utspekulerte og manipulerende "triks" innen kommunikasjon. Høyre brøt forresten personvernlovgivningen i 2013, men det får ingen konsekvenser (foreldet sak).

Kjell Ingolf Ropstad ble ny leder for KrF. Han representerer den mer konservative delen av partiet. For meg fremstår de konservative kristne livssynene som noe av det tristeste norsk politikk kan bli tilført. Jeg tror det innebærer flere konflikter mellom de kristenfolket og LHBT miljøet. Hareide gikk i pride-paraden, men Ropstad nekter å gå i den.

Det dummeste jeg kan forestille meg at regjeringen kan finne på å gjøre, er å involvere Norge i en krigs-allianse mot Iran. Hvis de gjorde dette, tror jeg hverfall de kommer til å miste makten ved neste valg. Partiet Rødt ser ut til å ha en partileder (Bjørnar Moxnes) som er veldig imot krig. Jeg bare nevner.


Det essenisielle med å følge med innen politikk, dreier seg om å finne ut hva man bør stemme på. Selv vet jeg ikke hvem jeg vil stemme på ved neste stortingsvalg. Jeg kommer ikke til å stemme på noe regjeringsparti. Jeg vurderer å stemme på Helsepartiet. Når det gjelder lokalvalg i Trondheim, vurdere jeg å droppe å stemme, siden jeg vet alt for lite om lokal politikk. For meg virker det som om mye fungerer bra i Trondheim.

Det er mye lettere å velge side i for eksempel amerikansk politikk. Jeg fan av den amerikanske politikeren Bernie Sanders. Det stemmer at jeg har blitt mindre interessert i å følge politikken i det landet, men det dreier som om hvor vanskelig det er å fungere som politiker i et land som er så overfylt med korrupsjon. Stygge ting skjer også innen britisk politikk.
 

Jeg legger merke til at jeg allerede har skrevet ganske langt. Likevel var det flere ting jeg hadde tenkt å skrive om.  Jeg så starten på to forskjellige filmer nylig. Jeg tenkte å skrive om kvaliteter ved filmene, selv om jeg ikke så igjennom hele filmene. Jeg tenkte også å skive noen tankter om forhold, dating, og det å møte "den rette". Dette innlegget får antageligvis en fortsettelse. Se ikke bort fra at fortsettelsen kommer allerede til neste uke.