Umulige ting

Lørdag så jeg en film som het "source code". Ideen i filmen var å reise tilbake i tid i menneskesinnet. Hovedpersonen skulle oppklare hvem som var årsak i et terrorangrep. Filmen var rimelig god inntil slutten, der (spoiler) de fikk en logisk feil: at hovedpersonen faktisk hadde reist tilbake i tid og forhindret ulykken. Hvis ikke ulykken hadde skjedd, så ville det aldri oppstått en erfaring av ulykken, og det ville ikke eksistere en årsak til å sende et sinn tilbake i tid for å forhindre en ulykke som aldri har skjedd.

For å gjøre det enklere: en tidsreise tilbake i tid, altså at man fysisk forflytter seg bakover i tid, vil alltid være logisk umulig. Tiden beveger seg alltid en vei, og hvert øyeblikk som har skjedd, er uforanderlig og vil i all evighet være uforanderlig. Konklusjon: tidsreise tilbake i tid = umulig.

Jeg mistenker også det er logisk umulig at universet har blitt skapt. Universet med sine fysiske egenskaper har alltid har eksistert, og kan ikke ha blitt skapt. Dette fordi energi aldri forsvinner, men kun  overføres fra en form til en annen. Det vanskelig å spå universets fremtid. Når solen brenner, sender den lys i mange retninger, og det eneste som kan samle opp lys, såvidt jeg vet, er sorte hull. Hva er så sannsynligheten for en solstråle sendt fra vår sol, vil treffe et slikt sort hull?

Er alternativet for solstrålen å reise i det som var tomt rom,  all evighet? Vil universet en dag bestå av kun utbrente jernklumper og lys som har reist i en ufattelig lang distanse, i en ufattelig lang tid? Hva kan være den lengste tiden en lysstråle har reist uten å truffet materie? Kanskje det alltid vil finnes nok svarte hull i universet, slik at ingen lysstråler reiser evig i tomt rom? Dette er kanskje spørsmål som ingen finner ut av noen gang. Likevel... Konklusjon: skape materie = umulig.

Når det gjelder menneskets sjel og ånd, tror jeg kanskje ikke det er til hensikt å finne ut hva som er umulig. Mennesket har kanskje gjerne lyst til å tro at det kan finnes noe som heter evig sjel, eller sjelelig oppstigning til et annet nivå, kanskje tilstedeværelsen av høyerestående vesen eller lignende. Jeg synes at enhver sjel burde ville det gode. De sjeler som ikke vil det gode, har jeg vanskelig for å forstå. Det får være min konklusjon ved sistnevnte punkt.

En ulogisk handletur

I morges spurte Nils og Kristian meg om jeg ønsket å bli med på handletur. Det var altså snakk om en handletur til Sverige. Jeg uttrykte først at jeg ikke fant en slik tur for å være interessant, fordi jeg hadde ingenting jeg selv ønsket å kjøpe der. Den forrige handleturen til Sverge var forøvrig ikke så interessant for min del, og jeg husker bare at jeg kjøpte et fat med brusbokser, som jeg senere ikke fikk pantet i Norge (link blogginnlegg februar).

Nils mente at jeg kunne være med grunnet det sosiale. Jeg fant ut at jeg skulle være med i siste øyeblikk, uten at jeg hadde noen spesiell årsak til hvorfor. Likevel hadde jeg det litt i bakhodet at det er i deres interesse å ha meg med grunnet mulighet for å få mer snus og øl over grensen, grunnet min kvoteverdi.

Turen over grensen fra Norge til Sverge gikk knirkefritt uten at vi ble undersøkt at tollere, eller såkalte tullere. Jeg vet forøvrig ikke hvor utbredt sjekk av toll er den veien. Kanskje bloggleser vet.

Jeg tror følgende bilde illustrerer hvordan turen ble litt for min del:

Her er meg med en bærepose med 5 mellanmjölk (mellom-melk 1,5% fett), 1 hushäldsost (ost) og sist men ikke minst 1 vetemjöl (hvetemel). Dette betalte jeg ca 200 kroner for, og jeg tror ikke jeg sparte en eneste krone, ettersom jeg la merke til at prisene gjerne var tilsvarende det i Norge om ikke dyrere. Varer som forøvrig også tar en del plass. Nils og Kristian mente likevel at den osten jeg kjøpte er så god i smaken at turen grunnet osten alene burde utgjøre at jeg er fornøyd med turen.

Jeg kom så hjem og satt meg i den rosa saccosekken i sola med mine anskaffede produkter:

Jeg tror ikke jeg kom hjem med spesielt mange nye ideer. Jeg gjorde meg en tanke om det svenske folk trives i sin tilværelse. Av en eller annen grunn fikk jeg for meg at svaret må være: "Ja, de trives". Det falt meg også inn å tenke at det kunne være interessant å høre på svenske radioprogrammer der de prater sammen og diskuterer ulike tema. Sverge har kanskje en slags versjon av norske p2, som jeg tidligere har lyttet en del til.

Bloggeirs forfedre

I dag tenkte jeg at det er fare for at det blir lang tid mellom innleggene. Sånn blir det hvis man driver med ting som sannsynligvis ikke vil interessere bloggleserne. Jeg tror sannelig jeg skal skrive om det jeg har drevet med likevel. Først vil jeg bare klargjøre å min hverdag begynner å bli slik at jeg ikke er så sprelsk med ideer for hva som kan være gøy å finne på. Jeg tror mer jeg ender opp med å lete etter ting som kan være interessant.

Jeg gjorde meg en tanke nylig at det kunne vært bra om det eksisterte søke-teknologi, der hvis man ønsker å søke etter musikk, så trenger man ikke å søke etter artist navn, eller artist sjanger, men at man kan søke ved hjelp av musikalske uttrykk om takt, rytme, dur, moll og så videre, eventuelt også enklere ord som muntert, rolig, avslappende. For min del er det nemlig slik at til tross for at det finnes så ekstremt mye musikk, så vet jeg ikke hvordan jeg skal finne musikk som jeg kan like. Jeg har derfor ikke prøvd så mye å lete.

Det jeg har holdt på med en del de siste dager er å putte mine forfedre inn i ett flowchart diagram. Det har foreløbig 675 objekter i seg og ser slik ut:

Her er det ingen vist å zoome, på grunn av den dårlige bildekvaliteten jeg lastet opp. Jeg kan også nevne at mye av arbeidet var på en måte gjort for meg i en bok (bok nb.no). Det lengste jeg har kommet tilbake i tid er til omtrent 1500 tallet. Lenger tror jeg ikke det er mulig å komme tilbake i tid for folk flest, muligens fordi svartedauden (wiki link) drepte folk som kunne skrive på ca 1350 tallet, eller fordi folk ikke gadd å skrive ned slike ting, eller kanskje fordi papir har smuldret opp (her burde jeg kanskje gjort litt research).

Det faller kanskje naturlig for bloggleser å spørre: "Hva er poenget med å samle slike data? Hva kan man bruke det til? ". Jeg syntes det var interessant å se hvor disse forfedrene bodde. Å se hvordan en linje arvet gårdsbruk, hvem som var husmannsfolk, leilendingere eller selveiere osv.

Jeg tror også kanskje det er logisk umulig å ikke ha en viss mengde felles forfedre, gitt at minst en forfedre er nordlending, og man etter hvert beveger seg 8, 9, 10 og 11 generasjoner tilbake i tid (og forøvrig begynner å nærme seg  1500- og 1600-tallet). Det høres kanskje ille ut om for eksempel om en farfars farfars farfar er  farmors farfars farfar og mormors morfars farmors far og heter Hans. Og om en farfars farfars farmors mormors morfar er mormors farfars farfars farfars morfar og heter Kristen.

Enhver person har tross alt 2048 tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp oldeforeldre (forslag til forenklet skrivemåte?), og at disse folk stort sett alle drev med jordbruk og fiske og at det tilsynelatende ikke viker for meg som om det er noen logisk årsak til å reise langt fra sin oppvekst gård.


Her skribler jeg noen stikkord for å muligens snappe opp en Saltdal i nordland bloggleser
(uten å ha telt over, tror jeg følgende sted gikk igjen mest):
Botn, Dverset, Medby, Saksenvik


Litt på siden: Hvordan skandinaviske menn er i slekt med bosniske i Y-kromosom haplogruppe I-M170 (wiki-link), skjønner jeg ikke hvordan det har skjedd.

Å finne opp ideer det ikke er verd å forfølge

Jeg har tidligere nevnt noen omstendigheter rundt min studiesituasjon. Jeg også etterhvert funnet ut at jeg er rimelig dyktig til å finne på ideer jeg vet at jeg ikke bør forfølge. Et fag jeg har nå til våren, tar opp tema om autonomi eller konformitet i oppdragelse, sosial bakgrunn, habitus, Pierre Bourdieus kapitalformer, reproduksjon av kultur og så videre. Så sitter jeg der og tenker på hva slags oppgave jeg skal finne på i forhold til alle disse begrepene.

Det jeg mest nylige av ideer jeg har funnet på, som jeg innser som uegnet å forfølge, er å ta alle disse begreper i forhold til selveste kong Harald. En sånn cirka fremstilling av en typisk Bourdieu graf kan se omtrent slik ut:


(i stedet for kvalitet, slik jeg puttet i mitt eksempel, ville Bourdieu helst brukt begreper som kultur og økonomi)

Man kunne stilt spørsmål om:
Hva er en royal kultur?
Hva er en royal økonomi?

Men for å komme til poenget; hva min vurdering egentlig er:
Å putte kongen i graf i det hele tatt, er fy fy. Kongen putter man ikke i en graf.

Jeg nevnte ord som autonomi og konformitet. Disse handler forøvrig om oppfordring til selvstendighet, eller krav om tilpassing av oppførsel, i forhold til regler. Det faller meg inn å tenke at prinsesse Märtha Louise kan hatt en slags autonomi oppdragelse etter som hun per dags dato følger ideer om engler (wiki link). En tanke, jeg tror folk kan tenke, er følgende: "Kongen tar ikke feil". Altså, oppdragelse slik kongen gjennomførte er korrekt (videre at en autonomi oppdragelse også er korrekt?). Jeg tror det er på sin plass at jeg levner ideen der og ikke forfølger den videre.


Hendelser fra påskeferien
Bortsett fra at jeg gikk skitur en dag, kan jeg nevne at jeg satt i en saccosekk foran en elektrisk ovn og tenkte en lang rekke ideer som jeg innså som ikke verdig å forfølge. En av dem var at jeg er mer en bloggeir enn en blogger. Ingen utdypelse her.

Jeg tenkte så mange unyttige tanker, at jeg etter hvert fant ut at jeg kunne heller tenke ut hvor tenkningen foregår, sanse hvor det er, for så å droppe det. Omtrent slik: "nå som jeg har tenkt ut at jeg tenker, da kan jeg la være å gjøre tenkningen". Dette er det slappeste, lateste, jeg har funnet på i hele år, tror jeg.

Jeg fulgte også sånn delvis med på hvordan Magnus Carlsen mestret sine sjakk utfordringer i London. Jeg fikk med meg at ett sjakkparti hadde tatt opptil omtrent 7 timer å gjennomføre, og at man kunne bruke opptil 1 time på å vurdere sine første trekk. Der må det ha foregått en hel del revurdering på en revurdering, noe slikt, antar jeg. Carlsen kvalifiserte forøvrig til verdensmesterskap i sjakk (chessbase link).

Jeg undrer meg forøvrig om det noen gang foregår bekymringer rundt juks blant sjakkspillerne. Hva om en deltager har en svært godt skjult kommunikasjonsbrikke skjult i øret og hører på resultatet til kalkulasjonene til 4 supercomputere? Kan Carlsen eventuelt slå en person som finner på å jukse på den måten?