Å helbrede verden uansett hva

Før jeg reiste på påske ferie i nord-norge, lagde jeg en liten påskequiz, og jeg var i første halvdel av påsken rimelig nysgjerrig på hva slags respons jeg kunne få på denne type innslag som var helt nytt for bloggen. Da jeg etterhvert innså at jeg kun nådde ut til halvparten av mine 4 kjerneblogglesere, gjorde jeg meg tanken at dette ikke var noen suksess.

Vinneren av påskequizen ble Nils. Jeg klarte ikke å la være å lese Nils sitt løsningsforslag slik:

1: Helbred verden
2: Uansett hva

Hvis man hadde som agenda å helbrede verden, men ser at omstendighetene gjør det vanskelig å utgjøre en forskjell, legges til ord slik at det blir: Helbred verden uansett hva. Hvordan? Kanskje gjennom miljøbeviste forbrukere, miljøforkjempende kapitalister, og miljøforkjempende politikere, og bruk av stemmerett i demokratiske valg der man etter beste forstand stemmer på det parti man mener kan føre til jordklodens fremgang.

Egenskaper hos statsledere og  politikere

Jeg gjorde meg etter hvert noen tanker på hvilke egenskaper statsledere eller ledende politikere bør eller ikke bør ha. Her er min ikke bør liste, altså at slike egenskaper bør unngås:

Å bli makt-syk mens man styrer.

Å mangle en politisk agenda.

Å mangle politisk erfaring eller politisk kompetanse.

Å utnytte sin maktposisjon til å urettmessig gi seg selv og sin familie penger som kan anses å være stjelt fra befolkningen. En passende standard er kanskje at ingen politikere og statsledere gir seg selv mer enn en million norske kroner (etter kronens verdi i 2014) i årlig lønn.

Å gjøre forsøk på å styre nasjonale media på en slik at politiske formeninger blir utestengt fra å bli hørt.

Å tillate propaganda som foreslår bruk av atom-våpen.




Her er min bør liste, altså egenskaper som kanskje er mest gunstig:

Ha et reelt ønske om å gjøre verden et bedre sted for alle individer, og å ha kompetanse til å utgjøre en positiv fremgang i forhold til det ønske.

Slå hardt ned på alle former for korrupsjon, og eliminere korrupsjonen, dersom det skulle forekomme.

Å ha sterke miljøforkjempende holdninger.

Å ha ønsker om rasjonelt fungerende og effektiv bistand til andre nasjon(er) som har en fredfull agenda.

Å kunne være på offentlig god talefot med individer som har en vennlighetens agenda.

Tanke: kan en robot drive politikk?

For en stund tilbake så jeg et nyhetsinnslag av en politiker som representerte Internet partiet i Ukraina. Han var ikledd en Darth Vader kostyme slik at hans identitet fra synspunkt var skjult. Jeg begynte å tenke ut om det kunne vært mulig å drive politikk og likevel være anonym.

Etter hvert tenkte jeg på muligheten å lage en robot der hvor dets formidling og "formening" var i samsvar med min egen. Dersom noen gikk til fysisk angrep på roboten kunne roboten ta video av angriperne og legge ut på nett til offentlighetens skue slik at de kriminelle angriperne ble arrestert.

Robotens videre egenskaper kunne være å øyeblikkelig analysere påstander, argumenter og argumentenes premisser i offentlige debatter. Sanne premisser gir sann konklusjon. Usanne premisser kan ved tilfeldighet også gi sann konklusjon. Dersom to individer kom med fakta påstander som var i konflikt med hverandre, så kunne roboten søke på nett etter en gyldig kilde som bekreftet eller avkreftet påstander mens debatten foregikk. Kanskje var en part sin konklusjon modus ponens gyldig.

 

 Mine forståelser på at verdens tilstand ikke var optimal, og fortsatt ikke er optimal

Før Internet tiden hadde jeg en bok som var printet i 1990, før sovjetunionen var oppløst, og som var et atlas over verdens miljø. Den informerte om klima, vegetasjon, verdens land, befolkning, flyktninger, mat og vann, sult og overflod, sunnhet og rikdom. sykdom og død, mineralressurser, energi, utvikling, jorderosjon, ørkenspredning, avskoging, tørrlegging, oljeforurensning, det skitne middelhavet, overfiske, skitne elver, truede dyrearter, sur nedbør, karbondioksid i atmosfæren, ozon, krig og mer. Det var lett å tenke at mennesket kunne utgjøre en trussel for naturen.

Hva slag forskjell kan enkelt-individet utgjøre, hvis for eksempel 99,9999% av verdens befolkning ikke har tenkt på disse ting? Hvis for eksempel 99,999999% av verdens befolkning har ingen forslag til hvordan jordens tilstand kan bedres?


I 1986, det året jeg ble født, var det omtrent 5 000 000 000 mennesker på jorden. Per dags dato er vi vel  omtrent 7 000 000 000 mennesker på jorden. Et viktig tiltak for å ikke skape for mange problemer er å ikke skape for mange mennesker til å skape problemene. Dersom alle mennesker ikke får mer enn 2 unger, så er det praktisk på vegne av jordens bærekraft. Den ene ungen kunne arve farmor og farfars hjem og den andre kunne arve mormor og morfars hjem. Situasjoner om å betalte opptil kanskje 3 millioner til banken over tid på et lån på 2 millioner, kunne vært unngått. Høye boligpriser kunne kanskje vært unngått.





Men for eksempel Norge tar inn mange asylsøkere og flyktninger og de skal og ha bosted. Knappeblogger er i utgangspunktet sympatisk for slike individer, så lenge de har en fredfull og vennlig agenda. Slik som jeg får inntrykk av i media, så er det ikke en eneste sjel av menneskene i Nord-Korea som har mulighet til å oppleve reell glede. Hvis jeg hadde befunnet meg i Nord-Korea og vitnet til propaganda om bruk av atom-våpen mot annet land, så ville jeg nok ønsket meg bort fra dette stedet.

Denne type propaganda som truer om bruk og atom-våpen er kanskje noe av det mest avskyelige jeg kan tenke meg. Dette også da jeg godt husker video-materiale fra Hiroshima og Nagasaki av mennesker som led av strålingssyke. Der hvor de sakte smeltet mens de levde og deres hud datt av som store papirflak. Bandasjer smeltet seg fast i huden og en trist død var i vente.

Jeg kom til å tenke på et etisk dilemma: dersom Kim Jong-Un hadde til hensikt å sende en atombome på Sør-Korea, innen 5 Minutter, med en 75% sjans for gjennomføring, og hadde teknologien på plass til å faktisk gjøre dette. Samtidig hadde jeg muligheten til å drepe Kim Jong-Un før han fikk sjansen til å sende bomben. Ville jeg da benyttet meg av sjansen til å drepe?

Tolkninger på oppstyr i Øst-Europa

At Russland etter fylliken Jeltsin valgte inn Putin; en anonym lavtstående KGB-offiser, uten politisk erfaring, politisk agenda og en selverklært bølle, og  med kommunistpartiet som nest mest populære parti, etter et valg som ikke hadde demokratiske standarder. At Russland hadde en regel om å aldri bruke atom-våpen først, helt til Putin fjernet regelen.

At USA bygget rakett-skjold i øst-europa. At Putin tok tiltak for å annektere Krim grunnet sin geopolitiske plassering, og at den videre freden i øst-europa fremstår som ustabil... Vel det er opp til den tidligere Norske statminister og nåværende generalsekretær i NATO; Jens Stoltenberg, å gjøre fredsfrembringende tiltak. Lykke til Mr. Stoltenberg.

Forøvrig synes jeg gjennomsnittlig russer kan forsøke å ha mindre apatisk holdning til politikk.

Dalai Lama til Norge, eller kanskje ikke

Det kan se ut som om de Norske politikerne ikke vil møte den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso. Dette fordi kinesiske myndigheter ikke synes noe om det. Torbjørn Jagland delte ut Nobels fredspris til Liu Xiaobo  , som var forkjemper for menneskerettigheter i Kina. Dessuten fikk Dalai Lama selv fredsprisen i 1989 av følgende årsak:

"I sin kamp for å frigjøre Tibet har [han] konsekvent motarbeidet bruk av vold. Han har i stedet tatt til orde for fredelige løsninger basert på toleranse og gjensidig respekt for å bevare den historiske og kulturelle arven til sitt folk" (link)

 På wikiquoutes finnes en del fine sitater fra Tenzin Gyatso:

"Min sanne religion er vennlighet"

Og

"Det er meget viktig for å generere en god holdning, et godt hjerte, så mye som mulig. Fra dette vil lykken komme både på kort sikt og på lang sikt for både deg selv og andre .

(link)

Spør du meg, så fremstår Tenzin Gyatso som mye mer moralsk korrekt enn den Kinesiske stat. Å velge å ikke møte Dalai Lama som fremstår som en fredens menneske, fordi den økonomiske supermakten Kina ikke ønsker det, blir for meg et galt valg uansett økonomisk vinning. Dersom det likevel skulle bli slik at de norske politikerne ikke ønsker å møte Dalai Lama, så vil jeg meddele overfor verden at jeg, Geir Holstad Ellingsen, er absolutt villig til å møre han. Altså: jeg møter gjerne Dalai Lama.

Miljøet havner i skyggen?

Til sist vil jeg bare påpeke at grunnet all den nærmest uunngåelige fokus på konflikter, virker det som økoligien og miljøets sak til stadighet kommer i skyggen. Stater overser muligheten for å investere i fornybar energi. Hvis det ikke var all mulige slags konflikter ville det kanskje vært logisk å bygge store menger sol-energi kraftverk nord i sahara, f eks Marokko, Algerie og Tunisia?

Hvor lenge skal det gå før Kina tar miljøet på alvor? Når skal dyreliv i elver og innsjøer prioriteres fremfor fabrikkenes produksjon?

Et lite blaff i verdenshistorien av knappeblogger på vegne det globale miljøet og økologi.