fredag 27. april 2012

En blogg som ble dårlig

Når jeg tenker på min egen blogg, så tenker jeg at den ble så dårlig at den er ureparerbar. Ingen vits å lese innlegg fra 2011. Jeg tror jeg på en måte endte opp med å foreslå at kristendom er som fantasi, og at jeg foreslo mer fantasi til noe som kanskje er fantasi. Så tenker jeg at det var galt av meg å skrive den slags.

Jeg skrev også en del innlegg som jeg fant opp som ren fantasi (noe jeg og påpeker er fantasi), som jeg egentlig tror er dårlig. Ved å nevne noen faktisk eksisterende stedsnavn, så kan man kanskje finne på å tro at det er noe ekte ved det jeg skrev(noe jeg sterkt tviler er mulig), men det er bare rent tøys.

I en periode var jeg opptatt av det jeg kalte klokeboken. Ideen bak var å lage en bok der jeg samlet ideer som jeg mente kunne være interessante perspektiver, kanskje "klok". En litt vel ambisiøs tanke, tror jeg. Ideen bak er kanskje grei, men jeg tviler på at jeg har endt opp med å skrive noe spesielt betydningsfylt. En kritisk meg, ville før i tiden kanskje tenke "hva har man hvis man ikke klarer å finne interessante ideer i livet? Hva har man hvis man ikke klarer å finne noe som er spesielt sant?". Likevel... jeg har hverken skrevet eller lest noe i boken min på lang tid. Jeg tror kanskje jeg har endt opp med å legge det fra meg. Kanskje for godt.

Jeg selv har vel ellers endt opp med å bli ganske ambisjonsløs. Den ambisjonen som sist døde ut var å bli god i en kampsport og kampkunst kalt Qwankido. Før det døde ut ambisjonen om å forstå noe viktig ved samfunnet og dets utvikling. Hvis det er noe som jeg tenker er spesielt sant, så er det at det meste er ganske uforutsigbart. Helt opplagt og ikke så spesielt klokt sagt, ville en kritiker muligens sagt.

Ganske uforutsigbart hvor lenge bloggen vil vare. Jeg registrerte bloggen på blogspot helt bevist for jeg hadde bemerket at det var eid av google. Per dags dato er google ganske dominerende på nettet. Hvis google på en eller annen går konkurs så kan det hende at bloggen blir slettet. Jeg er ikke spesielt skolert i IT, men jeg kan forestille meg det som en mulighet at den plassen, hvorhen det er bloggen er lagret, så kanskje det eksploderer eller blir ødelagt av slitasje av en eller annen grunn. Kanskje blir det krig, slik at man strategisk bomber lagringsplassen, eller kanskje tilfeldig terror.

Altså... På hvilket tidspunkt forsvinner bloggen? Eksisterer bloggen i år 2350? Hvem kan finne på å lese bloggen min da? Tipp-tipp-tipp-noe-barnebarn? Vel... Jeg tror mange anser det som idealet eller normen er at man som får flott jobb, hus, kone og barn og den slags. Likevel tror jeg kanskje at jeg er den type menneske som ikke ender opp med noe slikt, altså kone og barn. Slikt er kanskje fint, men å ikke ende opp med slikt i livet, det er kanskje greit det også.

Mer forklaring trengs kanskje. Mennesket er stort sett ikke som dyr og fugler. Jeg vet ikke hvordan for eksempel pingvinhjerner fungerer heller, men jeg kan forestille meg at det er omtrent slik: Hann pingvin ser en hunn pingvin, og hunnpingvin ser hannpingvin, og de vurderer "pingvin av av motsatt kjønn. Skaffer fisk akkurat som meg. Det får bare fungere". Mennesket vurderer gjerne mer, kanskje i hovedsak de ord som uttrykkes, som til en viss grad forteller hvem de er, om de har gode kvaliteter, gjør gode vurderinger, er vennlig, hensynsfull og så videre, eller om de har det de oppfatter som negative kvaliteter som for eksempel ubehagelig, mistroende, slem, klagende, utidsriktig, vulgær, stupid, barbarisk, skamløs, sladrende, arrogant, feig, ondskapsalliert og så videre. Jeg vurderer stort sett ikke andre folk. Like greit ikke bry seg.

Det virker for meg at det likevel er ganske enkelt for en del mennesker å finne en eller ei å være med. For eksempel fra tv programmet paradise hotel. En mann og ei dame møtte hverandre i dette reality tv programmet og så ut til å oppriktig være glad i hverandre. De ble vel intim med hverandre der også. Jeg har gjort med den tanken at det ville fått snåle konsekvenser om deres aktiviteter under tv-programminspilling førte til graviditet. Ungen ville hatt spesielt dokumentasjonsgrunnlag på under hvilke omstendigheter han eller hun ble til.

Mitt poeng: folk er forskjellige. Jeg har gjort meg den tanken at jeg kanskje kunne finne på å bli sammen med en person jeg kanskje ikke liker, hvis jeg blir 50 år gammel og fortsatt ikke endt opp med noen jeg liker. Jeg tviler på at noe slikt vil skje. Så...tipp-tipp-tipp-noe-barnebarn, som kanskje leser dette gitt at bloggen ikke har blitt slettet med årene: "har dere forvekslet meg med en annen Geir?"

Og... Robot som kan bygge korthus ennå ikke oppfunnet? Tenkte meg det. Hvem i all verden ville finne på å bruke ressurser på noe slik?