Refleksjoner om min tango aktivitet

Nå er det litt over ett år siden jeg begynte å danse tango for første gang. Det var som sakt Brage som hadde bestemmelsesrett for at jeg skulle begynne med dette (geirknappen link 2012).


Da vi begynte på med tango til høsten  i år, var det stort sett bare meg selv som fortsatte fra i fjor. Resten var nybegynnere. Å danse med nybegynnere til en hver tid, var ikke alltid like gøy. Jeg husker et individ som jeg mente at lærte sakte. Balansen var ikke god og den ene armen rev i ulike uforutsigbare retninger når hun mistet balansen. Et annet individ dro hånden sin, i feil retning i forhold til det man skulle. Dette føltes også ganske sløst tid da de virket som om flere av disse som fikk en ganske sakte fremgang, så ut til at de valgte å droppe tango.

Tendenser for tangoklubben hvert år er ifølge tangoinstruktøren, at i starten av høsten er det flest kvinner som møter opp, men at senere i løpet av høsten blir det et overtall med menn. Årsaken til fenomenet har vi ikke avdekket. Når det blir overtall menn som møter opp, legges de ofte opp til at enkelte av mennene kan ta på seg kvinnerollen, altså to menn som danser sammen.

Starten på tango-høsten for meg ble fryktelig kjedelig. Min tålmodighet for å danse med nybegynnere ble brukt opp, i tillegg til at jeg mente at dersom jeg stadig danser med nybegynnere, så får kanskje ikke jeg selv noen fremgang. Tangoinstruktøren foreslo at jeg kunne delta i et annet tango miljø i tillegg til ntnui sitt, fordi det var som regel flest kvinner der tidlig på høsten der også.

Mer konkret var det snakk om såkalt praktica øvinger med Trondheim tangoklubb. Practica innebærer at det legges opp til at man fritt øver på det man ønsker. Jeg valgte å møte opp for å prøve dette. De så ut som om fleste som møtte opp der hadde et minimum med 3-4 års erfaring med å danse. Det eldste individet som danset tango der var 75 år, og han hadde over 10 års erfaring med å danse tango. En veteran i tango dans altså. Jeg tenkte for meg selv: "Når jeg blir 75 år, da er det jeg som er veteran i tangodans".

Jeg er ganske sikker på at gjennomsnittsalderen i danselokalet ellers, var over 30 år. Jeg danset flere ganger med kvinner som antageligvis var eldre enn min mor. Det var ellers ganske bra at en mannlig tangodanser, som forøvrig var særdeles dyktig, satte av tid til å lære bort steg som var nye for alle sammen. I få uker har jeg altså endt opp med å danse tango to ganger i uken. En med Trondheim tangoklubb og en med Ntnui tango.

Nå er det ikke sånn at tangodans blir optimalt til enhver tid. En gang på pratica innbilte jeg meg at enkelte av kvinnene foretrakk å sitte å vente på at de dyktigste mannlige tangodanserne blir ledig, i stedet for å danse med alle ledige tilstede. Det gjelder å ikke være for sikker på årsakssammenhenger. Enkelte individer trenger kanskje mye pause når de danser.

Nå som det er blitt litt senere på høsten, så har ferdighetsnivået på flere av ntnui-tango nybegynnere hevet seg betydelig. Samtidig kan virke som at veldig mange har sluttet. I starten på høsten antar jeg at det var minst 20 kvinner som møtte opp for å lære tango. Nå litt senere på høsten, så forventer jeg ikke at mer enn 3-5 kvinner møter opp. Omtrent 5-10 menn møter opp. Ved practica med trondheim tango møter det opp betydelig flere ca 15-20 stykk tilsammen hver gang.

Men hvor blir det av de forventede tango media som enkelte blogglesere forventer? Bloggmedia betyr da bilde eller videoklipp av tango maestro geirknappen i aksjon. Skal jeg bli hundreåring eller superhundreåring (110 år og eldre) først? Ingen vil ta en bloggeir med kun 1 års danse-erfaring særiøst? Bloggleser ville bare sakt: ikke bra nok.

Mye godteri

Jeg sitter i stuen sammen med min far og ser på at Erna får ta statsministerboligen. Min far Trond har nylig blitt operert på ett øye grunnet for høyt trykk på det. Ordre fra legen er at han må slappe av og han må derfor ta en pause fra jobben. Jeg har fyrt i ovnen slik at Trond kan sitte foran ovnen og kose seg grunnet ovnsvarme og ikke Erna som statsminister. Jeg ser også at Siv fra Frp blir fin finansminister. Noen tror kanskje Siv vil styre jobben ved å snurre et pengebruk- lykkehjul. Det tror ikke jeg. Børge Brende som utenriksminister tror jeg kan fungere bra.

Det mest minneverdige som har skjedd den siste tiden er at Nils fikk latterkrampe da vi spilte et bordspill som het kokkelimonke. Nils hadde gått i sin egen "hjembrygg av øl" felle, som gikk utover hans evne til å spille spillet. Spørsmålet som vi skulle finne juksesvar på dreide seg om handlingen til en gammel filmtittel. Hverken jeg eller Kristian gjorde noe forsøk på å lage troverdige svar. Nå husker jeg ikke svaret som Nils leste opp. Han holdte papirlappen han leste på opp foran seg og ikke skjult. Ordene han prøvde å uttrykke dreide seg om en såkalt Arne Belinda som hadde drevet med en aktivitet som gav en befriende følelse.

Ellers synes jeg det var en smule minneverdig hvilke konsekvenser det fikk for meg og Kristian da vi var på rema 1000 og det var billig smågodt. Bilde under viser en rimelig full godteri-skål som er ganske stor. Likevel var den ikke stor nok for alt godteriet Kristian hadde kjøpt.

I dag baker jeg brød. Kan denne deigen gi et utmerket brød mon tro?

Bør ikke de oljepengene brukes på fornybar energi og på motvirkning av fattigdom?

Per dags dato antar jeg at omtrent 80% av verdens energiforbruk kommer fra fossilt brennstoff. Mindre enn 1 % av energien kommer fra solenergi, og mindre enn 4% fra vannkraft.

 

Norges penger

Samtidig er det slik at det norske oljefondet vokser og vokser. Per dags dato har oljefondet en markedsverdi på omtrent 4 691 986 826 842 kr (link, Norges bank Investment Management).

Jeg kom på lage en illustrasjon av en kubeformet pengebinge av oljefondet bestående av 10 kroner. Jeg fant de tekniske data om 10 kronen på norges banks nettsider og de er som følgende:  Diameter 24 mm, Tykkelse 2 mm (link). Volumet per mynt blir da 3,14 * 12² * 2= 904,32 mm³ . Dette ganget Oljefondet i 469 198 682 684 stykk 10 kroner som igjen tar opp et volum på omtrent 424 000 m³. En kube med dimensjonene 76 meter i lengde, 76 meter i bredde og 76 meter i høyde, gir en ganske stappfull pengebinge. Den endte opp med å se slik ut:

(Vennligst rett meg om jeg regnet feil.)

Jeg kom til å tenke på følgende spørmål: Hvor smart er det egentlig å samle all verdens penger i et oljefond?  Er det slik at det å samle økonomiske ressurser i noe som potensielt er nyttesløst, er unyttig? Å bruke sine økonomiske ressurser i noe som fører til global fremgang, er nyttig?

Satse på fornybar energi?

Pengene er tjent på en ressurs (olje), som de fleste forskere er enig i at skader miljøet.Ville det være ansvarlig å investere store andeler av de inntjente pengene på å konstruere anlegg som gir fornybar energi? Dette med følgende argumentasjon: De som tjener på en ressurs som er til skade for miljøet, er mer ansvarlig dersom de bruker sine inntjente økonomiske ressurser på en slik måte at det bidrar i en retning som gjør at man fremtidig ikke behøver å skade miljøet.

Slike investeringer kunne vært gjort i andre stater enn Norge, for eksempel med solenergi anlegg i Spania. Dette med følgende argumentasjon: En stat slik som Spania, er per dags dato antageligvis ikke så problematisk å samarbeide med. Spania er er et land med mye solradiasjon. Solenergianlegg kan matche den økonomiske lønnsomheten som salg av fossilt brennstoff gir.  Den prosentandelen av energi  fra fornybar energi øker sannsynligvis dermed i Spania. Dette bidrar dermed med en ørliten bedring på den globale energi situasjonen ved å øke prosentandel fornybar energiforbruk globalt.

Satse på å motvirke fattigdom?

Hvordan kan eventuelt økonomiske pengeressurser brukes på å redusere den globale fattigdom? Min vurdering er at overbefolkning av mennesker er en av jordklodens mest alvorlige problem. Jo flere mennesker, jo flere brukere av boplass, mat og energi. Der hvor det bor for mange i forhold mengde mat området gir, bør befolkningen som lever der innse at dette i seg selv er et problem. Kilder for å motarbeide problemet er å gi jentene og kvinnene utdanning, sosial makt, økonomisk selvstendighet. Hver kvinne kan finne ut fra sin sunne fornuft at de ikke bør få mer enn 1 barn i sitt liv.

Blant jordens land finnes det per dags dato store forskjelligheter. I følge gapminder, er det slik at per 2012 er 32 % av Japans befolkning over 60 år gammel, mens 4 % av befolkningen er 0-4 år gammel. Japan er et land der folk har høy utdanning, har høye inntekter og omtrent ingen sulter. I Tokyo får hver kvinne omtrent maks 1 barn. Ifølge BBC, vil den japanske befolningen synke fra nesten 130 millioner mennesker per dags dato til 87 millioner mennesker i 2060 (bbc, link). De var 88 Millioner mennesker i 1955.

For landet Niger i Afrika er det slik at 21 % av befolkningen er 0-4 år, mens 3,4 % av befolkningen er over 60 år gammel.  De var 2,5 millioner mennesker i 1950 og er 16 millioner mennesker i 2013. De er land nummer 187, altså sist på de forente nasjoners utviklings indeks (fn pdf, link). Nesten enhver omstendighet som kan være dårlig, er dårlig i det landet. De ble utsatt for statskupp i 2010, men fikk gjenopprettet demokratiet i 2011. Landet ligger ved sahara ørkenen og det er fare for tørke.




Gapminderbilde med min edit.

Niger var nummer 5 på den globale hunger indeksen i 1990 og er nr 17 i 2012 (ghi, wikilink) . De var 8 millioner mennesker i 1990, men har altså doblet seg i antall mennesker til 2013. Hadde de ikke vokst i antall mennesker mennesker,men forblitt på 8 millioner mennesker, eller eventuelt sunket i antall, så hadde de vel sannsynligvis hatt mye mindre hunger. Om vi forestiller matressursene som en ost og det blir nok mat om de er maks 2 mennesker som deler den, da er det mot all fornuft å vokse til 16 mennesker som skal krangle om den osten. FN tror at det kan bli nesten 140 millioner mennesker i Niger  i år 2100 (link). Jeg tror de tar feil. Det er ikke nok mat til en slik utvikling. Intet menneske kan leve på 7 riskorn.

Hvis Norge skulle hjelpe et land som Niger i større grad, hva burde vi gjøre? Burde vi kreve at så lenge de mottok hjelp måtte de leve etter en ett barnspolitikk helt til hunger problemet i landet var løst? Til hvilken grad kan pengestøtte hjelpe ett land fremover hvis landet er preget av korrupsjon? Kanskje den beste bruk av oljepenger er å satse på fornybar energi fremfor andre tilnærminger?