mandag 31. desember 2018

Årets bloggkommentator 2018


Årets hendelse: I bryllupet til Jakob og Isobel . Andre interessante hendelser: Påskeferie i Moen (skaffet et elektrisk piano til å ha der for å kunne drive med min hobby). Teodor ble med på å lage blogginnlegg (det var for vanskelig for min nevø. Kanskje vi burde prøve igjen i 2019?)

Fotball: Ranheim hadde en solid sesong i eliteserien (første gang i toppligaen siden Hovedserien 1955–56. De avsluttet med 42 poeng og 7 plass. De spilte uavgjort mot RBK borte. I Norge er det altså ikke så stor forskjell mellom hobby-fotballspillere og heltids-fotballspillere: Kort om eliteserien i fotball 2018).

Jeg tipper RBK fansen synes det er greit at Kåre Ingebrigtsen ble sparket fra RBK, så lenge den permanente erstatteren er bedre (eventuelt blir fansen ganske rasende).

Frankrike vant fotball-VM i Russland (der Spania og Tyskland skuffet, mens Kroatia overrasket. Jeg tippet Brasil som vinnere, men tok altså feil da de ble slått ut i kvartfinalen).

Filosofi: Det har blitt noen innlegg av mer filosofisk art, der hvor jeg blant annet har skrevet om viktigheten av gode intensjoner, og stilt spørsmålet: Hva kan eller vil motivere folk til å være rettferdige i stedet for egoistiske? Jeg kar produsert noen tanker om egoisme.

Kultur: Det har vært et år der #MeToo kampanjen i høyeste grad har eksistert.

Mangel på ytringsfrihet: 28 mars i år havnet Wikileaks grunnlegger Julian Assange i isolasjon, og jeg valgte å engasjere meg på vegne av han. Jeg har forstått mer av den makten amerikanske og britiske psykologiske operasjoner har over mye av verdens medier, siden de kan få det som burde vært oppfattet som folkehelt (Assange) til å bli oppfattet som en skurk. Kanskje vi får vite en dag hvorfor en den engelske avisen The Guardian, har valgt å produsere så mye anti-Assange propaganda i år.

En blogg med forbedringspotensiale: Jeg antar at jeg i år har mislyktes i å produsere innlegg etter Jakobs smak, siden han ikke har produsert noen kommentarer på bloggen siden september 2017. Kom gjerne med kommentarer angående årets ulike innlegg, eller bloggen som helhet. Hva ønsker bloggleser seg for bloggen i 2019? Jeg skal forsøke å produsere minst ett innlegg per måned.



Slik fordeles poeng for året bloggkommentator 2018:


Januar: 3 innlegg (3 mulige poeng)

Kristian: 3
Pawel: 2
Nils: 1

Februar: 2 innlegg
Brage: 2
Pawel: 2

Mars: 2 innlegg
Brag: 2
Pawel: 1
Kristian: 1
Nils: 2

April: 2 innlegg
Kristian: 2
Nils: 2
Pawel:1
Brage: 2
Stine: 1

Mai: 1 innlegg
Kristian: 1
Pawel: 1
Nils: 1

Juni: 1 innlegg
Brage: 1
Kristian:1

Juli: 2 innlegg
Kristian: 2
Nils: 1
Pawel: 1

August: 1 innlegg
Pawel:1

September: 2
Pawel: 2
Kristian: 2
Brage: 2

Oktober: 1 innlegg
Pawel: 1
Brage: 1

November: 1 innlegg
Anonym: 1
Pawel:1

Desember: 1 innlegg
Brage 1

Sum alle måneder:
Pawel: 13 poeng
Kristian: 12 poeng
Brage: 11 poeng
Nils (i år også kjent som GiskeSliterNils, PåskeNils, GodfasjaNils, spanskDude, RilNils, FlirosofNils, BloggNils): 7 poeng.
Stine: 1 poeng
Anonym: 1 poeng.

Gratulerer til Pawel som er årets vinner...


Årets kommentator har vært kåret siden 2012. Nils har vunnet flest ganger.

Nils: (4 blogg-år vunnet)  2012, 2013, 2014, 2015 (delt med Kristian)
Brage: (2) 2016, 2017
Kristian: (1) 2015
Pawel: (1) 2018
Lagt inn av kl. 3 kommentarer:

fredag 21. desember 2018

Jeg gav litt opp på prosjekt "mindre skjermtid"


Jeg reduserte jeg min skjermtid ganske radikalt de første dagene: minst 80% reduksjon. Det gikk mindre enn en uke før jeg ble lei denne endringen. Per dags dato satser jeg lite på prosjektet.

Mine ikke-skjerm aktiviteter har blant annet vært å sitte i stol å slappe av, bake brød eller lage annen mat, spille piano, besøke Teodor og Eline, dra på practicaen til Trondeheim tango på tirsdager, gå tur med hunden Varga, dra til Pirbadet med Kristian, og lese bok. Dette høres kanskje hyggelig ut, men i lengen følte jeg at noe manglet (jeg kommer tilbake til det senere).



Boken på bildet er Johan Galtungs "Peace Economics - From a Killing to a Living Economy". Grunnen til at jeg skaffet boken, kan ses gjennom noen få twitterposter.




En bruker ved navn Gøran lagde tweet med utgangspunkt i dette, og fikk svar av Galtungs bruker.


Kjernen i Gørans tweet ville jeg oversatt omtrent slik: Det er den overliggende bedrifts-grådigheten, som bruker underliggende konflikter for sin velstand- og makt- akkumulasjon, som må fjernes.

For noen vil en slik tweet oppfattes som konspiratorisk. Selv har jeg den oppfatningen at det er mye sannhet i den. Jeg fikk med en gang en assosiasjon til det amerikanske samfunnet: det er et samfunn det de rike kan mer eller mindre kjøpe den politikken de ønsker, mens de fattige har liten innflytelse.

De rike kan også undertrykke sannheten om dette, fordi de også eier det meste av medie-bedriftene der.  Jeg opplevde det derfor slik at svaret Galtung ikke fungerte for det amerikanske samfunnet. Jeg valgte derfor å involvere meg litt.

Galtungs tweet ville jeg oversatt omtrent slik:

Praxeologi
Trinn 1 = Identifiser behovene til de spesifikke bedrifts-subjektene/individene/emnene som bærer de interessene du nevner.
Trinn 2 = Identifiser de som har fått sine behov fornærmet av "grådigheten"
Trinn 3 = Identifiser den interaktive kontradiksjonen i form av midler og mål. Så: Forvandle dem.

(Jeg er usikker på hva som er en passende oversettelse av "corporate subjects". Jeg tror det er snakk om de ulike styremedlemmer som sammen tar avgjørelser på vegne bedriften, og/eller den/de som eier bedriften, som kan for eksempel være enkeltpersoner eller aksje-eiere. Ordet er kanskje ment å dekke alle disse mulighetene, og kanskje mer, for eksempel hele skoler av tankegang som er dominerende i bedriften)

Problemet jeg så i denne praxeologien, var at interessene hos dem ved trinn 1, kan være slik at trinn 2 og 3 blir irrelevant. Jeg tenkte da spesifikt på bedrifter som tjener penger på å selge våpen og ammunisjon. Bedrifter som tjener penger på krig, har kanskje ingen interesse av å stoppe den, altså dermed gjør trinn 2 og 3 irrelevant.

Jeg la med noen statistikker som antyder at det ser ut til å være slik i USA, og at det har kun forverret seg de siste 10-20 årene. Fra The Pentagons egne pairer via David DeGraw via Lee Camp: statistikken sier at George W. Bush slapp 24 bomber per dag i gjennomsnitt i sin presidentperiode.

Fredprisvinneren Barack Obama hadde et gjennomsnitt av 34 bomber per dag. Donald Trump, gjennom sitt første år som president, slapp i gjennomsnitt 121 bomber per dag. Det er kanskje rimelig å anta at bedrifter knyttet til den amerikanske våpenindustrien, er fornøyd med å ha Trump som president, siden de tjener så mye penger på han?







Mine tanker om boken kan jeg skrive om i et fremtidig innlegg.

...

Skjerm og Internet gir fantastiske muligheter til å forsøke å følge med hva som foregår i verden. Kanskje jeg må innrømme at jeg opplever det som om min hverdag mangler noe, dersom jeg ikke bruker en hvis mengde tid på nettopp det. Det er ikke mange som for eksempel prater om de 21 billoner av dollar (21 000 000 000 000 US$)  som The Pentagon har rotet bort.



Hvor mange vet at det i 26 av statene i USA finnes lov som forbyr borgere å boikotte eller kritisere Israel?



Hvor mange vet at Cynthia McKinney (politiker og aktivist) mistet jobben sin fordi hun nektet å sverge allianse til Israel?



Liten oppdatering 23 desember 2018: Da jeg først skrev denne delen av bloggen, glemte å tenke på at en eventuel bloggleser lett vil kunne finne på å avise all infomasjon RT (Russia Today) som potensielt sant, fordi de antar at RT kun er russisk propaganda. Jeg glemte også at wikipedia har ordet konspirasjonsteorietiker knyttet til Cynthia McKinney.

Derfor ser jeg det som en tabbe at jeg ikke referete til Glenn Greenwald og The Intercept i stedet (som jeg antar er en kilde folk har mer tillit til):


Oversatt (og som bekreft er at det er høyst reelle lover): Amerikanske borgere blir sperret fra arbeid eller kontrakter, dersom de ikke sverger på å at de vil unngå å boykotte Israel.

The Real News: Senators Sneak Amendment to Make Israel Boycott Illegal

Bernie Sanders:  Sanders, Feinstein Oppose Inclusion of Israel Anti-Boycott Act in Appropriations Bill

...

Ja, ja... Jeg får vel filosofere litt over min skjermbruk en gang i blant. Hva tror bloggleser?
Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Abonner på: Innlegg (Atom)