Årets kommentator

Årets kommentator

Da er det bestemt at årets kommentator er Nils. Han får dermed æren av å bære tittelen "årets bloggkommentator" på geirknappens blogg i nesten 2 uker. Denne innebærer i praksis ingen konsekvenser for vinneren. Jeg følte meg forresten ikke uttrygg da jeg tillot Nils å klippe mitt hår.


Status

Jeg har i den siste tiden vurdert fordeler ved å ikke være i kontakt med elektriske enheter slik som laptop, ipad, mobil, radio, tv og klokker.Jeg lar rett og slett sånne ting være avslått. Jeg undres til hvilken grad det kan være sant at trådløs "stråling" kan ha uønskede konsekvenser.

Hjemme hos mine foreldre kan det være ekstremt mange trådløse enheter som er aktive samtidig. Mobiltelefonene har wifi, og ofte er laptop slått på samtidig. Da blir det minst 2 trådløse eneheter per person. Jeg har også vurdert om jeg midlertidig bør pause med bloggingen for å vurdere en potensiel ny kurs; en annen standard. Det blir sannsynligvis ikke mer blogg for resten av året.

Uke 48: årets bloggkommentator, fungerer det?

Hvem kan bli årets bloggkommentator?

Det er på tide å gjøre vurderinger om hvem som blir årets bloggkommentator. Her er noen statistikker av antall kommentarer 2012 per uke 47:

Brage:29
Nils  18
Kristian: 11
Franskmakron: 10
Jorulf/Svante/Trulte/Flode/Sigve: 7
Jakob:6
Cedrick: 3
Maria: 2
Ove: 1
J: 1


Anonym/uidentifiserbar:  8

Totalt 96 kommentarer.

Det kan forøvrig nevnes at Nils har gitt seg selv en del interessante kallenavn: Frisør Nils, nilsegutt, nilsepjokk, nilsador, nils petrus, hainNils, KainthyllNils, NilsPils, Nilsy, Pjokkenils, BadstuNils. Hele seks individer har kommet med mer enn 5 kommentarer , noe som  videre kvalifiserer til kandidat til årets kommentator eller kommentar.

Utpekte bloggkommentar kandidater:

1: "Ikke trygt å la en baldy være frisør for en dag !" -Nils, uke 31

2: "hvem sa glemsel? Din forelseser sku vært kasta på sjøen.. Hvem bloggen fenger trur jeg er og blir et mysterium.. nattsasa" Nils, uke 37

3: "Din sokk oser virkelig 70-talls vintage. Jeg foreslår utstrakt salg omgående.. Videre vil jeg anbefale deg løping.. Da har du alltid treningslokalet rett utenfor stuedøra.. Jeg har tro på at du kan bli en norsk løpsgaselle med tanke på din heller umuskuløse og lette halvafrikanske kropp.. Vel lykke med ditt valg" Nils, uke 38

4: "Tango må være dansen for deg! Og en sang som er norsk og veldig fin er: "De nære ting". Tror den heter det. Artisten er en eldre herre. Teksten er bra." Franskmakron, uke 41

5: "Utfordrer til tango. mange bra artister og bra sanger du nevnte. kansje burde du også nevnt halvdan sivertsen kjærlighets visa :)har heller ingen forslag på hvordan du skal forså arabisk =)" Brage, uke 41

6: "Blogleser føler stor trygghet ja. Ikke så værst at du disker opp m mat, men kan du lage noe som du ikke har smakt før? Gode illustrasjoner av kokkeleringen. Haha. Denne tiden er hyl ja. Mye mer kronglete å transportere seg selv fra a til b uten å bruke atb eller bil." Kristian, uke 43

7: "Prosthetic augmentations blir sikkert en stor hit i fremtiden." Jakob, uke 44

8: "Skal jaggu si denne bloggen har tatt seg opp. En dag vil den være en slager. Håper fortsettelse følger." Trulte, uke 24

Kjør bloggdemokrati!

Det mest "leste" innlegget 2012, ifølge google analytics, er"poteten dikt" (80 unike sidevisninger) , med "Hva kan forhindre en kjedelig høst?"  (36 us) og "Ukens setning og kunstverk. Hvilken idrett?" (23 us) like bak.


Ukens tema: fungerer det?


Min venn Jakob lagde et spill, og lagde så en video av det. Hans ideer bak spillet, slik jeg tolket det, var å først skape en stemning av frykt, og illustrere hvordan ting kan se ut for personen. Deretter vises, slik jeg tolker det, situasjonen for den som har vært med på å skape frykten. Videoen kan ses på link (youtube link).

Jeg tror kanskje min hensikt på jordkloden er å prøve å ha. Har du problem med det, så kan du drite og dra. Denne setningen er spesielt gyldig for meg, bloggskaper, Geir Holstad Ellingsen, som bor som har stort sett kun bodd i Trondheim Norge, hele livet. Og det er kanskje like greit.

Uke 47: Vurdering av kunst, maya kalenderen

Uken generelt
Ukens siste seminar for høsten gikk på mandagen. Hjernen min føles som den har nok å bearbeide av kunnskap for øyeblikket, samtidig som jeg egentlig tenker jeg burde få bedre oversikt. På kvelden ser jeg kanskje en episode stargate-sg1 på min laptop. Jeg hadde tidligere sett stargate atlantis, som varte i 5 sesonger, og som jeg mente hadde en ganske god kvalitet. Jeg likte ikke så godt stargate universe.

Sg1 synes jeg er bedre enn universe, men ikke så bra som atlantis. Det er ganske stor forskjell på kvaliteten fra episode til episode, der noen episoder er svært godt skrevet, mens andre er kjedelige. Jeg synes sg-1 fremstiller karakterer bra: Carter den teknisk orienterte kvinnen, Teal'c den æresfulle og høflige soldaten for sin sivilisasjon som løfter på øyenbrynet og sier "indeed", Jackson den kulturforstående og etisk moralske arkeologen, og MacGyver eller rettere sakt general O' Neill som reagerer på den språklige bablingen til folk.

Jeg vet ikke helt hva som finnes av elektrisk underholdning. Ut fra min smak så er fredagsunderholdningen på nrk med "skravland", "nytt på nytt" og "beat for beat" noe fantasiløst. Men jeg sitter gjerne der sammen med mor og far (og følger ikke med på tv engang) , dersom jeg ikke er hos min bror Kristian i stedet.

Vurdering av kunst
Min venn Jakob sendte meg disse to bildene. 






Jeg syntes det var en fin overraskelse å bli tilsendt noe slikt. Bildet til til venstre viser en forstilling om hvordan jeg ville sett ut dersom jeg var en hybrid mellom menneske og maursluker. Bildet til høyre viser hvordan jeg så ut for omtrent 5 år siden. Og forresten... siden disse bildene ikke stammer direkte fra meg, kan jeg ikke garantere for om det er skadevare og virus i bildene.

Sånn rent teknisk syntes jeg det var noe uvanlig med firkantmønster som skinner gjennom fra tegnearket, eller lerretet. Det kunne vært en ide å bruke akvarell papir. Det tekniske er kanskje ikke det mest viktige her, men selve motivet: hybrid skapningen.

Maurslukere har funnet en ganske interessant matkilde; maur, som blir slukt. Det er altså ingen tvil i hva maurslukeren bedriver dagene til. Jeg undrer meg over til hvilken grad maur kan føle smerte. Antageligvis er det en svært liten smerte for mauren å bli spist, fordi maur-"hjernen" er å særdeles liten. Men hvis maurene kan føle alvorlig smerte, da er jo maurslukeren kjempeslem.

Når det først nevnes om maursluker-kunst, kan jeg nevne at jeg for omtrent 5 år siden lagde maursluker- fat, ostehøvel, maske, keramikkvase, hanske, akvarell og akryl portretter, keramikk figur, trefigur, puslespill og mer. Jeg tror kanskje enkelte i mine omgivelser på den tiden følte seg litt plaget. Uansett tror jeg det er trygt å si at maurslukerens tidsepoke er over.

Maya kalender
21 desember 2012 (mindre enn fire uker til), ender syklusen til den mesoamerikanske langt-tellende kalenderen (også kjent som maya kalenderen). Jeg har lest om en del syke ideer folk har funnet på i den sammenhengen, men planeten Nibiru vil ikke krasje med jorden (engelsk wikipedia link), en geomagnetisk skift vil aldri skje i løpet av en dag (link engelsk), solsystemets innretning til galaksesentrum er ubetydelig (link engelsk), og det er ingen synlige utenomjordiske romskip på vei til jorden (link engelsk).

Jeg synes det er ganske merkelig med folks fantasi om hva som kan skje på denne bestemte dato. Forøvrig  tror jeg at det vil skje mer på nyttårsaften i form av fyrverkeri enn hendelser 21 desember. Tror den dagen vil bli ganske tam og kjedelig, og dagen etter vil folk si: hmm... ingenting spesielt skjedde.

Uke 46: Kvinners valg og rettigheter

Uken generelt

Jeg har tidligere i bloggen skrevet at jeg testet ut tango. Det er ett aspekt ved tango jeg ikke har beskrevet  og det er følgende: selve dansstilen krever at mannen skal plassere sin høyre hånd på ryggen til den (kvinnen) han danser med. Dette har jeg tenkt er en smule forbli en slags intimsone. Når jeg danset med noen brukte jeg å spørre pent om denne måten å holde på er akseptabel, for å forsikre meg om at ingen fikk opplevelsen av at noen hadde krysset grensen for intimsone.

Jeg har fortsatt å drevet med tango frem til nå, men jeg må innrømme at jeg har latt være å gi det inntrykket på bloggen. Jeg vurderte at jeg eventuelt kunne overraske bloggleserne senere med visuelt media som viste meg på et mer øvet nivå i tango. Nå ser det ut som det kan bli ett lite hinder i den planen, nemlig at judo er flyttet til å foregå på akkurat samme tidspunkt som tango, og i tillegg så foregår disse to aktivitetene i rom som er rett ved siden av hverandre. Jeg kan i teorien risikere følgende 2 situasjoner: Den første er at tango-deltagerne åpner døra og ser meg gjøre judo, og eventuelt tenke wtf. Den andre muligheten er at judo-deltagerne åpner døra og ser meg danse tango og eventuelt tenker wtf. Altså her blir jeg nødt til å velge mellom de to. I utgangspunktet har jeg minst lyst å bli oppdaget av judo folkene. 


Det skjedde en gang denne uka at jeg stirret på pensum-litteratur, og tenkte: "Jeg er for lat til å lese", deretter gjorde jeg meg enda latere, ved å sitte på en slakk måte i sofaen og spise troikasjokolade og drikke solo. Jeg er ikke så flink til å beskrive verbalt hvor lat jeg følte meg. Jeg var latere enn ett 0.000001 mikrobar lydtrykk jodling i Jotunheimen. Slappere enn en lat slakking. En lat person. Jeg var like inspirert til å lese, som jeg var for å spisen en inntørket kneipbrødskive uten pålegg. Det ble ikke mer lesing den dagen. Jeg tror ikke det går an å presse seg selv til å lære.

Jeg har forresten hatt en del merkelige nattes-drømmer i det siste. En om en gigantisk bie som fløy omkring og bar på en ku i nebbet sitt. En annen om en viss person som hoppet ned en skibakke helt naken. En om en person som kjørte motorsykkel og var ikledd en spedbarns-bleie og sære solbriller. Den merkeligste av drømmene dreide seg imidlertid om at jeg gav en trøsteklem til en kvinne. Ifølge drømmen hadde vi hatt en relasjon i mange år. Da jeg våknet undret jeg meg over at drømmehjernen min hadde fått meg til å tenke at vi hadde hatt en relasjon i mange år, når realiteten var at personen var helt ukjent, og jeg hadde aldri før møtt hun.

På grunn av mangel må actionfylte hendelser i hverdagen, blir jeg nødt til å ty til enda et reservetema. Jeg har samlet opp en del ideer for sånne. Ikke alle av dem er like interessant, og ikke på alle har jeg like god bakgrunnskunnskap. Følgende tema er et som jeg kanskje burde tenkt mer på før jeg skrev. Kanskje er det ikke min business å skrive slike tema.


Kvinners valg og rettigheter i ulike kulturer

Her i Norge har jeg møtt på individer som har uttalt at de har kjæreste, men at de gjerne kunne tenkt seg å droppe sin nåværende kjæreste dersom de så muligheten for å bytte ut sin nåværende med en kjæreste som er økonomisk rik. Personlig er jeg ikke særlig begeistret for slik holdninger. Jeg synes at et hovedsaklig premiss for å danne kjæresteparforhold er lojalitet, altså at man har til hensikt å være sammen over en lengre periode, i det et slikt forhold dannes. Det kan være at ideen om lojalitet er mest utbredt i Norge, men dette har jeg ikke noen oversikt over.

I en episode i tv-serien House, så ble det fremstilt en kvinnelig person som utga seg for å være singel, men som viste seg gift. Doktor Foreman havnet dermed i en stygg situasjon, da han oppdaget dette. Selv om dette eksempelet er basert på noe fiktivt, så mistenker jeg at slike tilfeller eksisterer til en viss grad i den virkelige verden.

Til sammenligning kan det trekkes frem uttaleleser fra den tsjetsjenske presidenten i 2009 til St. Petersburg tidene (engelskspråklig avislink), der han (Ramzan Kadyrov) forsvarer såkalte æresdrap. Dette innebærer at dersom en kvinne tukler rundt med en mann som hun ikke er gift med, så kan de ifølge deres tradisjoner, nærmest godta at kvinnens familie myrder henne. Slik myrding kan også foregå dersom kvinnen velger en mann etter eget ønske, eller nekter å godta tvangsekteskap.

Tsjetsjenia er en liten provins sør i Russland, nær Kaukasus- områdene, og består i hovedsak av en muslimsk populasjon. I Sovjetunionen, som da inkluderte Russland, var det slik at det ble oppfordret til atheisme blant hele den sovjetiske befolkningen. Det er kanskje uvisst til hvilken grad religion er en faktor for disse mordene. Tsjetsjenia er underlagt russisk lov, der mord straffes og dette med å myrde grunnet slike relasjoner, er selvsagt uakseptabelt ifølge Russlands lover, og forøvrig FNs (internasjonale) lover, og standard moral.

Et annet kulturtrekk ved en del muslimske land er dette med at mannen såkalt eier kvinnen. I vesten ville man kanskje ha vanskelig for å fatte hvordan slike vurderinger om kvinner fortsatt eksisterer, ettersom standarden er at alle er frie, både barn, kvinner og menn. Lignende standarder har likevel eksistert i vesten, altså dette med at mannen prøver å ha makt over kvinnen. Det mest kjente er antagelig vis dette med at kvinnen skulle være hjemme i huset, mens mannen skulle skaffe familien penger. Det kan godt være at trekk fra en slik kultur fortsatt henger litt igjen i dagens vestlige samfunn. Likevel antar jeg at barn født etter år 2000, ikke vil ha slike holdninger når de vokser opp.

Selve tanken om frihet, har røtter fra opplysningstiden og de franske idealene om likhet, frihet og brorskap. Når disse idealene først kom, var de i hovedsak tenkt for menn. Etter hvert kom det også individer på banen som mente at idealene gjaldt kvinner på lik måte. En forfatter og filosof på den tiden, som het Mary Wollstonecraft, argumenterte for at undertrykking av kvinner, ikke gir legitim frihet for menn. Det å undertrykke andre fører til at egen frihet blir begrenset. Hun argumenterte for at kvinner burde bli økonomisk uavhengig av menn.

Når det gjaldt likhet, mente hun at det ikke var noen naturgitte forskjeller mellom kvinner og menn når det gjaldt følelser og fornuft. Enkelte mente på den tiden at kvinner var følelsesvesen, mens menn var fornuftsvesen. Wollstonecraft mente at både kvinner og menn er fornuft og følelsesvesen.

Jeg vet ikke til hvilken grad det forventes at visse samfunnsoppgaver løses av menn. Jeg antar at militærtjeneste er forventet å være en "manne-oppgave". Dersom et land bestod kun av kvinner, tror jeg likevel at dets befolkning ville ha forsvart landet sitt fra invasjon, fremfor å bare la det falle. I visse land er også politikk en "manne-oppgave". Det kan være interessant å se hvordan landet Libya utvikles i tiden fremover, ettersom det er et ganske nytt demokrati. 16% (32 av 200) av de valgte representantene til den libyske nasjonalkongressen var kvinner (link til womensenews engelsk). Libya har stort sett aldri hatt selvstyre, men vært styrt av blant annet romerriket, det osmanske riket og Italia.

Hvordan det skal gå med utvikling av kvinners rettigheter i Libya og andre muslimske land, som for eksempel Saudi-Arabia, er noe jeg lar være å gjøre meg opp en mening om. Min hensikt med å skrive alt dette var kun for å få visse forskjeller frem i lyset, og at mange muslimske land ser ut til å ha droppet mye av den kulturelle forandringen som oppsto i vesten på 1700 og 1800-tallet.  Jeg oppfordrer til kommentarer i kommentatorfeltet om hvorfor det er slik, og/eller om dette er bra eller dårlig.

Kan det tenkes at i et land som Libya, vil det en gang i fremtiden vil være mulig for kvinner ha full frihet til å drive judo og danse tango? Å gå rundt i badedrakt? Fri til å velg egne klær? Å barbere seg skallet, om de skulle ønske, uten at det skulle være ett problem? Vil Libya finne på merkelige regler for å forhindre kvinnelige deltagere i OL, slik som Saudi-Arabia holdt på å gjøre med Wojdan Shaherkani (the guardian, engelsk link)? Jeg tror det burde være problemfritt for kvinner i alle land til å drive med den idretten de skulle ønske, siden det sannsynligvis ikke er noen medisinske fysiologiske årsaker som skulle tilsi at noe slikt kan være problematisk.

Til sist vil jeg neve at det har vært en tendens i en det vestlige land, om at det lages lover forbyr bruk av visse klesplagg som som ofte brukes av muslimske kvinner. Jeg ser ingen grunn til at mennesker skal frarøves retten til å bruke hva enn slags klesplagg de skulle ønske å bruke i sitt sivile liv, når de beveger seg ute i gatene.

(trykker autopubliser-knappen fredag 17:56)

Uke 45: tanker om supermakter

Uken generelt

 Jeg kan nevne at jeg drømte en geirknappensblogg-sang som var omtrent det samme som Kristian Valens "Alle skal få" (youtube link), der hvor de fleste linjer i sangen var byttet ut med "geirknappensblog". Begge har 4 takt i seg. Uken har ellers inneholdt blant annet seminar, forelesninger, judo, fekting, og å se tv-programmet doktor House i Kristians kjeller, sammen med han.

Jeg graderte meg til gult belte i judo på torsdagen. Jeg husket ikke et eneste Japansk ord for kast og grep, men så på hva de andre gjorde, og husket at jeg hadde øvd det. Jeg hadde forresten tatt med feil utstyr, og måtte låne drakt med svart belte. Noter gjerne at svart belte egentlig er en høy gradering; den høyeste graderingen i klubben, høyere en trenerens brune belte.

Jeg har tenkt på hva jeg skal foreta meg i løpet i uken, slik at det kan bli et interessant innhold på bloggen, men jeg må innrømme at jeg ikke er så inspirert  til å teste ut nye idretter eller lage en fin rett. Jeg blir dermed nødt til å ty til nød-tematikk nok en gang.

Tanker om Sovjetunionen/Russland og USA

Litt kort hva tanken egentlige tanken dreier seg om: kanskje var det ikke en så bra ting at Sovjetunionen falt. For tidligere var det 2 supermakter (Sovjet og USA), og så ble det 1 supermakt (USA), og jeg tror kanskje det kan utvikle seg til at verden blir uten supermakter. Et annen poeng er at kanskje sosialisme (og eventuelt forsøk på kommunisme) og demokratiet er begge systemer som kan fungere godt, men som også kan fungere dårlig.

Sovjetunionens offisielle teoretiske arv var Marx-Leninisme og var ment til å antyde en direkte forbindelse med de teoretiske arbeidene til  Karl Heinrich Marx og Vladimir Ilyich Ulyanov. Marx mente at kommunisme ville være nøkkelen til å få kombinert mestring av naturen med menneskers kontroll over sosiale forhold. På 1700 og 1800-tallet hadde det mer enn før oppstått en ekspansjon i menneskers kontroll over naturen og produktive krefter. Fabrikkeiere tjente seg rike på arbeiderne, og arbeiderne kunne få en svak lønn for sitt arbeid. Den opparbeidede rikdommen, ga eieren mer grunnlag for å kunne investere i mer produksjon. Flere arbeidere ville strømme til og deres elendighet ville øke, mens eierens rikdom stadig ville øke.

Marx mente at det var nytteløst å spekulere i hvordan kommunisme skulle vokse fram, før betingelsene for dets fremvekst viste seg. En viktig tanke var likevel at når arbeiderne hadde kontroll over produksjonsmidlene, så ville de produsere ting ut fra en felles plan. I starten ville det være slik at hvert enkelt individ mottok ut ifra sin innsats, mens de i en senere fase skulle arbeide etter evne, og motta etter behov. Han mente at denne sosiale forandringen ville føre til at  det naturlig ville presentere seg betingelser for at mennesker ville utvikle seg som gode. Marxismen var nemlig avhengig av godhet i den menneskelige natur, for å fungere.

Lenin (Ulyanov) mente at staten ikke var annet enn "spesielle organer av væpnede menn", og at en fredfull overtagelse av regjering (Marx), var basert på en teoretisk feil. Diktatur ville være nødvendig i perioden etter arbeidernes revolusjon for å undertrykke motstand fra rester av de utnyttende klasser. Det var tenkt at diktaturet etter en viss tid skulle visne bort. Alle kontorposter i staten ville være valgt av arbeiderne, og ingen arbeidende i det offentlige ville motta mer lønn enn en arbeidende person.

Ioseb Besarionis dze Jughashvili (Stalin) begynte å stille spørsmål teoretiske bidrag rund "sosialisme i ett land". Enkelte hadde argumentert for at skjebnen til den russiske revolusjonen var avhengig av arbeiderklassenes revolusjon i vest-europa, men Stalin argumenterte for at den kunne oppnås i ett land, selv om den ble fraværende andre steder. Han så nødvendigheten for å skape et fort for å beskytte revolusjonens oppnåelser mot intervensjon fra kapitalistiske land. Det var også nødvendig med nasjonale økonomiske planer for å få endret på Russlands bakvendthet, altså dets svake teknologiske utvikling. Det kan tolkes Sovjet under Stalin, endte opp med å ofre menneskeliv, ved å selge mat til utlandet, for så å kjøpe nødvendig teknologi for å skape fortet.

Stalin mente at belønning skulle bli organisert etter arbeid og ikke etter behov, og et system med lik lønning ble fjernet. Privat eierskap i produktiv økonomi ble gravis helt eliminert, og det sovjetiske samfunn bestod kun av arbeidere og bønder. Det var tidlig et ganske omfattende politi-system, for å beskytte staten mot politiske fiender. Dette politi-systemet var på sitt verste i slutten av 1930-tallet. I Juli 1937 til November 1938, ble nesten 800 000 mennesker arrestert og omtrent 367 000 mennesker skutt i Sovjetunionen, under NKVD ordre 00447. Årsakene til dette skyldes flere ting, men jeg tror en hovedsaklig årsak skyldes at ledelsen for politiarbeidet hadde blitt endret. Flere av ofrene hadde fått en urettferdig rettsprosess, og var sannsynligvis uskyldige. Stalin tok ikke noe ansvar for det som hadde skjedd, og Yezhov som var ansvarlig for politiet ble dømt til døden og henrettet i 1940.

Folk flest har kanskje en oppfattelse om at sosialismen og kommunismen i sovjet utelukkende var negativt. Selv synes jeg kommunismen virket meget trøblete i starten for befolkningen, men jeg tror ting fungerte rimelig greit utover 1970 og 1980 tallet. Eduard Khil med "Trololo"-sangen på 1970 tallet (youtubelink), kan kanskje være en viss indikasjon. Jeg tror kanskje kommunismens positive sider i denne tiden var slik at jeg kan tenke meg at russere kanskje ville foretrukket de tilstander som var da, enn Russland slik det er i dag. Jeg tror ikke de lederne var spesielt gode til sørge for en god og fungerende økonomi, og jeg tror at for mye ressurser gikk til militæret, men jeg tror likevel at folk flest likevel var fornøyde med sitt dagligdagse liv.

Et negativt trekk ved dagens Russland, er statens behandling av bandet som kaller seg "Pussy Riot" (oversatt "pusekatt opprør"?). På en måte har kanskje russland endt opp med å bli et kapitalist land der fattige får lite, og rike svært mye. Der hvor det er utbredt korrupsjon og at det er begrenset ytringsfrihet. Et land som surret rundt økonomisk etter at Sovjet falt, og der hvor forventet levealder og økonomi etterhvert har klart å innhente seg til å bli omtrent det samme som den var i russland under Sovjetunionen på slutten av 1980-tallet.

Frem til sovjetunionens fall var det en slags maktbalanse mellom USA og Sovjetunionen som supermakter. USA ble begrenset til å utøve makt i sin region, altså I nord, sør og mellom-amerika, og brukte ikke så masse militære ressurser i andre regioner, for i andre regioner var det gjerne Sovjet som utøvde noe makt. Jeg vet ikke så mye om Korea og Vietnam-krigene. USA gjorde ett massivt militært bidrag til Sør-Korea under krigen. Hadde det ikke blitt våpenhvile mellom sør og nord (egentlig mellom kapitalisme og kommunisme), så hadde vi kanskje ikke hatt Samsung galaxy s 2 mobiltelefon og Park Jae-sang gangnam style, som jeg mener er positive ting.

Det var en statsviter som forutså at USA ville begynne å bruke mer penger på militæret etter Sovjets fall, fordi de ville forsøke å være en global militær supermakt i alle verdens regioner, ettersom Sovjet ikke lengre eksisterte. Han mente at dette igjen ville føre til at USA ville utmatte sin egen økonomi. Jeg tror denne statsviterens ord var at han advarte mot at dette kunne skje. USA hadde i juli i år en gjeld på 16,214,358,823,745.30 dollar. Jeg satt meg ikke noe særlig inn i hva de sto for presidentkandidatene Mitt Romney og Barack Obama, men jeg tror jeg fikk med meg såpass at Romney hadde tenkt å både kutte skatter og øke militærbudsjettet, noe jeg mener har en ganske solid logisk brist ved seg. Jeg tror Romney hadde i tillegg vært en kommunists verste skrekk ved å både være religiøs og kapitalist.

Noen mener kanskje at demokratiet slik som det er i USA er så kjempebra, men jeg noterer meg at for å være presidentkandidat så bør man eie ekstremt mye penger i tillegg til at man bør ha tilgang til tv-medier. Det er som om demokratiet i USA baserer seg på et premiss at man kan omtrent kjøpe til seg makt. Jeg fikk med meg at Obama vant valget. Han har, såvidt jeg vet, ingen plan med å forverre gjelden, men heller ingen plan om å redusere den heller. Jeg fikk forøvrig også med med at Ralph Nader lot være å stille som kandidat for det som man som regel kaller for tredjepartier. Jeg er egentlig ganske positiv til Nader, men synes likevel det kanskje var like greit at han unnlot å stille til valg. Gary Johnson gjorde det rimelig bra som tredjepartikandidat og fikk nesten 1% av stemmene.

Mitt poeng er uansett at USA  med slik gjeld kanskje ikke kan fortsette å være supermakt. Det er fint at befolkningen i USA finner opp en god del brukbar elektrisk underholdning, slik som doktor House, men jeg tror en slik gjeld som USA har også skaper en viss negativ internasjonal opinion om USA. Det kan godt være at Obama og regjeringen klarer å redusere gjelden noe, men i utgangspunktet tviler jeg på at det vil skje.

Jeg lurer litt på hvordan verden vil bli dersom den er uten en en supermakt. Kanskje trenger den ingen supermakt. Jeg vet ikke om det var særlig vits å skrive alt dette. Om ikke annet, så tror jeg at jeg demonstrerer at jeg kan være noe klønete med å formulere meg på en kort måte når jeg har tenkt å forklare noe. Det er mulig at dette innlegg blir siste gang jeg beveger meg inn i noe politisk forklarende ting. Det kan bli noe trist dersom jeg tyr til nød-tematikk blogtema også til neste uke.

Uke 44: Civilizations 5 og ideer fremtid

Uken generelt

Denne uken har det skjedd lite interessant. Jeg er noe lei av å lese universitetspensum, og det er begrenset med elektronisk underholdning i hverdagen. Jeg har deltatt litt med ntnui idrett, men ingenting nytt. Jeg har vurdert en plan med å prøve å bli litt "løpsgaselle", ved å løpe til universitet, men  har foreløpig kun testet dette en gang, og fant forøvrig ut at jeg hadde svak kondisjon. Når jeg skriver nå er/har det vært bakgrunn med barnegråt, fordi min bror Sindre kom på besøk, og han dro med seg sin unge på 2 år.  Jeg må dermed ty til tematikk for reserveblogg planer: Altså blogg tema som dras frem, dersom jeg ikke har annet å trylle frem, slik at bloggtryggheten opprettholdes.


Civilizations 5

Dette er et spill om sivilisasjoner som jeg har spilt en del. Den overordnede oppgaven er å forsøke å håndtere en kombinasjon av kulturpolitikk, vitenskap, økonomi, matressurser, lykke, produksjonskrefter og millitære for å være den dominerende sivilisasjonen. Man må først velge hvilken sivilisasjon man vil spille for. Sivilisasjonens leder kan være blant annet Montezuma for astekerne, Gandhi for India, Napoleon for Frankriket, Alexander for Greekerne, Bismark for Tyskerne, Ramses for Egypterne, og Washington for Amerika.

Man starter  en liten flokk mennesker 5000 år før dato, som skal bygge en by. Når man har funnet en passende plass å bygge byen, kan man trykke på "konstruer by"- knappen. Av en eller annen grunn, dør da flesteparten av de som bosetter seg, og innbyggertallet i den første byen blir bestående av kun 1 person.

Man får også i starten en liten gruppe utforskere/krigere som kan sendes ut i verden for å utforske verdenskartet. Når man trykker på neste trekk knappen, kan man gjøre nye valg for sin sivilisasjon. Da går det cirka et halvt århundre, og byen består fortsatt av kun en person, og krigerne har oppdaget mer land.

Det kan ta flere hundre år i spillet, før sivilisasjonens første by får hele 2 innbyggere. Ikke spør meg hvordan det foregikk. Den første innbyggeren må ifølge spillet ha blitt gravid, da byen ble bygd, og forblitt gravid i flere hundre år, inntil ungen ble født og byen fikk 2 innbyggere. En merkelig detalj er at byens lykke synker med 1 idet det kom en ny innbygger. Om det er ungen eller moren, eller eventuelt begge som lager ulykken, er det ingen klarhet om.

Spillet er kort sakt ikke helt realistisk, men det er likevel en del gode ideer. I starten må man velge hvilken forskning sivilisasjonen skal satse på. Alternativene i starten er bueskyting, keramikk, gruvedrift, og dyrehushold. Sivilisasjonen må også finne ut hvilken kulturpolitikk de skal satse på. I starten er det kun tradisjon, "liberty", og ære som er alternativ. Senere i spillet, er det mulig å satse på pietisme, rasjonalisme, patronisme, handel, frihet, autokrati eller orden.

Jeg velger gjerne tradisjon som kultur, og enten dyrehushold eller keramikk som forskning i starten. En hovedsaklig strategi for meg er å sørge for at sivilisasjonen har rikelig overflod med mat, spesielt i hovedstaten, og at befolkningen alltid er lykkelig. Dette fører til at befolkningen øker. En kombinasjon av høy befolkning gjennom rik tilgang til mat og lykke, og kilder til opplærnigsbygg til alle disse innbyggerne, gjør at forskningen går fortere. Jeg satser på et tidlig bibliotek i min første by og unnlater gjerne å ekspandere til nye byer i starten, for å heller forsøke å få bygget en nasjonal høyskole i byen min.

Etter hvert som befolkningen blir større og større, blir det vanskelig å bevare lykken. Innbyggerne begynner å kreve luksus i hverdagen. Det er flere ting de  anser som luksus: kanel, sukker, røkelse, vin, bomull, fargestoffer, perler, hvaler, gull, sølv, marmorstein og mer. Jeg har ulike metoder for å anskaffe befolkningen luksus.

Den enkleste er å trene opp by-byggere, og konstruere en by over luksusressursene, men da blir befolkningen ulykkelig over at det er for mange byer. En annen måte er å sende en flokk arbeidere til området med luksus, men dette må skje på eiendom som sivilisasjonen eier, og ofte krever befolkningen ting som er omtrent utilgjengelig. Det kan være lønnsomt å satse litt patronisme som kulturpolitikk, for så å kjøpe opp allianse med en bystat, slik at de frivillig sender luksus til min befolkning.

Jeg satser mest på rasjonalisme som kulturpolitikk, slik at min befolkning blir teknologisk overlegen. Det er veldig enkelt å ta en by som tilhører en annen sivilisasjon dersom de forsvarer byen med noen simple langsverd krigere, eller rifle soldater, mens jeg tar byen med avanserte helikopter og gigantiske dødsroboter. Hvordan en langsverdkriger klarer å gjøre skade på et helikopter, skjønner jeg forresten fint lite av.

Jeg satser sterkt på økonomi, med mange markeder, banker og handelstasjoner. Dette slik at jeg kan kjøpe militære nyvinninger, i stedet for å produsere dem. Produksjon tar flere trekk, mens et oppkjøp skjer umiddelbart. I det jeg har oppfunnet gigantisk dødsrobot teknologi, og det helst før 1900 tallet, kjøper jeg denne, slik at jeg får den umiddelbart. Det er kanskje litt voldsomt å sende roboten til den håpløst forsvarte byen til en annen sivilisajon, og i det byen er tatt, så har halve befolkningen deres omkommet, mens min robot fortsatt er funksjonell.

Det er så å si ingen vits å forsøke å få til en militær seier i spillet. Det enkleste, og kjappeste måten å vinne på er å oppfinne forente nasjoner, kjøpe opp allianser, for å oppnå en diplomatisk seier. Å få til kulturell eller vitenskaplig seier er omtrent like vanskelig. En kulturseier oppnås ved å innføre så mange kulturpolicyer at det blir mulig å bygge et utopia kulturprosjekt, som er så fantastisk at du faktisk bare vinner. Den vitenskaplige seieren skjer ved å produsere romskip.




Ideer om fremtiden

Jeg har gjort meg tanken at noen vil, før eller senere, oppfinne så sterke vitenskapelige gjennombrudd at folk kan leve evig. Kanskje vil forskning i legevitenskapen opphøre fordi man har funnet vitenskaplige kurer og helbredelser for absolutt alle sykdommer. Da tror jeg isåfall det kan oppstå et lite dilemma for samfunnet, dersom det fortsatt er slik at gjennomsnittlige alder ved første fødsel er omtrent 32 år. Matressursene vil bli fortere spist opp, dersom det alltid blir flere folk og ingen dør. Kanskje finner noen på å si: "De som har levd i 1000 år nå, de har levd lenge nok". Jeg har ingen svar på hvordan en slik situasjon skal løses, men jeg vil anta at det i det minste måtte innføres 1 barnspoitikk, for å unngå for mye belasting.

Jeg har også gjort meg en tanke om mobiltelefon teknologi. Kanskje vil noen finne opp en mobil som man kan feste på tinningen, og som gjør at man han hente informasjon bare ved å lukke øynene og tenke på hva man trenger å vite. En slik type teknologi tror jeg kan være veldig farlig. Tenk om, idet det skal være en automatisk oppdatering på programvaren i mobiltelefonen, så skjer en error, silk at det blir en oppdatering i hodet på forbrukeren. Hjernen deres blir endret slik at faktiske minner som eksisterte blir fjernet, og det blir plassert inn minner om ting som aldri skjedde.

Kanskje en datidens vitenskapsmann var travelt opptatt med å løse problemer knyttet til global oppvarming eller forhindre kollisjon med en asteroide, og så skjer denne uventede mobiloppdateringen, som gjør at vitenskapsmenn samles i sirkel i gatene holder hverandre i hendene og er lykkelig uten å vite hvorfor, mens de ser på en asteroide som stadig nærmer seg. Kan noe slikt bety slutten for menneskeheten? Vel... Egentlig mener jeg det er ingen poeng i å spekulere hva som kan skje i fremtiden, siden det er trolig at de som tror at de vet hva som vil bli tar feil. Jeg mistenker likevel at mennesker om 100 år fortsatt vil se tv på flatskjerm og leve i firkantete hus. Jeg kan ta feil.

(Tykker på planlegg publiseringsknappen fredag klokken 14:10 for å rette litt oppmersomhet til onkelbarn/niese)

Uke 43: avhengighet, geirknappens pasta, videre vurderinger om tango, og en tidlig vinter

Avhengighet
Sist helg var jeg på hyttetur med 4 av mine blogglesere. Jeg var på en måte omringet av dem. På hytten var det elendig trådløst Internet, men det stoppet ikke mine blogglesere fra å lese ukens blogginnlegg. Det virket som det var en enighet blant leserne at det var et kort blogginnlegg.

Jeg kom til å tenke på en tematikk om avhengighet. Jeg tror de fleste mennesker har en eller annen form for svak eller sterk avhengighet i sin hverdag. Jeg tror det generelt kan sies at avhengighet kan oppstå som konsekvens av at noe fint skjedde, og bevisstheten stadig ønsker å gjenoppleve det fine. En annen mulighet er at man gradvis har vent seg til noe, og legger merke til at det er noe som mangler, dersom det fjernes.

Kanskje min blogg har potensiale til å utvikle seg til det sistnevnte, altså noe man venner seg til, i form av en ytterst mild avhengighet. Uansett så vil jeg erklære at jeg per dags dato har til hensikt å skrive ett blogginnlegg per uke, og sannsynligvis på en lørdag, med en viss forutsigbar lengde (forrige innlegg var for kort). Dette  med hensikt å skape full bloggtrygghet i hverdagen for min(e) leser(e).

Det er mer trolig at blogginnlegg per dags dato såvidt er på et akseptabelt nivå, og at bloggkommentatorene utøver en støttende rolle. Det er noe usikkert hvor lenge mine bloggintensjoner kan vare. Hvis bloggen utvikler seg i en retning der bloggleser opplever at bloggen er i ferd med å bli særdeles tam, lite imponerende og ellers ganske kjedelig, da vil jeg kanskje redusere mengden innlegg. For at blogg skal være velfungerende, så vil det etter min mening være avhengig at bloggkommentatorer rapporterer svakheter ved ukens innlegg, hvis de er til stede.


Geirknappens pasta
En bloggleser forespurte at jeg kunne lage en matoppskrift på bloggen. Jeg fant ut at jeg skulle lage pasta.

 Indigriensene kostet omtrent 100 kroner. Kyllingkjøttdeigpakken var noe misvisende ettersom det var 70% kylling, og resten var stort sett kalkun. Jeg vurderte om jeg skulle gå for H-melk eller matfløte, og valgte førstnevnte ettersom jeg vurderte at det var billigere, mer næring, og at det kunne fordampe og bli til halve fettinnholdet av kartongen matfløte.

Jeg puttet kjøttdeig på stekeplaten og H-melken i kjelen.

Deretter puttet jeg tagliatelle oppi kokende H-melk, samtidig som kjøttdeigen gradvis ble ferdigstekt.

Jeg puttet så kjøttdeigen oppi kjelen.

Og lot det kose seg sammen en te-skje kaiennepepper. En rød rakker, ifølge toro krydderglasset.

Jeg passet på at husdyret holdt en viss avstand, for å unngå at det skulle snike seg hår inn i maten.

Og så var maten klar. Jeg hadde tenkt at schweppes lemon kunne fungert som drikke, men det hadde jeg ikke, derfor ble det i stedet lerum sitronsaft. Jeg lagde maten hjemme hos mor. Og jeg laget selvsakt i slike mengder at mor skulle få spise når hun kom hjem fra jobb. Når jeg tenker meg om, ser jeg på bildet at det kunne vært litt hvitløkbagett og litt tomater i tillegg.

Bloggleser vil kanskje mene at matretten jeg lagde var noe tam og kjedelig, og hadde høyere forventninger. Jeg kan like godt innrømme at jeg ikke er så øvet i å lage mat. Min idee er likevel at jeg kan ha fast ukens matrett til mor og far i bloggen. Jeg burde isåfall tenke ut mat som ikke er kjedelig. Min mor var fornøyd med maten, og det var min far også, men far foreslo at jeg kunne brukt mindre pepper.

Videre vurderinger tango
Da jeg bevegde meg ut av idrettsbygget etter jeg hadde danset tango for andre gang, tenkte jeg tanken: "Jeg er vel kanskje en kjekk herremann?". Frykt ikke kjære bloggleser, for jeg utrensket den tanken ganske fort. Likevel begynte jeg å undre meg hvorfor en slik tanke oppsto. Det fant jeg ikke noe svar på. På sykkelturen hjem, tenkte jeg at jeg var innstilt på å slutte å drive med tango.

Det falt meg inn å tenke at dersom man har pedagogisk ansvar for et opplegg som er helt frivillig, så er det essensielt viktig å gi eleven opplevelse av å oppnå fremskritt i et tidlig stadium. Ja, kanskje så tidlig som opplevelse av fremskritt etter andre gang man deltar på opplegget. Etter denne tangotimen hadde jeg endt opp med å tanke at jeg hadde utviklet meg til å bli dobbelt så dårlig som jeg var ved min første tangotime, altså at mine ferdigheter hadde utviklet seg i negativ retning allerede etter en gang.

Jeg hadde også observert ved slutten av dansetimen dansebevegelsene til en person som var meget øvet. Det falt meg inn å tenke: "å forsøke å komme til et slikt ferdighets-stadie, det utholder jeg rett og slett ikke".Forøvrig tror jeg kanskje dansetreneren ikke gjorde noe galt engang iløpet at treningen, bare så det er nevnt.

Jeg begynte forøvrig å tenke at jeg heller burde deltatt på et foredrag om muligheter for at det kan oppstå tredje verdenskrig, som foregikk på samme tidspunkt som tango. Jeg tror enkelte forestiller seg at det er Kina som potensielt kunne finne på å lage en slik krig. Dette vet jeg altså fint lite om. Det kan vel umulig bli Tyskland en gang til?

Når det gjelder det udefinerte geirknappbloggunsimen/bloggokratiet: Det kan være jeg går med på en eller ett par tangotreninger til, men det skal sies at min egen bestemmelsesrett for hva jeg finner på, er minst 2% mer enn Brages bestemmelsesrett for hva jeg må finne på. Selv om det skulle være smutthull i geirknappblogg-regelverket så har jeg uansett veto rett når det gjelder akkurat dette; om jeg skal gjøre tango eller ikke. Kanskje går jeg ikke med på noe som helst mer av tango for resten av mitt liv.


En tidlig vinter
Jeg har i høst syklet til universitet og idrettsbygg. Torsdag 25 oktober kom snøværet til Trondheim. Dette stoppet meg ikke fra å sykle til universitetet i 9 tiden. Vanligvis syklet jeg på fortauet i en aldeles sneglefart, og nøt synet av grønne, gule or røde høstblad fra trær i omgivelsene. Denne tiden er nå forbi for året, vil jeg tro.

Jeg opplevde sykkelturen som et fælt hvitt blendende lys, og med snøfnugg som falt  horisontalt mot ansiktet. Det var forresten ikke lenger aktuelt å sykle på fortauet, ettersom det allerede hadde kommet minst 10 cm med snø. Jeg drøyde med å sette i gang med sykkelturen hjem igjen, og tok først badstue på idrettsbygget som ligger ved universitet. Jeg var kort sakt ikke så innstilt på mer hvitt blendende lys og kulde. For å oppsummere mine tanker om vinter kort: hyl.

Uke 42: Ntnui tango

Blogg-kommentator Brage befalte at jeg skulle teste ntnui tango. Jeg møtte opp, var rak i ryggen og smilte, akkurat som min kamerat Jakob har over flere år foreslått jeg burde gjøre. Det hele dreide seg i hovedsak om fotbevegelser: gå fremover, stoppe opp og så til siden. Jeg ble forsøkt å lære mer enn det, som for eksempel å gå sidelengs, men danselæreren anbefalte at jeg skulle fokusere på basisferdigheter.

Noen var enklere å danse med enn andre. Og bare med enkelte uttalte danselæreren at det var i ferd med å bli stor fremgang i blant annet bøy i kne, og ekstra bøy i kne hvis jeg skulle gå til siden. Jeg ble gradvis lært mer og mer, men klarte i mindre grad å inkludere det nye jeg hadde lært inn i dansen. Jeg kan dermed tenke meg til at enkelte kan ha opplevd at jeg var noe kjedelig å danse med. Jeg la skylden på at jeg var helt ny. Med de (den) jeg danset dårlig med, tenkte jeg at jeg ikke måtte finne på å uttrykke misnøye, eller gjøre judo.

Uke 41: Norske sanger, hvilken dans? Identifisere arabiske ord?

Norsk sangkultur på norsk.
Tidlig denne uka hørte jeg en rosenborgsang kalt "rosenborg e laget mitt". Da begynte jeg å tenke på hva som eksisterte av norsk musikk som er sunget på norsk. Det som først falt meg inn var Kaizers Orchestra , med sanger som "tusen dråper regn" og "hjerteknuser", men jeg forbauset meg selvm at jeg akkurat i det øyeblikket, ikke kom på mer enn det.

Etterhvert kom likevel hukommelsen  i gang, og det neste jeg kom på var "møkkamann" fra Plumbo. Norsk musikk trenger ikke nødvendigvis være av nyere tid. Jeg kom på sanger som: "Nocturne" fra Secret garden, "Innerst i sjelen", av Sissel Kyrkjebø, "Vårsøg" av Hennig Sommersmo, "Nordmannen" av Ivar Åsen, "Ku i tunnelen" av Knudsen og Ludvigsen, "Zansibar" og "lukk opp din hjerdedør" av Sputnik, "Kjekt å ha" av Øystein Sunde, "Se torsken" av KLM, "Englefjes" av Dumdumboys og "Intet er nytt under solen" av Åse Kleveland.

Kanskje jeg hadde tenkt litt for langt tilbake i tid. Jeg kom på Elg, altså artisten Elg og lette fram sangen "Storm", jeg lette også fram "Den finaste eg veit" av Hellbillies, "Skyfri himmel" av Bjørn Eidsvåg, og  "min dag" av Åge Alexandersen. Etter å ha hørt "min dag" begynte jeg å tenke på hva jeg oppfattet. Jeg fikk for meg at han hadde sunget om en slem hundete hund kategori A, som kjørte Harley davidson og delte ut ekstra kyss og klem til sin kunde nummer 10 million. Altså jeg oppfattet "mean doggy dog", i stedet for "min dag i dag". Det er kanskje ikke noe godt tegn når man oppfatter slikt (åge youtube link).

Planen var å spore opp enda mer norsk kultur, men jeg sporet noe av og oppdaget "Det brune punktum" fra danmark  og annet dansk materiale. Jeg kom over "Käy Muumilaaksoon" av  Benny Törnroos, altså den finske mummisangen (muumipeikko youtube link). I denne sangen innbildte jeg meg at jeg hørte det synges "kem bor i Lakså" og "feige Billy korkelår", men det riktige skulle altså være "Käy Muumilaaksoon" og "taikapilvikarkeloon". (Med sånne ord, hvordan ville finsk wordfaud funge?)

Selv om jeg sporet av noe, kom jeg til å tenke på at det kanskje burde være et fast ukens "norsk kultur" i bloggen. Kanskje har jeg glemt å nevne essensiell norsk kultur allerede. Sivert Høyem (Madrugada), Pål Angelskår (Minor Majority), Einar Stokke Fadnes (Jim Stärk), og Maria Mena er dyktige artister, men de synger jo ikke på norsk såvidt jeg vet. "Norsk kultur på norsk språk" er hovedideen til fremtidige blogginnlegg. Kanskje synes ikke bloggleser noe om denne ideen.


Plan om å følge "Brage befaler" ntnui idrett.
Denne uken vurderte jeg å følge Brages kommentar om at jeg burde teste ut dans. Det var to ting som "hindret" meg i å gjennomføre. Det første var at det ikke ble spesifisert hvilken dans jeg skulle teste. Ifølge ntnui dans sine hjemmesider, så har jeg (per dags dato) hele 12 alternativer: Boogie Woogie, Hip Hop, Break, Jazz Dans, Popjazz, Lindy Hop, AkroRock, Salsa, Moderne, Sportsdans, Ragga hiphop og Tango.

Den andre årsaken var at når jeg så mine alternativer, tenkte jeg: "hyl, jeg vil ikke". Dette er selvfølgelig ingen unnskyldning. Jeg kan nevne at jeg tror jeg har minst potensiale til å håndtere break som dansretning. Ellers vil jeg nevne at jeg ikke har noen særlig lyst til å teste en dans der hvor noen holder fast begge hendene mine. Uansett, spesifiser gjerne dansrettning i kommentarfeltet.

Det ble altså ingen ntnui idrett denne uken. I den sammenheng vil nevne at jeg var mye opptatt med å bli ferdig med en skriftlig skoleoppgave som måtte leveres denne uken. Kanskje har jeg dermed handlet i strid med hva bloggleser mener er akseptabelt. Forhåpentligvis har jeg ikke ødelagt blogglesers helg, men jeg vil forsøke å gjøre opp for denne mangel, ved fremtidig blogginnlegg.


Identifisere betydning av egyptisk arabiske ord.
Jeg hørte noe som hørtes ut "der e han" og "mamman din gjør vold". Jeg er helt sikker på at dette var på egyptisk arabisk språk. Jeg hadde tenkt å prøve å finne ut hva som egentlig ble sakt.  Fremgangsmåten for å finne ut av dette, tror jeg ville være avhengig av at jeg forholdt meg til et skriftspråk som ser ut som en haug med kruseduller og som er ordnet fra høyre til venstre. Er det mulig å finne ut av dette? Har bloggleser forslag?

Uke 40: drømmer, ntnui bordtennis, høst-tanke

Drøm om joggetur
Jeg drømte at jeg jogget i rolig tempo på en strak strekning i nærmiljøet. En person løp i susende fart forbi meg. Det var Trine Grande. Jeg gjorde meg tanken at det var noe merkelig at hun hadde klart å løpe minst 50 meter foran meg på under 15 sekunder, ettersom hun ikke hadde en slik atletisk kroppsfasong til å få til noe slik.

Drøm om deltagelse i ntnui bordtennis
Jeg drømte at jeg kom inn i salen der hvor idretten foregikk. Der var det et flertall jenter, og de var alle interessert i å prate med meg som var ny. De var faktisk så interessert i å prate meg at 3-4 av dem satt seg fast i døren, i tillegg kom det flere jenter fra den andre siden som skulle inn for å delta. Jeg ble omringet.


Ukens ntnui idrett: faktisk deltagelse på bordtennis
Etter å ha drømt bordtennisdrømmen, tenkte jeg at det ville være interessant å prøve ut idretten for å innse hvor fjernt min drøm var fra virkeligheten. På nettsiden til idretten sto det at de starter klokken 16.00, men at folk ikke kom før 5. Jeg bestemte meg derfor for å komme klokken 17.00. Der var det to stykker som sto og spilte mot hverandre på et ganske tamt, zombie-lignende nivå. Jeg tenkte at samtlige av mine familiemedlemmer er like flink, eller flinkere enn dette.

Jeg snakket kort med dem, men jeg husker ikke hva de sa, bare det at det ikke var noen trener. Jeg gikk ned i garderoben og hentet meg en selvsmurt kneipbrødskive med ost og satt meg inntil veggen og stirret på disse to som spilte. Det kom omsider flere. Det kom 2 franskmenn. Jeg gjorde meg tanken, og kanskje på ugyldig grunnlag, at det var noe homoseksuelt ved iallefall en av dem. Kanskje var det bare på grunn av det fransk-aksent språket.

Det kom omsider en person med tilsynelatende kvikk kroppsholdning, som jeg fulgte med på, og omsider spilte mot. Jeg fant fort ut at det hadde vært et enormt forfall av mine bordtennis-ferdigheter, men jeg opplevde at jeg stadig gjenopplivet ferdigheter etterhvert.

Etter en stund, skiftet jeg motstander. Jeg sto ansikt til ansikt med en franskmann og jeg tenkte at det ville være stor skam å tape. Likevel var det bare å innse det: han var minst tredobbelt så flink som meg. Det kom  også en rogruppe inn i salen og satte seg i romaskiner og satt på bråkete musikk. Jeg bestemte meg da få å ta et bilde (Jeg var forøvrig helt inntil veggen, og bildet viser dermed ikke alle.

 Etter hvert som franskmennene og noen få andre dro, kom jeg til å tenke på at det var et flertall bordtennis-spillere med asiatisk utseende. Jeg må innrømme at jeg til da ikke hadde tenkt over at de så asiatisk ut, kanskje fordi to av dem snakket feilfritt norsk. Den tredje var sannsynligvis kinesisk utveslings-student, men jeg spurte ikke. Det skal absolutt nevnes at de som var der først, og som jeg opprinnelig omtalte som zombie-lignende i sin stil, hadde spart på kruttet og spilte på et høyere nivå mot slutten av treningen. Da tenkte jeg ut setningen: "Folk kan være bærer av mer ferdighet enn førsteinntrykk tilsier".

 Jeg opplevde bordtennis som mer mentalt slitsomt enn sjakk, og tok derfor mye pauser. Det var ferdighetsnivå høyere enn meg selv der, noe som gir grunnlag for at jeg kan forbedre meg. Oppmøte og pedagogisk opplæring, virket på meg som noe som potensielt kunne blir fraværende. Det var ingen kvinner som deltok på borttennis trening (og forøvrig bare 2 jenter som deltok i rogruppa).  Terningkast 4.


En høst-tanke
Jeg er ingen fan av vinteren. Er det snøfritt og sol i september og oktober, så vurderer jeg at jeg må bruke tid på absorbere sinns-inntrykk fra naturen i den til tilstanden, så lenge den varer. Jeg gjorde meg en del tanker mens jeg plukket kirsebær fra treet i hagen.

Jeg hadde gjort den vurderingen for noen uker siden at kirsebærene i år ville være så sure at de ikke ville være så gode å spise. Da jeg mer nylig pukket noen bær for å spise, opplevde jeg at noen av bærene faktisk var blitt søt. Hagens kirsebærtre kan forstås som en levende organisme som bruker sin tid på absorbere sollys og videreforme mye av det sollyset til søt frukt jeg kan spise.

Det er noe poetisk ved det kanskje. At bærene forble sure ganske lenge, kan skyldes at det var mye overskyet og regn i sommer. Slikt fører til at kirsebærtreet har møtt på et hinder i sine vakre intensjoner om å skape søt frukt. Kanskje dette kan brukes som en analogi på andre ting, som for eksempel marxist ideologisk kommunisme (uten andre innslag), eller enkelte mennesker som mislykkes i å gjøre gode ting for andre, eller noe slikt.


Den jodlende transseksuelle foreleser
Jeg har tidligere nevnt at jeg hadde en foreleser som opprinnelig var mann, men som ikledde seg kvinneklær og med kvinnenavn. Tidlig onsdags morgen gjennomførte han sin siste forelesning for høsten. Han uttalte at han (hun?) hadde et ønske om at oppsummeringsforelesningen hans skulle bli husket om 30 år. Han avsluttet så forelesningen med litt jodling. Denne biten av ukens blogginnlegg, skriver jeg kanskje mest for egen del, slik at foreleserens forhåpninger kan potensielt bli sanne, dersom jeg skulle se over 30 år gamle blogginnlegg om 30 år (og at en hel del andre forutsetninger er på plass).

Uke 39: ukens wf, ntnui idrett. Geirknappensbloggokrati

Ukens wordfaud ord
Jeg la ordet "geir" og fikk det godkjent i wordfaud. Ifølge en online nynorskordbok kan geir bety flere ting:
1 Spyd
2 Gaffelformet redskap til å stikke fisk med
3 Liten makrell

Altså, det kan bety både fisken og redskapet man dreper fisk med. Det kunne kanskje passet inn i en simon and garfunkel sang tilnærmet lik "el condor pasa"


Ukens ntnui idretter: fekting og judo
I utgangspunkt følte jeg meg passiv, og vurderte å utsette planen med å prøve ut nye idretter. Jeg klarte likevel å tvinge meg selv til å dra ned til idrettsbygget for å prøve fekting. Først sto jeg bare passivt ved døren og så på, før omsider treneren kom og spurte om jeg ville bli med.

Vi øvde på ulike ting. Først øvde vi på fotbevegelser. Jeg har allerede glemt detaljene ved dette. Vi øvde også på teknikker med fektebekledning: av disse husker jeg kun at jeg var særdeles dårlig til å sikte med korden mot hånden til en motfekter som holdt korden sin på en sløv måte. Jeg bommet gjerne med hele 10 centimeter, tror jeg. Vi øvde også på reaksjonstrening med en tennisball, men dette blir kanskje kjedelige detaljer for bloggleser.

Da treningen var over, gikk jeg forbi en dojo hall der hvor de akkurat skulle begynne å trene judo, og treneren spurte om jeg ville bli med. Jeg var i utgangspunktet var meget skeptisk, men ble med likevel. Jeg husker best draktene. En av dem så ut som det kunne vært den svenske nasjonaldrakten i kampsport: en blå drakt med gult belte. En annen så ut som den kunne vært den finske nasjonaldrakten i kampsport: en hvit drakt med blått belte.

Kort sakt virket det som judo dreide seg om fallteknikker, kast av motstander og låse motstander med grep. Jeg  innså at jeg kanskje kunnet tenkt meg å lære å komme ut av et grep, dersom noen fikk et grep på meg som jeg ikke likte. Kanskje tenkte jeg også litt metaforisk da også, som om hvis for eksempel diktatur fikk grep over meg.

Jeg antok at blå drakt betød overlegen person med hvit drakt, men de fargene var valgfrie, forklarte treneren. Om jeg skulle ende opp med å fortsette med judo, hva er mest estetisk riktig? Blå drakt (med potensiellt gult belte), eller hvit drakt (med potensielt blått belte)?

Jeg må innrømme at jeg antar at judo ikke er nyttig i teorien engang. Samtidig skal det være sakt at da jeg ville lære å sloss med en stokk (innenfor qwankido), så var jeg også rimelig innenfor antagelsen at dette ikke under noen omstendighet ville vise seg som direkte nyttig. Jeg tror ting som kanskje ikke er så opplagt nyttig, kan være bra for menneskesinnet likevel. Det er nesten som om jeg kunne sakt at det er det samme hvilken idrett man driver med, så lenge man gjør noe, opplever fremgang, og trives.


Geirknappensbloggokratiet styreform? (del-innlegg ment for mine faste lesere)
Denne uken stiller jeg spørsmålet: styres bloggen under et geirknappensbloggokrati, og hva er i såfall dette? Er det at jeg tar x% hensyn til kommentarer og x prosent hensyn til egne vurderinger, der hvor x er ukjent eller kjent? Jeg kan være enig i at dersom jeg ikke hadde vært med på en ntnui idrett denne uken, så hadde det  kanskje ikke vært riktig handling med tanke på kommentarer. Judo er kanskje ikke en sport for en såkalt "potensiell norsk løpsgaselle med en halvafrikansk kropp". Jeg kan gå med på å prøve cheerleading dersom det blir skikkelig tørke med bloggtema.

Jeg la også merke til at besøkspollen gikk fra 14 til 15 besøkende i løpet av uken, hvilket betyr at min mor potensielt kan ha vært den besøkende. Likevel må jeg innrømme at jeg mistenker at jeg kan forbli singel i en seriøs lengde tid, på grunn av mangel på alternativ, og at anskaffelse av barnebarn til mor, slik det potensielle geirknappensbloggokratiet foreslår, forblir tilnærmet ugjennomførbart. Har jeg glemte noe da? Ønskes det at jeg skal teste flere idretter? Er geirknappensbloggunisme et alternativ? Ble delinnlegg litt for tøys?

Ukens setning og kunstverk. Hvilken idrett?

Ukens setning

Denne uken tenkte jeg ut setningen: "Ting slutter å fungere fordi det er en rekke ting som kan ha forårsaket at det ikke fungerer"

Denne setningen kan fungere å i en rekke sammenhenger. For eksempel: En bloggforfatter fantasi slutter å fungere fordi det er en rekke ting som kan ha forårsaket at det ikke fungerer"


Ukens kunstverk

En anonym person sa til meg at jeg hadde tillatelse til å outte dette bildet på bloggen dersom det virkelig ikke var noe annet å ta fram, og alt annet feilet. Da tenkte jeg setningen: "Man har flaks dersom andre mennesker bidrar til at ting fungerer, når ting egentlig sluttet å fungere. Jeg synes dette ble en meget fin sokk; et ekte kunstverk. Dersom jeg skulle bevegd meg på en catwalk, så hadde dette fottøyet vært mitt førstevalg.

Idrett

Jeg har skrevet tidligere at jeg drev med noe som het qwankido. Da jeg først begynte på dette, trodde jeg at jeg skulle lære å sloss med en stokk, men slik ble det ikke. Mange ting ble ikke som jeg hadde tenkt meg i denne sporten. Jeg bestemte meg en dag for å ta qwankido bildene ned fra veggen, og heller finne en annen sport (de egentlige årsaker passer seg ikke for blogg, og vil ikke bli utdypet). Det finnes en liste (her), over alterativer av idrett på ntnu.

Jeg tror ikke jeg har lyst til å drive med en kampsport, og heller ikke en lagidrett (for da blir jeg automatisk lagets syndebukk/noob), og ikke noe som koster for mye. Har mine blogglesere formeninger om hva som kunne fungere?


Flere leserbidrag
En anonym leser foreslo at en facebookside kalt "badly stuffed animals" kunne være til interesse for leserne (link).  Hvis andre lesere har forlag, så er det bare og kontakte meg.

Morsvennlig blogg? Ukens wf. Forelesere. Islam-provoserende film.

En morsvennlig blogg?
Ikke så lang tid etter at forrige blogginnlegg kom ut, hørte jeg en viss person si til min mor: "Har du lest ukens blogginnlegg fra geirknappens blogg?". Min mor uttrykte at hun ikke hadde kjennskap til noe slikt. I etterkant begynte jeg å tenke litt rundt dette. Jeg kan med en gang avsløre at jeg ikke har tenkt så mye på at min mor kan lese bloggen, i det jeg har skrevet innlegg.

Kanskje er det slik at de fleste mødre bærer på et "stalker"-gen. Altså at de har et naturlig behov for å vite hva deres barn foretar seg. Dette tror jeg isåfall kun gjelder for litt yngre barn. Jeg tror det er en viss sjans for min mor allerede har glemt at bloggen finnes, og at det er ingen grunn til å identifisere en problemstilling knyttet til situasjonen, hvis det finnes. Per dags dato, så er det kanskje ingenting på bloggen som mor ikke ville godkjent. Mine faste blogglesere har kanskje forslag til om dette er tilfelle.

Jeg er litt usikker på hva som er mest morsvennlig tekst. En tenkt situasjon: noen fornærmer moren til person A, B og C. Person A reagerer med å sende ut "dødsblikk", lager V med fingrene, og sier: "lev lenge og vel". Person B, tar rolig av seg høyre hanske, og dasker så til i ansiktet på fornærmeren. Person C gjør ingenting. Hvilken person gjorde den mest riktige handlingen med tanke på sin mor? Har leserne forslag til hva som er morsvennlig?


Ukens wordfaud ord
Jeg kommer nok til å ta mest hensyn til bloggleserne som skriver kommentarer, når jeg skriver blogg. Derfor vurderer jeg å ta med en ny del. Den skal handle om de snåleste og styggeste ordene wordfaud godtar i løpet av en uke. Denne uken er det: Babb, fen, hela, popene, musetten og daskende.


Noen av mine forelesere
Personen som holdt høstens første forelesning vil jeg beskrive omtrent slik: Med kvinnenavn, ikledd typiske kvinneklær, men med stemmen til en mannlig gangster. Det viser seg at det er en mann som skiftet til kvinnenavn. Sånne ting forbauser meg ikke. Jeg tror ikke jeg hadde reagert dersom en mann kledde seg i kvinnelige lærklær og høyhelte sko og ledet et orkester.

Jeg reagerte likevel litt på hva en annen foreleser sa. Han sa omtrent noe sånn som: "Jeg tenger ikke å gjøre noe som helst. Jeg kan gjøre en så dårlig jobb som jeg bare vil. Jeg får ikke sparken uansett." Ved det tidspunktet hadde han utstrålt med sitt kroppspråk og tonefall: "Jeg har lest mye piss, og jeg har liten tro på dere". En sånn foreleser kan være et dårlig tegn, tenkte jeg. Denne foreleseren sa også: "Jeg har blitt ganske har i huden, når det gjelder å få kritikk". Jeg tror slik oppførsel neppe er didaktisk riktig.


Noen tanker rundt islam provoserende film.
I de siste dager har det vært en del demonstasjoner og offentlig avsky i en del arabiske land, grunnet en film om Muhammed. Til å begynne med tenke jeg en  del usensitive tanker rundt saken i retning: vil det komme en dag hvor alle mennesker i alle land vil anse all religion for å være ren fantasi?

Jeg bestemte meg for å se små utdrag fra denne filmen (som forøvrig er kalt innocence of muslims). Det virker nesten som intensjonene ved filmen utelukkende er å skape hat hos muslimer. Det er kanskje fordi muslimer lar seg fornærme, at noe slikt ble laget.

Kanskje selve filmen ble lagd som konsekvens av at flimskaperen selv bar på mye hat, og med vilje ville spre hat videre på andre. En mer hensynsfull film ville kanskje handle om "ikke-muhammed", avbildet som en svart-sensur klump, som gjør sånne ting som en "ikke-muhammed" kan ha gjort, dersom han eksisterte. Jeg vet ikke.

En nesten-bilulykke, de siste drømmer og tanker

Ingenting kan gå galt dersom man sykler i sneglefart over det forttauet, tenker kanskje bloggleser. Det var nemlig det jeg og trodde i det jeg syklet over, i retning mot treet på bildet. Likevel ble jeg faktisk påkjørt der ganske nylig. Bilen som kjørte på meg, kjørte en venstresving fra hovedveien. Som bildet viser, så er det rimelig å si at det er klar sikt for å se eventuelle sykelister fra bilsjåførens synsvinkel.

Selve kollisjonen ble likevel ikke så dramatisk. Den eneste skaden som skjedde var på bilskiltet, som ble revet av på grunn av kontakt med skrått vertikale jernstenger ved bakhjulet på sykkelen. Jeg plukket opp bilskiltet og gav det til sjåføren, som da sa: "Det var min skyld". Jeg svarte omtrent slik: "Det gikk fint med meg. Ikke tenk på det. Jeg må sykle videre". Jeg vurderte å si: "Prøv å unngå å kjøre på flere folk i dag", men det sa jeg altså ikke.



Drømmer jeg har hatt i det siste
Jeg har vurdert å samle opp alle drømmene i et eneste gigantisk blogginlegg ved slutten av året. Samtidig legger jeg merke til jeg begynner å glemme drømmene, ettersom det stadig blir flere å flere drømmer å huske på. Her kommer et par...


På flukt fra romskip
Jeg befant meg i et romskip ute i verdensrommet. Vi ble jaget av flere tusen fiendtlig romskip som skjøt med laservåpen mot oss. Kommandosentralen pekte ut en galakse som det ble vurdert som gunstig å flykte til. Da vi omsider kom dit, tok det ikke lang tid før de fiendlige skipene fant oss igjen.

Da pekte jeg ut en galakse som vi skulle flykte til. Vi kom fort til enighet og reiste mot den. Etterhvert som vi nærmet oss den, viste det seg at det ikke var men galakse, men en karusell som hadde blinkelys på og svevde for seg selv midt ute i universet.  Jeg gikk ut av romskipet og testet karusellen og snurret litt rundt.

Breaking bad drøm
Jeg drømte at Heisenberg i tv serien "breaking bad", var i et plasttelt i en ganske massiv bygning og kokte dop der. DEA (anti- narkotika politi), var iferd med å gjennomføre raid mot bygningen, og Heisenberg sanset det og begynte å løpe sin fluktrute. Hans svigerbror, Hank, fikk øye på at det var noen som flyktet, men Heisenberg var kledd i gassmaske og gul plastdrakt, slik at det ikke var mulig å kjenne han igjen.

I det Heisenberg kom seg ut bygningen, så han til sin store skrekk en gigantisk firebent robotblekksput på størrelse med en skyskraper. Den skjøt med laser fra hodet sitt. Jeg kan ikke helt forklare hvor jeg selv befant meg i drømmen, idet jeg fikk med meg alt dette.


Noen personlige tanker om å anskaffe seg nye venner
Jeg går på ntnu dragvoll, og havner som regel i klasse med helt nye folk hver høst. I en forelesningsklasse er det som regel mer enn 100 individ. Likevel er vi på vår klode et veldig vidt spekter av personligheter. Det sies: "Like barn leker best". Lang historie kort: Jeg er for lat. Jeg gidder ikke prøve å finne en personlighet som gidder å være min venn. Idealt sett kunne jeg kanskje tenkt meg en venn av sorten jeg allerede har, men som kanskje svarer på chatten i løpet av 15 minutter, når han først skriver: "Vent litt", og gjerne i løpet av en dag, hvis han skriver: "Vent"

Også innenfor qwankido kunne jeg kanskje funnet en venn, men jeg mistenker at det blir særdeles få nybegynnere denne høsten. Det føles som qwankido kommer til å viste bort og forsvinne en dag. Wikipediaartikkelen til qwankido ble slettet, fordi (kilder, referanser) hjemmesiden til qwankido ikke viser stort annet enn symbolet for sporten. Jeg har også opplevd  en del ganger at treneren ikke har møtt opp, uten å si i fra på forhånd på at han ikke kommer. Sist gang dette skjedde, tenkte jeg: "Jeg burde bare rett og slett slutte med denne sporten".


En hypotetisk tanke: Dersom stalin-kommunistisk diktatur skulle bestemme ønskelig genutfall

Tanken kom til meg da jeg var i tyholt-tårnet og skulle spise der sammen med min familie. Mens jeg ventet på å få bord, var det meksikanske jenter der som skulle ha meg til å ta bilde av dem. Etter jeg tok bilde, begynte de å prate til meg. Av en eller annen grunn skulle de stå veldig nærme når de pratet, kanskje 30 centimeter. Jeg beveget meg stadig bakover, for jeg tenkte at 1 meter avstand, er passe samtaleavstant. Bakover og bakover, helt til ryggen min nådde veggen. Deretter langs veggen, helt til jeg var i et hjørne, innesperret av tre personer.

I tillegg var det tidvis litt vanskelig å høre var det var de sa, siden engelsken var noe klønete. Jeg trodde jeg hørte en av de si: "I mara have baby". I stedet for å prøve å si det mer forståelig, ble det gjort en vugge baby i hendene- håndbevegelse. Det viste seg at hun mente å si: "Jeg er gift og har en baby". Og når hun sa: "Fatta", så viste det seg at hun mente å si: "Kristianstens festning"

Da de endelig dro, begynte jeg å tenke på unyttige ting. Jeg kom til å tenke på at mine forfedre, minst 500 år tilbake i tid, alle er nordmenn. 2, 4, 8, 16, 32, 64, 128, 256, 512, 1024, 2048, 4096, 8192, 16384, 32768... Herover og utover skal det ikke så mange generalsjoner til før man stort sett er i slekt med alle sammen. Da tenkte jeg at dersom en stalin-kommunistisk diktaturstat skulle bestemme genutfall ved potensiellt avkom for meg, så ville de kanskje bestemt at moren måtte komme fra et land langt vekk fra Norge (I stillhavet, Tahiti for eksempel), med hensikt å unngå innavl av norge gener, hva nå enn det egentlig er...

Hendelser i min forkjølede tilstand.

Helsen er tilsynelatende immunforsvarsløs. På besøk hjemme hos Kristian gjennomføres ufrivillig hostekor. Jeg prøvde kur med ingefær og sitron, men det så aldri ut til å ha noen langsiktig effekt på å redusere hosting. Det er mulig hvitløk hjalp mot snørret nese (da jeg var utsatt for det). Ellers skjønner jeg ikke hvorfor jeg nå etter hvert får vondt i ryggen når jeg hoster. Kanskje jeg har for svake ryggmuskler til å hoste.

Jeg har ikke gjort noe spesielt nyttefullt i det siste. Ingen qwankido eller skole. Det har blitt mye av å sitte foran pc, tv eller mobil. Jeg spilte marine arena i starcraft 2. Jeg bygde meg en stor gående tanks på størrelsen med et hus, kalt Thor, og så vandret jeg nord, sør, øst vest og smadret fiender som var blandt annet teleporterende lyssverdkrigere med usynelig helomdekkende kuleformede skjold, horder av  superhurtige romvesenhunder, firbeinte teleporterende robotblekkspruter med laservåpen, usynlige snikhelter og mye mer. Thor smadret dem alle uten å ta særlig skade. Det er kanskje litt mer underholdende enn jeg fremstiller.

Jeg begynte også å se en serie kalt spartacus gods of the arena. Når det gjelder den serien er det kun en ting som forundrer meg litt: Det virker ikke som om skuespillerne har protestert mot å gjøre scener der hvor mye nakenhet oppsto. Kan det tenkes at skaperen sporet av litt når han egenlig skulle lage gladiatorkamper? Jobbet han i erotikk bransjen tidligere?

Det har også blitt litt wordfeud med Kristian. Selv blir jeg fort lei av wf, men det blir tilsynelatende ikke Kristian. Han etter min mening ganske god i det spillet, og kunne kanskje vunnet norgesmesterskapet, hvis noe slik fantes. Han kjenner til en hel mengde ord, som kanskje ingen vet hva betyr engang, men som wf godtar fordi det høres ut som om det kan være et ord (alternativt at wf er korrupt).

Reunion med barneskoleelever,
For noen måneder siden fikk jeg tilsendt invitasjon på facebook til å delta på såkalt reunion med elever fra barneskolen. Noen få måneder etter invitasjonen var utsendt logget jeg på facebook og la merke til at jeg faktisk hadde blitt invitert til noe slikt. I går arrangerte de opplegget og jeg tok meg en snartur innom for å hilse på disse folka som jeg ikke hadde møtt på ti år.

En av de første jeg møtte på var en som stadig gjentok spørsmålet (i utgangspunkt på trøndersk): Er ikke du forfatter da? Hvorfor har jeg meg for meg at du er forfatter? Ellers var det følgende ting jeg måtte gjøre rede for av alle de andre: hva jeg studerte, hvor jeg studerte, hva jeg skal bli, hvor jeg bor, at jeg driver med kampsport, at jeg  er forkjølet og stemmen min til vanlig ikke er slik, at jeg ikke er gift/ forlovet, at jeg ikke har barn, at jeg er singel, at jeg ikke tjener mer enn 500 000 kroner i året og at jeg ikke har jobb. Det var stort sett slike ting jeg måtte si gang på gang til stadig nye spørrende.

Det er som om jeg forestiller meg at de andre tenker: hva skal verden med en Geir? Og ja... Selv om jeg ikke var der spesielt lenge, satser jeg på at masse forkjølelse har blitt spredd.

Oppklaring på talemelding

Igår sendte jeg en talemelding til Nils gjennom Kristian sin mobil. Nils respons på det tidspunket, indikerte at han trodde det var Brage som hadde sendt meldingen.

Andre som jeg pratet til, mente at jeg hørte ut som en gammel alkis. Jeg dedikerer dagens blogginnlegg til Nils, som omsider får en oppklaring på talemeldingene.

Ved ett tidspunkt vurderte jeg om stemmen min i den tilstanden den var i (og stortsett fortsatt er i), kunne brukes til noe. Kanskje noen sanger som ville høres ekstra merkelig ut, for eksempel noe fra Tiny Tim. Jeg kom til konklusjon at absolutt alt ikke ville bli bra med den stemmen, og ideen ble derfor droppet.

Hva kan forhindre en kjedelig høst?

I det siste har jeg tenkt på at høsten 2012 kan bli veldig kjedelig. Jeg har spurt flere jeg kjenner, om det er noe som skjer i høst. Hverken på tv, film, eller spill fronten er det noe som skjer. Vil det skje noe i Trondheim by? Det tviler jeg på. Her er en bilde analogi på hvor mye action jeg tror det blir i høst: Reppe skothyll klubb som gror ned av av sopp. Jeg har prøvd sporten et par ganger, og jeg er kjempedårlig.

Hva skal til for å forhindre en kjedelig høst? Kanskje noe slikt?

Jeg skal la være å forsøke å forklare hva dette er, men jeg kan bekrefte at den skallede frisør ikke har spist av den soppen.

Jeg har nylig fått litt skolering av "franskmakron'" hvordan jeg skal ta fine instagrambilder. "Franskmakron" er altså min eldste brors kjæreste. Jeg har dessverre ikke like avansert tilsynelatende gjennomsiktig kamera slik som hun.

Jeg tror likevel jeg fikk litt fine bilder.Av en statue ute i Trondheimsfjorden:

Av en gravemaskin ved Trondheimsfjorden:

En til gravemaskin:

Det er sånne ting man tar bilde av dersom man er aktiv på instagram, ifølge franskmakron. Jeg tror det er mange ting jeg burde lært om kvinnekultur. Det kan være jeg gidder å lære om sånne ting en gang. Og... Brage August 8, 2012 8:31 PM: "kansje flere blider vil hjelpe på bloggens popularitet! =)". Vel Brage, vi få se... Jeg tviler.

En nordmann alene i sitt bosted

Jeg tror det er relativt mange mennesker i Norge som sitter alene i sitt bosted. I de siste dagene har jeg levd som et slikt menneske, og kommer til å leve slik helt til min bror kommer hjem fra sin ferie i Paris. Det som kjennetegner en slik situasjon er at man har mulighet til å ha det stille rundt seg. Jeg synes ikke det er så trivelig å ha det stille over flere dagers tid, og jeg tar derfor ibruk elektrisk media for å bryte stillheten. For øyeblikket har jeg nrk 1 ol tv-sending i bakgrunnen til å produsere lyder.

Hva kan man bruke sin fritid til når man sitter helt alene? Kanskje er det mange mennesker som trives med å være alene. I slike tilfeller tror jeg det er redskaper som tv og pc (med Internet), som gjør slik trivsel mulig. Ta bort disse to ting, og trivselen ville nok blitt redusert. Jeg tror jeg vet om et tilfelle av menneske (og det er ikke snakk om meg selv), som kan bruke hele dagen foran en pc; både til jobb, skole, fritid og under måltider. Vi kan kalle dette mennesket for T-krøll.

Jeg har det inntrykk av Internet at det er som en supergigantisk søppelplass med noen få skjulte oaser i. Det er vel riktig å si at jeg ikke er særlig flink til å finne ting på nettet som er verd å se. Jeg kommer stadig i kontakt med ting som irriterer meg. I min søken etter ting på nettet fant jeg fram top 250 listen på imdb. Jeg lastet ned det som var (igår) og er per dags dato, nummer to på den listen: gudfaren. Den filmen var etter min mening dritkjedlig. Altså, jeg kom fram til en personlig formening om at stemmegivningen til mange på Imdb er søppel.

Youtube er også en plass som mange folk bruker til å lage søppel. En video med fargen rød i 3 timer uten lyd, er eksempel på ting jeg mener er søppel. Men det er egentlig ikke så ille. Det mest idiotiske på youtube er mennesker som legger ut kopier av andre sine videoer. Noen ganger er det opptil 15 kopier av den samme videoen. Dette er meget upraktisk hvis man skulle ønske å kommunisere med den som la ut den originale.

Jeg tipper at 99,9988% av alt på Internet er søppel. Dette er intet problem for T-krøll, for et kjennetegn ved han er at han er trent i å ikke komme i kontakt med dette søppelet. T-krøll ville kanskje sakt at: "Det er ens egen feil, dersom man kommer i kontakt med søppel". Selv er jeg ikke så sikker på om T-krølls pc er søppelfri. Pc'n hans har nemlig Windows 7. Jeg er ikke sikker på hva dagens situasjon er med tanke å ha et system som kjører optimalt uten skjulte ondsinnede program, men jeg er rimelig sikker på at windows fortsatt er kilde til å bli utsatt for å få uønsket søppel på pc (i kontrast til for eksempel linux-basert). Kanskje er pc'ene blitt så kraftige at man ikke legger merke til situasjonen.

Hvis jeg søker på norsk blogg, leter jeg ikke lenge før oppdager en som handler om mote, neglelakk og den slags. En gang så jeg en blogg av en dame som hadde tatt bilde av bena sine, ovenfra og ned. Det viste seg at det handlet om buksen og ikke bena. Det ville vært en nedtur dersom mine blogglesere Nils, Brage og Kristian skulle lese moteblogger fremfor min blogg. Det er greit om min tidligere aktive blogleser Jakob skulle få en favorittblogg som handler om neglelakk, ridepisk eller rosasokk, og dermed nedprioritere å lese min blog.

Jeg sier ikke at mote og neglelakk- blogger er søppel, men bare at det ikke interesserer meg. Jeg kunne tenkt meg å lese blogg fra en skapning som har interessante historier å fortelle. Problemet er at jeg blir lei å leite etter de små oasene som muligens finnes skjult i Internet søppelplassen. Sannsynligvis vil jeg  få en dejavu- opplevelse av det jeg skriver om i dag: å sitte alene i ett hus, innse hvor oppdelt samfunnet er, innse hvor oppdelt folk sitter for seg selv, stirre på en tom startside i nettleser og tenke: det finnes sikkert enorme muligheter der.

Bilder fra Mordorland og den skallede frisørs mesterverk

 Landskapet i Mordorland. "Frodo, hvorfor gir du ikke bare opp den ringen?"

 Teltløsningen til skaperen av den upopulære bloggen geirknappens blogg.

Den skallede frisørs mesterverk.

(Les gjerne forrige blogg for utdypning)

Resten av drømmene og hendelsene i juli

Til Nord- Norge
For omtrent 16 dager dager siden satte jeg meg i bilen sammen med Kristian og Nils, klar for å kjøre oppover til Nord-Norge. Vi tok turen innom Sverige slik at slik at Kristian og Nils kunne kjøpe billigere øl og snus, i tillegg til at Kristian kunne kjøre på litt mer anstendige veier. Det ble satt opp en teltløsning der, men jeg var ikke fornøyd med den og jeg sov derfor i bilen.

Mine aktiviteter på andre siden av grensen bestod ikke av annet en å skaffe enkle matvarer og pisse på deres svenske land (ingen krenkelser ment). Hverken Kristian eller Nils var ikke i noen særlig grad i samhandling med svensker, likevel var det betydelige forsøk av disse to, til å bruke deres språk i songify sanger. En av sangene handlet om det jeg trodde var "fabrimussisossi", noe jeg mente at hørtes italiensk ut. Nils forklarte sakte at det var Farbror Musters Sausage, altså det svenske ordet for pølse. Nils påpekte også at min evne til å prate svensk var ganske elendig. Til mitt forsvar mente jeg at det var en ganske nytteløs evne uansett.


Drøm om å fortelle om drøm
Da vi kom frem til vårt mål i Nord-Norge, gikk vi til en hytte på fjellet. Natten kom og hodet begynte å drømme. Jeg drømte at jeg var i en offentlig restaurant i Frankrike. Midt i restauranten satt det 3 kvinner som så ut til å sminke sine bryster med pudder og lebestift og sånne ting. For et øyeblikk tenkte jeg at dette er vel helt naturlig for franskmenn. Da kom jeg på at jeg nesten hadde glemt at jeg hadde oppdaget at det var en drøm. Jeg kom også på at jeg hadde en handligsplan, dersom jeg oppdaget at jeg var i en drøm. Denne planen bestod i å fortelle menneskene i drømmen at jeg tror det er en drøm, for så å observere reaksjonene.

Likevel var det en liten utfordring. Folkene er fransk, så de snakker fransk, og i min drøm forhåndsdømte jeg at de ikke ville være i stand til å snakke engelsk. Jeg tror aldri jeg har lært det franske ordet for "drøm", så jeg tenkte jeg kunne improvisere. Kanskje de ville tolke en sammensetning av ord for "å sove" og "fantasi". "Å sove" var jeg rimelig sikker på måtte være "dormir", men for fantasi måtte jeg tippe at det var "fantasy" eller "fantasie". Jeg kom ikke lenger enn "Je pense que ... dormir fantasy" i tankene mine før jeg kom til konklusjon: Jeg gir opp.


Telttur i Mordorland: Ternigkast 2
Nils dro etter hvert tilbake til Trondheim. Jeg og Kristian dro på telttur til Mordorland nær Ballevannet i Junkerdalen nær Sulitjelma. Man er vel langt bort fra det meste når stedsnavn heter slikt. Jeg hadde min egen teltløsning med meg denne gangen. Det ble etter min mening likevel ikke så trivelig tur. Det var ingen trær i området, og området var ellers helt flatt. Etter å ha kommet frem til et fiskevann, satt jeg opp telt, rullet ut varmeisolasjonsunderlaget. Kristian laget taco til meg, før jeg la meg til å sove.

Det blåste ekstremt mye der, og det ble mye bråk i teltet. Det hadde kanskje vært enklere å sove i en sovepose knytte fast til en tøydrage som svevde i vinden, ettersom det harde underlaget gjorde det vanskeligere å sove. Jeg våknet veldig mange ganger den  natten, noe som jeg tror er hovedårsaken jeg drømte mye (noe jeg vil komme tilbake til).

Resten av turen var heller ikke så bra. Kristian hadde fisket i 3 fiskevann, om jeg husker riktig, uten å ha fått en eneste fisk eller napp. Ved det 4 fiskevannet, lagde han seg omelett der hvor det la seg et lag med mygg oppå omeletten som så ut som et veldig tykt lag med pepper. Jeg klarte ikke å være der, så jeg bestemte meg får å gå litt i området. Etter hvert hadde jeg gått sa langt at jeg innså at jeg kanskje ikke ville finne tilbake til fiskevannet. Det var ikke mobilsignal i området heller. Jeg var sikker på at jeg ville være i stand til å finne der hvor vi hadde parkert bilen, eller en liten åpen hytte som jeg tror var kalt informasjonshytte. Jeg kom til denne hytten og fikk mobilsignal der, men Kristian hadde tydeligvis ikke noe signal.

Mobilen pipet at det var lite strøm. Jeg fant ut at det kunne være lurt å bruke strøm på å informere min mor og min far om min situasjon, noe jeg også gjorde. Det hjalp lite på strømbevaring at Nils ringte meg for å spørre hvor Kristian var, og kort tid etter gikk mobilen tom for strøm. Ingen god situasjon å være der alene uten mer mat eller strøm, tenkte jeg. Jeg så på et kart som hang på veggen; å gå til fots for å nå sivilisasjon, ville nok tatt veldig lang tid, men heldigvis kom Kristian.

Kristian hadde gått til et område med signal og de hadde ringt hjemmefra og fortalt hvor jeg befant meg. Kristian fortalte meg også om dette, likevel var det en ekstra nedtur å høre at det var unnlatt å fortelle han at jeg hadde forsøkt å kontakte han. En informasjonshytte er ikke et sted hvor man sitter å koser seg. Under denne teltturen og dagene etter, hadde jeg veldig mange drømmer. Den nøyaktige rekkefølgen husker jeg ikke helt.

Drøm om irriterende mobil
Jeg drømte at jeg var i et forelesningslokale, og at radioen på mobilen min hadde slått seg på. Jeg forsøkte å trykke på knappen som slår av lyden eller slår av mobilen, men ingenting skjedde. Jeg forsøke derfor å ta ut batteriet, men den fortsatte å bråke. Deretter tok jeg ut reservebatteriet, men den fortsatte. Det sto på mobilen: "trådløs strøm aktivert".

Drøm om Nils som min advokat
Det var en helt vanlig situasjon. Jeg husker ikke hvorhen jeg befant meg. Nils begynte så å inspisere mine blodårer.
-Ser du den blodåren. Den er helt typisk i saker der hvor det onde firmaet har bortført mennesker for å gjøre medisinske eksperiment.
- Jeg kan ikke huske å ha blitt bortført. Jeg tror kanskje du har en veldig svak sak.
- Da har du blitt bortført og blitt eksperimentert med i bevisstløs tilstand, noe som er svært nytt. Likevel er det nok bevis i den blodåren på at noe kriminelt har foregått. Vi kan gå til min medisin advokat lab for å være helt sikker. Den er tidligere blitt brukt for å ta dopingsvindlere i sykkelsporten, men det skal være nok utstyr der til å gjennomføre gyldig test.
(Jeg fikk etterhvert se laboratoriet. Husker ikke resten.)

Drøm om Brages løsning for å hente nøkler
Vi befant oss på en lang flystripe. Da sa han: "Jeg har glemt nøklene mine på andre siden av flystripen. Bare vent her." Deretter gikk han mot en gigantisk gasstrailer og satte seg inn. "Jeg tror ikke det er så lurt å kjøre den der", sa jeg til han. "Det går sikkert fint", svarte han, før han begynte å kjøre. Han satte opp en veldig stor fart, og jeg var bekymret for gasstraileren som kom i motsatt retning. Bakenden på denne traileren begynte å gli, og var dermed i kollisjonskurs. Det hele så ganske stygt ut for Brage. Da viste det seg at den andre traileren var mer enn tredobbelt så stor, og det hele gikk bra. Bare 10 centimeter av taket på Brages gasstrailer hadde blitt skarpt vekk.

Drøm som det var vanskelig å komme ut av
Av en eller annen grunn hadde jeg havnet i fengsel. Jeg slo med fingrene mine frem og tilbake i fengelsgitteret. Jeg lukket øynene mine, og så åpnet jeg dem igjen. Nå befant jeg meg plutselig i min egen seng. Jeg lå på magen og jeg hadde armene lang siden og fingrene beveget seg frem og tilbake i løse luften. Da tenkte jeg litt overrasket: "Jasså, så det er dette som skjer når jeg drømmer at jeg beveger fingrene". Da våknet jeg fra den drømmen. Jeg lå på magen, men jeg hadde lukket knyttneve som lå foran brystkassen. Jeg innså at jeg umulig kunne ha rørt fingrene i søvne.

Med en sånn drøm, vurderte jeg om jeg rett og slett bare skulle stå opp, men jeg var så så trøtt at jeg la meg igjen. Da drømte jeg at jeg våknet. Det kom en motorsaglyd fra naborommet. Jeg beveget meg dit for å se. Lyden kom fra hunden "Varja", som løp sidelengs i løse luften med øynene lukket. Da tenkte jeg: "Dette er en drøm. Best å våkne fra den"

Jeg lukket øynene og forsøkte å sanse underlaget jeg lå på. Jeg åpent dem og det kom sol gjennom vinduet på rommet. Jeg reiste meg fra senga og gikk ned for å fortelle hva jeg hadde drømt. De svarte: " Det var litt av en drøm". Da lukket jeg opp øynene igjen, og jeg var i sengen. Da tenkte jeg: Jeg har nettopp drømt at jeg har fortalt noen at jeg trodde jeg hadde våknet fra en drøm, uten at jeg hadde det. Det må jeg fortelle om, tenkte jeg. Jeg gikk ned for å fortelle nettopp dette. Da svarte de: " Du måtte da skjønne at det var en drøm når det var sol ute. Det har jo regnet hele ferien.". Jeg følte meg enig i den setningen.

Da våknet jeg av drømmen. Nå er det nok. Jeg gikk ned for å spise, men det var ikke noe mat der. Pappa, min bror Sindre og hans kone Lisa skulle til butikken for å kjøpe mat, og jeg ble med. Jeg begynte å nesten le litt for meg selv, og jeg ble indirekte nødt til å fortelle om hva jeg hadde drømt.  Jeg måtte operere med setninger som:" Jeg drømte at jeg fortalte dere at jeg trodde at jeg hadde våknet fra en drøm, uten at jeg hadde det, og at jeg våknet fra den drømmen og fortalt dere at jeg hadde drømt at jeg hadde fortalt dere dette, men at det også var en drøm." Jeg husker ikke helt hvilken respons jeg fikk. Lisa begynte å fortelle om ting hun hadde drømt.

Nå tror du kanskje at jeg skal si at den siste biten av dette også var en drøm. Tenk hvilke setninger jeg ville ha måttet operere med. Hvem er man hvis man drømmer slikt? En drømmemann? Heldigvis var den siste biten faktisk ekte, og jeg slipper å bære en drømmemann tittel.


Telttur på hemmelig sted: terningkast 6
Jeg og Kristian dro flere ganger på telttur. Jeg velger å ikke si hvor, siden Kristian fikk 3 fisk på 5 kast. Det var tørre grantrekvister  i området, det var lite mygg og jeg sov relativt godt på en luftmadrass. Det ble også myggfri omelett til meg til frokost. Uheldigvis drømte jeg "våkne fra drøm"-drømmer fortsatt. Jeg fortalte Kristian at jeg hadde drømt, at jeg hadde sakt til han at jeg var så utrolig lei av å drømme at jeg våknet fra en drøm, og at han hadde sakt: "Vel, du er våken nå, så du har ingenting å bekymre seg for.", men at dette også var en drøm. Senere drømte jeg også at jeg hadde lyktes prate i søvne mens drøm i drømmen drømmen foregikk og at jeg at jeg hadde følt på kroppen at han hadde hjulpet meg å stå på beina, slik at jeg enklere skulle våkne. Dette var som sakt og en drøm. Disse drøm i drøm drømmer, forsvant etter hvert og jeg begynte å få en ny type drøm.

Drøm om parasittromvesnenes krigføring på jorkloden
Jeg drømte det hadde oppstått krig på jorden med en romvesenart. Vi måtte klare oss med enkle kår uten elektrisitet. Jeg angret stadig på at jeg ikke hadde skaffet meg et godt og laminert verdenskart som jeg kunne se på. Jeg og Kristian befant oss i Nord Norge. Av en eller annen grunn beveger naboen i Trondheim seg langs veien. Han hadde langt grått skjegg som nådde ned til navlen. Det oppsto mistenksomhet. Vi ble enig i å bare prate med han for å se hva som skjer.
Det viste seg at han pratet på en noe merkelig måte, og han ble bare mer og mer nervøs. Han klarte klarte ikke å holde seg sammen lenger og gjorde seg om til sin romvesenparasitt form. Jeg og Kristian flyktet.

Senere hadde dukket opp en internasjonal krigsplan: å sende transformers roboter til motangrep. Jeg og Kristian vitnet hendelsen fra et kontrollrom. "Vi nærmer oss den 30 meter bede flyveparasittromvesenet, gjør klar for angrep", sa generalen, "Aktiver angrep nå!". Transformers robotene begynte å transformere seg, men så transformerte de seg tilbake igjen. De fortsatte å transformere seg frem og tilbake uten å angripe. Det viste seg at en operatør hadde vært litt ivrig og ved uhell trykket på transformeringsknappen 5 ganger på rad. Generalen kunne ikke gjøre annet enn å hyle og gråte og skrike, mens han så på at robotene han ble knust av denne utenojordiske skapningen på himmelen.


Ok... Det er alt for juli måned. Jeg hadde tenkt å putte noen bilder på bloggen, men mobilkamera mitt klikket. (Tror forresten ikke min midlertidige reservemobil heller ikke fungerer). Jeg vurderte å putte songifysangen til Nils og Kristian på bloggen, men jeg vet ikke helt hvordan man kan gjøre det (hvis det i heletatt er mulig). Jeg kom tilbake til Trondheim for ikke så lang tid siden. Det er tid for å hvile. Tror kanskje jeg på forhånd kan si at jeg ved en inkurie ikke har svart på alle blogginnleggkommentarene ennå. Dette bør ikke misforstås: kommentarer er fint og holder en blogg i live.