Årets kommentator 2023: Pawel

I år har jeg skrevet 13 blogginnlegg. Pawel har lagt igjen kommentar til 6 av mine innlegg:

-Om min venn Pawel
-Om selvtvil
-Noen tanker om musikkinstrumenter
-Blir det flere blogginnlegg?
-Er to tredjedeler av jordens befolkning irrasjonelle?
-Optimisme

Kommenterte han seg virkelig seg selv? Svaret er ja. Jeg synes det passer seg å løfte frem Pawel sitt svar om innlegget som dreide seg om han selv: "Artig å bli skrevet om :) Du har tatt med mange fine ting om meg, ser jeg. Det stemmer nok det du skriver. Kanskje andre vil få nytte av å lese om meg, hehe. Eller kanskje finne frem til bloggen min. Jeg har jo mange tanker om mange tema, så det er godt å få de ut av og til. Litt sånn som han Geir Ellingsen ;)"

På andreplass har vi Ukjent, altså anonym person, som kommenterte under "Blir det flere blogginnlegg?". Bloggen fikk ikke flere kommentarer enn dette.


Om bloggens fremtid

Hva kan vi vente oss i fremtiden fra bloggen? Jeg er selv usikker på bloggens fremtid. Jeg skrev litt om dette i høst. Hvis jeg skal løfte frem noen tanker om meg selv, så må det være at jeg tror jeg har skrevet mye unødvendig og tåpelig på bloggen opp gjennom årene. Hva skal jeg gjøre med gamle og utdaterte meninger? Jeg vet ikke helt.

Jeg tror også det stemmer at jeg ganske sjeldent lager gode innlegg. Jeg fortjener antageligvis ikke flere lesere enn det jeg har. Kanskje flertallet av jordens befolkning ville ansett meg som en uinteressant person. Jeg tenker litt at mitt innhold sløser med plass på en eller server der ute i verden.


Hvis jeg likevel skulle lage innhold på bloggen i tiden fremover, hva kunne vært interessant innhold å skrive om? Kanskje jeg kunne skrevet om ensomhet som konsekvens av å være alene med sine meninger og perspektiver. La oss hypotetisk forestille oss at jeg befant meg i et rom med Sofie Elise fans. Jeg skjønner ikke hvordan hun i hele tatt er en kjendis. Jeg ville kanskje tenkt på gruppen som en gjeng koko-folk og dermed følt meg ensom, selv om det var folk der.

Hvis jeg befant meg i et rom med Floki Inu fans, ville jeg også følt meg ensom. I utgangpunktet skjønner jeg det ikke at folk er villig til å kjøpe penger som andre har diktet opp og som er helt avhengig av en ny kjøper for å ha en verdi. Floki Inu er krypto valuta basert på hunden til Elon Musk.


Et annet tema kunne være å spørre om grov økonomisk ufornuftighet har blitt altfor utbredt på jorden. Allerede i år 1999 kunne Harry Markopolos matematisk bevise at Bernie Madoff drev med svindel, men det var først i 2008 at Madoff sitt svindel-imperie kollapset. Når det gjelder krypto-markedet ser det ut til å være flere tusen aktører som opptrer som Bernie Madoff.

Store aktører er allerede avslørt som svindel, men har likevel ikke kollapset. For eksempel har mange påpekt at det er svært sannsynlig at firmaet bak "Tether USDt" driver med svindel. Det de i teorien lover er at alle kan bytte tilbake sin Tether med 1 Amerikansk dollar. I realiteten er de mest sannsynligvis ikke i nærheten av å kunne gi alle sine kunder tilbake sine Amerikanske dollar.

Siden de slipper å vise transparens med hva de gjør med sine mottatte dollar, kan de fortsette med sin svindel. Tether er den tredje største kryptovalutaen ifølge coinmarketcap.

Ved å lese på Wikipedia han man skjønne at man heller ikke kan stole på folkene bak kryptovalutaen Solana, selv er den femte største kryptovalutaen ifølge coinmarketcap.

Grådighet ser ut til å gjøre folk til idioter. Kanskje jeg skulle la være å bry meg om de massive mengder penger noen vil tape på krypovalua en gang i fremtiden. Det burde kanskje være TV-media sitt ansvar å advare om hva som kan gå galt for folk.


Bloggen kan potensielt bevege seg i en helt annen retning: Å bare fokusere på positive ting og nyheter. Det kan bli litt vanskelig å finne innhold om positive ting, hvis det rett og slett ikke skjer så mye positivt.

Bloggleser vil kanskje høre om spekulasjoner innen religion og etikk. Det er vel kanskje ingen grunn til å tro et det finnes en god Gud, når man ser hvor mye meningsløs elendighet det er på jorden til en hver tid.


Gitt at det blir flere innlegg på bloggen, hva slags tema interesserer mest?


Gratulerer til Pawel som årets vinner. God jul og godt nyttår.

Optimisme

Hvis man har urealistiske forhåpninger, er at det stor sjanse for at man senere må sitte å føle på skuffelse når ting ikke ble slik man ønsket. Jeg mener at det er en stor forskjell mellom realistisk og urealistisk optimisme. Hva er realistisk optimisme? Man foretrekker å kunne peke på faktabaserte omstendigheter, slik at man kan velge å være positiv.

Per dags dato er det mange negative krefter og trender vi må forholde oss til: Vi har økonomisk nedgang. Vi har forverringer innen miljø og klima, der hvor plastforrurensning hvert eneste år er et globalt økende problem. Det er ikke nødvendigvis enkelt å se noe positivt, hvis også er nødt til å forholde oss til alle disse negative fakta.

Hvordan skal man kunne være positiv når man ser at det er så mye plastforurensing? Det er hvertfall bra at det finnes noen som har ambisjoner om å rydde vekk søppelet. The Ocean Cleanup har 14 aktive søppelsamlere langs ulike elver. Dette er positivt, men samtidig langt fra den løsning man egentlig ønsker seg, nemlig at folk slutter å kaste plastikk i elver og hav.


Tilstanden i amerikansk politikk er tragisk. Jeg tror dette oppsummerer den generelle stemningen blant demokratene: "Seth stares off into the distance and mutters to himself for a second" (se youtube).

Å spå presidentvalget er nesten som å det å spå utfallet av et myntkast. Hvis man tipper riktig, trenger man ikke å skryte så mye. Jeg tipper at Biden blir gjenvalgt (noe mange, inkludert meg selv, vil anse som positivt).

La meg forklare: Det kan være at noen stater klarer å stoppe Trump fra å i stille som kandidat, men jeg tror de fleste stater har tenkt å tillate at han stiller. Supertirdagen vil gå den 5. mars 2024 og jeg antar det allerede 6. mars blir avklart at Trump blir republikanernes kandidat. Jeg tror hvertfall det er urealistisk å tro på at republikanerne klarer å velge en annen kandidat, selv om det antageligvis ville vært veldig bra for det republikanske partiet om en annen kandidat (for eksempel Chris Christie) ble valgt.

Det er veldig usikkert når de alvorligste kriminalsakene mot Trump skal foregå. Jeg antar at veldig lite vil skje før 5. mars, men jeg antar at ganske mye vil ha skjedd før vi kommer til høsten. Siden det allerede er 4 tilståelser mot Trump i "The State of Georgia v. Donald J. Trump, et al." regner jeg det som sannsynlig at dette vil ende i en fengselsdom mot Trump.

Det ser også stygt ut for Trump i "United States of America v. Donald J. Trump" og i "United States of America v. Donald J. Trump, Waltine Nauta, and Carlos De Oliveira". Hvis Trump blir dømt, tror jeg at mange av dem som i utgangspunktet er republikanere vil la være å stemme ved presidentvalget. Jeg tror det derfor er realistisk å anta det i det minste blir en marginal seier til Biden.

Amerikansk politikk har et problem som det er vanskelig å kunne være positiv til: Det er for lite av gode samtaler om landets problemer. Landets nasjonale gjeld begynner å nærme seg 34 trillioner (se Wikipedia). Dette er stort tall et det kan være vanskelig å skjønne: 34 000 000 000 000 $.

USA bør ha som ambisjon om å balansere budsjettene slik at man får stoppet denne gjeldsveksten. Fra hvor skal man kunne ha faktabaserte realistiske forhåpninger om at noen begynner å løse dette problemet? Hvis ingen tar tak i problemet, er det da i verste fall risiko for at mister man tillit til den amerikanske dollaren?

Jeg tror det er mye hat mellom demokrater og republikanere for tiden. The McCourtney Institute for Democracy gjennomførte i 2018 en interessant meningsmåling: The Mood of the Nation Poll asks Americans to understand why their fellow citizens voted differently than they did.

Jeg legger merke til at det er en ganske stor gjensidig mistillit mot ens politiske meningsmotstandere og man har mistro til om folk ønsker nasjonens beste. Går det an å være optimist når det er så mange som tolker hverandre på verst mulig måte?


Nå lurer jeg også litt på hva som foregår i Argentinsk politikk. Er det mulig å kunne være optimistisk til Javier Milei som president? Det kommer definitivt til å bli mye "afuera!" (se video), men kanskje det blir for mye av det.


Da har jeg i dagens innlegg delt noen tanker om det å både kunne være optimistisk og realistisk samtidig. Det er ikke alltid lett.