Å finne opp ideer det ikke er verd å forfølge

Jeg har tidligere nevnt noen omstendigheter rundt min studiesituasjon. Jeg også etterhvert funnet ut at jeg er rimelig dyktig til å finne på ideer jeg vet at jeg ikke bør forfølge. Et fag jeg har nå til våren, tar opp tema om autonomi eller konformitet i oppdragelse, sosial bakgrunn, habitus, Pierre Bourdieus kapitalformer, reproduksjon av kultur og så videre. Så sitter jeg der og tenker på hva slags oppgave jeg skal finne på i forhold til alle disse begrepene.

Det jeg mest nylige av ideer jeg har funnet på, som jeg innser som uegnet å forfølge, er å ta alle disse begreper i forhold til selveste kong Harald. En sånn cirka fremstilling av en typisk Bourdieu graf kan se omtrent slik ut:


(i stedet for kvalitet, slik jeg puttet i mitt eksempel, ville Bourdieu helst brukt begreper som kultur og økonomi)

Man kunne stilt spørsmål om:
Hva er en royal kultur?
Hva er en royal økonomi?

Men for å komme til poenget; hva min vurdering egentlig er:
Å putte kongen i graf i det hele tatt, er fy fy. Kongen putter man ikke i en graf.

Jeg nevnte ord som autonomi og konformitet. Disse handler forøvrig om oppfordring til selvstendighet, eller krav om tilpassing av oppførsel, i forhold til regler. Det faller meg inn å tenke at prinsesse Märtha Louise kan hatt en slags autonomi oppdragelse etter som hun per dags dato følger ideer om engler (wiki link). En tanke, jeg tror folk kan tenke, er følgende: "Kongen tar ikke feil". Altså, oppdragelse slik kongen gjennomførte er korrekt (videre at en autonomi oppdragelse også er korrekt?). Jeg tror det er på sin plass at jeg levner ideen der og ikke forfølger den videre.


Hendelser fra påskeferien
Bortsett fra at jeg gikk skitur en dag, kan jeg nevne at jeg satt i en saccosekk foran en elektrisk ovn og tenkte en lang rekke ideer som jeg innså som ikke verdig å forfølge. En av dem var at jeg er mer en bloggeir enn en blogger. Ingen utdypelse her.

Jeg tenkte så mange unyttige tanker, at jeg etter hvert fant ut at jeg kunne heller tenke ut hvor tenkningen foregår, sanse hvor det er, for så å droppe det. Omtrent slik: "nå som jeg har tenkt ut at jeg tenker, da kan jeg la være å gjøre tenkningen". Dette er det slappeste, lateste, jeg har funnet på i hele år, tror jeg.

Jeg fulgte også sånn delvis med på hvordan Magnus Carlsen mestret sine sjakk utfordringer i London. Jeg fikk med meg at ett sjakkparti hadde tatt opptil omtrent 7 timer å gjennomføre, og at man kunne bruke opptil 1 time på å vurdere sine første trekk. Der må det ha foregått en hel del revurdering på en revurdering, noe slikt, antar jeg. Carlsen kvalifiserte forøvrig til verdensmesterskap i sjakk (chessbase link).

Jeg undrer meg forøvrig om det noen gang foregår bekymringer rundt juks blant sjakkspillerne. Hva om en deltager har en svært godt skjult kommunikasjonsbrikke skjult i øret og hører på resultatet til kalkulasjonene til 4 supercomputere? Kan Carlsen eventuelt slå en person som finner på å jukse på den måten?