Bør ikke de oljepengene brukes på fornybar energi og på motvirkning av fattigdom?

Per dags dato antar jeg at omtrent 80% av verdens energiforbruk kommer fra fossilt brennstoff. Mindre enn 1 % av energien kommer fra solenergi, og mindre enn 4% fra vannkraft.

 

Norges penger

Samtidig er det slik at det norske oljefondet vokser og vokser. Per dags dato har oljefondet en markedsverdi på omtrent 4 691 986 826 842 kr (link, Norges bank Investment Management).

Jeg kom på lage en illustrasjon av en kubeformet pengebinge av oljefondet bestående av 10 kroner. Jeg fant de tekniske data om 10 kronen på norges banks nettsider og de er som følgende:  Diameter 24 mm, Tykkelse 2 mm (link). Volumet per mynt blir da 3,14 * 12² * 2= 904,32 mm³ . Dette ganget Oljefondet i 469 198 682 684 stykk 10 kroner som igjen tar opp et volum på omtrent 424 000 m³. En kube med dimensjonene 76 meter i lengde, 76 meter i bredde og 76 meter i høyde, gir en ganske stappfull pengebinge. Den endte opp med å se slik ut:

(Vennligst rett meg om jeg regnet feil.)

Jeg kom til å tenke på følgende spørmål: Hvor smart er det egentlig å samle all verdens penger i et oljefond?  Er det slik at det å samle økonomiske ressurser i noe som potensielt er nyttesløst, er unyttig? Å bruke sine økonomiske ressurser i noe som fører til global fremgang, er nyttig?

Satse på fornybar energi?

Pengene er tjent på en ressurs (olje), som de fleste forskere er enig i at skader miljøet.Ville det være ansvarlig å investere store andeler av de inntjente pengene på å konstruere anlegg som gir fornybar energi? Dette med følgende argumentasjon: De som tjener på en ressurs som er til skade for miljøet, er mer ansvarlig dersom de bruker sine inntjente økonomiske ressurser på en slik måte at det bidrar i en retning som gjør at man fremtidig ikke behøver å skade miljøet.

Slike investeringer kunne vært gjort i andre stater enn Norge, for eksempel med solenergi anlegg i Spania. Dette med følgende argumentasjon: En stat slik som Spania, er per dags dato antageligvis ikke så problematisk å samarbeide med. Spania er er et land med mye solradiasjon. Solenergianlegg kan matche den økonomiske lønnsomheten som salg av fossilt brennstoff gir.  Den prosentandelen av energi  fra fornybar energi øker sannsynligvis dermed i Spania. Dette bidrar dermed med en ørliten bedring på den globale energi situasjonen ved å øke prosentandel fornybar energiforbruk globalt.

Satse på å motvirke fattigdom?

Hvordan kan eventuelt økonomiske pengeressurser brukes på å redusere den globale fattigdom? Min vurdering er at overbefolkning av mennesker er en av jordklodens mest alvorlige problem. Jo flere mennesker, jo flere brukere av boplass, mat og energi. Der hvor det bor for mange i forhold mengde mat området gir, bør befolkningen som lever der innse at dette i seg selv er et problem. Kilder for å motarbeide problemet er å gi jentene og kvinnene utdanning, sosial makt, økonomisk selvstendighet. Hver kvinne kan finne ut fra sin sunne fornuft at de ikke bør få mer enn 1 barn i sitt liv.

Blant jordens land finnes det per dags dato store forskjelligheter. I følge gapminder, er det slik at per 2012 er 32 % av Japans befolkning over 60 år gammel, mens 4 % av befolkningen er 0-4 år gammel. Japan er et land der folk har høy utdanning, har høye inntekter og omtrent ingen sulter. I Tokyo får hver kvinne omtrent maks 1 barn. Ifølge BBC, vil den japanske befolningen synke fra nesten 130 millioner mennesker per dags dato til 87 millioner mennesker i 2060 (bbc, link). De var 88 Millioner mennesker i 1955.

For landet Niger i Afrika er det slik at 21 % av befolkningen er 0-4 år, mens 3,4 % av befolkningen er over 60 år gammel.  De var 2,5 millioner mennesker i 1950 og er 16 millioner mennesker i 2013. De er land nummer 187, altså sist på de forente nasjoners utviklings indeks (fn pdf, link). Nesten enhver omstendighet som kan være dårlig, er dårlig i det landet. De ble utsatt for statskupp i 2010, men fikk gjenopprettet demokratiet i 2011. Landet ligger ved sahara ørkenen og det er fare for tørke.




Gapminderbilde med min edit.

Niger var nummer 5 på den globale hunger indeksen i 1990 og er nr 17 i 2012 (ghi, wikilink) . De var 8 millioner mennesker i 1990, men har altså doblet seg i antall mennesker til 2013. Hadde de ikke vokst i antall mennesker mennesker,men forblitt på 8 millioner mennesker, eller eventuelt sunket i antall, så hadde de vel sannsynligvis hatt mye mindre hunger. Om vi forestiller matressursene som en ost og det blir nok mat om de er maks 2 mennesker som deler den, da er det mot all fornuft å vokse til 16 mennesker som skal krangle om den osten. FN tror at det kan bli nesten 140 millioner mennesker i Niger  i år 2100 (link). Jeg tror de tar feil. Det er ikke nok mat til en slik utvikling. Intet menneske kan leve på 7 riskorn.

Hvis Norge skulle hjelpe et land som Niger i større grad, hva burde vi gjøre? Burde vi kreve at så lenge de mottok hjelp måtte de leve etter en ett barnspolitikk helt til hunger problemet i landet var løst? Til hvilken grad kan pengestøtte hjelpe ett land fremover hvis landet er preget av korrupsjon? Kanskje den beste bruk av oljepenger er å satse på fornybar energi fremfor andre tilnærminger?