torsdag 27. januar 2022

Situasjoner som truer verdensfreden



Per dags dato tror jeg det i hovedsak er 3 situasjoner som truer verdensfreden. Nord-Koreas ambisjoner om både å skaffe og bruke atomvåpen er den første. Kinas ambisjoner om å invadere Taiwan er den andre. Den tredje dreier som Russlands oppførsel i forhold til Ukraina.

Nord-Korea har et sted mellom 30 og 40 atomvåpen. Makthaverne i landet fremstår ofte som urimelige. Per dags dato finnes det ingen reel trussel om at skal invadere noe annet land. Derfor kanskje like greit å la være å spekulerer om denne situasjon i dagens innlegg.

Relasjonen mellom Kina og Taiwan har blitt svært dårlig. Kina har gjennomført svært mange millitærøvelser nær Taiwan. Det er svært mange utenlandskeide fabrikker i Kina. Et brudd i handel med Kina ville ført til enorme økonomiske kostnader for både Kina og resten av verden.

Kanskje er det slik at verden burde kjørt sanksjoner mot Kina grunnet menneskerettighetsbrudd mot uighurer. USA og vestens holdning ser ut til å være at økonomi er viktigere enn å kjempe mot disse menneskerettighetsbruddene.

En invasjon mot Taiwan ville vært så alvorlig at USA og vesten ikke ville hatt noe annet valg enn å innføre sanksjoner mot Kina. Det er også mulig at land som Japan og USA ville blitt dratt inn i konflikten militært. Jeg tror derfor det er usannsynlig at Kina erklærer krig i nær fremtid.


Om Russland og Ukraina.

På våren i fjor oppsto det som blir omtalt som en Russo-Ukrainsk krise. Russland har i to runder hatt en kraftig militær oppbygning nær grensen til Ukraina. Russland og Ukraina er allerede i krig med hverandre. Pro-russiske og russiske styrker kontrollerer Krim og Donbas. Amerikas president, Joe Biden, har uttrykt i media at han tror Russland vil sette igang en større invasjon av Ukraina. Russiske myndigheter påstår at de kun beveger tropper innenfor eget territorium og at Ukraina har ingenting å frykte.

På sommeren 2021 ble det publisert en artikkel av den russiske presidenten, Vladimir Putin, som var oversatt til engelsk og het "On the Historical Unity of Russians and Ukrainians". Ukrainske faktasjekkere publiserte en gjennomgang av artikkelen der de fant 11 tilfeller av usannheter i teksten. De fant også 14 tilfeller av det de omtalte som manipulasjon. Tematikkene som ble berørt dreide som om økonomi, styresett, regionene Krim og Donbas, i tillegg til historie.

Jeg vil mene at artikkelen til Putin bør ha en høy nyhetsverdi. Hvis faktasjekkerne har rett, så kunne man tatt en gjennomgang på TV om det. Man kunne også tatt en gjennomgang om den bør anses som truende. Putin skrev: "It would not be an exaggeration to say that the path of forced assimilation, the formation of an ethnically pure Ukrainian state, aggressive towards Russia, is comparable in its consequences to the use of weapons of mass destruction against us."

Putin avsluttet med å skrive: "Russia has never been and will never be ”anti-Ukraine“. And what Ukraine will be – it is up to its citizens to decide." Det siste utsagnet, hvis man legger særdeles vekt på det, betyr vel at Putin hevder å respektere ukrainsk demokrati. Det antageligvis det den russiske befolkningen forventer.

Jeg kjenner ikke til russisk eller ukrainsk historie noe godt. Å hevde at disse folkegruppene er det samme folk, er kanskje som å hevde at nordmenn og dansker er samme folk. Norsk og dansk språk er omtrentlig det samme. Noen kulturtrekk er like. Det finnes ingen grunn til at Norge og Danmark noen gang ville bli en nasjon, men det finnes veldig god grunn til at Norge og Danmark burde opprettholde en positiv relasjon med hverandre.

Det kan være at store deler av russisk befolkning er enig i utsagnet. Samtidig vil jeg anta store deler av ukrainsk befolkning er uenig i utsagnet. Jeg antar at et mer utbredt ukrainsk perspektiv er som følgende: Krim og Donbas er Ukrainsk territorium og Russland har ingen rett til å ta det. Putin er årsaken til at det er krig mellom landene. Hvis han virkelig mente russerne og ukrainerne var samme folk, så burde han unngått å drepe ukrainske borgere.

Jeg synes det er rimelig å nevne demografiske språk-kart over Ukraina. Russisk er det dominerende språket på Krim. Mindre enn 20 % av befolkningen på Krim snakker ukrainsk. Den offentlige opinion på Krim er et relevant tema. Flertallet av befolkningen på Krim ser ut til å være i favør av annekteringen av Krim av Russland. Kanskje språk og offentlig opinion henger sammen.

Russland har også investert mye ressurser på Krim. Tanken er antageligvis at en økt levestandard vil bidra til at flertallet av lokalbefolkningen vil fortsette å akseptere annekteringen. Jeg kan ikke forestille meg en noen avtale der Russland går med på å forlate Krim. Samtidig er det slik at store deler av den ukrainske befolkningen ikke aksepterer annekteringen. Den ukrainske befolkningen kommer neppe til å noen gang velge en president som ville akseptere annekteringen.


Om det politiske landskapet i Ukraina.

Demokratiet i Ukraina er skjørt. Ifølge demokrati-indeksen som EIU publiserer, så forverret demokratiet seg betydelig under pro-russike presidenten, Viktor Janukovitsj, som styrte mellom 2010 og 2014. Siden da forbedret demokratiet seg kun i 2015 og i 2019. Om man skal tro blindt på disse tallene, så må man konkludere med at demokratiet i Ukraina var betraktelig mer velfungerende da Viktor Jusjtsjenko var president (2005-2010), enn det er i dag.

Volodymyr Zelenskyj og Petro Porosjenko de mest populære kandidatene i meningmåliger for det presidentvalget i 2024. Porosjenko ble negativt berørt av de lekkede dokumentene kalt "Panama Papers". Zelenskyj ble negativt berørt av de lekkede dokumentene kalt "Pandora Papers".

Porosjenko har blitt anklaget for statsforræderi. Jeg må innrømme at jeg mistenker at dette er politisk motiverte anklager, selv om jeg ikke har noen god innsikt i saken. Kanskje Zelenskyj sin indre komiker tenkte det kunne være litt morsomt med falske anklager. Hvis flertallet av det ukrainske folket mener at dette er politisk motivert, så kan de gå utover populariteten til Zelenskyj.


Om det politiske landskapet i Russland.

Ifølge EIU sin demokrati-indeks så ble Russland mer autoritært på hver eneste måling mellom 2006 og 2018. Russland ble mye mer autoritært mellom 2008 og 2012. Da var det Dmitrij Medvedev som var president. Kanskje det var Putin som hadde den reelle makten i denne perioden. Isåfall har han hatt dominerende makt siden år 2000.

I utgangspunktet kan det være vanskelig å skille mellom hva som er reelt og hva som propaganda når det gjelder russisk politikk og samfunn. Det kan være vanskelig å vite hva som er reelt når det kommer til den russiske befolkningens oppfatning av Putin. Han har slitt på ulike meningsmålinger siden 2018. Det må jeg anta er reelt.

Aleksej Navalnyj, som er lederen for det politiske partiet Rossiya Budushchego, sitter i et russisk fengsel. Den mest grunnleggende årsaken til at Navalnyj er fengslet er mest sannsynlig at Putin følte seg truet av denne politikeren. Å forsøke å selge en annen fortelling om situasjonen, er etter min mening et håpløst prosjekt.

Jeg må innrømme at jeg har liten innsikt i russisk politikk. Jeg har inntrykk av at det russiske folket er sterkt imot en større eskalering av konklikten mot Ukraina. Jeg tror at Putin vet dette og at han til en viss grad tilpasser seg den offentlige opinionen.


Om debatten på NRK

I Norge har NRK et slags ufrivillig monopol på TV-debatter. Har et inntrykk av Norge, EUs, NATOs og USAs relasjon til Russland i utgangpunktet har vært debattert for lite. Det er som om et reelt inntrykk av at det kan bli storkrig, er hva som skal til for at den debatten tas.

Jeg føler at jeg vet for lite om internasjonal politikk til å si om dette var en god debatt eller ikke. Jeg har ikke visst om avtalen NATO gjorde med Russland om å ikke ekspandere østover, som NATO senere brøt. Jeg antar derfor at det er flere andre omstendigheter som jeg ikke vet om.

Hadde de nye medlemslandene noen legitim grunn til å frykte en invasjon fra Russland? Oppførte Russland seg truende i forhold til disse landene? Slike spørsmål opplever jeg at det er ingen opplysning om i media.

Det var en akademiker i studio som påsto at utvidelsen av NATO østover ikke er noe annet en enn suksesshistorie. Han gav ingen eksempler for å illustrere dette. Sånn sett følte jeg at utsagnet ble påstand uten argumentasjon.

Hvordan måler man suksess i denne sammenhengen? Når jeg ser på demokrati-indeksen, ser jeg at flere at de landene som var del av Warszawapakten har blitt mindre demokratisk siden 2006:

Romania (-0,9)
Bulgaria (-0,39)
Ungarn (-0,97)
Slovakia (-0,43)
Tsjekkia (-0,5)
Polen (-0,45)
Litauen (-0,3)
Latvia (-0,13)

Kun Estland har fått mer demokrati, med en utvikling på +0,1. Altså, 8 av 9 disse landene har ifølge demokrati-indeksen blitt mindre demokratisk i tidsrommet 2006-2020. Jeg tror det det er mulig å gi argumenter for at det ikke er en suksesshistorie med NATO sin ekspansjon østover.

Jeg syntes at Torbjørn Jagland hadde et nyttig innspill. Han sa omtrentlig følgende: For å komme oss ut av den krisen vi er i, bør vi prøve å forstå hvordan krisen oppsto. Norges og NATO sin opptreden i Libya bør kanskje anses som legitim årsak for at Russland skulle ha mistillit mot NATO-alliansen. Hele krisen kunne potensielt vært unngått dersom også ukrainske politikere hadde tatt mer hensyn til russiske interesser i perioden før annekteringen av Krim skjedde.

Jeg tror Jagland har oversett et viktig spørsmål når det kommer til å forstå hvordan vi har havnet i krisen: Hvorfor har ikke fredsavtalene, kjent som Minsk og Minsk 2, ført til fred i Donbas? Jeg vet ikke svaret på dette spørsmålet. En fungerende fredsavtale i ville kanskje løst konflikten.


Noen tanker om norsk mediedekning.

Jeg har et inntrykk av at store deler av de norske nyhetsmediene har dekket denne konflikten på en mangelfull måte. Jeg nevnte tidligere i dette innlegget at det dominerende språket på Krim er russisk. Å vite om dette, kan bedra til å gi en bedre forståelse av konflikten i sin helhet. Nyhetsmedier kunne visst frem kart som viser hvor utbredt ulike språk i Ukraina. Jeg kan ikke huske å noen gang sett at dette har blitt gjort.

Jeg ønsker ikke å fremstå som for negativ til norske medier. Jeg liker Adresseavisen og deler av NRK (spesielt Dagsnytt 18). Jeg synes ellers det er litt rart å forholde seg en situasjon der USA påstår at det blir krig, mens Russland påstår at det ikke blir krig. Russland vil jo ha mye å tjene på å holde seg til det det de lover, når det gjelder å ha troverdighet.


Om meg selv.

Jeg har ikke vært engasjert angående internasjonal politikk på en god stund. Til en viss grad tenker jeg at det er sløst tid, fordi den gjennomsnittlige borgerens makt ikke strekker seg mye lengre enn hva man gjør med sin stemmerett ved valg.

For meg ser det ut som Høyre ønsker å fremstå som en garantist for å aldri forsøke å deeskalere konfliktnivået mellom Norge og Russland. Det ser ut som om at Arbeiderpartiet heller ikke er interessert i å deeskalere konfliktnivået. Norge kommer ikke til å deeskalere konfliktnivået.

Hvis det en eller annen storkrig starter i morgen, så var det lite jeg kunne gjort som borger for å forhindre at dette skulle skje.