Morsvennlig blogg? Ukens wf. Forelesere. Islam-provoserende film.

En morsvennlig blogg?
Ikke så lang tid etter at forrige blogginnlegg kom ut, hørte jeg en viss person si til min mor: "Har du lest ukens blogginnlegg fra geirknappens blogg?". Min mor uttrykte at hun ikke hadde kjennskap til noe slikt. I etterkant begynte jeg å tenke litt rundt dette. Jeg kan med en gang avsløre at jeg ikke har tenkt så mye på at min mor kan lese bloggen, i det jeg har skrevet innlegg.

Kanskje er det slik at de fleste mødre bærer på et "stalker"-gen. Altså at de har et naturlig behov for å vite hva deres barn foretar seg. Dette tror jeg isåfall kun gjelder for litt yngre barn. Jeg tror det er en viss sjans for min mor allerede har glemt at bloggen finnes, og at det er ingen grunn til å identifisere en problemstilling knyttet til situasjonen, hvis det finnes. Per dags dato, så er det kanskje ingenting på bloggen som mor ikke ville godkjent. Mine faste blogglesere har kanskje forslag til om dette er tilfelle.

Jeg er litt usikker på hva som er mest morsvennlig tekst. En tenkt situasjon: noen fornærmer moren til person A, B og C. Person A reagerer med å sende ut "dødsblikk", lager V med fingrene, og sier: "lev lenge og vel". Person B, tar rolig av seg høyre hanske, og dasker så til i ansiktet på fornærmeren. Person C gjør ingenting. Hvilken person gjorde den mest riktige handlingen med tanke på sin mor? Har leserne forslag til hva som er morsvennlig?


Ukens wordfaud ord
Jeg kommer nok til å ta mest hensyn til bloggleserne som skriver kommentarer, når jeg skriver blogg. Derfor vurderer jeg å ta med en ny del. Den skal handle om de snåleste og styggeste ordene wordfaud godtar i løpet av en uke. Denne uken er det: Babb, fen, hela, popene, musetten og daskende.


Noen av mine forelesere
Personen som holdt høstens første forelesning vil jeg beskrive omtrent slik: Med kvinnenavn, ikledd typiske kvinneklær, men med stemmen til en mannlig gangster. Det viser seg at det er en mann som skiftet til kvinnenavn. Sånne ting forbauser meg ikke. Jeg tror ikke jeg hadde reagert dersom en mann kledde seg i kvinnelige lærklær og høyhelte sko og ledet et orkester.

Jeg reagerte likevel litt på hva en annen foreleser sa. Han sa omtrent noe sånn som: "Jeg tenger ikke å gjøre noe som helst. Jeg kan gjøre en så dårlig jobb som jeg bare vil. Jeg får ikke sparken uansett." Ved det tidspunktet hadde han utstrålt med sitt kroppspråk og tonefall: "Jeg har lest mye piss, og jeg har liten tro på dere". En sånn foreleser kan være et dårlig tegn, tenkte jeg. Denne foreleseren sa også: "Jeg har blitt ganske har i huden, når det gjelder å få kritikk". Jeg tror slik oppførsel neppe er didaktisk riktig.


Noen tanker rundt islam provoserende film.
I de siste dager har det vært en del demonstasjoner og offentlig avsky i en del arabiske land, grunnet en film om Muhammed. Til å begynne med tenke jeg en  del usensitive tanker rundt saken i retning: vil det komme en dag hvor alle mennesker i alle land vil anse all religion for å være ren fantasi?

Jeg bestemte meg for å se små utdrag fra denne filmen (som forøvrig er kalt innocence of muslims). Det virker nesten som intensjonene ved filmen utelukkende er å skape hat hos muslimer. Det er kanskje fordi muslimer lar seg fornærme, at noe slikt ble laget.

Kanskje selve filmen ble lagd som konsekvens av at flimskaperen selv bar på mye hat, og med vilje ville spre hat videre på andre. En mer hensynsfull film ville kanskje handle om "ikke-muhammed", avbildet som en svart-sensur klump, som gjør sånne ting som en "ikke-muhammed" kan ha gjort, dersom han eksisterte. Jeg vet ikke.