søndag 3. desember 2023

Optimisme


Hvis man har urealistiske forhåpninger, er at det stor sjanse for at man senere må sitte å føle på skuffelse når ting ikke ble slik man ønsket. Jeg mener at det er en stor forskjell mellom realistisk og urealistisk optimisme. Hva er realistisk optimisme? Man foretrekker å kunne peke på faktabaserte omstendigheter, slik at man kan velge å være positiv.

Per dags dato er det mange negative krefter og trender vi må forholde oss til: Vi har økonomisk nedgang. Vi har forverringer innen miljø og klima, der hvor plastforrurensning hvert eneste år er et globalt økende problem. Det er ikke nødvendigvis enkelt å se noe positivt, hvis også er nødt til å forholde oss til alle disse negative fakta.

Hvordan skal man kunne være positiv når man ser at det er så mye plastforurensing? Det er hvertfall bra at det finnes noen som har ambisjoner om å rydde vekk søppelet. The Ocean Cleanup har 14 aktive søppelsamlere langs ulike elver. Dette er positivt, men samtidig langt fra den løsning man egentlig ønsker seg, nemlig at folk slutter å kaste plastikk i elver og hav.


Tilstanden i amerikansk politikk er tragisk. Jeg tror dette oppsummerer den generelle stemningen blant demokratene: "Seth stares off into the distance and mutters to himself for a second" (se youtube).

Å spå presidentvalget er nesten som å det å spå utfallet av et myntkast. Hvis man tipper riktig, trenger man ikke å skryte så mye. Jeg tipper at Biden blir gjenvalgt (noe mange, inkludert meg selv, vil anse som positivt).

La meg forklare: Det kan være at noen stater klarer å stoppe Trump fra å i stille som kandidat, men jeg tror de fleste stater har tenkt å tillate at han stiller. Supertirdagen vil gå den 5. mars 2024 og jeg antar det allerede 6. mars blir avklart at Trump blir republikanernes kandidat. Jeg tror hvertfall det er urealistisk å tro på at republikanerne klarer å velge en annen kandidat, selv om det antageligvis ville vært veldig bra for det republikanske partiet om en annen kandidat (for eksempel Chris Christie) ble valgt.

Det er veldig usikkert når de alvorligste kriminalsakene mot Trump skal foregå. Jeg antar at veldig lite vil skje før 5. mars, men jeg antar at ganske mye vil ha skjedd før vi kommer til høsten. Siden det allerede er 4 tilståelser mot Trump i "The State of Georgia v. Donald J. Trump, et al." regner jeg det som sannsynlig at dette vil ende i en fengselsdom mot Trump.

Det ser også stygt ut for Trump i "United States of America v. Donald J. Trump" og i "United States of America v. Donald J. Trump, Waltine Nauta, and Carlos De Oliveira". Hvis Trump blir dømt, tror jeg at mange av dem som i utgangspunktet er republikanere vil la være å stemme ved presidentvalget. Jeg tror det derfor er realistisk å anta det i det minste blir en marginal seier til Biden.

Amerikansk politikk har et problem som det er vanskelig å kunne være positiv til: Det er for lite av gode samtaler om landets problemer. Landets nasjonale gjeld begynner å nærme seg 34 trillioner (se Wikipedia). Dette er stort tall et det kan være vanskelig å skjønne: 34 000 000 000 000 $.

USA bør ha som ambisjon om å balansere budsjettene slik at man får stoppet denne gjeldsveksten. Fra hvor skal man kunne ha faktabaserte realistiske forhåpninger om at noen begynner å løse dette problemet? Hvis ingen tar tak i problemet, er det da i verste fall risiko for at mister man tillit til den amerikanske dollaren?

Jeg tror det er mye hat mellom demokrater og republikanere for tiden. The McCourtney Institute for Democracy gjennomførte i 2018 en interessant meningsmåling: The Mood of the Nation Poll asks Americans to understand why their fellow citizens voted differently than they did.

Jeg legger merke til at det er en ganske stor gjensidig mistillit mot ens politiske meningsmotstandere og man har mistro til om folk ønsker nasjonens beste. Går det an å være optimist når det er så mange som tolker hverandre på verst mulig måte?


Nå lurer jeg også litt på hva som foregår i Argentinsk politikk. Er det mulig å kunne være optimistisk til Javier Milei som president? Det kommer definitivt til å bli mye "afuera!" (se video), men kanskje det blir for mye av det.


Da har jeg i dagens innlegg delt noen tanker om det å både kunne være optimistisk og realistisk samtidig. Det er ikke alltid lett.


1 kommentar:

  1. Et viktig og spennende tema, dette med optimisme. Nei, det er ikke lett å være realistisk optimist synes jeg, men det er noe jeg selv prøver å være.

    For meg, handler det mest om en best mulig tilnærming til livet, der man ser at optimisme blandet med realisme (og en god dose idealisme og et hint av pragmatisme) er det den beste og mest rasjonelle veien å gå. Om man ikke er overbevist, kan man bare tenke seg de andre mulige alternativer, eller det motsatte av optimisme/realisme. Og vi vet jo alle innerst inne at det fører ingen vei...

    I tillegg, tror jeg at å være optimist gir en rekke helsegevinster, i motsetning til å være pessimist. Man får da mere energi, pågangsmot, entusiasme, man blir mere lykkelig, og man føler at det meste avhenger av en selv - derfor tar man også ansvar for sine handlinger. En pessimist, derimot, tror jeg opplever mindre av disse tingene, og vedkommende har kanskje gitt opp håp om en bedre verden. Og egentlig gitt opp håp om seg selv, også, fordi han/hun ikke makter å se gode løsninger på problemer, da negativiteten tar grep om ham/henne. Ikke bra...

    SvarSlett

Hvem kan bli årets kommentator mon tro...