Identitet, flyktninger og innvandring

Innvandringsdebatten

For meg er det svært vanskelig  å se hvilket norsk politisk parti som best i innvandringsdebatten. Essensen i debatten ligger å kunne gi argumenter for hva som er gode idealer. Kanskje er idealet å forsøke å ha et standpunkt som hverken kan omtales som strengt eller liberalt, men noe midt mellom de to.

Jeg har inntrykk av at partier som Frp og AP er strenge. Siden Høyre gir innvandringsminister-posten til Frp, tror jeg Høyre i praksis like streng som Frp. Kanskje hører også SP til de som er strenge. Partier som SV, Krf og Venstre er partier som jeg har inntrykk hører hjemme i spekteret fra "hverken-eller" til liberal.

Hva er for strengt? Hva er strengt? Hva er hverken eller? Hva er liberalt? Hva er for liberalt? Hvem blant partiene er for strenge? Hvem er strenge? Hvem er hverken eller? Hvem er liberale? Hvem er for liberale?

Ytterpunkter i innvandringsdebatten der man er enig

Jeg tror alle parter er enig i at det ville vært for liberalt å droppe grensekontrollen helt, og la hvem som helst komme til landet.

 Jeg tror også at alle parter er enig i at det ville vært for strengt å være imot innvandring: altså at ikke gi statsborgerskap eller oppholdstillatelse til noen hvis de ikke er etnisk norsk.


Jeg tror ellers at en parts syn på identitet er et viktig utgangspunkt, for hva slags svar man kan forvente å få.

Ulovlig innvandring: et hypotetisk eksempel

Det kan tenkes at noen klarer å oppholde seg 70 år ulovlig i landet. Jeg tror at de strenge ville sakt at det å oppholde seg ulovlig, er lovbrudd som må straffes, og i henhold til vedtak skal vedkommende sendes ut. Alle må forholde seg til reglene som er lagd.

Samtidig observerer man at 70 år er en ganske lang tid. Kanskje er vedkommende en som også oppfører seg norsk. Hvem ville vært for at vedkommende skulle bli? Hvem ville vært for at ved kommende skulle kastes ut?

Selv det strengeste ytterpunkt tror jeg ville vært for et midlertidig opphold, før det blir gjort en  konklusjon på hva som er neste steg. De som tar et ellers strengt standpunkt vil vurdere til hvilken grad personen er en byrde for det norske samfunnet, og prøve å finne noen slektninger til personen som de kan overføre ansvar til. For de strengeste er det iallefall ikke snakk om å gi bort noe statsborgerskap.

De som tar et mindre stengt standpunkt, vil forsøke å se mennesket i saken. Kanskje finnes det noen helse-aspekter å ta hensyn til. ''

Jeg kan lett forestille meg at partene som er uenig med hverandre, vil slenge rundt seg med negative uttrykk. En part beskylder den andre for å være kynisk. Den andre svarer med å beskylde sin motpart for å være naiv, og advarer så om risiko for "svenske tilstander"

Hvordan håndterer man best ulovlige innvandrere?

Kanskje er det et sted mellom 10 000 og 30 000 ulovlige innvandrere i Norge (Nrk 2008). Sannsynligvis blir ulovlige innvandrere blir mye misbrukt på det svarte arbeidsmarkedet. Hvis disse menneskene vet at de vil bli behandlet som kriminelle, så vil de vel fortsette å gjemme seg? Er et ikke et reelt problem at  alderdom kan oppleves som et spesielt vanskelig problem for ulovlige innvandrere? Hva er de beste tiltakene?

Et standpunkt som dreiere seg om å se mennesket i saken, er typisk: Å ha lover å regler som gjør at ulovlige innvandrere velger å gå til politiet, hvis de observerer kriminelle handlinger eller selv blir utsatt for dem.  Hvis man er for en strengest mulig innvandringspolitikk er det kanskje umulig å finne opp slike lover?

 

Saker som har fått stor oppmerksomhet

I 2010 mottok Maria Amelie ny tids pris "året normann". I slutten av januar 2011 ble Maria Amelie sent ut av landet. Jeg husker det slik at APs talsperson omtalte utsendingen som streng men nødvendig. En stor seier for de som vil ha streng innvandringspolitikk, så det ut som da.

Få måneder senere kom Maria Amelie tilbake som lovlig arbeidsinnvandrer:  "Ifølge regelverket måtte hun refundere Statens kostnader forbundet med tvangsutsendelsen før hun kunne reise inn i Norge igjen.^[43] Kravet beløp seg til 4 846 kroner.^[44] " (wiki).

Mahad Abib har fått mye medieoppmerksomhet den siste tiden.  Han tapte statsborgerskapssaken, og mistet dermed sitt statborgerskap etter å ha oppholdt seg 17 år i landet. Selv om han skulle bli utsendt så er det vel bare et spørsmål om til før han kommer tilbake som lovlig arbeidsinnvandrer? Har ikke advokat Brynjulf Risnes rett når han sier at Mahad vil komme tilbake akkurat slik som Amelie?

Hvis realiteten blir at disse får komme tilbake og bli værende, kort tid etter at de har blitt kastet ut, er det ikke da veldig begrenset hva man oppnår ved å kaste ut disse? Er det verd å bruke penger på utsendelser og saksomkostninger? Kunne det hele vært gjort på en annen måte?

Hassan Ali Khaire

I februar i år (2017)  ble den norske borgeren Hassan Ali Khaire valgt til statsminister i Somalia. Mazyar Keshvari (Frp) var tidlig ute med å mene at det var viktig å ta ifra Hassan sitt statsborgerskap:

"Det kan ikke være slik at et lands statsminister kan ha flere nasjonaliteter. Da oppstår det konflikter om hvor de skal ha sin lojalitet, sier Keshvari."

Nrk

Det kan også være at det ikke oppstår konflikter om hvor de skal ha sin lojalitet. At det vil oppstå konflikter om hvor de skal ha sin lojalitet, det er et utsagn jeg har liten tro på. Det er faktisk svært utbredt over hele verden med mennesker som har to statsborgerskap (wikipedia). Jeg kan ikke se at det der utgjør et problem i hele tatt. Med andre ord: Mitt inntrykk er at Keshvari baserer seg på et svakt premiss. Jeg har ikke hørt noe argument der jeg får inntrykk at det svært viktig å ta ifra Hassan sitt statsborgerskap.

Fra mitt perspektiv er det mest interessant å se om Hassan med sin forståelse av norsk kultur, og sin erfaring som norsk statsborger, klarer å få Somalia til å utvikle seg i riktig retning som nasjon.

Forslag til meningsmåling blant Frp velgere: om Keshvari

Mazyar_Keshvari er Frp politiker med Iransk opphav (wiki)


"Det at han [Hassan] nå er blitt statsminister, viser med all tydelighet behovet for at beskyttelse bør være av midlertidig og ikke permanent art, sier Keshvari."

Bygger Keshvari en sak for å kaste seg selv ut av landet? Ja-Nei-Kanskje.

Bør Keshvari sendes tilbake til Iran? Ja-Nei-Kanskje.

Bør Keshvari yttrykke offentlig at han ta avstand fra den muslimske religion eller uttrykke seg negativt om den? Ja-Nei-Kanskje.

Keshvari er av utenlandsk (muslimsk) opphav, han er ivrig etter å kaste folk ut av landet som er utenlandsk. Oppfatter du han som en som er syk i hodet? Ja-Nei-Kanskje. (ok, dette spørsmålet bør tolkes ikke serøst ment)

 

 

Asyldebatten

Denne debatten er ganske forskjellig innvandringsdebatten.

Om tallene

SSB skriver: "Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk over dem som har lovlig opphold i Norge. Vi har ikke statistikk om asylsøkere...  .... Statistikk og informasjon om asylsøkere finner du hos Utlendingsdirektoratet (UDI). " .
Trykker man på den linken får man "Access is denied ", altså tilgang nektet.

Jeg tolker det som om det egentlig ikke ønskes så mye oppmerksomhet rundt hva som skjer med (syriske) asylsøknader.  Det hadde vært lettere å skrive om tema om det var mer åpenhet om tallene.

Hos SSB kan man finne ut at 4010 syrere fikk opphold i 2015. Informasjon jeg mener burde hvert tilgjengelig  hos SSB: Hvor mange % av syriske flyktinger som får avslag. Hva slags kriterier er det som gjør at de ikke får opphold. Hvor de sendes de som ikke får opphold. Hvor mange % av syriske flyktinger er det som ikke får sin søknad realitetsbehandlet i Norge. Om det å ikke få sin asylsøknad realitetsbehandlet i Norge, er det det samme som at de ikke få opphold i Norge.

Finnes det de som er imot at SSB skal ha rett til publisere slike tall? isåfall hvorfor?

Hos UDI finner jeg begrensede data: "I 2015 kom det i alt 10 536 asylsøkere fra Syria"

SSB skriver "En av fire søknader fra Syria ble ikke realitetsbehandlet i Norge, resten fikk opphold her". Hvis det var slik at 3 firedeler av søknader fra syriske flyktinger ble behandlet i Norge, og alle disse fikk opphold, skulle innvandrings-tallet fra Syria vært at 7902  og ikke 4 010.

Jeg innser at dette er en veldig dårlig presentasjon av tallene, men hvor lett er det egentlig å få tak i dem?

Hans Rosling: Om de syriske flyktingene

Hans Rosling lagde en god informasjonsvideo i juni 2015 om de syriske flyktningene, slik som situasjonen var frem til da:

Av Syrias befolkning på 20 millioner:
12 millioner drevet fra sitt hjem.
8 millioner interne flyktinger
4 millioner flyktet til nabolandene (i hovedsak) Tyrkia, Libanon og Jordan.
250 000 til hele EU
Man kunne ikke søke om asyl i EU fra Syrias naboland (som Tyrkia, Libanon og Jordan)

Først når de syriske flyktingene har funnet en måte å komme til et EU-land, kunne de søke asyl i et EU-land. I utgangspunktet skulle også alle disse flyktningene bli gitt asyl i disse landene, det på grunn av internasjonale avtaler og den forferdelige situasjonen i Syria.

EU planla på den tiden derfor å finne opp et kvotesystem for å fordele 20 000 flyktninger fra flyktningleirene i nærområdene til EU. Røsling sa: " EU gjør alt det kan for å stoppe mer 99% av de syriske flyktningene fra å søke asyl i EU"

Mange internasjonale avtaler er slik at det er frivillig om man vil følge dem. For de som ikke vil følge dem, er de da også for at de internasjonale avtalene skal endres til noe de er villig til å følge? 

Om asylsøkerne til EU 2016

Tall fra Eurostat sier at syrere utgjorde kun 28% (335 160)  av det totale antall asylsøkere til EU ( 1 204 280). Jeg tolker det slik at syrere her mye mer rett til asyl enn folk fra Afghanistan og Irak. Krigen i Irak er i ferd med å bli vunnet av den irakiske regjeringen (wiki). Er det ikke mye tryggere i Irak enn i Syria?

Jeg tror det er alt for mange mennesker som kommer til Europa og som overdriver sitt eget behov for beskyttelse. Disse menneskene har kanskje ikke skjønt at asyl-politikken dreier seg mest om å gi beskyttelse til dem som trenger det mest. Er de europeiske landene for dårlig med å informere hvem som ikke har rett til asyl? Kanskje trenger man også her mye mer detaljerte statistikker for å få en ide om asly-politikken er rettferdig.

Om tiltakene nærmest konflikten

Om Syria: Trump er en av de som mener det beste er å skape såkalte "safe zones" i Syria (wikipedia). Kanskje ville det også vært et godt tiltak. Hvis han tillegger mening i ordene sine, så burde han reist til Syria for å snakke med den Syriske presidenten Assad, for så å forhandle frem noe slikt. Kanskje Assad ville svart: "Nei takk, ingen safe zone" . Hva skjer da? Blir det ny større militær-intervensjon fra USA med uante konsekvenser? Hva er isåfall langtidsplanen? Å lage en ny nasjon fra deler av Syria? For meg ser det uansett ut som at det hele bare blir snikksnakk.

De fleste politikere ser ut til å mene det er best å investere mye i de store flykting-leirene i de landene som grenser til Syria. Tyrkia huser omtrent 3 millioner flyktinger (wiki). Libanon huser omtrent 2,5 millioner flyktninger. Jordan huser omtrent 1,5 millioner flyktinger.

Jeg kan forestille meg at de som lever i flyktningleirer ikke er spesielt fornøyd med livetilværelsen. Jeg tror den store migrasjon-krisen dreier seg om alt de som lever i flyktningleirer, ikke får nok. Hvem er det som har oversikt over hvor mange flyktninger som får tilstrekkelig mat, husly og varme dekket? Hvor effektiv er Norges finansielle bistand? Er mediedekningen god nok om hvordan norsk finansiell bistand blir brukt?

Om trivsel og integrering av innvandrere

Vet ingenting om den. Tror den er for dårlig. Tror det er lite trivsel hos asylsøker på asylmottak.

Om risiko for terror

En kort gjenfortelling av Islams hovedfigur, Muhammad, kan gjenfortelles (slik som Howard Bloom gjør) omtrent slik:

 Hans adferd i sitt tidlige liv, da religionen ble skapt, var relativt normal. Han levde i Mekka og prekte om toleranse, pluralisme, å komme overens med andre, veldedighet, ærlighet og ikke-vold.

Hans adferd i sitt senere liv, da religionen var litt mer etablert, var betraktelig verre. Da han levde i Medina hadde han en adferd som kanskje rett og slett psykopatisk.

Bloom sier at hver en muslim kan velge sin muhammed: den senere Medina-Muhammad, altså  en psykopatisk variant eller den tidligere Mekka-Muhammad.

Jeg tror at alle muslimer som velger den psykopatiske varianten av Muhammed, er folk som selv er psykopater. Kanskje var miljø-årsaker i form at en eller annen forurensning (blyforgiftning?), eller en eller annen karavane-vare, årsaken til adferdsendringen hos Muhammed.

Jeg tolker Bloom for å mene at det kanskje går an å overbevise psykopatene blant muslimene: at adferden til den tidlige Mekka-Muhammad var mer riktig. Dessverre tror jeg at dette ikke vil gå. Fra wikipedia:
"The prognosis for psychopathy in forensic and clinical settings is quite poor, with some studies reporting that treatment may worsen the antisocial aspects of psychopathy..."

Det påstås altså at forsøk på behandling kan gjøre ting verre. Kanskje er frekvens-raten av psykopater på ca 0,6%. Altså mindre enn 10 av 1000 mennesker, har kanskje tendenser for psykopatisk adferd. Gi en psykopat en koran, og plutselig er det risiko for at vedkommende blir terrorist. Derfor er terror-beredskap svært viktig, og blir etter min mening også en del av innvandringsdebatten.

Om beredskap

Riksrevisjonen mener at beredskapen er for dårlig. Det kan godt være at opposisjonen ikke ville vært dyktigere enn regjeringen på dette feltet. Jeg synes det er alvorlig, hvis det er slik som Støre påstår, at regjeringen hemmeligholder ting med vilje når hemmelighold er unødvendig. Altså at hemmeligholdet ikke er nødvendig for rikets sikkerhet (fra debatten).

Jeg synes forresten at det høres ut som en fornuftig påstand at slik unødvendig hemmelighold kan være en taktikk som er til for å unngå å bli sett på som upopulær.  Hvis informasjon av denne type var lettere tilgjengelig ville folk kanskje tenkt: "Regjeringen gjør ikke jobben sin på dette felt". Makthavere som hemmeligholder ting, når det er unødvendig, er makthavere jeg ikke har tillit til og ikke vil stemme på.

Jeg liker ellers at Rotevatn, fra Venstre, (fra samme debatten) er tidlig ute å si at motreaksjonen til et terrorangrep, ikke bør være å gå i retning av ubegrenset overvåking av egne borgere. Rett til privatliv betyr ikke at man har noe å skjule. Andre tiltak vil fungere bedre. Såvidt jeg kan huske er Venstre det eneste stortingsparti som har vært tydelig på dette. Piratpartiet mener det samme, men de er vanligvis langt under sperregrensen.

Om holdninger

Jeg tror at en god del av Norges befolking er født med en slags "oss mot dem" -tankegang, der de har behov for å være imot enkelte folkegrupper. Annen hudfarge, kultur, religion og språk er faktorer som gjør at de er skeptisk til dem.

Noen mener kanskje at enkelte folkegrupper er bedre enn andre.  Hva slags argumenter finnes for å påstå noe slikt? Kanskje er slik tankegang basert på at de velger å tro at det er slik, uansett om de blir møtt med data og argumenter motbeviser det de har valgt å tro på.

Kanskje har de lest en eller annen nyhetssak om en asylsøker som har begått et lovbrudd. Basert på denne observasjonen tenker de kanskje at mange asylsøkere er kriminelle. I realiteten ser ut som om at  asylsøkere begår svært få lovbrudd. "Svært få lovbrudd er begått av asylsøkere", sier SSB i 2004.

Til alle de som er skeptisk til asylsøkere: Har dere noen gang møtt en asylsøker? Isåfall hvor mange? Baser dere skepsisen til asylsøkere kun på nyhets-artikler?

Mitt perspektiv

Om meg selv tenker jeg at jeg er mest av alt innbygger av kosmos. Kanskje er det rett å tenke om alle som har bevissthet,  som innbyggere av kosmos, selv om de ikke tenker slik om seg selv.  Disse kan plasseres i en skala i forhold til hvor omsorgsfull eller egoistisk de er.

Fargene i denne skalaen representerer noe jeg tror er sant, uten at jeg vet helt sikkert:

At det mest vanlige er folk som både kan omtales om hverken spesielt omsorgsfull eller egoistisk: de er midt på.


Jeg tror flertallet i en hver en befolkning, i hvert et land over hele kloden tenker mest på seg selv og sine interesser.  Jeg tror det er få nordmenn er det som frivillig gjør ulønnede ansvarsoppgaver på vegne av fellesskapet.  Jeg vil tippe at prosentandelen av slike er så lav, at slik adferd kan bli omtalt som avviker-adferden. Jeg vil også tippe at det ikke bare er slik i Norge, men slik over hele kloden. Jeg tipper fordi frivillighet er noe som ikke blir nøyaktig logget av noen.

Det finnes de som er enten mer egoistisk eller mer omsorgsfull enn de som er midt på. Disse er det færre av. Mer sjeldent er de som er uvanlig mye omsorgsfull. Jeg har inntrykk at folk som Bernie Sanders og Yanni er slik, selv om jeg ikke kjenner disse personlig.

Det finnes også de som er psykopatisk. Jeg er ingen ekspert på å forklare hva psykopati er. Disse er mennesker som mangler empati, og det er kanskje vanlig og omtale disse som uvanlig onde mennesker. Jeg tror det er få av disse rundt i hver en demografi på kloden. Frekvensraten av psykopater er noe jeg vil tippe er omtrent like lav i alle verdens land.  Det vil si: Norge er heller ikke uten de som er etnisk norsk og psykopat. Hvert land har sine psykopater som de må forholde seg til.

Hvis innvandrings-saken er viktig for deg, hva bør du stemme på?

Hvis du mener at alt er som det skal være innen innvandringspolitikken, og denne sak utgjør minst 51% viktighet for deg, så bør kanskje stemmen din gå til Frp. En stemme til Høyre ser ut til å være en stemme som gir samme utfall, siden Høyre gir invanndrings-ministerposten til Frp. Siden Frp etter min mening er de strengeste av alle partier, får de også stemmene til de som egentlig vil ha en enda strengere innvandringspolitikk.

Hvis du mener at innvandringspolitikken er for streng, og denne sak utgjør minst 51% viktighet for deg, så er jeg faktisk usikker på hva du bør stemme på. Parti som KrF og Venstre har en helt annen innvandringspolitikk enn regjeringen.

Det er likevel  slik disse er samarbeidsparti med regjeringen og jeg tolker det slik at så lenge de velger å samarbeide, så kan en stemme til Venstre og KrF kan føre til at regjeringen får fortsette å beholde makten, og det blir Frp sin retorikk og politikk som blir å gjelde mest.

I februar skrev Nrk at det var "Mistillit mot Frp-Listhaug i grasrot-Venstre" Jeg tolker det slik at flertallet at Venstres fylkesledere er for at partiet bør love før valget å ikke samarbeide med Frp. Jeg vil tro at det er fylkesledere som kjenner sine egne velgere best. Slik jeg ser det så må lederskapet i Venstre gå, hvis de ikke lytter til egne fylkesledere.

Enkelte velgere vil kanskje tenke at det er best å stemme på et opposisjonsparti, for å bli kvitt innvandringspolitikken til Frp. Er det virkelig slik at AP eller SP har en betydelig mindre streng innvandringspolitikk? Kanskje er disse omtrent like streng som Frp? Hva er de store forskjellene?

 

Den beste måten å ta debatten?

Denne kompleksiteten av samarbeid mellom parti, gjør at jeg tror det er svært viktig at også denne debatten tas på retro-formatet (slik jeg beskrev i forrige innlegg).

Reparasjon på mobilen

Dette er fortsettelesfortellingen om mobilen jeg trodde var ganske udødelig. Den kom så i ustand etter normalt bruk. Jeg fikk så en ny.

Det viste seg av denne ikke ville lese SD kort. Jeg kontaktet selger og forklarte at SD kort ikke fungerte. Kortet fungerer på andre enheter ( f eks S2 og laptop), men fungerte ikke på min nye mobil, selv om jeg gikk tilbake til fabrikkinstillinger og forhåndsformaterte SD til fat32.

Det har nå gått relativt kort tid mellom jeg har sendt tilbake mobilen og fått den sendt tilbake igjen reparert. Ser ut som det ble skiftet en resistor.

Alle som kan tenke seg å designe en mobiltelefon, kan dra den lærdommen at det kan være vanskelig å gå fra velfungerende prototype til velfungerende masseproduksjon.

Miljø og klima

Jeg tror at det er lurt å tenke på planeten som noe mennesket bør ta vare på. Det er begrenset hvor mye et enkeltmenneske kan utgjøre av positiv forskjell i denne saken, men hvis vi er mange enkeltmennesker som utgjør en positiv forskjell så kan det utrettes mye mer.

Historien om blyholdig bensin

Tetraetylbly er en oppfinnelse som ble patentert av General Motors i 1920 årene. Mange kjøpte blyholdig bensin fordi de mente at det ville være bra for motoren, og visste antageligvis ikke at det også var en ekstremt helseskadelig nervegift. Fordi GM behandlet tetraetylbly som et kjemisk våpen, før det ble blandet med bensinen, kan vi konkludere at de visste om hvor helseskadelig det var.

Clair Patterson ble engasjert i å forby tetraetylbly da han oppdaget at hans eget laboratorium var forurenset av bly, og skjønte at kilden måtte være blyholdig bensin.  Han advarte ved å publisere en artikkel om blyforurensning i 1965 (link), men slet med å overbevise politikerne om at bly var et problem. GM hadde ansatt Robert Kehoe til å påstå noe annet, og hans holdning var omtrent slik: "Hvis du ikke kan finne et område som ikke har blitt forurenset med bly, så kan jeg påstå at bly var en naturlig del av miljøet fra starten av"

Ethyl Corp klarte dermed å fortsette være profitabel på salg av nervegift. De var tydeligvis ikke redd bli ansvarliggjort for all den skaden de påførte miljøet, før et eventuelt forbud kom på plass. Blyholdig bensin ble også solgt i Norge i mange år, og først 1988 kom det et forbud på plass (23 år etter den første advarselen).  Forbudet i USA kom først i 1996 (31 år etter den første advarselen) og noen land har tydeligvis ikke klart å forby blyholdig bensin ennå ( link ).
 

En dagsaktuell historie

Om vi ser tilbake på hva så skjedde, må vi innrømme at det tok veldig lang tid mellom 
A: Kjøp og salg av blyholdig bensin forekom  (1920-årene)
B: Patterson informerte om hvor helseskadelig bly var, og at dette ikke var en naturlig det av miljøet (1965)
C: At bruk av bly i bensin ble forbudt (1988)

Jeg vil tro at folk flest ville også være enig at var ulogisk å spre nervegift slik det var gjort. Historien om hvordan tetraetylbly ble brukt, er etter min mening et godt eksempel på hvordan enkeltpersoners ambisjoner om økonomisk profitt og folks forbrukervaner kan gå på bekostning miljø og helse.  Selv om miljøet i dag ikke blir like mye forurenset av bly, så blir miljøet forurenset på andre måter.

Om marin forsøpling

Marin forsøpling er det jeg synes er det mest opprørende innen klima og miljø. I februar kom det frem at det ble funnet 30 plastposer i magen på en gåsenebbhval som hadde strandet på Sotra. Det er i hovedsak to ting som hvaler kan bli utsatt for av menneskelig aktivitet som er skadelig eller plagsomt dem:

1 Støyforurensning (i hovedsak fra skipstrafikk)

2 Plast i form av store plastposer eller eller mikroplast.

Den strandede hvalen hadde så mye plast i magen at den slet med å ta opp næring. WEF rapporterer  at det er en reell risiko for at det med tiden kan bli mer plast enn fisk i havet. (Nrks dekning)

For info om alle typer marin forsøpling er det bedre å lese fra https://en.wikipedia.org/wiki/Marine_pollution

Jeg synes forresten også at det er opprørende hvordan dyphavsfaunaen, i følge nature, blir de mest forurensede stedene på hele jordkloden.

 

Om luftforurensing

 WHO sier: 

"WHO air quality model confirms that 92% of the world’s population lives in places where air quality levels exceed “WHO’s Ambient Air quality guidelines”

Altså 92% av verdens befolkning lever med dårlig luft. 

Dårlig luft kan skyldes forskjellige ting (link). Mye av den dårlige luften i byer skyldes for mye bilbruk. Bildekk produserer svevestøv i kontakt med vei. Dersom det også er pigger av metall, produseres det mye mer svevestøv. Dieselbiler forurenser lokalmiljøet mer enn bensinbiler, mens en elektrisk bil er den type bil som forurenser minst.

Norges største byer blir rammet av dårig luftkvalitet. Oslo, Stavanger og Bergen ser ut til å være de mest utsatt områdene (link). Som regel er denne luften kun moderat helseskadelig.


Jeg anbefaler følgende lesestoff:

https://en.wikipedia.org/wiki/Air_pollution

 

Om energiforbruket: elektrisitet

Ifølge SSB var det gjennomsnittlige elektrisitetsforbruket per husholdning i Norge på 7 498 kWh i  år 2000, 7 781 kWh i  år 2010, og 7 078 kWh i 2015. Jeg tolker disse data som om den gjennomsnittlige norske husholding ikke har blitt bedre på energi-effektivitet de siste 17 år. Det skjer selv om det stadig kommer forbedringer i apparater og produkter slik at de er betraktelig mer energieffektive. De fleste har kanskje ikke prøvd enøk kalkulatoren, og er kanskje ikke klar over hvor mye de kan spare i strøm, i oppfinnelser somfor eksempel varmepumper og energieffektive varmvanns-tanker.


Ifølge SSB så er også forbruket av elektrisitet i norske husholdninger i verdenstoppen sammenlignet med andre land. Danmark har til sammenligning kun en brøkdel i forbruk. Finnes det tiltak for å gjøre norske husstander mer energi-effektive?


SSB sier også at totalforbruket (2015) i husholdningene utgjorde 36 572 GWh, mens det totale forbruket alle forbrukergrupper utgjorde 120 049 GWh. Det er vel ikke bare de norske husstandene som kan være mer energi-effektiv?


Norge var ifølge verdensbanken nummer 2 i verden i per capita elektrisitetsforbruk i 2013.

Om klimagass-utslipp

Ifølge SSB så utgjorde utslipp av klimagasser (fra Norge) 51,9 Mill. tonn CO2-ekvivalenter i 1990. 8,2 Mill. tonn CO2-e kom fra olje- og gassutvinning, 19,6 Mill. tonn CO2-e kom fra industri og bergverk, mens veitrafikk kun 7,8 Mill. tonn CO2-e.

SSB sier at klimagass-utspill utgjorde 53,9 Mill. tonn CO2-e i 2015.

Her utgjorde olje- og gassutvinning 15,1 M T CO2-e ( 14,2 i forbrenning og 0,9 i prosessutslipp), og nesten dobling sammenlignet med tallene fra 1990.

Industri og bergverk utgjorde 11,9 M T CO2-e  (3,9 fra stasjonær forbrenning og 8 fra prosessutslipp), altså 7,7 M T CO2-e mindre enn i 1990.


Veitrafikk utgjorde 10, 3 M T CO2-e (5,6 fra personbiler, 1,6 fra lettere kjøretøy og 3,1 fra tung veitrafikk), altså mer 2,5 M T CO2-e enn i 1990.

Med utgangspunkt i tallene fra 2015, kan man merke seg at

Veitrafikken utgjør omtrentlig kun en 5del av de totale utslippene av CO2-ekvivalenter. Totalutslippene fra olje- og gassutvinning utgjør 4,8 M T CO2-e mer enn all veitrafikk i landet. Totalutslippene fra industri og bergverk utgjør 1,6 M T CO2-e mer enn all veitrafikk.

Norge tar seg heller ikke godt ut i per capita CO2 utslipp, der vi ifølge verdensbanken (2013, Map) slipper ut dobbel så mye CO2 i forhold til Sverige.

Å dekke energibehovet: debatten

Hvis det er slik at 

1 Det finnes et energibehov som må dekkes

2 Fornybar energi er miljøvennlig og forurenser ikke

3 Fossilt brennstoff er ikke miljøvennlig og forurenser mye

4 Forurensning er umoralsk

5 Det er billigere eller like dyrt å satse på varianter av fornybar energi sammenlignet med det å satse på forurensende fossilt brennstoff.

Konklusjon: Man bør alltid satse på fornybar energi fremfor fossilt brennstoff. Det er umoralsk å ikke gjøre det.

Hvis det er slik at

1 Andre nasjoner trenger hjelp for å dekke sitt energibehov

2 Norge bør hjelpe disse nasjonene med å få dekt sitt energibehov

3 Konklusjonen i argumentrekken over er korrekt 

(= Man bør alltid satse på fornybar energi fremfor fossilt brennstoff)

Konklusjon: hvis vi skal hjelpe andre nasjoner med å dekke sitt energibehov, så bør også det gjøres gjennom å tilby fornybar energi.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg rett og slett ikke tror på politikere som mener satsing på fossilt brennstoff er bra for miljøet. Finnes det for dem noen premissfeil i argumentrekken over? ... og isåfall hva? Etter min mening klarer ikke å skjule at det er økonomisk gevinst som er deres mest grunnleggende motiv.

Påstander om at det ikke er mulig å tilby nok fornybar energi, er en påstand med en premissfeil der påstående ikke ser at hvis det bygges nok av energi-kraftverk basert på fornybar energi, vil det også være mulig å tilby nok fornybar energi.

Hvis det ikke er lønnsomt å transportere energi over store distanser bør energi-kreftverkene bygges nærmere der energibehovet trengs. For eksempel om vi skal hjelpe Hellas med å dekke sitt energibehov, så bør det gjøres gjennom å bygge energi-kraftverk (fornybar energi) i Hellas.


Et tema som jeg også synes hører hjemme i energidebatten er om Norske kraftselskap presser opp prisene i Norge, ved å tilby eksport av strøm til utlandet.

Å debattere med klimaskeptikere

Klimaskeptikere baserer seg ofte på data som de har mistolket. Tekstene som de refererer til sier som regel noe annet en det enkelte folk påstår at de sier. Av og til baserer de seg på grafer som rett og slett har blitt forandret til å ikke stemme.

Folk som baserer seg på tall kun fra perioden 1940-1970 kan komme til en annen konklusjon enn de som baserer seg fra tall i perioden 1880-2017. Folk som kun baserer seg på tall fra lokale områder, for eksempel kun England, kan komme til en annen konklusjon enn de som baserer seg på målinger fra hele kloden.


Enkelte klimaskeptikere kommer til den konklusjonen at fordi karbongasser utgjør en en så liten prosentandel av atmosfæren, er det ikke en årsak til drivhuseffekt. I en slik konklusjon ligger en premissfeil som ikke tar hensyn til at selv om der er snakk om relative små mengder, så har det en stor effekt. For de som trenger en visuell demonstrasjon anbefaler jeg videoen til Dan Miller .


Den beste måten å debattere med klimaskeptikere er å få dem til å avsløre hva slags kilder de baserer seg på. Er det kanskje en mindre populær blogg, skrevet av folk som ikke kan det å lese klima-vitenskaplige data? Er kilden kanskje fra en såkalt forsker som ikke har noen som helst klima-vitenskaplig bakgrunn? Kortere sakt: Er det en troverdig kilde?

Jeg anbefaler forsatt serien til potholer54 fordi som vil sette seg inn i tema.

 

Om de norske politiske parti sin miljø og klima agenda

Ved forrige stortingsvalg (2013) var det partiene AP (30,8%) , Høyre (26,8%) og FrP (16,3%), som fikk mest stemmer. Ap, Høyre og Frp fikk tilsammen  hele 73,9 % av alle landets stemmer. Det disse partiene hadde til felles var at de i utgangspunktet ikke hadde noen spesielt synlige eller ambisiøse på miljø og klima -mål, sammenlignet med flere av de små partiene.


Etter valget slo Frp og Høyre  sammen til en mindretallsregjering  som utgjorde 41,8 % av landets stemmer, og har vært avhengig av Venstre og Krf for å få (over 50%) flertall på stortinget. Å komme med "tidenes grønneste budsjett" var kravet fra Venstre og Krf.  Oppstyret om å få på plass en avtale på under 24 timer, så ut til å få mer oppmerksomhet en hva det endte opp å være enig i.


Jeg kan forestille meg at mange av de som stemte på regjeringspartiene, nå er misfornøyd med at det har blitt så mye fokus på klima og miljø. Disse 41,8 % har kanskje vektlagt klima og miljø til å utgjøre 0% viktighet, da de stemte.
  

AP i opposisjon ser ut til å ha den strategien at de ikke vil gi svar når det spørres om klima og miljø, men realiteten er at AP er intern splittet i saken om oljeboring. Som velger bør vi likevel forvente at det gis et tydelig svar før valget.

Det partiet med tydeligst miljøprofil er Miljøpartiet de Grønne. Ved forrige stortingsval fikk de størst oppslutning i Oslo med 5,6 % av stemmene. I resten  av landet slet de med å få mer enn 2% av stemmene, og totalt sett havnet de under sperregrensen med kun 2,8 % av alle stemmer.

Grunnen til at den store oppsluttingen i Oslo var mest sannsynlig knyttet til den dårlige luftkvaliteten der. Mange av disse hadde sannsynligvis astma. Luften hadde blitt så dårlig for dem, at det var logisk for dem å la miljø og klima utgjøre 51% viktighet da de stemte. 

Den beste måten å ta debatten

Jeg tror retrodebatt-formatet er det beste for en debatt innen klima og miljø. Dette innebærer at representanter fra alle parti blir tilbudt lik taletid. Det bør grunnleggende være kun deres eget ansvar å prioritere deres bruk av taletid.


Jeg tror formatet får frem hvem blant politikerne som er effektiv eller ineffektiv på på informasjonsformidling. Siden representanter fra alle parti blir invitert, blir det kanskje vanskeligere å skjule seg, dersom et parti ikke ønske å ha en (synlig) klima og miljø agenda. De mindre partiene kan få mulighet til å spørre hvorfor det er slik.

 

Hvor mye teller miljø og klima for deg når du skal stemme?

Jeg kan forstille meg at mange tenker at det er viktig at prioritere andre samfunns-mål før man tar tak i miljø å klima. Kanskje tenker folk at mål må oppnås i en rekkefølge, og at man ikke kan oppnå forskjellige mål (samtidig). Men det er vel ingen grunn til å tenke slik?


Kanskje er det slik at de vurderer deres forbruks-behov, som viktigere en klima og miljø? Om de så levde i et samfunn der drivstoffet var blyholdig, ville de kanskje prioritert å stemme slik at deres rett til valgfrie transport-metoder skulle veid tyngre enn andres rett til ren luft.  Kanskje er det slik at folk ikke bryr seg om negative konsekvenser av forurensing, så lenge de selv ikke føler dem på kroppen.


Hvis miljø og klima utgjør 100% viktighet for din stemme til valget, er det følgende ting de politiske partiene bør forsøke å være best på:

Politiske tiltak som mest mulig gir total beskyttelse mot marin forsøpling. Å rydde opp det som allerede finnes av marin forsøpling. Å bedre luftkvaliteten i de store byene. Å reduserte årlige elektrisitetsforbruket på 120 049 GWh ( 36 572 GWh i husstandene og 83477 GWh hos resten). Å reduserer det årlige totalutslipp av CO2-ekvivalenter på 53,9 mill. tonn CO2-e ( 15,1 mill. tonn fra olje- og gassutvinning, 10, 3 mill. tonn fra all veitrafikk). Å redusere unødvendig internasjonal fly og skipstrafikk. (Her tenker jeg spesielt på import av ikke-avansert biodrivstoff.) Ambisjoner om hard satsing på fornybar energi, både i og utenfor landets grenser.

Bør ikke miljø og klima bør telle minst 20% viktighet for de stemmeberettigede? Hva er logikken til de velgere som eventuelt lar klima og miljø utgjøre 0 % viktighet?



Selv tror jeg at jeg kunne latt miljø å klima utgjøre 51% viktighet hvis jeg opplevde at et parti virkelig imponerte. En satsing tilsvarende halvparten av hele oljefondet på fornybar energi, i og utenfor landets grenser, ville imponert meg. Det samme ville gode tiltak for å forhindre marin forsøpling: i tillegg til å ta tak i vårt eget problem, er vel mulig å også forhandle med hvert et land som blir berørt å golfstrømmen til å slutte å forsøple. Kanskje er er slike tiltak overdrevne. Bedre miljø og klima bør stå på agenden , men tiltakene må også vare rasjonelle, og de må fungere godt.

Neste ukes tema: innvandring og identitet.

Om politikernes atferd

Atferd hos noen politikere som jeg misliker inkluderer deres argumentum ad hominem, besserwisser (bedreviter) oppførsel, å strategisk å unngå å delta i debatter, å svare på en innøvd måte, der hvor de i realiteten ikke svarer på spørsmål som er stilt, å repetere samme svar som de allerede har gitt, selv om en debattleder påpeker at dette svaret ikke svarer på det stilte spørsmålet, å komme med tåkeprat og udokumenterte påstander. Bloggleser er kanskje vant med å gjenkjenne slike ting?

Bruk av argumentum ad hominem

Ad hominem betyr “til personen” . I Norge er det mest vanlig å omtale argumentum ad hominem som det å “angripe personen og ikke sak”. Et konkret eksempel på bruk av argumentum ad hominem i Norge var når Frp-politiker Kristin Brataas i januar kalte MDGs Lan Marie Berg for en megge ( link ).

At Brataas var irritert, var for meg uniteressant, og det samme kan jeg si om hennes argumentum ad hominem rettet mot Lan. Situasjonen var at luften var så helseskadelig i deler av Oslo, at var varslet alarm. Det er derfor I hovedsak 3 spørsmål som var interessant å høre svar på i forhold til dette:

1 Om Frp politikeren i det hele tatt er interessert i å komme med et politisk tiltak for å bedre luften til de som er berørt av for dårlig luft?

2 Hva består isåfall dette tiltaket i?

3 Har man grunn til å tro at deres tiltak ville vært tilstrekkelig, eller fungert bedre sammenlignet med det som hadde blitt gjort?

Når argumentum ad hominem får mye oppmerksomhet, så går det på bekosting av å få frem meninger om selve saken. Hvis Frp politikeren svarer nei på spørsmål 1, da er det så interessant om denne meningen gjenspeiler hva partiet som helhet mener. Hvis ja, partiet som helhet er ikke interessert i å komme med tiltak for å forbedre luft, så har man all informasjon man trenger for å ikke stemme på Frp dersom, man var berørt av dårlig luft.

Det må nevnes at ad hominem-argumentet foregikk i en såkalt lukket gruppe. Det vil si at Brataas hadde såpass lite greie på IT-teknologi at hun ikke skjønte at hennes utsagn ville ende opp i offentligheten. Jeg mener at bruk av argumentum ad hominem er et svakhetstegn selv om det er brukt i samtaler internt i et parti. Som man sier: “vaner er vond å vende”. Det inkluderer vel arumenteringsvaner, selv om de evetuelt skulle inkludere argumentum ad hominem. Jeg synes uansett at det var ganske uheldig for frp at de ikke var mer synlig på hva de mente I forhold til spørsmål 1, 2 og 3 over, da denne saken kom frem.

Bedreviter oppførsel

En bedreviter (besserwisser, know-it-all) er en som oppfører seg om en som vet alt, eller oppfører seg om en vet bedre. . Det å oppføre seg som en vet bedre er ganske langt fra det å vite best. Jo fjernere en person er fra ha vite best, og samtidig oppføre seg som en bedreviter, jo verre synes jeg de fremstår.

Noe som også forverrer bedreviter-oppførselen er dersom den kommer som et forsøk på kommentere en annen sak enn den som diskuteres, for å unngå å måtte gi svar i den saken eller tema som de i utgangspunktet er avgrenset til å diskutere. Atferd i retning: “Jeg hører hva du sier, jeg ønsker ikke å gi svar, men jeg er bedreviter i en annen sak” er etter min mening noe av det verste man kan observere i enkelte politiske debatter og diskusjoner.

Noen bedrevitere kan gå så langt som å påstå at de vet bedre enn deg selv, hva som er bra eller til det beste for deg. Hvis bedreviteren her rett og slett tar feil, så kan jeg skjønne at motparten (deg) blir provosert og fornærmet. Bedreviterens atferd er vel rett og slett arrogant?

Når jeg hører et fornærmende utsagn, så lurer jeg ofte på om denne part forsøker å fornærme med vilje, eller om de rett og slett ikke selv skjønner at de uttrykker seg på en fornærmende måte. Hvis det virkelig er slik at ikke skjønner det selv, så vil jeg mene at den som fornærmer faktisk har et ganske stort problem. Om de selv hadde blitt utsatt for en slik bedreviter, så hadde de kanskje skjønt sitt eget problem? Jeg konkluderer uansett bedreviter-adferden som er rimelig idiotisk atferd.

Å unngå å delta på debatter

Siden jeg ikke jobber på innsiden av et nasjonalt nyhetmedia, er det vanskeligere for meg å vite hvor ofte politikere takker nei til debatter uten å gi noen god grunn. Mitt inntrykk er at det er relativt vanlig for å politikere strategisk å unngår å delta i debatter der de risikerer å bli sett på som upopulær.

Debatten om norsk våpen-industri er en av de debattene jeg tror mange politikere gjerne ønske å unngå å være synlig i. Norges to store aktører i våpen-industrien er Kongsbergruppen, og Nammo (link). Om jeg ikke tar feil så er vel den norske stat, til og med 50% eier av Nammo.

 Ifølge SSB sine tall i 2012 om våpensalg i perioden 2007-2011 var den toltale årlige eksporten av våpen i kategorien bomber, granater, torpedoer, miner, raketter et sted mellom 750 og 950 enheter per år (ca). Den totale eksporten USA i alle grupper var et sted mellom omtrent 30 og 55% i denne perioden.

I en artikkel fra Council on Foreign Relations står det at USA i 2016 slapp 26,172 bomber fordelt på 7 land. Disse land inkluderer Syria, Irak, Afghanistan, Libya, Jemen, Somalia og Pakistan. Jeg har ikke funnet noen gode data på hvor mange uskyldige sivile som har mistet livet på grunn av disse bombene (disse data finnes antageligvis ett eller annet sted).

Hvor mye tillit har Norske politikere til USA som militær-makt? Hvis det er slik at en bombe fra et norsk selskap, dreper et uskyldig sivilt menneske, er regjeringen etisk-moralsk skyldig i dette tap av liv? Essensen i det siste spørsmålet er kanskje av en slags filosofisk art. Mitt inntrykk at det i mange saker er slik at politikere prioriterer industri og kapitalisme fremfor å leve opp til en god etisk standard.

Å skylde på hverandre hvis begge parter har ikke har klart å nå målet

Jeg har inntrykk av at enkelte politikere forsøker å være mindre synlig dersom de svikter i forhold til sine egne uttalte mål, eller har svært ineffektive i måloppnåelse. For eksempel har det nå vært en mangeårig skandale fordelt over flere forskjellige regjeringer: at det ikke bygges nok fengsler.

Kriminalomsorgen skriver at norske fengsler er stappfulle. Finnes det noen politikere som kan svare på hvor lang tid skal det ta før det er bygget nok fengsler i landet? Jeg vil tro at sittende regjering var ivrige i å snakke om disse manglende fengselsplasser da de var i opposisjonen, men er de like ivrige til å prate om dem nå?

Innøvde svar, unnvike til å svare på stilte spørsmål og tåkeprat.

Hvis man spør vanlige folk om de kan klare å dikte opp tåkeprat, så ville kanskje de opplevd at slik oppførsel er så fjernt fra deres egen naturlige måte å oppføre seg, at de ikke ville fått det til. Selv innser jeg at jeg sliter med å komme med et oppdiktet eksempel. 

Kanskje det derfor er bra at det finnes de som utdeler tåkeprat-priser. Listhaug var politikeren som vant prisen for 2016 , mens Støre vant prisen i 2015. Det finnes vel ikke politiske partier som er uten tåkepratere. Ser du en politiker som beskylder en annen politiker for tåkeprat, så er de tvel mest sannsynlig bare et spørsmål om tid før den beskyldende politiker tåkeprater selv?

Men hvilke trekk er det jeg synes er god politiker atferd?

Å aldri komme med argumentum ad hominem, å aldri oppføre seg som besserwisser, å delta i debatter (selv om de selv skjønner at svarene de gir kan gjøre dem upopulære), å være god til å gi et nøyaktig svar som også er et godt svar på det spørsmål som er gitt, å aldri komme med tåkeprat og udokumenterte påstander.

Finnes det slike politikere? Jeg tror Bernie Sanders er en sånn politiker , kanskje i det minste det nærmeste man kommer en slik politiker. Finnes det slike politikere i Norge? Hva tror bloggleser? Vet du av en politiker i Norge som inspirer og imponerer?

De neste ukers innlegg

Dette blir mitt første innlegg i det jeg tenker blir en politiske blogg-serie som jeg planlegger for de neste ukene. Neste ukes tema blir miljø og klima. Etterhvert dekker deg kanskje følgende tema: Identitet og innvandring, skole, militær og sikkerhetspolitikk, by og land, store linjer i politikken. Kanskje finnes det til og med politikere det er mulig å skryte av. Minn inntrykk er at flere av mine lesere likte en slags forutsigbarhet rundt når de kunne forvente innlegg. Jeg tror jeg kan love politisk krutt.

Trondheim tangoklubbs tangoweekend våren 2017

Tangostyrets ideer og planlegging

Da jeg kom inn i styret i fjor vår, var jeg veldig opptatt av å spørre de mest erfarne medlemmene om hvem de ønsket hit. Folk kom med mange forskjellige navn som hadde skapt stor begeistring hos dem. Da Terje og Hjard begynte å undersøke hva det kostet å invitere par av den typen som var nevnt, ble de rimelig overrasket og nærmest forskrekket av hvor mye slike par skulle ha betalt.

For alle de fleste par som eventuelt skulle inviteres, må klubben dekke mat, bo og reiseutgifter. I tillegg til dette kommer selve lønnen paret krever for å holde kurs. Det kan bli en del reiseutgifter hvis paret må reise fra helt fra Argentina. Men hvis et par i tillegg skal ha en grunnlønn for å holde kurs som er dobbelt eller tredobbelt så dyr som andre par, så blir ganske dyrt oss som arrangør.

Styret ble så enige om å forsøke invitere par som ville være generelt bra for klubben i helhet, uten at de kostet så alt for mye. Terje hadde en veldig klar oppfatning av det par som han ville invitere (Sara og Juan), som han mente ville leve opp til disse betingelsene, og siden de hadde base i Sverge, så ville det i alle fall ikke bli så mye reiseutgifter.

Styret hadde ellers vært ganske sen med planlegging, og det begynte å haste litt med å få på plass ett par. Terje er en person som deltatt på mange festivaler i forskjellige land, og derfor valgte resten av styret å stole på hans dømmekraft i denne saken.

Min eneste mening i saken var at vi kanskje burde unngå å arrangere kurs som går før klokken 12 på dagen, siden folk antageligvis ville bli trøtt av sene milongas. Terje mente eller at det var best å etterspørre mest mulig kurs ment for medlemmer som var på et slags mellomnivå i danseferdighet. Av en eller annen grunn endte Terje opp med å starte kurs fra kl 11.00.

Det nye styret har vært betraktelig dyktigere til å rekruttere nye medlemmer, sammenlignet med det tidligere styret. Gjennom nybegynnerkurs som har vært holdt høsten 2016 og våren 2017, har vi rekruttert så mange nybegynnere at  halvparten av aktive dansere i klubben er nybegynnere med mindre enn ett år erfaring med tango.

Denne tangohelgen ble det holdt kun ett kurs for dansere på dette nivået. Flere medlemmer mislikte at det var så lite kurs for dem denne helgen, men da vi planla arrangementet kunne vi ikke forutse at vi ville ende opp med å rekruttere så mange nye de neste månedene. Rekruttering av nye er vel forøvrig en bra ting (?).

Ellers var mine oppgaver knyttet til arrangementet å finne personer til å være DJ for fredagsmilonga, og dagmilonga for lørdag og søndag, i tillegg til å finne noen til å være hovedvertskap for fredag og lørdag.

Tangohelgen

Jeg meldte meg på to kurs. Det ene var kurset for nybegynnerne som gikk fredagskvelden. Dette kurset tror kurset var bra for for de fleste som deltok, men selv hadde jeg ikke spesielt utbytte av å delta på kurset. Jeg har holdt på med tango noen år nå, og har kanskje allerede hørt hva som er å høre om grunnleggende tangoteknikker. Da kurset ble ferdig klokken 21.00 gikk vi rett over på milonga. Aage var DJ på fredagen og Laila var hovedansvarlig som vert.  Jeg dro derfra omtrent klokken 23.30.

På lørdagen hadde jeg satt meg selv til å være ansvarlig for dagmilonga som gikk fra 12.30 til 16.30 ( Jeg fant ingen andre i klubben som ville ta på seg denne oppgaven). Det var ikke så mange par som danset her: maks et par om gangen og kanskje 3 par totalt. Det satt 3 unger der og stirret i hver sin Ipad og drev med forskjellige spill. En fireåring antydet at Magnus Carlsen 5 1/2 i Carlsen-appen var en slags idiot.

Jeg tok et par varmekamera-bilder av det eneste paret på dansegulvet, og undret for meg selv om varmekamera iron-funksjon eller...

kontrast funksjon ser best ut.

Jeg synes det trivelig selv om det ikke var så mange der. Det er vel uansett bedre at det var mange flere på kurs fremfor dagmilonga. Bård var hovedansvarlig som vert på lørdagsmilongaen fra klokken 21.00. DJ var tilreisende ved navn Eva-Lena som Terje nok en gang hadde lokket til Trondheim.


Terje hadde også klart å få en tilreisende Nisse til å være DJ på søndagsmilonga fra 12.30 til 16.30, noe som gjorde det mulig for meg å være med på kurs i ochos fra kl 12 45. Der lærte jeg en sekvens av ochos som bestod av fremover sirkulær ocho, etterfulgt av bakoversteg (for fører), etterfulgt av to til bakover- ochos og så et kryss steg. Jeg syntes det var en veldig enkel variant, og kanskje litt kjedelig, men hun som hadde meldt seg på som min følger trengte en god del hjelp, noe hun også fikk.

I løpet av helgen kom det noen få tilreisende fra Molde, Østersund og Bodø. Jeg syntes det var et brukbart oppmøte av tilreisende. Men jeg tenkte også at vi kunne vært en del flere av våre egne medlemmer som i det minste kunne vært med på dag- eller kveldsmilongas.

Tanker i etterkant av arrangementet

Vår tangoklubb består medlemmer som er på veldig forskjellige nivå. Enkelte medlemmer som har vært lenge aktiv i klubben (kanskje 10-25++ år) er veldig bevisst på hva som begeistrer dem. Hvis de bruker ordet "nusselig" om et par så er det kodespråk som betyr at de anerkjenner at det mye som er bra ved paret, men at de likevel ikke er så interessant for dem.

Man kan kanskje si at de får en slags meh-følelse av paret: altså et par som på mange måter bra for klubben, men ikke interessant for dem. Disse er ikke er interessert i å være med på så mye som et eneste kurs.

En del av disse har også meh-følelsen for paret som var her på våren 2016 og høsten 2016. Jeg synes paret som var på våren 2016 var kjempebra, men det var ikke så veldig mange som deltok på kurs fra dem. Jeg likte også ganske mye ved paret som var her på høsten 2016, selv om de, ifølge et klubbmedlem, hadde slags ukjent Colombiansk grunn-stil Går vel an se bort fra noen få elementer fra en stil man ikke ønsker å adoptere? For mange: Nei.

Flere medlemmer sitter vel å tenker. "Hvorfor har dere ikke hørt på oss? Hvorfor har dere ikke invitert et par som er vanvittig dyrt å invitere hit, og som vil være et tapsprosjekt på minst 30-40 000 kr i minus?".

Jeg er selv litt usikker på jeg skal mene. Jeg skjønner dem godt, men det finnes vel også en pris der noe bør omtales som for dyrt. Ellers kan jeg si at paret som var her våren 2016 (Maria Bogado og Sebastian Jimenez)  og våren 2015 (Maria Bogado og Jorge Lopez) er de jeg har likt best hittil.

Edit 7. Mars (siden kun Brage har kommentert): Jeg inkluderer også paret som var her høsten 2016: Edwin Espinoza og Alexa Yepes blant de jeg har likt best. Jeg må ikke bli for lett påvirket av hva andre mener.

For link til programmet våren 2017 se våre hjemmesider.