Tangoklubbens tangohelg høsten 2016

Trondheim tango har to helger i løpet av året der vi inviterer et tango par for å undervise. Denne høsten er det Alexandra Yepes og Edwin Espinosa som ble invitert. Det var det forrige styret som var ansvarlig for omstendighetene for å invitere disse. Det nye styret har vært ansvarlig for at klubben siden forrige tangohelg har skiftet lokaler. I det forrige lokalet var det et problem at det var for dårlig luft og at klubben skapte for mye støy for naboene til lokalet.

I det nye lokalet har vi ikke slike problem. I en stund var det noe bekymring rundt gulvet til lokalet, men gulvet har blitt behandlet slik at det er betraktelig bedre enn det var da vi ført flyttet dit. Loalet har også god nok plass for et slikt arrangement.

Det er kanskje et litt overdrevent skille mellom sitteplasser og dansegulv, og vi hadde en del improviserte sitteplasser i form av hagestoler. Jeg tror likevel de fleste er ganske fornøyd med lokalet.

Privatleksjon

Det tilreisende paret het Alexandra Yepes og Edwin Espinosa. Jeg deltok på en times privatleksjon med begge til 70 euro (ca 650 kr) på onsdagen denne uken. Noe jeg synes var en rimelig pris. Jeg tolker deres stil å inneholde følgende elementer:

Å hvile mer på hofte, og bøye mye mindre på kne i danse steg, enn det jeg tror andre kanskje har en tendens til å gjøre.


Å stå rett foran hverandre, og unngå å stå på siden i forhold til hverandre.

Å ha et dansesteg som kanskje er litt bredere, enn det andre har en tendens til å ha (unngå å gå på linje).


Selv synes jeg det er mest riktig å stå foran hverandre og ikke på siden, men har kanskje en tendens til å havne mer på siden enn det jeg er bevisst på. Hvis følger er innstilt på å stå på siden, blir man kanskje tvunget til å danse slik.

Når det gjelder dansesteg tenker jeg at både det å omtrent gå på linje og gå i to spor kan være riktig. Kanskje har jeg en tendens til å gå mer på linje enn i to spor. Det finnes mange mulige justeringer mellom de to, og man må kanskje i praksis tilpasse seg bredden på steget til følger.


Jeg tror ikke jeg endte opp med å gjøre et godt dansesteg i løpet av privatleksjoenen. De mente at jeg burde øvd mer på sirkulær ochos. De hadde kanskje sett meg gjøre sirkulære bevegelser på tirsadagens practica, og så rom for forbedringer. Jeg tror jeg kommer til å øve mye på teknikkforbedringer jeg lærte her.

Kurs

Kursprogrammet så slik ut: trondheimtango.no/2016/10/alexandra-edwin-program/


Jeg ventet ganske lenge med å melde meg på kurs fordi jeg var usikker på hvor mange ansvarsoppgaver jeg kom til å ha denne helgen. Det det ble klart at jeg slapp å gjøre noe denne helgen, ble jeg innstilt på å melde meg på to kurs: Giro technique (L2), og male techniques (S1). 

Nå har jeg allerede lært mange varianter av giros av andre tilreisende (roteringer), og også Alexandra og Edwin lærte bort en til variant jeg ikke hadde lært ennå. Mannskurset dreide seg mest på å øve danse steg, og kanskje oppdage at musikken kan avgjøre hva slags dansesteg man kan gjennomføre.

Folk skrøt veldig av Fredagens kurs, og i etterkant tenker jeg at jeg burde prioritert å deltatt på dette. Av erfaring vet jeg at det for meg er lurt å ikke delte på for mange kurs, slik at jeg ikke blir for sliten av å lære. Dessuten er det begrenset med steg jeg prioriterer å øve på i etterkant i tangokubbens praktica. Jeg tror jeg kan øve deres variant på kommende practicas.

Danseshow

Danseshowet begynte klokken 24.00. Jeg syns det kunne startet en halvtime tidligere. Selv ble jeg for trøtt til å danse halvtimen før danseshowet startet, og jeg satt og ventet på at de skulle starte. I danseshowet forventet jeg egnetlig ikke mye, fordi jeg har sett en del slike show, og jeg har begynt å tenke at det må være noe spesielt med showet for at det egentlig skal være interessant.

Paret hadde en fremvisning som gjorde at jeg kom til å tenke at dette paret er dyktigere enn det jeg først hadde tenkt om dem. Kanskje kan de bli en av de beste, tenkte jeg. Samtidig tenkte, ved den siste fremvisningen at de kanskje må passe seg for å ikke gjøre for mange sprelske hopp i sin tango.

Helhetlige inntrykk

Når det gjelder tilreisende instruktører synes jeg det er veldig positivt dersom de på en måte blir del av tangomiljøet, ved at de danser med mange medlemmer av tangoklubben. Disse var litt aktive på den måten, men jeg har sett andre tilreisende instruktører være betraktelig mer aktiv på den måten. For eksempel danset jeg både med den kvinnelige og mannlige instruktøren da vi hadde et annet par på på våren.


Uten å ha spurt folk i klubben om hva de synes om paret og arrangementet ennå, har jeg grunn til å tro at de fleste (kanskje alle), er fornøyd med både eventuelle privatleksjoner og kurs. De er vel helt klart kandidater til å bli invitert å komme tilbake engang.

Hverdagens misforståelser, feilvurderinger uhell og tabber

Klæbbing er et trøndersk uttrykk som dreier som om klønig og uhell. En snøball av småklæbbing kan gjøre enhver person ganske irritabel. Det er litt irritabelt at mobilen som skulle være vanntett ble ødelagt av vann, at det vanntette sd-kortet jeg satt inn ikke lot seg lese av mobilen, og at jeg dermed lagret video og bilder direkte på mobil i stedet for sd kortet.


I dag fikk jeg forespørsel om å møte et tilreisende tango par kl 13 på kafe krem. Men da jeg kom dit, kunne jeg ikke se dem og jeg ventet en god stund, før endte opp med å dra uten å møte dem. Underveis hadde jeg sent meldinger til Hjard for å finne ut hva som hadde skjedd, og Hjard fikk tilsynelatende intet svar fra dem. Her er det småklæbbing at jeg ikke hadde en teknisk løsning for kontakte dem direkte.

Jeg syklet fra midtbyen og til sirkus shopping fordi jeg tidligere har hentet euro derfra, men i dag var den minibanken i ustand, så jeg syklet tilbake til midtbyen for å ta ut euro. Her er det klæbbing av meg å ikke skjekke minibanken på vei inn mot byen og ikke på vei ut av byen.


Etter at jeg hadde vært i en matvarebutikk kom jeg på at jeg burde sjekke tiden, jeg ble også usikker på når jeg skulle møte danseparet til privatleksjon. Var det klokken 16 eller klokken 17? Jeg skjekket på det min gamle mobil og så at det var klokken 16. Her var det bra at jeg hadde min gamle mobil i stand, og at jeg hadde fått nano simkort til å passe i den. Jeg skyntet meg hjem for å hente dansesko, før jeg syklet til xact nær dora. Her var det småklæbbing at jeg følte på litt stress siden jeg visste at jeg kom til å komme 5 minutter for sen til privatleksjonen.


Før vi begynte privatleksjon, småklæbbet jeg med å prøve å forstå hvorfor jeg ikke hadde oppdaget dem på kafe krem. Jeg gav opp å prøve å forstå dette da jeg brukte google translate på mobilen, og skrev engelsk tekst, slik at mobilen kom med oversettingsforslag til spansk, men vi forsto likevel ikke hverandre. Her småklæbbet jeg meg å i heletatt forsøke å kommunisere på engelsk. Jeg skulle bare sagt: no hablobablobablo espanol.

Under privatleksjonen til paret opplevde jeg at jeg klæbbet ganske mye med selve danse-steget, men det føltes som om klebbingen lå i dansesteget til den tilreisende følger. Det ble vel bedre med meg etter hvert. Jeg kom til å tenke at jeg rett og slett ikke kan bli en god tangodanser i Trondheim, da det ikke er nok folk her som kan tango på høyt nivå. Hvis jeg skulle lært tango godt i europa måtte jeg kanskje flyttet til Moskva.

Da Hjard kom etter privatleskjon, ble det noe oppklaring hvorfor jeg ikke hadde møtt dem tildigere på krem. Det virker som om de hadde ventet i hotellresepsjonen, og ikke selve kafeen.

Dagens siste klæbbing er at jeg var 5 minutter for treg med å skrive innlegget, slik at jeg nå egentilg bør bytte ut alle setninger som sier "i dag" med "i går". Kanskje burde jeg nå i stedet si at dette var den nye dags første klæbbing.

Mobil i ustand

I forrige måned skrøt jeg av ny mobil som tåler mye.

I dag dro Kristian, Teodor og jeg til husebybadet. Min mobil som kulle være vanntett, er nå ustand da den ikke har tålt å være under vann likevel, og jeg må sende den tilbake der den kom fra.

Min bror Kristian sitt nye hjem

I lang tid har virket om min bror Kristian vært tålmodig med å skaffe seg nytt bosted i Trondheim. Dette har det høsten 2016 blitt løsning på.

Kristian, Stine, Teodor og Eline var klar til å ta over nytt bosted 5 september 2016. De første dagene gikk med til å flytte eiendeler og hente nye møbler til Kristian sin nye husstand. Omtrent 4 dager senere flyttet de inn.

Kristian flyttet ikke langt fra tidligere bosted og det er jeg veldig fornøyd med.

Det er såpass nærme at jeg omtrent daglig besøker Kristian. Jeg ankommer nesten alltid på min space scooter. Nils har forresten fått kortere vei å gå dersom han kommer på besøk.

Hos Kristian er jeg kjent for å grinche kaffe fra deres nye kaffemaskin. Jeg er også kjent for å printe ut piano noter fra deres printer. Av og til setter jeg på noe fra dplay eller nrk til deres tv via chromecast.

Hvis Eline gråter bruker jeg ofte å plukke hun opp fra vuggen. Ofte stopper dette hennes gråt. Onkel skjønner en vugge kan være kjedelig, eller at det oppleves som bedre å bli bært på når hun gulper.

Teodor har ellers blitt ganske streng med onkel. Han har tydeligvis mange sterke meninger og det er så mye onkel ikke får lov til. For eksempel hvis jeg plukker Eline opp av vuggen når hun gråter, har Teodor en tendens til å oppdage dette og han sier: " Nei, onkel får ikke lov til å bære Eline". Denne setningen repeteres gjerne flere ganger.

Hva kan være årsaken til at Teodor har blitt streng på onkel? Fra før vet jeg at Teodor mener at kaptein Sabeltann er ganske streng. Kan en slik leke føre til at barn blir strenge? Hva tror bloggleser?