Viktigheten av gode intensjoner

I dag tenker jeg å skrive et innlegg som en slags respons til Pawel sitt innlegg om intensjoner.

"Alt starter med intensjoner", skriver han. Min første tanke angående dette, er at utsagnet kanskje er litt for selvfølgelig. Omtrent alle våkne menneske på jordens overflate handler vel på intensjoner til enhver tid? Derfor mener jeg det er viktig å starte med å skille mellom det å ha gode intensjoner for et fellesskap, eller det å ha intensjoner der det viktigste er å oppfylle ens eget ego.

Jeg forestiller meg at det er mulig å plassere mennesker på en graf med parameterne

h) lav til høy grad av ego
l) lav til høy grad av gode intensjoner for fellesskapet

Jeg forestiller meg at politikere som Jill Stein og Bernie Sanders, har svært gode intensjoner for fellesskapet. Jeg har inntrykk av at disse også ikke har et veldig stort ego. Jeg har også positive assosiasjoner til aktivisten Danny Glover og medie-personligheten Thom Hartmann, og plasser disse i omtrent samme område på grafen.

Jeg kjenner ikke disse personlig, men jeg har mine observasjoner av dem, som gjør at jeg antar at jeg kan ha omtrentlig rett om dem som personer. Frekvensraten av folk som Sanders blandt menneskeheten, er på under 0,1%, vil jeg tippe.

Jeg er ikke aktiv politiker med en eller annen viktig politisk visjon for fellesskapet. Jeg er ikke aktivist, og jeg er heller ikke noen svært konstruktiv medie-personlighet. Jeg forestiller meg derfor at jeg må anerkjenne at disse personlighetene gjør mye mer for fellesskapet enn meg selv.

Jeg forestiller meg at National Rifle Association of America (NRA), ikke har så veldig gode intensjoner for fellesskapet. Dette er en organisasjon som arbeider for amerikanernes rett til å båre våpen. Grunnen til at jeg mener disse fremstår som å ha et svært stort ego, og at de ikke tenker mye på å ha gode intensjoner for fellesskapets beste, er at det i USA er fullt mulig for en mentalt ustabil 16 åring i kjøpe ubegrenset mange rifler som i praksis er drapsvåpen.

Jeg tolker det slik at NRA motiverer seg på et så sterkt ego, i form av ønsket om økonomisk profitt på salg av våpen, at det går alvorlig på bekostning av fellesskapets beste. Jeg distanserer meg veldig fra den type valg.


Jeg forestiller meg at hvis det var mulig å gi en verdi på alle jordens menneskers i grad av h og l, så kunne man på grafen plassert et gjennomsnitt av hva man kan forvente av folk. Jeg forestiller meg at det finnes ganske mange mennesker på jorden med et relativt stort ego, uten at de samtidig har noen spesielt gode intensjoner for fellesskapet. Enklere sagt: de tenker mest på seg selv og egne interesser. Hvis jeg skulle tippe, så ville jeg anta at 80% av jorden befolkning ville ha blitt plassert på, eller nær den bøyde linjen på grafen.


Det å ha handle på vegne av fellesskapets beste er kanskje avhengig av til hvilken grad man i etterkant kan observere de positive konsekvensene av sine intensjoner. Jeg må innrømme at jeg har opplevd det selv; å ha handlet etter gode intensjoner for fellesskapet, men at jeg i etterkant kunne ikke kunne observere de positive konsekvensene jeg hadde forestilt meg.

Kanskje er det slik med alle individer, at man blir lei av å forsøke å handle for fellesskapets beste, hvis de positive resultatene man mest ønsker seg uteblir. Jeg tror man må oppleve en suksess med gode intensjoner, hvis man skal ha motivasjon med å fortsette med dem.

Det er kanskje viktig å ta høyde for mange forskjellige utfall, når man handler på gode intensjoner. Og man bør vel alltid observere utfallet ut fra et mest mulig fullstendig bilde, før man vurderer sin neste reaksjon.


Enkelte mennesker tenker kanskje på seg selv om optimist og/eller idealist, når de handler etter gode intensjoner. Det er kanskje viktigst for dem hva de mente med sine handlinger, og ikke selve utfallet. Det spesielt hvis utfallet ble negativt.

Jeg tror at de fleste situasjoner er såpass unike og forskjellige fra hverandre, at man ikke kan gi noe universelt fasit-svar som dekker enhver god intensjon som det riktige. Man trenger gode praktiske eksempler for å dekke tematikken godt.

Uten å å ha til hensikt å være for kritisk til Pawels innlegg, vil jeg mene at det i hans innlegg mangler gode eksempler for å opplyse godt innen tematikken intensjon-realitet og etikk. Å anta alle mennesker som velmenende, ville jeg også betrakte som naivt.

Når det gjelder samfunnsområder der god intensjon er mest forventet, så er det kanskje innen politikk. Tematikken er også svært aktuell innen skole og universitet, og vitenskap. Spesielt i USA, der det politiske systemet har blitt så veldig korrupt, er det viktig å ikke anta uten videre at politikere der ønsker fellesskapets beste.

Når det gjelder å bruke tematikken på det mellom-menneskelige, finner man kanskje litt andre svar. Mellom mennesker er det kanskje langt viktigere å gi tilbakemelding til hverandre angående observerte handlinger. Hvis andre ser at handlingen er ugunstig, selv om man skjønner at vedkommende mener vel, så bør man til en vis grad forvente at man blir varslet eller advart.

Kanskje har noen valgt å handle i god tro og gode intensjoner, men også valgt å overse advarsler.  I en slik situasjon vil man i større grad bli holdt ansvarlig, hvis det går galt, selv om man har ment vel.


Som person tror jeg at jeg må betrakte meg selv som 51% realist. Å beskrive meg selv som enten optimist eller pessimist, virker veldig unaturlig for meg. Om folk blir pessimist, optimist, realist og så videre, tror jeg er veldig avhengig av hva slag situasjoner og sosiale miljøer de utsetter seg selv for.

Se for deg en fan Malaga fotballklubb i spansk førstedivisjon: de har 17 tap på 24 kamper så langt i sesongen. Er det naturlig å møte opp med optimisme til neste kamp om at laget vil ta poeng? Hvis man gjorde det, ville man kanskje blitt veldig skuffet hvis laget ikke tok poeng i neste kamp. Kanskje er det mer fornuftig å anerkjenne på forhånd at det kanskje ikke er fornuftig fra et realistisk perspektiv å forvente poeng?

Bettingselskapet har kanskje satt opp en odds på 1.68 for seier til Bilbao, og 2.20 for poeng til Malaga. Kanskje den riktige mentaliteten er å på forhånd akseptere at det kanskje bare er 37% sjanse for at Malaga tar med seg poeng fra kampen?


Jeg ser kun nytten i en realist mentalitet. Mange mennesker vil handle galt i forhold til hverandre, fordi de ikke forstår hverandre. En del mennesker vil handle galt forhold til andre, selv om de forstår at det er galt det de gjør. Hvis det blir for få mennesker som handler etter idealistiske handlemønster, tror jeg det vil fremskynde menneskehetens undergang.

Viktigheten av å både forstå hverandre og handle riktig i forhold til hverandre bør ikke glemmes, men virkelighetens utfall ser ut til å være anderledes.