Slik utspilte 30 April 2014 seg

I 11 tiden lå jeg i sengen og så i veggen. I 12 tiden satt jeg i badekaret og var uinspirert mens jeg lyttet til tango-musikk fra mobiltelefonen. Jeg tenkte at jeg kan ikke tenke meg at det å sitte å være uinspirert kan utgjøre en hensikt eller et mål, fra noen som helst synsvinkel.

Jeg husker et utsagn min bror Kristian kom med en gang i tiden. Han lurte på om jeg var misfornøyd fordi han hadde slått meg i en runde sjakk. Jeg svarte at jeg ikke på noen måte kunne være misfornøyd over at andre individer gjør framgang så lenge det ikke har noen offer. Altså at han gjør fremgang i sjakk, og at det skulle føre til at jeg tapte i noe som ikke er annet enn en uskyldig lek, kan jeg ikke være misfornøyd over.

Siden jeg fikk tilbake Ipaden fra Nils som hadde fikset den, har jeg spilt litt sjakk på appen til Magnus Carlsen. Denne appen var en av årsakene til at jeg skulle oppdatere Ipaden i utgangspunktet. Man kan i appen spille om mot et sjakkprogram som representerer Carlsen i ulike aldersgrupper. Yngste alder er 5 år. Man kan altså ikke spille mot Carlsen som spedbarn. For meg så er Carlsen 7 kjempelett å slå selv om jeg spiller lynsjakk. Carlsen 9 derimot er nærmest umulig for meg å slå i lynsjakk. Jeg klarer knapt å slå Carlsen 9 en sjelden gang selv om jeg bruker litt tid også.

Jeg har gjort meg den tanken at Carlsen har kontinuerlig utviklet seg som sjakkspiller fra han var 9 år frem til i dag, mens jeg er ferdighets-stagnert voksen mann på feltet. Hvis dette noen gang leses av Carlsen, vil jeg si: "Carlsen, du har hatt fremgang med sjakk siden du var 9. Fint for deg".

Jeg tenkte også litt på den situasjon min ett år eldre bror Sindre er i. Han har kone, to barn, eget hus, egen bil og en sjefsstilling i National Oilwell Varco. Disse ting kan fra synsvinkel anses som personlig fremgang for Sindre. Frøkenen til min eldste bror Kristian har fått mage og skal ha baby til sommeren. Gratulerer til Kristian forresten. Jeg tenkte at det utgjør ingen nytte å sammenligne meg selv ut ifra disse ting, og at disse ting er langt fra ubetinget nødvendig.

Jeg gikk meg så en tur med hunden Varga. Det var litt sol ute. Jeg gikk til elven som vanlig og etter hvert satt jeg meg på en stor firkant. Da det ble rimelig overskyet gikk jeg til butikken. Der tenkte jeg at jeg ikke var spesielt inspirert til å kjøpe mat. Jeg kjøpte meg likevel litt saft, noen epler og noen peanøtter. Da jeg kom hjem lagde jeg meg spagetti.

Jeg kom til å tenke på noe som antageligvis er viktig i min situasjon: hvis jeg ikke helt trives i tilværelsen en dag, kunne det kanskje påvirke min appetitt. Jeg burde kanskje gjøre det til vane å ta meg tid til å lage meg god mat. Ord som lyst eller inspirasjon faller det meg ikke inn å tenke når det gjelder dette, i stedet tenkte jeg at det å finne ut nye matløsninger er et tiltak og et ork. Det må vel gjøres likevel for å unngå en negativ spiral, for det er viktig å spise seg mett selv om man ikke helt trives en dag.

En annen ting jeg har tenkt på er at jeg sløste penger  ca (100 kr) på spill som jeg ikke har lyst å spille. Det ene var et "trykk på hvor gjenstanden er"- type spill, og den type spill synes jeg egentlig er svært kjedelig. Det andre spillet virket som om det hadde et nytenkende konsept ved seg, men spillet hadde tidenes mest håpløse bug fra starten av og synsvinkelen pekte konstant oppover, som om jeg hadde trykket inn oppover-tasten. I et øyeblikk trodde jeg dette var en del av spillet, ettersom spillet var kalt "Glitchspace", og at første mål var å programmere vekk feilen som gjør at man hele tiden ser oppover. Om det så var slik dette var en hensiktsmessig utfordring for spilleren, så opplevde jeg spillet som uspillbart.

Jeg tror egentlig jeg endte opp med å kjøpe disse spillene fordi det er ekstremt mange elendige spill som tilbys for steam på linux. Det finnes selvsagt noen svært gode spill, men jeg opplever det som om det er svært få. “Harvest: massive encounter” er et spill jeg synes har brukbar kvalitet ved seg.  Valve kan få et problem med å markedsføre steambox dersom de ikke får noen kvalitets storspill til å komme ut i samme periode som steambox. SEGA markedsførte seg for eksempel med spill som Sonic. Jeg noterte meg også at det var forsøk i steamstore på å selge spill som hadde opprinnelig blitt gitt ut i 1994. Det kan jeg nesten si med en gang: Det er omtrent ingen vits å forsøke å selge spill som er så gamle. Samtidig tenkte jeg på at det per dags dato er ingen spill som jeg har lyst å spille.

Vinner av årets påskequiz på geirknappen: Nils

Premien å få velge godteri fra en stor pose med godteri.

Fasiten på quizen et som følgende:

Nr 1: Michael Jackson,  Heal the World
Nr 2: Boyzone, No matter what
Nr 3: (anonym engelsk folkesang) Greensleeves
Nr 4 : Johan Sebastian Bach,  Air
Nr 5: Carl Michael Bellman, Fjariln vingad syns på Haga

Jeg ser at det kan ha vært for stor vanskelighetsgrad på 3 av sangene. Uansett: Gratulerer til Nils.

Å helbrede verden uansett hva

Før jeg reiste på påske ferie i nord-norge, lagde jeg en liten påskequiz, og jeg var i første halvdel av påsken rimelig nysgjerrig på hva slags respons jeg kunne få på denne type innslag som var helt nytt for bloggen. Da jeg etterhvert innså at jeg kun nådde ut til halvparten av mine 4 kjerneblogglesere, gjorde jeg meg tanken at dette ikke var noen suksess.

Vinneren av påskequizen ble Nils. Jeg klarte ikke å la være å lese Nils sitt løsningsforslag slik:

1: Helbred verden
2: Uansett hva

Hvis man hadde som agenda å helbrede verden, men ser at omstendighetene gjør det vanskelig å utgjøre en forskjell, legges til ord slik at det blir: Helbred verden uansett hva. Hvordan? Kanskje gjennom miljøbeviste forbrukere, miljøforkjempende kapitalister, og miljøforkjempende politikere, og bruk av stemmerett i demokratiske valg der man etter beste forstand stemmer på det parti man mener kan føre til jordklodens fremgang.

Egenskaper hos statsledere og  politikere

Jeg gjorde meg etter hvert noen tanker på hvilke egenskaper statsledere eller ledende politikere bør eller ikke bør ha. Her er min ikke bør liste, altså at slike egenskaper bør unngås:

Å bli makt-syk mens man styrer.

Å mangle en politisk agenda.

Å mangle politisk erfaring eller politisk kompetanse.

Å utnytte sin maktposisjon til å urettmessig gi seg selv og sin familie penger som kan anses å være stjelt fra befolkningen. En passende standard er kanskje at ingen politikere og statsledere gir seg selv mer enn en million norske kroner (etter kronens verdi i 2014) i årlig lønn.

Å gjøre forsøk på å styre nasjonale media på en slik at politiske formeninger blir utestengt fra å bli hørt.

Å tillate propaganda som foreslår bruk av atom-våpen.




Her er min bør liste, altså egenskaper som kanskje er mest gunstig:

Ha et reelt ønske om å gjøre verden et bedre sted for alle individer, og å ha kompetanse til å utgjøre en positiv fremgang i forhold til det ønske.

Slå hardt ned på alle former for korrupsjon, og eliminere korrupsjonen, dersom det skulle forekomme.

Å ha sterke miljøforkjempende holdninger.

Å ha ønsker om rasjonelt fungerende og effektiv bistand til andre nasjon(er) som har en fredfull agenda.

Å kunne være på offentlig god talefot med individer som har en vennlighetens agenda.

Tanke: kan en robot drive politikk?

For en stund tilbake så jeg et nyhetsinnslag av en politiker som representerte Internet partiet i Ukraina. Han var ikledd en Darth Vader kostyme slik at hans identitet fra synspunkt var skjult. Jeg begynte å tenke ut om det kunne vært mulig å drive politikk og likevel være anonym.

Etter hvert tenkte jeg på muligheten å lage en robot der hvor dets formidling og "formening" var i samsvar med min egen. Dersom noen gikk til fysisk angrep på roboten kunne roboten ta video av angriperne og legge ut på nett til offentlighetens skue slik at de kriminelle angriperne ble arrestert.

Robotens videre egenskaper kunne være å øyeblikkelig analysere påstander, argumenter og argumentenes premisser i offentlige debatter. Sanne premisser gir sann konklusjon. Usanne premisser kan ved tilfeldighet også gi sann konklusjon. Dersom to individer kom med fakta påstander som var i konflikt med hverandre, så kunne roboten søke på nett etter en gyldig kilde som bekreftet eller avkreftet påstander mens debatten foregikk. Kanskje var en part sin konklusjon modus ponens gyldig.

 

 Mine forståelser på at verdens tilstand ikke var optimal, og fortsatt ikke er optimal

Før Internet tiden hadde jeg en bok som var printet i 1990, før sovjetunionen var oppløst, og som var et atlas over verdens miljø. Den informerte om klima, vegetasjon, verdens land, befolkning, flyktninger, mat og vann, sult og overflod, sunnhet og rikdom. sykdom og død, mineralressurser, energi, utvikling, jorderosjon, ørkenspredning, avskoging, tørrlegging, oljeforurensning, det skitne middelhavet, overfiske, skitne elver, truede dyrearter, sur nedbør, karbondioksid i atmosfæren, ozon, krig og mer. Det var lett å tenke at mennesket kunne utgjøre en trussel for naturen.

Hva slag forskjell kan enkelt-individet utgjøre, hvis for eksempel 99,9999% av verdens befolkning ikke har tenkt på disse ting? Hvis for eksempel 99,999999% av verdens befolkning har ingen forslag til hvordan jordens tilstand kan bedres?


I 1986, det året jeg ble født, var det omtrent 5 000 000 000 mennesker på jorden. Per dags dato er vi vel  omtrent 7 000 000 000 mennesker på jorden. Et viktig tiltak for å ikke skape for mange problemer er å ikke skape for mange mennesker til å skape problemene. Dersom alle mennesker ikke får mer enn 2 unger, så er det praktisk på vegne av jordens bærekraft. Den ene ungen kunne arve farmor og farfars hjem og den andre kunne arve mormor og morfars hjem. Situasjoner om å betalte opptil kanskje 3 millioner til banken over tid på et lån på 2 millioner, kunne vært unngått. Høye boligpriser kunne kanskje vært unngått.





Men for eksempel Norge tar inn mange asylsøkere og flyktninger og de skal og ha bosted. Knappeblogger er i utgangspunktet sympatisk for slike individer, så lenge de har en fredfull og vennlig agenda. Slik som jeg får inntrykk av i media, så er det ikke en eneste sjel av menneskene i Nord-Korea som har mulighet til å oppleve reell glede. Hvis jeg hadde befunnet meg i Nord-Korea og vitnet til propaganda om bruk av atom-våpen mot annet land, så ville jeg nok ønsket meg bort fra dette stedet.

Denne type propaganda som truer om bruk og atom-våpen er kanskje noe av det mest avskyelige jeg kan tenke meg. Dette også da jeg godt husker video-materiale fra Hiroshima og Nagasaki av mennesker som led av strålingssyke. Der hvor de sakte smeltet mens de levde og deres hud datt av som store papirflak. Bandasjer smeltet seg fast i huden og en trist død var i vente.

Jeg kom til å tenke på et etisk dilemma: dersom Kim Jong-Un hadde til hensikt å sende en atombome på Sør-Korea, innen 5 Minutter, med en 75% sjans for gjennomføring, og hadde teknologien på plass til å faktisk gjøre dette. Samtidig hadde jeg muligheten til å drepe Kim Jong-Un før han fikk sjansen til å sende bomben. Ville jeg da benyttet meg av sjansen til å drepe?

Tolkninger på oppstyr i Øst-Europa

At Russland etter fylliken Jeltsin valgte inn Putin; en anonym lavtstående KGB-offiser, uten politisk erfaring, politisk agenda og en selverklært bølle, og  med kommunistpartiet som nest mest populære parti, etter et valg som ikke hadde demokratiske standarder. At Russland hadde en regel om å aldri bruke atom-våpen først, helt til Putin fjernet regelen.

At USA bygget rakett-skjold i øst-europa. At Putin tok tiltak for å annektere Krim grunnet sin geopolitiske plassering, og at den videre freden i øst-europa fremstår som ustabil... Vel det er opp til den tidligere Norske statminister og nåværende generalsekretær i NATO; Jens Stoltenberg, å gjøre fredsfrembringende tiltak. Lykke til Mr. Stoltenberg.

Forøvrig synes jeg gjennomsnittlig russer kan forsøke å ha mindre apatisk holdning til politikk.

Dalai Lama til Norge, eller kanskje ikke

Det kan se ut som om de Norske politikerne ikke vil møte den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso. Dette fordi kinesiske myndigheter ikke synes noe om det. Torbjørn Jagland delte ut Nobels fredspris til Liu Xiaobo  , som var forkjemper for menneskerettigheter i Kina. Dessuten fikk Dalai Lama selv fredsprisen i 1989 av følgende årsak:

"I sin kamp for å frigjøre Tibet har [han] konsekvent motarbeidet bruk av vold. Han har i stedet tatt til orde for fredelige løsninger basert på toleranse og gjensidig respekt for å bevare den historiske og kulturelle arven til sitt folk" (link)

 På wikiquoutes finnes en del fine sitater fra Tenzin Gyatso:

"Min sanne religion er vennlighet"

Og

"Det er meget viktig for å generere en god holdning, et godt hjerte, så mye som mulig. Fra dette vil lykken komme både på kort sikt og på lang sikt for både deg selv og andre .

(link)

Spør du meg, så fremstår Tenzin Gyatso som mye mer moralsk korrekt enn den Kinesiske stat. Å velge å ikke møte Dalai Lama som fremstår som en fredens menneske, fordi den økonomiske supermakten Kina ikke ønsker det, blir for meg et galt valg uansett økonomisk vinning. Dersom det likevel skulle bli slik at de norske politikerne ikke ønsker å møte Dalai Lama, så vil jeg meddele overfor verden at jeg, Geir Holstad Ellingsen, er absolutt villig til å møre han. Altså: jeg møter gjerne Dalai Lama.

Miljøet havner i skyggen?

Til sist vil jeg bare påpeke at grunnet all den nærmest uunngåelige fokus på konflikter, virker det som økoligien og miljøets sak til stadighet kommer i skyggen. Stater overser muligheten for å investere i fornybar energi. Hvis det ikke var all mulige slags konflikter ville det kanskje vært logisk å bygge store menger sol-energi kraftverk nord i sahara, f eks Marokko, Algerie og Tunisia?

Hvor lenge skal det gå før Kina tar miljøet på alvor? Når skal dyreliv i elver og innsjøer prioriteres fremfor fabrikkenes produksjon?

Et lite blaff i verdenshistorien av knappeblogger på vegne det globale miljøet og økologi.

Bloggeir musikk påskequiz

Denne uken tenkte jeg at jeg skulle lage en påske-quiz; gnikkende gnukkegurr-style. Jeg tenkte litt på hvor mange antall melodier som er maksimum antall, slik at bloggleser faktisk ønsker å se alt. Jeg kom frem til at det akkurat passe antall melodier er 5 stykk: hvis mine 4 kjernelesere klarer å tippe 1 hver, så blir det seier til alle sammen. Derfor en femte sang for å avgjøre.

Reglene er som følger: Den som i kommentarfeltet skriver inn riktig melodi, får ett poeng. Andre kan ikke få poeng dersom en annen tipper riktig først. Det betyr at det kan bli 5 poeng til en person, dersom personen er tidlig ute i første kommentar og tipper alt riktig før andre har rukket å reagere.

Løsningsforslag skrives slik:

Nr1: artist, låt
Nr2: artist, låt
Nr3: låt
Nr4: artist, låt
Nr5: artist, låt

Ok... Påskequizen er igang.

Nr1:

Nr2:

Nr3:

Nr4 og Nr5.

Lykke til.

Den siste tidens hendelser

Tanker i den elektronikkløse hverdagen (så lenge det varte)

I den tiden min laptop-lader sviktet, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne legge vekk det meste av elektronikk for en stund. Dagene ble bestående av egenspilt musikk, bok-lesning, stillhet og gåturer. Ved en av disse gåturene tenkte jeg at jeg burde være tilfreds med tilværelsen så lenge jeg fant trivsel, hadde et friskt sinn, og kunne ha den rettferdiges hvile om kvelden.

Men i all stillheten ble det kanskje litt for mange tanker. Jeg tenkte for eksempel: “Jeg er skeptisk til muligheten for egen person kan oppleve noen form for “gull-alder” i løpet av resten av mine dager. Kan  det bli slik at jeg som gammel mann blir en bitter mann, grunnet livets hendelser?"

Per dags dato kan jeg glede meg over enkle ting. Jeg liker masse hvete-basert mat: hjembakt brød, pannekaker, smøregrøt og ostesmørbrød. Jeg liker også frukt, bær og grønnsak: Rød appelsin, søt-smakende gulrot, gyllen gulgrønne epler, solbærsaft, blåbærsaft, bringebærsaft og sitronsaft. Av og til smaker det fint med en kopp te. Mors hjemmelagde pizza på en lørdag, er en flott ting. Min egen hjemmelagde pizza som reserveløsning er heller ikke så verst.

Etter hvert som uken gikk tenkte jeg: "Jeg er en svak organisme". Etter en uheldig håndtering av en boks-åpner klarte jeg å kutte meg så jeg blødde, og jeg kjente jeg ble litt små-svimmel av å se på det. En annen årsak til at jeg tenkte den tanken, var at min tilværelse uten min laptop var i ferd med å bli litt kjedelig. Jeg vil antageligvis klare en tilværelse uten laptop litt dårlig. Forøvrig kan jeg meddele at dagens innlegg ble skrevet på min laptop, for jeg skaffet meg en ny lader som var mye mindre i størrelse og mer praktisk.

Tangoens ikke-popularitet i Trondheim

På en søndag for noen uker siden, trodde jeg det skulle være milonga, altså tango, men det var det ikke. Jeg hadde ikke fått med meg at det kun skulle være hvis det ble annonsert på forhånd. Jeg følte det ble for "tomt" å bare dra rett hjem igjen, så jeg gikk for å se på nybegynnerkurs i swing på NTNUI gløshaugen. Det var omtrent 40-60 individer som hadde møtt opp og de spredte seg på to danselokaler. Flertallet var gutter, ca 65% vil jeg tro.

Jeg fant det logisk å kun være tilskuer. Kun en person snakket til meg da jeg hadde bevegd meg mellom de to lokalene, og jeg gjorde meg tanken at en typisk swing danser ikke har særlig behov for å være inkluderende. Jeg tenkte vel også at bevegelsene i swing var litt sånn "backstreet boys" -lignende. Kanskje de oppmøtte var mest opptatt av individene de danset med, enn selve dansen.

Kanskje tenkte jeg disse tanker fordi NTNUI tango, til en viss kontrast, slettes ikke er så populært. De to siste ganger har det kun vært oppmøte av 3-4 stykk nybegynnere og 3 instruktører (der hvor jeg regner meg selv for å være instruktør). For en uke siden ble dessuten tangotilbudet som gikk på torsdager lagt ned som følge av at tilbudet var for lite populært.

Nylig har det også vært en mindre diskusjon om facebook gruppen "tangodansere i trondheim" skulle gjøres åpen. Sjefs-administrator forkastet forslaget og fortrakk heller å legge ned hele gruppen. Som konsekvens så jeg det nødvendig å lage en ny gruppe kalt "Tango i Trondheim og omeng". Dette er egentlig den første facebook gruppen jeg administrerer, hvis det ses bort fra da jeg en gang i tiden lagde det jeg kalte en ubrukelig gruppe. Heldigvis fikk jeg lagt til en mer facebook-kompetent med-administrator. Her er forresten link til siden dersom det skulle være interessant: https://www.facebook.com/groups/623139634420502/

Jeg er likevel skeptisk til at sånne detaljer kan gjøre tango i Trondheim mer populært. Tangoklubben rekrutterer omtrent ikke individer under 30, kanskje maks 5 stykk under 30 år. Jeg tror det er kun 1 individ under 25. De fleste er over 35 år. Noen av mennene som deltar i den aldersgruppen er single. De fleste kvinnene er sannsynligvis mødre og bestemødre.

For meg så er det likevel dansen i seg selv, som er mest interessant, når det gjelder tango. Det selv om det er fint å ha kontakt med godt voksne mennesker. Det er så mye min bevissthet forsøker å holde styr på når dansen foregår. Kroppsholdningen er viktig: alltid strak rygg. Musikalitet: Å bevege seg på en måte som passer inn med musikken. Å alltid planlegge hvilke steg som skal gjøres, og gjøre vurderinger til hvilken grad dette blir tolket. Til kontrast kunne jeg som menneske befunnet meg i et helt mørkt stille rom, og det hadde neppe hvert sunt for mitt sinn.

Til sist kan jeg nevne en vurdering jeg hadde i dag: Kanskje er det på tide å få til litt regelmessighet til når man kan forvente nye innlegg, slik jeg har gjort tidligere. Det skjer jo som regel noe interessant hver uke dersom man setter seg ned og tenker over hva som har skjedd. Min bror Kristian, som er i Zambia, og min søster Marie som er i Australia, er vel de som egentlig har mest materiale til å skrive blogg.